Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
tøttaa skrev (46 minutter siden):

Haha, jeg tror virkelig ikke jeg er så mye mer talentfull enn andre 😂 Vi er alle flinke til forskjellige ting. Det føles også litt rart at innlegget mitt blir tolket som om jeg sitter og tegner gaver til alle jeg kjenner, enten de liker det eller ei. Men nei, poenget mitt var - jeg prøver å gjøre alle gaver personlige. Noen blir glade for bilder jeg har tatt av ungene, noen for bakst, noen for strikkede luer, mens andre ønsker seg penger eller en genser de ikke har tatt seg råd til å kjøpe selv. Det jeg mener er at jeg bruker mye krefter på å gjøre folk glad, men jeg føler ikke at jeg får samme innsatsen tilbake. 

Det eneste du kan gjøre er vel å slutte å legge så mye i disse gavene

Anonymkode: 863fd...2f8

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Både jeg og min sønn er opptatt av forbruket vårt. Han ønsker penger som han kan ha på lur om han faktisk vil ha noe(noe han sjeldent vil), og blir det ikke brukt så går pengene hans på konto etterhvert. Han kan like duppeditter, tenkniske ting osv., men da snakker vi ofte om små ting. Selv har jeg alt jeg trenger og ønsker ikke å ha og oppbevare mer enn vi trenger. Gavekort på kino, resturant eller matbutikk er mye bedre. Et Rema gavekort hadde feks blitt brukt til en biffmiddag for meg og barnet så ikke typisk forbrukt.

”Personlige” gaver som mottaker ikke har verken bruk for eller lyst på er ikke personlige. De er 100% for givers skyld. Jeg blir jo glad for omtanken men det er liten sannsynlig for at det blir brukt.

Anonymkode: 83ff2...b12

Skrevet
tøttaa skrev (2 minutter siden):

Jeg er enig i dette. Og ikke alle liker hjemmelagede gaver, det er jeg veldig klar over. Men for å peke ut det siste du skriver: hva når denne gleden ikke går begge veier? 

Litt usikker på hva du mener, er det snakk om når mottakeren vil sette pris på noe giveren synes er en "dårlig" gave, (hvis man kan kalle en gave det)? Da mener jeg at giveren bør rette seg etter mottakerens ønsker, så lenger de er realistiske. Jeg må jo innrømme at jeg selv synes det er kjedelig å gi penger eller et veldig uspesifikt gavekort, men når det er det folk ønsker seg, eller det fremstår som umulig å finne noe de vil sette oppriktig pris på, da gir jeg faktisk det og håper de får like stor glede av penger/gavekort som av en "ordentlig" innpakket gave av noe slag.

Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Men forstår du ikke at de "trenger det" fordi de er hyggelige og høflige? Tro meg, ingen "trenger" hjemmebakst og fotografier du har tatt.

Anonymkode: 7080e...aa3

Åkei, så hvis jeg jobber som fotograf og folk ønsker seg et spesifikt bilde de kan ha over sofaen i stua så er dette en unødvendig gave som de absolutt ikke trenger? 

Skrevet

Jeg er også glad i å gi bort hjemmelagde gaver, men jeg begrenser det til å gi hjemmelagde ting til noen få utvalgte som tørr å si at det er skivebom, at det er nok nå eller at de synes tingen var fin men også bare vil havne i en skuff før søppeldynga.

Jeg er flink men ikke eksepsjonellt flink til å lage de tingene jeg lager og alt har praktiske formål. Jeg lager aldri pyntegjenstander folk føler de må ha fremme for syns skyld og jeg sier klart og tydelig ifra om at jeg på ingen måte blir lei meg eller skuffa om tingen jeg lager blir donert, mista eller glemt. Jeg lager ting og gir bort fordi jeg liker det. Det er en viss egoisme i det.

Jeg gir også alltid bort noe giveren faktisk har ønska seg eller penger i tilegg.

Folk smiler og takker og er så veloppdragne at man må vere forsiktig med å gi bort hjemmelagde ting synes jeg fordi det ligger en del press og forventing i å motta hjemmelagde ting. Giveren har lagt ned tid og energi man kanskje ikke har å gi bort selv og mange føler på at de må behandle hjemmelagde ting anneledes enn tilsvarende kjøpte ting. Et par sokker for eksempel er praktisk og alle bruker de,

men de fleste voksne har også klare preferanser på materiale, farger og passform som en hjemmestrikker aldri kan matche helt uansett hvor flinke de er. Folk vil bare ha ett par sokker de kan la vere å tenke på, det er bare sokker.

Skrevet

Er så lei av dette. I år ble vi endelig enige om at vi ikke skulle gi julegaver til oss voksne. Jeg slår meg til ro med det og et veldig fornøyd. Så kommer altså folk likevel med julegaver til meg på juleaften "bare fordi". Jeg hadde jo ikke noe til de, for det ble vi enige om. Jeg blir rett og slett forbannet, takk for at dere gir meg dårlig samvittighet og tvinger meg ut i romjulskaoset for å handle forsinket julegave til dere!!

Jeg vil ikke ha gaver!!!!!!

Anonymkode: ea6bb...8e2

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Er så lei av dette. I år ble vi endelig enige om at vi ikke skulle gi julegaver til oss voksne. Jeg slår meg til ro med det og et veldig fornøyd. Så kommer altså folk likevel med julegaver til meg på juleaften "bare fordi". Jeg hadde jo ikke noe til de, for det ble vi enige om. Jeg blir rett og slett forbannet, takk for at dere gir meg dårlig samvittighet og tvinger meg ut i romjulskaoset for å handle forsinket julegave til dere!!

Jeg vil ikke ha gaver!!!!!!

Anonymkode: ea6bb...8e2

Enig i at dette ikke er greit.

Skrevet
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Både jeg og min sønn er opptatt av forbruket vårt. Han ønsker penger som han kan ha på lur om han faktisk vil ha noe(noe han sjeldent vil), og blir det ikke brukt så går pengene hans på konto etterhvert. Han kan like duppeditter, tenkniske ting osv., men da snakker vi ofte om små ting. Selv har jeg alt jeg trenger og ønsker ikke å ha og oppbevare mer enn vi trenger. Gavekort på kino, resturant eller matbutikk er mye bedre. Et Rema gavekort hadde feks blitt brukt til en biffmiddag for meg og barnet så ikke typisk forbrukt.

”Personlige” gaver som mottaker ikke har verken bruk for eller lyst på er ikke personlige. De er 100% for givers skyld. Jeg blir jo glad for omtanken men det er liten sannsynlig for at det blir brukt.

Anonymkode: 83ff2...b12

Det blir jo en annen diskusjon. Jeg gir gaver som er hjemmelagede OM mottakeren ønsker seg det, ellers blir det personlige i varierende forstand. Om de ikke vil ha gaver så får de ikke, ønsker de seg penger så får de det. 

Skrevet
Nevrosererroser skrev (32 minutter siden):

Jeg er også glad i å gi bort hjemmelagde gaver, men jeg begrenser det til å gi hjemmelagde ting til noen få utvalgte som tørr å si at det er skivebom, at det er nok nå eller at de synes tingen var fin men også bare vil havne i en skuff før søppeldynga.

Jeg er flink men ikke eksepsjonellt flink til å lage de tingene jeg lager og alt har praktiske formål. Jeg lager aldri pyntegjenstander folk føler de må ha fremme for syns skyld og jeg sier klart og tydelig ifra om at jeg på ingen måte blir lei meg eller skuffa om tingen jeg lager blir donert, mista eller glemt. Jeg lager ting og gir bort fordi jeg liker det. Det er en viss egoisme i det.

Jeg gir også alltid bort noe giveren faktisk har ønska seg eller penger i tilegg.

Folk smiler og takker og er så veloppdragne at man må vere forsiktig med å gi bort hjemmelagde ting synes jeg fordi det ligger en del press og forventing i å motta hjemmelagde ting. Giveren har lagt ned tid og energi man kanskje ikke har å gi bort selv og mange føler på at de må behandle hjemmelagde ting anneledes enn tilsvarende kjøpte ting. Et par sokker for eksempel er praktisk og alle bruker de,

men de fleste voksne har også klare preferanser på materiale, farger og passform som en hjemmestrikker aldri kan matche helt uansett hvor flinke de er. Folk vil bare ha ett par sokker de kan la vere å tenke på, det er bare sokker.

Jeg er enig i det du sier. Men jeg vil også tilføye et eksempel: min bestemor døde for noen år siden, og hver eneste jul så ga hun strikkede plagg i gave til alle rundt seg, i tillegg til en ting som vi trengte/ønsket oss. Og selv om ullsokker ikke var øverst på lista over ting vi ønsket oss, så betyr det enormt mye nå. Å fortsatt ha håndlagede gaver fra noen du savner ❤️

Skrevet
tøttaa skrev (9 timer siden):

Jeg er en person som elsker å gi gaver til folk jeg er glad i. Gjerne personlige gaver og hjemmelagede/håndlagede gaver. Jeg fotograferer, tegner, strikker, baker osv.. Samt at jeg er veldig glad i å skrive kort og gir aldri bort gaver uten. Men jeg føler ikke at mine nærmeste setter pris på det jeg gir og jeg får aldri personlige gaver tilbake. Noe jeg virkelig ønsker meg.. Flere har sagt at de ikke vil gi meg noe hjemmelaget fordi de ikke er flinke på det, og det er såklart forståelig og ikke noe jeg forventer. Men er det så mye å be om at dine nærmeste gir deg gaver som er personlige og som du virkelig trenger/ønsker deg?

For å ta et eksempel: i 30 års gave fra min far så fikk jeg en bok om fisk, samt fiskeutstyr.. Jeg har ikke fisket siden jeg var liten og har heller ikke et ønske om å starte nå. Og det nye er tydeligvis å bare vippse penger over på julaften isteden for å gi gaver. Til og med barna mine får bare penger til bursdag og jul nå. Og jeg hater det. Men føler jeg bare må godta det siden jeg åpenbart ikke vil tvinge noen til å gi gaver om de ikke vil. Jeg bare hater å måtte godta at folk gjør som de gjør når jeg skulle ønske at ting var annerledes. Jeg føler det litt som om at de er emosjonelt late og ikke har behov for å vise at de bryr seg. Eller at de faktisk ikke bryr seg. Er dette normalt i familier eller hva?

 

jeg skjønner godt hva du mener, og er helt enig i at det er trist når gavetradisjonen er overtatt av vippsing på julaften. Det virker som vi er i ferd med å miste forståelsen av gaver som sosialt lim. Kom over denne interessante artikkelen rett før jul, som peker på at det å utveksle gaver er noe som ligger dypt i oss mennesker gjennom tusenvis av år:

https://forskning.no/finans-jul-okonomi/det-er-merkelig-hvor-lite-bevisst-folk-er-pa-hvorfor-vi-gir-hverandre-gaver/2122473

"– Hvorfor gir vi hverandre gaver?

– Det er det som kalles et samfunn, sier Runar Døving, sosialantropolog og professor ved Høyskolen i Kristiania.

Han er ikke i tvil om hvilken betydning gaver har for samfunnet.

– Uten gaver, ikke noe samfunn. Gaver er relasjoner. Det er helt nødvendig. Gaveutvekslingen er samfunnets lim, sier Døving.

– Hele familiens enhet baserer seg på gaver. Det er det som er den naturlige menneskeformen for økonomi, sier han"

Anonymkode: 2c497...550

Skrevet
ti10 skrev (35 minutter siden):

Litt usikker på hva du mener, er det snakk om når mottakeren vil sette pris på noe giveren synes er en "dårlig" gave, (hvis man kan kalle en gave det)? Da mener jeg at giveren bør rette seg etter mottakerens ønsker, så lenger de er realistiske. Jeg må jo innrømme at jeg selv synes det er kjedelig å gi penger eller et veldig uspesifikt gavekort, men når det er det folk ønsker seg, eller det fremstår som umulig å finne noe de vil sette oppriktig pris på, da gir jeg faktisk det og håper de får like stor glede av penger/gavekort som av en "ordentlig" innpakket gave av noe slag.

Mener at - er det ok når denne følelsen av å bli sett/hørt ang gaveønsker bare går en vei? Hvis jeg hører deg på dine ønsker og du blir fornøyd, men tilbake så vipsser du bare penger fordi du orker ikke/har ikke tid/ er ikke glad i å gi gaver? 

Skrevet

Du viser jo helt fasinerende lite selvinnsikt i denne tråden ts. Du tror oppriktig at alle ønsker rælet du gir bare fordi ingen har sagt noe annet til deg, eller det kan være de har sagt det men at du rett og slett velger å ikke høre det. Nei det meste som er hjemmelaget er ikke fint, det er stygt og skapfyll, men folk er høflig og sier "takk", "akkurat et jeg ønsket meg", "så flott" o.l likevel. Kanskje du skal ta et hint når folk ikke gir deg rask de har lagd selv om at de faktisk gir bort skikkelige ting og fortjener skikkelige ting tilbake? Jeg syn for øvrig det å gi noen et gavekort på mat er skikkelig frekt og viser en overnfra og ned holdning. Hvis du vet noen har dårlig råd og vil hjelpe til, så gir du et gavekort på et kjøpesenter så de kan kjøpe "noe de ønsker seg", og så er det opp til mottaker om det er matvarer eller en genser. Du har rett og slett dårlige sosiale antenner ts, og det nekter du selvfølgelig å  innse.

Anonymkode: 091a5...2e6

  • Liker 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

jeg skjønner godt hva du mener, og er helt enig i at det er trist når gavetradisjonen er overtatt av vippsing på julaften. Det virker som vi er i ferd med å miste forståelsen av gaver som sosialt lim. Kom over denne interessante artikkelen rett før jul, som peker på at det å utveksle gaver er noe som ligger dypt i oss mennesker gjennom tusenvis av år:

https://forskning.no/finans-jul-okonomi/det-er-merkelig-hvor-lite-bevisst-folk-er-pa-hvorfor-vi-gir-hverandre-gaver/2122473

"– Hvorfor gir vi hverandre gaver?

– Det er det som kalles et samfunn, sier Runar Døving, sosialantropolog og professor ved Høyskolen i Kristiania.

Han er ikke i tvil om hvilken betydning gaver har for samfunnet.

– Uten gaver, ikke noe samfunn. Gaver er relasjoner. Det er helt nødvendig. Gaveutvekslingen er samfunnets lim, sier Døving.

– Hele familiens enhet baserer seg på gaver. Det er det som er den naturlige menneskeformen for økonomi, sier han"

Anonymkode: 2c497...550

Denne var fin! Vet meg spesielt merke i dette sitatet: 

"Og dersom du ikke vil ha noe med forholdet å gjøre, så gir du enten ikke tilbake eller så nekter du å ta imot, ifølge Døving.

– Da forsvinner relasjonen, sier Døving."

Jeg føler dette gjelder for "jeg har ikke behov for å gi denne personen en gave av betydning for den det gjelder jeg gjør det for å bli ferdig med det" også. Da blir det en enveisrelasjon etter min mening. Det er tydelig at jeg står ganske ensom i det ønsket om å gi og få gaver av betydning, ihvertfall i følge dette forumet.

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du viser jo helt fasinerende lite selvinnsikt i denne tråden ts. Du tror oppriktig at alle ønsker rælet du gir bare fordi ingen har sagt noe annet til deg, eller det kan være de har sagt det men at du rett og slett velger å ikke høre det. Nei det meste som er hjemmelaget er ikke fint, det er stygt og skapfyll, men folk er høflig og sier "takk", "akkurat et jeg ønsket meg", "så flott" o.l likevel. Kanskje du skal ta et hint når folk ikke gir deg rask de har lagd selv om at de faktisk gir bort skikkelige ting og fortjener skikkelige ting tilbake? Jeg syn for øvrig det å gi noen et gavekort på mat er skikkelig frekt og viser en overnfra og ned holdning. Hvis du vet noen har dårlig råd og vil hjelpe til, så gir du et gavekort på et kjøpesenter så de kan kjøpe "noe de ønsker seg", og så er det opp til mottaker om det er matvarer eller en genser. Du har rett og slett dårlige sosiale antenner ts, og det nekter du selvfølgelig å  innse.

Anonymkode: 091a5...2e6

Åkei. I fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige: jeg gir gaver folk ønsker seg. Eksempel: en person sier - jeg ønsker meg ull til jul, gjerne hjemmestrikk. Ok, jeg fikser. Eller, jeg ønsker meg årskalender med bilder av ungene. Ok, jeg fikser. Noen ganger tar jeg meg den kreative friheten til å gi en kreativ/hjemmelaget gave uten at noen har bedt om det. Og når mottakeren blir så glad at han eller hun begynner å gråte så er det nok fordi folk er høflig, etter hva du så bastant mener. Ok. Og forøvrig så ga jeg et gavekort på matbutikk FORDI MOTTAKEREN ØNSKET SEG DET SPESIFIKT. 

 

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du viser jo helt fasinerende lite selvinnsikt i denne tråden ts. Du tror oppriktig at alle ønsker rælet du gir bare fordi ingen har sagt noe annet til deg, eller det kan være de har sagt det men at du rett og slett velger å ikke høre det. Nei det meste som er hjemmelaget er ikke fint, det er stygt og skapfyll, men folk er høflig og sier "takk", "akkurat et jeg ønsket meg", "så flott" o.l likevel. Kanskje du skal ta et hint når folk ikke gir deg rask de har lagd selv om at de faktisk gir bort skikkelige ting og fortjener skikkelige ting tilbake? Jeg syn for øvrig det å gi noen et gavekort på mat er skikkelig frekt og viser en overnfra og ned holdning. Hvis du vet noen har dårlig råd og vil hjelpe til, så gir du et gavekort på et kjøpesenter så de kan kjøpe "noe de ønsker seg", og så er det opp til mottaker om det er matvarer eller en genser. Du har rett og slett dårlige sosiale antenner ts, og det nekter du selvfølgelig å  innse.

Anonymkode: 091a5...2e6

nå må du gi deg. Det er ingenting som tyder på at det ts gir bort er ræl og rask. Skjerp deg.

Anonymkode: 2c497...550

  • Nyttig 1
Skrevet
tøttaa skrev (1 time siden):

Men hvis noen ga deg gaver som du ville satt pris på, som viser at de kjenner/skjønner deg som menneske, ville ikke det føles bra? 

Nei. Jeg er ikke et gave-menneske. Gaver er ting jeg kan kjøpe selv. På samme måte føler jeg ikke mer eller mindre omsorg fra mannen om han kommer med blomster eller ikke. Det er fint å ha i huset, og noe jeg like så greit kunne kjøpt selv, så greit nok. 

Husker jeg tidlig i forholdet kom hjem med et nytt armbånd rett før jul, og han sa "eh, du kunne ikke ventet til jul da, og ønsket deg det i stedet?". Men for meg er det så enkelt som at jeg så noe jeg hadde lyst på, og hadde råd til det. Så hvorfor i alle dager skal jeg da vente 2 uker med å bruke tingen, og samtidig risikere å ikke få den, og så likevel måtte ens ærend ut og kjøpe den selv når jeg var innom butikken noen uker tidligere? 

Ser noen nevnte kjærlighetsspråk. Jeg tror også det ville gitt deg mye å lese om dette temaet, basert på hva du skriver. 

For meg ligger omsorg mer i tjenester. Slike små ting som at mannen setter inn en kopp kaffe til meg på soverommet før han drar på jobb. Eller ei venninne som alltid stiller opp og passer katten om jeg er bortreist. Det føles bra, i motsetning til fysiske ting. 

 

Anonymkode: 9dc1a...c94

  • Liker 3
Skrevet
tøttaa skrev (1 time siden):

Ja dette er jeg allerede klar over. Og jeg forventer ikke samme innsats tilbake til punkt og prikke. Jeg er ikke så smålig som folk ikke denne tråden tror 🙈 Nei jeg gir absolutt gaver for p glede andre, jeg elsker å se at folk oppriktig blir glad og fornøyd med det jeg gir! Men det føles også kjipt at jeg ikke er verdt en tanke tilbake.

 

tøttaa skrev (20 minutter siden):

Mener at - er det ok når denne følelsen av å bli sett/hørt ang gaveønsker bare går en vei? Hvis jeg hører deg på dine ønsker og du blir fornøyd, men tilbake så vipsser du bare penger fordi du orker ikke/har ikke tid/ er ikke glad i å gi gaver? 


Så du er klar over at å gi gaver er ditt kjærlighetsspråk - men like fullt er du skuffet over at det ikke er likt for alle andre…?

Hvor ble det av selvinnsikten på veien?

Du kan ikke forvente eller forlange at andre skal legge lista like høyt som deg. Sånn er det bare.

Kanskje det vil være sunnere for deg å løfte blikket litt, tenk mindre på gaver - fokuser heller på hvordan viser menneskene rundt deg at de bryr seg om deg ellers i året?

Du vet - andre kan sitte på samme følelse av skuffelse, fordi du ikke viser dem omtanke på deres kjærlighetsspråk.

Du kan ikke tvinge andre inn i din mal, uansett hvor mye du skulle ønske det. Du kan bare velge å elske andre for hvem de er, til tross for det de måtte ha av feil og mangler. Den eneste oppførsel og forventninger du kan justere her er dine egne.

Uansett hvor mye du vil male på dine sårede følelser. 

Anonymkode: 62582...41c

  • Liker 1
Skrevet
tøttaa skrev (12 minutter siden):

Denne var fin! Vet meg spesielt merke i dette sitatet: 

"Og dersom du ikke vil ha noe med forholdet å gjøre, så gir du enten ikke tilbake eller så nekter du å ta imot, ifølge Døving.

– Da forsvinner relasjonen, sier Døving."

Jeg føler dette gjelder for "jeg har ikke behov for å gi denne personen en gave av betydning for den det gjelder jeg gjør det for å bli ferdig med det" også. Da blir det en enveisrelasjon etter min mening. Det er tydelig at jeg står ganske ensom i det ønsket om å gi og få gaver av betydning, ihvertfall i følge dette forumet.

jeg er helt meg på hva du mener.

Det er jo sånn at mange av oss som er voksne har det vi trenger, og har vi det ikke, så skaffer vi det. Da forsvinner det aspektet med gavegiving som handler om å få noe nyttig, men det virker som mange om svarer i tråden er opphengt i at gaven skal være nyttig, eller perfekt tilpasset mottakers smak. Den tankegangen er jeg litt ferdig med, for jeg synes nyttige, snusfornuftige gaver dreper giver- og mottakergleden litt. Jeg vil mye heller utveksle små, personlige, unyttige, gjerne hjemmelagede gaver med lav økonomisk verdi, enn å vippse hverandre store beløp eller velge fra ønskelister som inneholder dyre ting vi synes vi trenger.

Dette gjelder mellom voksne. Når det gjelder gaver til barn og unge blir det annerledes.

Nå som jeg er voksen er ikke lenger gaver en måte å få noe jeg trenger. Det jeg ønsker å gi og få nå, mellom voksne, er unyttige ting som vi ikke trenger, små gaver som reflekterer det at gaver er sosialt lim. Jeg ga min datter klær for tusenvis av kroner, fordi hun er student og trenger det, og det jeg fikk tilbake var to små glass med hjemmelaget sirup som hun hadde kjøpt på et julemarked. Det var for meg en perfekt utveksling av gaver. Den sirupen vet jeg ikke helt hvordan jeg skal bruke, og kanskje finner jeg det ikke ut, men jeg ble kjempeglad for at hun tenkte på mammaen sin da hun var på julemarked med venninnegjengen, og jeg hadde blitt veldig skuffet om hun ikke hadde gitt meg noe til jul.

Anonymkode: 2c497...550

Skrevet

For det første: Folk har veldig forskjellig kjærlighetsspråk. Jeg er typen som godt kan notere meg bak øret hvis noen sier de ønsker seg noe/trenger noe, men til jul/bursdag er det helt glemt. Jeg kan brukte masse tid og energi på å prøve å huske hva det var de snakket om, men har ikke sjangs å huske det. Jeg kan gjerne bruke masse penger på gave, men er også veldig usikker om jeg traff. Foretrekker derfor ønskelister, helst med link. Mitt kjærlighetsspråk er anerkjennende ord.  
 

For det andre: folk har veldig ulik oppfatning om hva som er en perfekt gave! Jeg har feks en venninne som ofte kjøper gaver til meg. Gaver er hennes kjærlighetsspråk. Hun kan si «du må glede deg til gaven, den er bare så perfekt for deg». Og så er det som regel klær som ikke passer meg (feks korte topper, når jeg har mage jeg prøver å skjule) eller kaker/snacks som ikke er min smak (hun er ikke norsk). Alt er kjøpt i hennes hjemland, så får ikke byttet det heller.

Har opplevd flere ganger at hun baker og drar ens ærend til meg fordi hun vil gi meg noe av det hun har bakt (som jeg dessverre ikke synes er så godt). Hver gang tror hun at jeg elsker det. Hun tar ingen signaler fra meg, hun er så opptatt av at hun har gitt meg en perfekt gave/kake som jeg elsket 🙈😅 Hun er verdens skjønneste da. Men jeg synes det er vanskelig å gi noe tilbake, og jeg er heller ikke typen som tror at fordi jeg elsker noe så elsker automatisk andre det. Sånn sett misunner jeg venninnen min, hun tror hver gang at hun ga meg den perfekte gaven! Sist hun kom innom med kake sa hun rett ut «jeg visste du kom til å elske den, fra nå skal jeg alltid komme innom med kake til deg når jeg har bakt den» (Kaken var eeeeeekstremt søt og ikke noe for meg😂)

Anonymkode: 4bccf...b7d

  • Liker 1
Skrevet
tøttaa skrev (19 timer siden):

Mener at - er det ok når denne følelsen av å bli sett/hørt ang gaveønsker bare går en vei? Hvis jeg hører deg på dine ønsker og du blir fornøyd, men tilbake så vipsser du bare penger fordi du orker ikke/har ikke tid/ er ikke glad i å gi gaver? 

Ja, det er selvsagt ok. Den som vippset tenker nok at da kan du kjøpe deg noe selv du blir fornøyd med. Den som vippset tenker nok også at de ga en perfekt gave som du ble fornøyd med.

Anonymkode: 4bccf...b7d

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...