Pms eller pmdd?

[AnonymBruker]

Noen som har erfaringer med dette? 

Selv har jeg aldri før vært plaget med dette, men nå lurer jeg på hva som skjer med kroppen og psyken min.. 

I høst tok jeg ut pstaven. For dette har jeg hatt både hormonspiral og ppiller. Jeg startet med prevengsjonsring (nuvaring), men ble både nedstemt, trøtt og sliten rett etter oppstart av dette. Snakket med legen, og vi ble enig i at jeg burde ta den ut. 

Og ting ble bedre.. Bortsett fra ca 2 dager hver mnd. Disse dagene kan jeg være nedstemt, sliten, trøtt, trist, føle meg ubrukelig, hjelpesløs, ensom, deprimert, og har også konktete selvmordstanker!!! 

Jeg blir rett og slett sjokkert over meg selv. Og skremt! For jeg vil jo ikke dø ellers. Jeg vil jo leve. Jeg elsker jo egentlig livet! 

Og så leste jeg en artikkel om pmdd. Hadde aldri hørt om det før, men der og da følte jeg mye stemte med egne følelser.. Men jeg har aldri telt dagene mine i syklusen, så har ikke 100% oversikt over når disse følelsene kommer ifm eggløsning og mens. 

Noen som vil dele egne erfaringer med meg? Tips eller råd? 

Anonymkode: 96076...d5f

[AnonymBruker]

Har det helt likt deg 😅 tror det må være pmdd. Det er dog blitt en del bedre. Fikk det etter jeg tok ut spiral for 1 år siden..

Anonymkode: c3c14...42d

[AnonymBruker]

Det er mange tråder om temaet allerede her, jeg føler med deg, jeg har det også, det ble verre med alderen hos meg og forsterkes av underliggende traumer og vonde minner

Anonymkode: afe27...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Noen som har erfaringer med dette? 

Selv har jeg aldri før vært plaget med dette, men nå lurer jeg på hva som skjer med kroppen og psyken min.. 

I høst tok jeg ut pstaven. For dette har jeg hatt både hormonspiral og ppiller. Jeg startet med prevengsjonsring (nuvaring), men ble både nedstemt, trøtt og sliten rett etter oppstart av dette. Snakket med legen, og vi ble enig i at jeg burde ta den ut. 

Og ting ble bedre.. Bortsett fra ca 2 dager hver mnd. Disse dagene kan jeg være nedstemt, sliten, trøtt, trist, føle meg ubrukelig, hjelpesløs, ensom, deprimert, og har også konktete selvmordstanker!!! 

Jeg blir rett og slett sjokkert over meg selv. Og skremt! For jeg vil jo ikke dø ellers. Jeg vil jo leve. Jeg elsker jo egentlig livet! 

Og så leste jeg en artikkel om pmdd. Hadde aldri hørt om det før, men der og da følte jeg mye stemte med egne følelser.. Men jeg har aldri telt dagene mine i syklusen, så har ikke 100% oversikt over når disse følelsene kommer ifm eggløsning og mens. 

Noen som vil dele egne erfaringer med meg? Tips eller råd? 

Anonymkode: 96076...d5f

Det er nok ‘bare pms’ foreløpig. PMDD er enda mye verre er min erfaring. Jeg har erfart begge deler. Min erfaring er at det varierer litt fra ned til måned hvor ille det er. Men jeg er likevel plaget hver eneste måned mellom eggløsning og mensen. Går til psykiater nå og får hjelp. Skal teste ut antidepressiva en stund, da hormonprevensjon som skulle hjelpe hadde for  mange andre bivirkinger hos meg.

Anbefaker forøvrig podcasten ‘femihelse’, episode  ‘PMS og PMDD’ 

Anonymkode: 9c000...e19

[AnonymBruker]

Sjekk FBgruppa for pmdd  

Anonymkode: ce335...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er nok ‘bare pms’ foreløpig. PMDD er enda mye verre er min erfaring. Jeg har erfart begge deler. Min erfaring er at det varierer litt fra ned til måned hvor ille det er. Men jeg er likevel plaget hver eneste måned mellom eggløsning og mensen. Går til psykiater nå og får hjelp. Skal teste ut antidepressiva en stund, da hormonprevensjon som skulle hjelpe hadde for  mange andre bivirkinger hos meg.

Anbefaker forøvrig podcasten ‘femihelse’, episode  ‘PMS og PMDD’ 

Anonymkode: 9c000...e19

Hei. Hvordan vil du beskrive forskjellen? Når oppstod pmdd for deg? Selv er jeg 40 år.. 

For min egen del, som aldri har vært plaget med ømme bryter engang ifm min syklus, er det en enorm forskjell å gå til/fra konkrete selvmordstanker fra den ene dagen til den andre.. Det er snakk om å bare ville dø, føler meg tom, som en belastning, og vil bare sove eller forsvinne fra alt og alle.

Idag føler jeg meg fin, men bare for noen dager siden (da det var som verst) - tenkte jeg at jeg hadde lyst å hoppe utfor en bru, stikke en kniv i hjerte, spise masse tabletter, eller lignende. 

Det endte med selvskading og at jeg korte meg til blods på ene armen, bare for å få en pause fra de vanskelige følelsene.. 

Og idag er jeg HELT SKREMT over min egen reaksjon... Og jeg KAN IKKE FORTSETTE Å HA DET SLIKT..! 

TS

 

Anonymkode: 96076...d5f