Kristne - hva skal jeg gjøre i forhold til min ateistiske samboer? Nykristen og forvirret over hva jeg skal gjøre...

[AnonymBruker]

Står ikke nestekjærlighet og det med respekt for andre sentralt i kristendommen? Jesus omgikk vel folk som levde veldig annerledes enn seg selv, både ikke-troende, prostituerte og andre «syndige» mennesker. Overbærenhet og inkludering er kristne dyder. Man ikke forandre andre, bare være et godt eksempel til etterfølgelse

Anonymkode: 6eefa...54f

[Arild37]

Dette er veldig enkelt. Religion er en privatsak som man ikke skal presse på andre, så bli enig om at dette ikke er noe dere trenger å snakke om, du hadde sikkert ikke likt om han dag ut, og dag inn prøvde å overbevise deg om at det du tror på bare er tull, ingen av dere bør prøve å overtale den andre, det er respektløst, du må respektere at han har ett annet syn enn deg. Og da ender man opp med to veldig forskjellig syn på livet, for virker som du har godt over gjennomsnittet tro på bibelen, og et litt gammeldags syn på kristendommen, da klarer jeg ikke se hvordan dette vil fungere i lengden, men lykke til, og pass på å ikke press din tro på andre

[Dibona]

Hvorfor kan du ikke elske han selv om han ikke tror på Gud?

Fordi din kjærlighet er kondisjonskrevende.

Gud elsker alle ateister.

Og Gud er Stor.

Enhver Ateist vil realisere dette når hans/huns tid kommer. Siden Gud er kjærlighet. Og døden er kjærlighet.

Uten tvil, Gud kunne latt enhver mann og kvinne dø til ikke-eksistens for alltid til å aldri leve igjen uten problem, uten problem i det MINSTE.

Men Gud har en større plan for oss.

Og vit at skapelsen er brutal. Og Streng kan Gud’s Kjærlighet være.

Vi og våre døde er vitne til brutaliteten Gud har skapt oss til å kunne oppleve i denne virkelighet Han har skapt. 

Og Sannelig, Gud har skapt mørket og dens skapninger, som har prøvd seg på mennesker siden tidenes gang, og mange ganger utslette dem. Buddha møte på demonen Mara, Jesus møte på Satan, Mohammad møte på Satan, Hindu Yogiene kalte dem Devas og Auruas.

Jeg har møt på dem selv.

Det er en krig som har foregått siden tidenes gang.

Krigen mellom mørket og lyset.

Bare de som har sett, vet. De som aldri får se, vet ikke. Hvorfor får dem aldri se? Dette ligger i Gud’s Vilje og Kunnskap.

Men en dag vil vi alle se…

Vi er ikke alene.

Og Gud Stor.

Og Hans skapelse er ikke noe lek. Eller blomster og sommerfugler.

Måte Gud være med oss.

Amen.

[AnonymBruker]

Dibona skrev (2 timer siden):

Hvorfor kan du ikke elske han selv om han ikke tror på Gud?

Fordi din kjærlighet er kondisjonskrevende.

Gud elsker alle ateister.

Og Gud er Stor.

Enhver Ateist vil realisere dette når hans/huns tid kommer. Siden Gud er kjærlighet. Og døden er kjærlighet.

Uten tvil, Gud kunne latt enhver mann og kvinne dø til ikke-eksistens for alltid til å aldri leve igjen uten problem, uten problem i det MINSTE.

Men Gud har en større plan for oss.

Og vit at skapelsen er brutal. Og Streng kan Gud’s Kjærlighet være.

Vi og våre døde er vitne til brutaliteten Gud har skapt oss til å kunne oppleve i denne virkelighet Han har skapt. 

Og Sannelig, Gud har skapt mørket og dens skapninger, som har prøvd seg på mennesker siden tidenes gang, og mange ganger utslette dem. Buddha møte på demonen Mara, Jesus møte på Satan, Mohammad møte på Satan, Hindu Yogiene kalte dem Devas og Auruas.

Jeg har møt på dem selv.

Det er en krig som har foregått siden tidenes gang.

Krigen mellom mørket og lyset.

Bare de som har sett, vet. De som aldri får se, vet ikke. Hvorfor får dem aldri se? Dette ligger i Gud’s Vilje og Kunnskap.

Men en dag vil vi alle se…

Vi er ikke alene.

Og Gud Stor.

Og Hans skapelse er ikke noe lek. Eller blomster og sommerfugler.

Måte Gud være med oss.

Amen.

Ts

Jeg elsker samboeren min betingelsesløst, og det mener jeg med hele mitt hjerte. Han elsker meg betingelsesløst tilbake, det vet jeg. Jeg mener det jeg skrev i første innlegg, vår kjærlighet er spesiell og hele forholdet vårt, hva vi har gått gjennom de siste 3 årene, og hvor mye vi har hjulpet hverandre sjelemessig, er en spesiell kjærlighetshistorie. Alle kommentarene om at jeg sviker samboeren min bare av å tenke på disse tingene fra innlegget, gjør at jeg skjønner jeg ikke har fått frem tydelig nok hvor høyt jeg elsker han.

Jeg har for ikke lenge siden hatt en veldig sterk spirituell opplevelse, og jeg er veldig forvirret over hva Jesus vil jeg skal gjøre. Fordi for meg handler det ikke om å tro, jeg vet at dette er sannheten. Og det frarådes sterkt å gifte seg med en ikke-troende, men jeg håper innstendig at Guds plan var å føre oss sammen for å finne lyset sammen, uansett hvor lang tid det tar. Hvis ikke, knuses hjertet mitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre annet enn å be og stole på at det blir hørt, for jeg kommer ikke til å bombardere samboeren min med dette, for det vil ha motsatt effekt... Så lenge vi bor sammen og er sammen nå lever jeg i praksis i synd, men jeg vet at Jesus vet at jeg vil jobbe mot å komme frem til der jeg vil, til slutt. 

Anonymkode: fb0e8...543

[AnonymBruker]

Du burde bli singel og finne deg en med samme interesse

Anonymkode: 6620f...bcf

[AnonymBruker]

Hvorfor tror dere som er kristine at deres kjærlighetsforhold er så mye mer spesielle og ekte enn våre andre sine. Det er vell ingen som tar lett på å gifte seg for eksempel. Det gjør man fordi man mener at den man gifter seg med er den eneste ene. Jeg kjenner mange kristne som har skilt seg. Primært fordi de giftet seg for tidlig og når de var veldig unge. Ingen utforskende perioder der. Og det sier jeg ikke at alle trenger heller, folk er forskjellige. Folk som er kristne er også forskjellige. 

Anonymkode: 090a3...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor tror dere som er kristine at deres kjærlighetsforhold er så mye mer spesielle og ekte enn våre andre sine. Det er vell ingen som tar lett på å gifte seg for eksempel. Det gjør man fordi man mener at den man gifter seg med er den eneste ene. Jeg kjenner mange kristne som har skilt seg. Primært fordi de giftet seg for tidlig og når de var veldig unge. Ingen utforskende perioder der. Og det sier jeg ikke at alle trenger heller, folk er forskjellige. Folk som er kristne er også forskjellige. 

Anonymkode: 090a3...afa

Ekte kristne følger jesus kommander. Dere lukne kristne kan forbli hyklere det fører bare en vei.

Anonymkode: 7e3d2...854

[Andro]

Din livssynsfrihet slutter der hans tar til. Du er så kristen du vil, men misjon er en grusom arroganse, og vitner om total mangel på respekt for kjæresten din. Du tar ham som han er - som ateist - og respekterer det totalt. - Eller du går.

[AnonymBruker]

Må bare svare deg som en som er kristen, og likevel har en mann som ikke er det.

Jeg hadde en mann som påberopte seg å være kristen, men han behandlet meg som deitt. Drakk, bante og bedrev psykisk vold. Dette pågikk i 10 år før jeg brøt ut. 

Ville egentlig finne meg en kristen mann, men forelsket meg i en som ikke delte samme tro. Likevel har vi de samme verdier og jeg har det bedre med ham, enn min såkalte kristne ex mann. 

Man kan ikke påtvinge andre sin tro, hvertfall ikke ved å komme med fordømmelse rundt hans væremåte.  Det vil bare skyve han unna. Jeg skjønner det er sårt at du ikke kan dele noe så stort med ham, men det er et valg han må ta. Det kan ikke påtvinges for da blir det ikke ekte. Jeg er nordlending,  og er vandt til banning. Jeg bryr meg ikke så mye om det for tett og slett. Andre dom er rundt med derimot har tendenser til å banne først, deretter å unnskylde seg ovenfor meg av respekt, selv om jeg ler av det.

Hvordan man lever, og ved kjærligheten man gir kan det gradvis gi respekt. Men respekt må gå begge veier.

Jeg valgte meg en mann som ikke delte min tro, det kan være vanskelig. Men han elsker meg for den jeg er  og godtar om jeg prater om det i engasjement, selv om han ikke er htlt enig. Det er kjærlighet. Men så valgte han meg i visshet om at troen var viktig for meg også.

Hvis han er viktig for deg, så be vis kjærlighet og vær tålmodig.  Du må også godta det faktum at jan kanskje aldri blir troende som deg og kunne godta det. Hvis du ikke klarer det, så er det beste å gå hver til sitt  det vil spare deg for mye hjertesorg og du vil da ga mulighet til å finne en som deker din tro. 

 

Anonymkode: 1db95...ea7

[AnonymBruker]

Dere er samboere. I Guds øyne betyr det at dere allerede er gift. Så du får bare finne deg i hans uvaner slik en god, underdannig kvinne skal. 

For du mener vel ikke at en ANNEN mann skal ta deg, etter at du har gitt deg hen til din nåværende samboer på denne måten?

Anonymkode: c9c9c...72a

[Rucula]

Du bor med en mann uten å være gift? Er ikke det synd?

Jeg håper virkelig ikke dere har hatt sex før ekteskap????

For at det skal fungere mellom deg og din samboer er dere avhengig av gjensidig respekt. Dvs ikke prøve å presse sine egne synspunkter og tro over på den andre.

Det tror jeg blir vanskligst i ditt tilfelle. Kristne ser det på som sin rett å prekke vrøvelet sitt over på andre.

Min svigermor er mega kristen, hun prøver å prekke kristen faenskapet over på mine barn, så nå får hun ikke være alene med barna mine mer. Vi stoler ikke lenger på henne, for hun klarer bare ikke la være.

[BobbySocks]

Stakkars samboeren din, som nå må leve med en kvinne som opplever eventyr som sant. Det må være som å bo sammen med en psykotisk person som ikke vil få behandling. Jeg føler virkelig med han. 

[Topsi]

Det som mange i denne tråden ikke ser, er at hvis en tror at Jesus er den eneste vei til frelse,  så er det respektløst overfor den andre å IKKE misjonere....

[jabx]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei! Jeg er en jente på 23 år, som nylig har fått en "oppvåkning" og blitt kristen. Ikke kristen som i at jeg bare "er" det og vil fortsette å delta på alle områder i vår syndige kultur, men som i at jeg tar det mye mer seriøst enn de fleste. Jeg har kjent det på kroppen og i sjelen, og kjent hvor godt det er å holde seg unna ganske mange ting.

Likevel er det en del ting i livet mitt jeg ikke kan forandre akkurat nå. Jeg har en samboer jeg har vært sammen med i 3 år, som jeg elsker mer enn noe annet her på jorda. Vi har ordentlig kjærlighet sammen, mer spesiell enn jeg føler er vanlig blant de rundt meg. Han er 27. Vi er veldig seriøse og har tidlig sett for oss hele livet sammen, så forelsket har vi vært og fortsatt er. Etter jeg ble kristen "på ordentlig", har det vært ubehagelig for meg at han banner som vanlig, og jeg har lagt merke til hvor blasfemisk og respektløs mot Gud han egentlig er, selv om er en god person med veldig gode verdier (men de har han uten Gud). Spesielt også vennene han har, som er dårlig innflytelse. Jeg vet at ekteskap mellom en troende og ikke-troende vil være ekstremt vanskelig (som det står i bibelen, og som jeg også har vært vitne til gjennom mine foreldre), og at man kun får 1 ekteskap gjennom Gud.

Dette er et ekstremt vanskelig dilemma for meg, og det jeg ønsker mer enn noe annet er at hjertet hans skal bli fylt av Jesus, slik det har for meg, og at vi deler dette sammen. Jeg ber for det hver dag, men jeg har hatt en mye større innflytelse av kristendommen gjennom barndommen enn det han har, så det skal nok godt gjøres. Han er også utrolig bastant å dette området, og vil helst ikke jeg skal prøve dele ting med han. Jeg er ikke der akkurat nå, men det er denne retningen jeg ønsker å gå mot i livet: Bla. ønsker jeg ikke å se på TV eller høre musikk med negativ innflytelse. Jeg ønsker et liv og ekteskap med mer tradisjonelle kjønnsroller, hvor jeg jobber redusert eller helst ikke overhodet mens barna er små.  Men det er svært viktig for meg at dette er gjennom Jesus, ellers kan det bli tjener/dominant dynamikk som ikke har noe grunnlag fra noe, slik jeg har vært vitne til blant mine foreldre... Det med hjemmeværende synes samboeren min er bra, men jeg vet ikke med de andre områdene. Jeg vet det var noe moralsk galt med faren min, men jeg er absolutt livredd for å havne i samme situasjon som Mamma.

Hva råder dere meg til? Kjenner dere noen bastante ateister som har fått en helomvending? Vil ekteskap og liv mellom oss to fungere dersom han aldri blir kristen, basert på andre dere kjenner? Hvor mange år ville dere bedd og ventet på at han skulle blitt kristen? Vi er ikke forlovet enda, men burde jeg vente med å gifte meg med ham før vi begge to er døpt kristne? (Dette vet jeg egentlig svar på, jeg bare ser på det som så lite sannsynlig at det skjer, for Jesus kan vel ikke tvinge noen som har helt lukkede ører😔)

Anonymkode: fb0e8...543

Han er ekte. Gud er ikke ekte.

Vil du ha det ekte eller det uekte?

[Sommer2464]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei! Jeg er en jente på 23 år, som nylig har fått en "oppvåkning" og blitt kristen. Ikke kristen som i at jeg bare "er" det og vil fortsette å delta på alle områder i vår syndige kultur, men som i at jeg tar det mye mer seriøst enn de fleste. Jeg har kjent det på kroppen og i sjelen, og kjent hvor godt det er å holde seg unna ganske mange ting.

Likevel er det en del ting i livet mitt jeg ikke kan forandre akkurat nå. Jeg har en samboer jeg har vært sammen med i 3 år, som jeg elsker mer enn noe annet her på jorda. Vi har ordentlig kjærlighet sammen, mer spesiell enn jeg føler er vanlig blant de rundt meg. Han er 27. Vi er veldig seriøse og har tidlig sett for oss hele livet sammen, så forelsket har vi vært og fortsatt er. Etter jeg ble kristen "på ordentlig", har det vært ubehagelig for meg at han banner som vanlig, og jeg har lagt merke til hvor blasfemisk og respektløs mot Gud han egentlig er, selv om er en god person med veldig gode verdier (men de har han uten Gud). Spesielt også vennene han har, som er dårlig innflytelse. Jeg vet at ekteskap mellom en troende og ikke-troende vil være ekstremt vanskelig (som det står i bibelen, og som jeg også har vært vitne til gjennom mine foreldre), og at man kun får 1 ekteskap gjennom Gud.

Dette er et ekstremt vanskelig dilemma for meg, og det jeg ønsker mer enn noe annet er at hjertet hans skal bli fylt av Jesus, slik det har for meg, og at vi deler dette sammen. Jeg ber for det hver dag, men jeg har hatt en mye større innflytelse av kristendommen gjennom barndommen enn det han har, så det skal nok godt gjøres. Han er også utrolig bastant å dette området, og vil helst ikke jeg skal prøve dele ting med han. Jeg er ikke der akkurat nå, men det er denne retningen jeg ønsker å gå mot i livet: Bla. ønsker jeg ikke å se på TV eller høre musikk med negativ innflytelse. Jeg ønsker et liv og ekteskap med mer tradisjonelle kjønnsroller, hvor jeg jobber redusert eller helst ikke overhodet mens barna er små.  Men det er svært viktig for meg at dette er gjennom Jesus, ellers kan det bli tjener/dominant dynamikk som ikke har noe grunnlag fra noe, slik jeg har vært vitne til blant mine foreldre... Det med hjemmeværende synes samboeren min er bra, men jeg vet ikke med de andre områdene. Jeg vet det var noe moralsk galt med faren min, men jeg er absolutt livredd for å havne i samme situasjon som Mamma.

Hva råder dere meg til? Kjenner dere noen bastante ateister som har fått en helomvending? Vil ekteskap og liv mellom oss to fungere dersom han aldri blir kristen, basert på andre dere kjenner? Hvor mange år ville dere bedd og ventet på at han skulle blitt kristen? Vi er ikke forlovet enda, men burde jeg vente med å gifte meg med ham før vi begge to er døpt kristne? (Dette vet jeg egentlig svar på, jeg bare ser på det som så lite sannsynlig at det skjer, for Jesus kan vel ikke tvinge noen som har helt lukkede ører😔)

Anonymkode: fb0e8...543

 

Vil ikke anbefale deg verken å konvertere han eller at dere skilles det beste er nok bare å godta han slik han er.

[tasmus82]

Vet ikke om mine tanker og erfaringer er spesielt relevante her, men jeg er en mann som har vokst opp som ateist men som har blitt troende med tiden. Det skjedde for meg en del veldig spesielle livshendelser som har fått meg til å innse at det finnes en Gud og en mening med det hele. 

Jeg satt meg ned å leste litt i bibelen, og det var noe som slo meg der at det som blir skrevet ser ut til å gå i mot det Jesus prøvde å lære vekk. Altså, jeg har inntrykk av at disiplene er både kritiske og dømmende, og det var jo akkurat det Jesus prøvde å lære oss å ikke være. Hvor var deres nestekjærlighet og dype forståelse? Jeg la fort vekk denne boken, og jeg forholder meg til Tomasevangeliet, hvor det står skrevet hva Jesus sa - og dette synes jeg virker som sanne ting som er enkle å forholde seg til. 

Og nå som jeg lever med min tro, så er det irrelevant for meg hva en partner måtte ha som tro. Det jeg velger å tro på, tror jeg er en sannhet for alle på denne planeten uansett om de er troende selv eller ikke, og så lenge de er gode mennesker så er de allerede på "riktig spor" sånn som jeg ser det sånn at det er ikke noe spesielt behov for de å måtte bli troende selv. Det eneste som vil være et "problem" er at vi aldri kan prate sammen om dette, og diskutere rundt det, og det kan jo selvsagt bli ett savn - men for min del så er det absolutt ingen nødvendighet. Dessuten faller min forståelse for Jesus og Gud såpass langt utenfor den typiske forståelsen at jeg uansett ville blitt ganske så alene med den...

Det tok meg lang tid før jeg tok motet til meg å skrive dette, så harde som folk er i dette innlegget, men siden du spurte om det er mulig å bli kristen etter å ha vært ateist så følte jeg et behov for å svare. Og når Jesus pratet om kjærlighet, og til og med å ikke hate våre skyldnere, så føler jeg at store deler av bibelen er skrevet av mennesker som ikke har forstått hva dette går ut på og er oppriktig irrelevant hva levesett angår. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Står ikke nestekjærlighet og det med respekt for andre sentralt i kristendommen? Jesus omgikk vel folk som levde veldig annerledes enn seg selv, både ikke-troende, prostituerte og andre «syndige» mennesker. Overbærenhet og inkludering er kristne dyder. Man ikke forandre andre, bare være et godt eksempel til etterfølgelse

Anonymkode: 6eefa...54f

Det kan hende. Likevel er det vel ingen som forfektet så mye hat og fordømmelse som kristne gjør. Jeg hadde løpt om jeg var ts sin samboer.

Anonymkode: a072b...a68

[Helene1982]

Det å være i et forhold der du tenker at planen er å forandre din partners verdier eller person, er ofte ikke realistisk. man kan endre små vaner, men man kan ikke endre hvem man er for noen andre. Det er ikke bra for deg, han eller forholdet. Har du eller dere vurdert terapi for å snakke om dette?

Endret 7. januar 2023 av Helene1982

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2023 den 1.51):

Må du gi deg med det derre derre tullballballuba greiene dine. hvem ga deg retten til å tolke og endre på ordene? les det som står. - Forresten, er dette gamle eller nytestamentet?

Matteus, markus, lukas, johannes, osv er hvertfall nytestamentet som vi kristne skal holde oss til, gamle testamentet er for jødene!

Gud er en smart mann, og det er mer bak setningene, en må lese konteksten de er fortalt, og ikke bare ta ut småsitat/setninger og vri om på alle de andre tingene som står i bibelen!

Anonymkode: b230f...ac6

Det som står i Bibelen står der. Uavhengig av om du liker det eller ikke. Du kan ikke bli sint på en fremmed bare fordi personen siterer Skriften. Skal du følge Jesus kan du ikke ha sånne aggressive utbrudd mot uskyldige. Du må vise mildhet og ta hensyn til andre. Du tar feil når du sier at Det gamle testamente er bare for jødene. I så fall ville vi ikke hatt noen 10 bud. Bibelen er Den Hellige Skrift. Og evangelistenes navn skrives med store bokstaver. Gud er heller ikke en mann. Jeg anbefaler at du setter deg ned, og leser hele Bibelen. Fra begynnelse til slutt. Først da kan du se helheten. Det finnes mange former for kristendom, mange retninger. Les alt. Så er du kanskje ikke så snart til å dømme neste gang. 

Personlig tror jeg ikke at du og din samboer hører sammen. Dere er for forskjellige. Du klarer ikke dette, og han kan ikke endre sin personlighet for din skyld. Han kunne godt sluttet å banne for din skyld, men han ville ikke det engang. Og å leve i hor i lang tid er ikke bra for en kristen. Finn deg en kristen mann.

Endret 7. januar 2023 av MyMichelle

[AnonymBruker]

Dette skal du la Gud ta seg av. Bare vær en så god kone du kan ❤️

Anonymkode: 693e1...521