Din erfaring med å date og være sammen med menn som har barn fra før?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Oi, her var det mange med negativ erfaring.

Jeg er sammen med en som har barn fra før av, det krever mye forståelse og tålmodighet. Han og hans x har et fint samarbeid, og hun er ei flott dame som er lett å bli kjent med  Men nå gikk de to fra hverandre med enighet og et godt vennskap i behold.

Jeg digger datteren hans, kan fint sende moren hennes bilder når jeg og hun finner på noe sammen for eksempel. 
 

Men som sakt, det krever forståelse. Er man sjalu av seg og umoden, så blir det ikke å funke.

Anonymkode: d29c8...1c7

Veldig enig, tror det er det det koker ned til for mange. Sjalusi at noen andre henger med barnet ditt. 

Selv hadde jeg satt pris på om eksmannen fikk seg ny kjæreste som ville vært en bonus. ( med mindre hun hadde vært slem og forskjellsbehandlet så klart, da hadde sikkert klørne mine kommet frem også) 

Anonymkode: f81ff...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Man hører jo ofte om kranglete, krevende ekser som saboterer samvær og overbeviser barna om at nye damen er fæl osv. Men så er det vel de negative historiene som alltid får mest fokus. Hva er egentlig din erfaring med å date menn med barn? Går det stort sett greit så lenge en selv er imøtekommende og grei?

Anonymkode: 5f8d6...f54

Vil du ha en barnløs mann på 45?

Anonymkode: 93f60...027

[Visla]

Jeg datet en med barn i ett år. Null problemer med eksen:) 

eksmannen min gjorde det slutt med meg da jeg var høygravid, og ble sammen med kollegaen. Jeg var sint på han i ett år etterpå, men behandlet aldri kollegaen dårlig. Jeg måtte bare komme meg videre og over bruddet, det tok tid da jeg slet med at de «lekte happy family» med barna og «min baby». Det forstod selvfølgelig eksen og hans nye kjæreste også. Nå går vi godt overens alle, og går på arrangementee på skole og barnehage sammen:) 

 

har selv fått ny samboer nå 3 år senere, og det er null problemer. Moren til hans barn bor i et annet land, viss hun hadde bodd her kunne jeg gjerne tenkt meg å møtt henne:) 

[Anonymburker]

Nå er det kvinner som blir spurt her, men svarer likevel.

Jeg styrer unna damer med barn fra før av. Tenk så kjipt å bli glad i et eller flere barn, så blir det slutt og så er man ute av de barnas liv for alltid. Hvis man hadde fått felles barn hadde det jo blitt søsken og da er man jo knyttet sammen, men det kan man ikke vite at skjer når man går inn i et forhold.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men som sakt, det krever forståelse. Er man sjalu av seg og umoden, så blir det ikke å funke.

Nei. Men det finnes tusen andre grunner til problemer enn at stemor er sjalu og umoden. 

Anonymkode: 976b4...b4f

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sett på exer som noe stort problem. Største problemet er barn som mangler oppdragelse, og der foreldrene bare feier bort den dårlige oppførselen. 
 

Min erfaring er at menn med barn ofte leter etter en husmor som kan ta ansvar i huset. Rydde, vaske, lage mat, oppdra hans barn.. Nei takk. 
Personlig har jeg inget ønske om å bo sammen med andres barn. Da blir det særboerskap.

Anonymkode: f2ebe...c4d

[AnonymBruker]

Det har fungert for oss fordi barnet hans bare kommer nå og da og begynner bli en del år, tenåring. Bor fast hos moren.  Hadde hun vært liten, og en sånn 50/50 greie hadde ikke jeg orket. Jeg har ikke fått noe særlig følelse for mitt stebarn. Vi har jo fått barn sammen og jeg kjenner jo at den kjærligheten jeg har til egne barn er overveldende. Stebarnet er ikke mitt barn og det blir ikke de store følelsene, for meg i alke fall. Er blid og hyggelig når barnet kommer, men det er det. Irriterer meg mer over det barnet enn egne, men viser det ikke. Så hadde det vært mye samvær hadde ikke jeg taklet det. Og jeg er ærlig om dette for å advare. Det er ikke lett. Det gikk her bare fordi barnet bare kom innimelllm. Vet mange vil kalle meg stygge ting nå, men sånn føler mange det og da burde man bare droppe drt. For de aller fleste er det best å finne noen uten barn, tro meg på det

Anonymkode: 86c63...3a0

[AnonymBruker]

Slike damer er paykopater

Anonymkode: 2142b...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2023 den 20.43):

Bra samarbeid hele veien. Desverre viser det seg over tid at mor sliter med angst som går over i helseangst. Dette går utover barna. De har den ene etter den andre diagnosen fordi hun googler seg ihjel. 

Så her jobbes det med at hum mister omsorgen for barna. De er 6 og 9. De er engstelige, overoptatt av sykdom og er hos legen flere ganger i måneden fordi mor mener de er syk. Nå har hun byttet fastlege fordi han har skjønt at hun er "syk".

 

 

Anonymkode: 6594b...39e

Jobbes med at hun mistet omsorgen for barna???

Anonymkode: 66299...0c0

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det blir mye styr, så det orker jeg ikke. Har flere kollegaer med mine/dine/våre barn og de sier det samme, det går greit men er mye styr. Flere innrømmer å ha ville valgt noe annet i dag. 

Anonymkode: 6d3bf...87f

[AnonymBruker]

Må bare spørre:

Siden man har barn, da er det ikke kjæreste-tema?

Hvem over 40 er barnløs? Er en einstøing bedre enn en med et levd liv? 

Skal man forbli singel fordi man har hatt et samliv og fått barn og det ikke fungerte? Det blir som på meg at man kun får en sjanse her i livet og etter det vil ingen ha deg? 

Hilsen dame, 40 med samboer og dine/mine barn 

Anonymkode: 66244...cb9

[AnonymBruker]

Elsker mannen men hadde ikke valgt han igjen. Barnas mor er grei og de samarbeider godt. Men barna er spesielle. De er ikke interessert i å bli kjent med meg eller noen som helst andre for den saks skyld. De er som tause, sky katter som nesten skvetter til når man snakker til dem. Ikke snakker de selv heller. På 5 år kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger de har snakket til meg først. Tror de har arvet angst fra sin mor.

Kjenner mye på at vi aldri kommer til å bli en kjernefamilie og at mine barn og hans barn aldri kommer til å få noe forhold. Mine barn har prøvd, men hans barn har nesten satt opp en vegg, selv om de ikke er frekke, sure eller slemme. De er sånn mot alle og har få venner. De bryr seg heller ikke om søskenbarn eller familiemedlemmer de er i slekt med. 

Vi har etterhvert valgt å ha barna hver sin uke sånn at ikke alle barna er her på likt. Både for å skjerme hans barn og mine mot konstant avvisning i eget hjem..

Hadde jeg kunne velge om igjen hadde jeg valgt en mann uten barn 

Anonymkode: 0b080...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2023 den 1.24):

Jeg har aldri sett på exer som noe stort problem. Største problemet er barn som mangler oppdragelse, og der foreldrene bare feier bort den dårlige oppførselen. 
 

Min erfaring er at menn med barn ofte leter etter en husmor som kan ta ansvar i huset. Rydde, vaske, lage mat, oppdra hans barn.. Nei takk. 
Personlig har jeg inget ønske om å bo sammen med andres barn. Da blir det særboerskap.

Anonymkode: f2ebe...c4d

Bare av ren nysgjerrighet, hvor mye erfaring bygger du denne konklusjonen på? En, to, ti menn du har datet som har barn? Har du også kommet så langt i datingen med dem at du har fått erfare å måtte ta på deg en slik rolle? 

Anonymkode: f0ecb...575

[AnonymBruker]

Når barnemor er psykopat og narsissist så er det veldig krevende. Det er vanskelig og trist at hun sprer stygge rykter om meg og min samboer på bygda. 
Jeg hilste på henne med respekt og var hyggelig, men fikk bare dritt tilbake gang på gang. Det har nå gått flere år og jeg har bare lært å ignorere den dama. Det er synd for barna at deres mor er så barnslig og smålig. Men bitterheten hennes sitter så dypt at det kommer nok til å ødelegge hennes liv til slutt. 
Derfor har jeg og min samboer lagd oss en mur, en mur av grenser. Ingen får lov å komme innenfor den grensa og ødelegge for oss. Hun får styre som hun vil i sitt hus og ødelegge barna sine. Jeg og min samboer jobber da dobbelt så hardt for å lære barna de riktige holdingene og verdiene når de er hos oss. Jeg tror at det at hun ser oss lykkelig og har det bra tross alt dritt hun slenger og kommer med, er det beste man kan gjøre med sånne mennesker. Så lenge de ser at du blir påvirket og blir lei deg så vil de fortsette. Sånne mennesker er selvsentrert og tenker bare på seg selv.

Jeg har barn fra før selv og var på butikk med min datter for å kjøpe julegave. Hun så noe fint som hun sa at hennes stemor liker. Vi kjøpte det til henne, for meg er det viktig at mitt barn har et godt forhold til de menneske hun er rundt med. Spesielt når det et menneske som bor med henne 50 prosent av tiden. Om jeg og stemor har kjemi eller ikke spiller ingen rolle, det er jeg som skal bo med den personen. 
For meg er det viktig at man respekterer hverandre.

Her hilser ikke barnemor på meg ved arrangementeter osv, kaster stygge blikk. Dette får barna med seg og jeg synes det er så trist og hjerteskjærende å se på. 
Men det er  vanskelig å bestemme hvordan et annet menneske skal oppføre seg og være. Men man kan bestemme hvordan man takler det, så jeg går med hodet hevet og smiler og er konsekvent høflig hver eneste gang for det. Og det er nok det som vil lønne seg til slutt❤️

Dette er mannen jeg skal gifte meg med og bli gammel med, så ingen skal stå i veien for det❤️

Anonymkode: 4a270...03f

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2023 den 15.01):

Man hører jo ofte om kranglete, krevende ekser som saboterer samvær og overbeviser barna om at nye damen er fæl osv. Men så er det vel de negative historiene som alltid får mest fokus. Hva er egentlig din erfaring med å date menn med barn? Går det stort sett greit så lenge en selv er imøtekommende og grei?

Anonymkode: 5f8d6...f54

Jeg har ikke direkte erfaring med dette. For min del hadde det gått fint så lenge han viser meg at han er løsningsorientert. Hva som evt har vært tidligere er historie, så det hadde jeg valgt å ikke fokusere på så lenge vi hadde fungert som par. 

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 2.1.2023 den 15.01):

Man hører jo ofte om kranglete, krevende ekser som saboterer samvær og overbeviser barna om at nye damen er fæl osv. Men så er det vel de negative historiene som alltid får mest fokus. Hva er egentlig din erfaring med å date menn med barn? Går det stort sett greit så lenge en selv er imøtekommende og grei?

Anonymkode: 5f8d6...f54

De fleste som har gjort klare avtaler ang samvær mm klarer som regel å få til dette sånn passe smertefritt. Er mest i starten eller første året det kan være litt kronglete men etterhvert finner man løsninger som passer ca for alle berørte(utenom evt nye kjærester mm da de egentlig ikke skal hensynstas i denne settingen).

De bruddene som fortsetter å være betente mm i flere/mange år er det noen av men de er ikke så mange som man skulle tro. De lager STORE problemer for evt dating og at det evt blir noe nytt forhold for den ene eller begge partene mens barna er små. Foreldrene sliter ofte med både økonomi og psyke i disse situasjonene pga samarbeidsproblemene rundt situasjonen. 

Ellers om å date noen som har barn man har ansvar for: Er som regel ikke datingen i barnefrie uker som er problemet men heller behovet for egentid itillegg +++. Man føler ofte at den man dater som har barn ikke er godt nok investert i deg og ikke kan ta seg tid til deg når denne har barn(naturlig nok). Er jo ikke for barnets beste i det heletatt å la den/de hilse på en man dater før man har vært kjærester 1 års tid. Man skal være veldig trygg på den man tar med inn i barnas liv.

[AnonymBruker]

Kan jeg velge, ønsker jeg en mann med voksne barn, sånn at han er ferdig med småbarnsfasen og samtidig vet hva det innebærer å ha barn, siden jeg har barn selv. En barnløs mann står lenger ned på ønskelista enn en med.

Anonymkode: 640d7...041

[AnonymBruker]

Finn noen uten barn

Anonymkode: 2142b...4ac

[AnonymBruker]

Best om du selv har barn fra før. Eller dere ikke involverer barna…

Anonymkode: d6bb3...563

[AnonymBruker]

Jeg var i forhold med en i 1,5 år. Det ble slutt fordi jeg ikke ville at vi skulle flytte sammen. Han ville flytte inn i min bolig, med sitt barn. Barnet hans hadde spesielle behov, slet veldig med at pappa hadde fått seg kjæreste. Og barnet hadde veldig god tilrettelegging på skolen sin, venner, og en fritidsaktivitet barnet likte godt. Er i nabokommunen, så barnet måtte bytte skole, flytte inn ti en nesten fremmed dame, med 2 fremmede barn. Fatter ikke hva han tenkte med.

Så har jeg datet noen som har barn 50% eller mer. Og det som går igjen, er at de raskt vil flytte sammen med noen. Som da kan hjelpe de med husarbeid, og ta seg av barna. Totalt uaktuelt for meg. Jeg har mine 2 barn jeg må ta meg av fulltid.

Anonymkode: 2581b...17d