Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ting du ramser opp i hi er ræl. Hvis folk ikke ønsker seg noe, syns jeg du bare kan droppe å gi gave. Om de blir skuffet, da får de ønske seg noe konkret neste gang. 
 

Det kan jo også være at de ikke vil såre deg siden du legger mye i gavene du gir og later som om de blir glade for det. 
 

Da du fikk fiskeutstyr av faren din, ønsket du deg noe i gave da? 

Anonymkode: d7911...722

Hadde det vært ræl om det jeg lagde var fint og du likte å få det i gave? Eller er det ræl fordi du personlig ikke liker hjemmelagede ting og ikke setter pris på å få det? Her er jo alt relativt, og selv om jeg ser her at folk ikke tror at det går ann å bli glad av noe folk har laget fordi det stort sett er ræl... Hadde du blitt glad om det faktisk var fint og du har sagt at du trengte/ønsket deg noe av det? 

Ja, jeg ønsket meg vaser og lys. Bilderammer og fine skåler mener jeg huske. 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes du fremstår som en varm og omsorgsfull person med mye omtanke for andre. Det å gi personlige gaver og skrive kort med nydelige ord på tror jeg er en egenskap som noen mestrer bedre enn andre. Jeg har ei venninne som er litt som deg, og hun er den mest varme og kjærlige personen jeg vet. Jeg tror du har rett i at noen er emosjonelt late, men det kan også hende at livet er så travelt at de ikke klarer å roe ned for å tenke og se inn. God romjul❤️

Anonymkode: 5a919...956

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg setter pris på strikkegaver som er skikkelige, dvs i skikkelig garn (ikke polyester og acryl), pent utført og i mønstre/farger som faktisk passer sammen med annet jeg bruker. Men hjemmelagde matgaver, bilder, tegninger o.l. vil jeg helst slippe å få, med mindre det er Tuva 4 år som har tegnet til tante så går det rett i boden/fretex/regifthaugen. Dessverre er det mange som har niks og nada innsikt i hvor lite pene ting de selv lager og gir til andre.

Anonymkode: 091a5...2e6

Ja den ser jeg. Men hjemmelagde/personlige gaver for meg betyr også feks årskalender med bilder av ungene (som flere i familien ønsket seg), fotobok i 70 års gave med bilder av tiden som bestemor til mange barnebarn, gavekort til en matbutikk om mottakeren sliter med å få endene til å møtes osv osv. 

Skrevet
tøttaa skrev (8 timer siden):

Jeg er en person som elsker å gi gaver til folk jeg er glad i. Gjerne personlige gaver og hjemmelagede/håndlagede gaver. Jeg fotograferer, tegner, strikker, baker osv.. Samt at jeg er veldig glad i å skrive kort og gir aldri bort gaver uten. Men jeg føler ikke at mine nærmeste setter pris på det jeg gir og jeg får aldri personlige gaver tilbake. Noe jeg virkelig ønsker meg.. Flere har sagt at de ikke vil gi meg noe hjemmelaget fordi de ikke er flinke på det, og det er såklart forståelig og ikke noe jeg forventer. Men er det så mye å be om at dine nærmeste gir deg gaver som er personlige og som du virkelig trenger/ønsker deg?

For å ta et eksempel: i 30 års gave fra min far så fikk jeg en bok om fisk, samt fiskeutstyr.. Jeg har ikke fisket siden jeg var liten og har heller ikke et ønske om å starte nå. Og det nye er tydeligvis å bare vippse penger over på julaften isteden for å gi gaver. Til og med barna mine får bare penger til bursdag og jul nå. Og jeg hater det. Men føler jeg bare må godta det siden jeg åpenbart ikke vil tvinge noen til å gi gaver om de ikke vil. Jeg bare hater å måtte godta at folk gjør som de gjør når jeg skulle ønske at ting var annerledes. Jeg føler det litt som om at de er emosjonelt late og ikke har behov for å vise at de bryr seg. Eller at de faktisk ikke bryr seg. Er dette normalt i familier eller hva?

 

Det er mer og mer vanlig, ja - men vi er mange som hater det. Syns det er upersonlig og unødvendig. Med mindre det dreier seg om veldig store summer 🤣

Skrevet

Litt klisje kanskje, men tror du ville hatt utbytte av å lese om ulike former for kjærlighetsspråk.

Du uttrykker tydeligvis kjærlighet og omtanke for andre via gaver.

Sånn er det ikke nødvendigvis for andre.

Altså, en gir jo gaver for å glede mottaker. Men du ser ut til å knytte det til dypere emosjoner og måte å styrke sosiale knytninger enn normalt er.

 

Anonymkode: 62582...41c

  • Liker 2
Skrevet
tøttaa skrev (29 minutter siden):

Det var jo poenget som jeg prøvde å få frem men tydeligvis ikke fikk til - jeg prøver så godt jeg kan å ikke gi dem ræl, men ting de trenger eller ønsker seg. Jeg ville jo ikke gitt hjemmelaget om mottakeren ikke ble glad av det. Om det ikke er hjemmelaget, så er det noe personlig. Eller noe de har sagt de trenger eller ønsker seg.

Men forstår du ikke at de "trenger det" fordi de er hyggelige og høflige? Tro meg, ingen "trenger" hjemmebakst og fotografier du har tatt.

Anonymkode: 7080e...aa3

  • Liker 3
Skrevet

Og se nå bare overskriften du har valgt - ‘familie som ikke gir gaver’.

Når det viser seg at ikke er riktig, de gir bare ikke gaver på den måten som du vil.

Du kan faktisk ikke endre andre mennesker. Så enkelt er det. Eneste personen du har kontroll over er deg selv.

 

Anonymkode: 62582...41c

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hm, jeg er litt som deg. Men nå skal jeg slutte. Glemmer hvert år at jeg har tanter som ikke gir oss gaver og som har sagt de ikke vil ha gaver, allikevel har jeg gitt... på tide å respektere at de ikke vil ha faktisk. Så i år var siste året, så skal jeg bare gi til de som vil ha. Jeg må bare innse at ikke alle er interesserte, og at det er helt ok. Det vil jo faktisk spare meg tid og penger og det hele, så får jeg heller bruke tiden på å lage/kjøpe til de som vil ha :) 

men, jeg har aldri forventet noe fra noen andre uansett. Så ja, jeg synes det er mye å forvente av deg at andre skal være like glad i dette som du er :) For alle er bare ikke det... enkelt og greit. La folk gi det de vil, og du kan også gi det du vil til de du vil, men bare akseptere om du ser det du laget på loppemarked neste år. Du kan ikke bestemme over slikt. Liker du å gi, så gi. Men ikke forvent at andre skal gjøre det samme.

Anonymkode: 70654...794

Jeg skjønner hva du mener. Men i min familie så er det ingen som har gitt uttrykk for at de ikke vil ha eller gi gaver. De aller eldste i familien gir bare penger fordi de ikke orker, og det er såklart helt greit. Men er det ok å vare vippse en sum på julaften som bestemor eller tante, uten å ha spurt hva barna feks ønsker seg?

Jeg ville faktisk blitt overrasket om det jeg har laget til noen fordi de ønsket seg det, hadde havnet på loppis. Men det er meg.

Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg synes du fremstår som en varm og omsorgsfull person med mye omtanke for andre. Det å gi personlige gaver og skrive kort med nydelige ord på tror jeg er en egenskap som noen mestrer bedre enn andre. Jeg har ei venninne som er litt som deg, og hun er den mest varme og kjærlige personen jeg vet. Jeg tror du har rett i at noen er emosjonelt late, men det kan også hende at livet er så travelt at de ikke klarer å roe ned for å tenke og se inn. God romjul❤️

Anonymkode: 5a919...956

Det var snilt sagt, takk ❤️ Ja det kan det så absolutt være. Men det er det for meg også.. Og jeg bruker fortsatt tid og krefter på å gi gaver jeg vet folk vil ha/blir glade for. Men ja, jeg ser jo i denne tråden at folk flest er uenig med meg. 

Skrevet

Så du gir bort hjemmelagde ting - og forventer kjøpte gaver i retur? :klo: 

Eller ville du, helt oppriktig, blitt glad for noe din mor hadde smurt utover et lerret? 
Sånn rent praktisk - dersom du får penger så går du jo bare og kjøper deg akkurat det du ønsker deg. Dersom ikke så går du og bytter gaven i penger og kjøper deg noe du ønsker deg. Er gaven hjemmelaget så er den sjelden verdt noe som helst, ,en ditt at den er brukbar kan du i det minste donere den tik en bruktbutikk. Er den noens foto/maleri/hobbyartikkel er det bare å kaste i søpla.  

Anonymkode: be25d...6c1

Skrevet

Noen er flinke til å finne på personlige gaver, andre ikke. Jeg er helt elendig, og spesifiserer når jeg overrekker gaven at der er byttelapp fordi jeg er så redd de har en fra før, ikke liker den fra før, etc. Mannen min treffer på gavene HVERT år! Følger med på ting jeg sier og gjør og tenker ut gaver ut i fra det. Når jeg åpner gaven (som ER kjøpt i butikk) kan jeg VIRKELIG kjenne at han elsker meg og vet hva jeg trenger og ønsker mer enn jeg vet det selv. Det klarer jeg ikke tilbake. Men jeg elsker han like mye likevel! Og jeg er flink til mange andre forholdsting. Jeg er romantisk og omtenksom. Bare ikke flink til personlige gaver uten ønskeliste!

Angående å bli glad for gaver. Om jeg får gaver jeg ikke liker, så smiler jeg begeistret og sier at den var kjempefin.

Anonymkode: af987...613

Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Litt klisje kanskje, men tror du ville hatt utbytte av å lese om ulike former for kjærlighetsspråk.

Du uttrykker tydeligvis kjærlighet og omtanke for andre via gaver.

Sånn er det ikke nødvendigvis for andre.

Altså, en gir jo gaver for å glede mottaker. Men du ser ut til å knytte det til dypere emosjoner og måte å styrke sosiale knytninger enn normalt er.

 

Anonymkode: 62582...41c

Ja dette er jeg allerede klar over. Og jeg forventer ikke samme innsats tilbake til punkt og prikke. Jeg er ikke så smålig som folk ikke denne tråden tror 🙈 Nei jeg gir absolutt gaver for p glede andre, jeg elsker å se at folk oppriktig blir glad og fornøyd med det jeg gir! Men det føles også kjipt at jeg ikke er verdt en tanke tilbake.

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og se nå bare overskriften du har valgt - ‘familie som ikke gir gaver’.

Når det viser seg at ikke er riktig, de gir bare ikke gaver på den måten som du vil.

Du kan faktisk ikke endre andre mennesker. Så enkelt er det. Eneste personen du har kontroll over er deg selv.

 

Anonymkode: 62582...41c

Ja jeg ser at overskriften var uheldig, jeg visste ikke hva jeg skulle skrive. Her føler jeg at du vrir på det jeg sier, men jeg orker ikke kverulere på det.

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror jeg kunne vært søsteren din, ts 😅 I høst ga jeg bort en søppelsekk med ubrukt hjemmestrikk. Søsteren min er gla i å strikke. Hun strikker pent og alltid i riktig størrelse. Men jeg er så varm av meg, og bruker t-skjorte og ankelsokker året rundt. Hadde jeg brukt tykk hjemmestrikket ull, hadde jeg uansett ikke rukket å slitt ut i det tempoet hun strikker. Hun syns også veggene mine er tomme. Jeg liker minimalistisk. Har to bilder i kullstift hun har lagd i trappa, men de fargerike bildene i Marianne Aulie-stil står i kjellerboden. Trist, da de ble lagd personlig til meg, men jeg syns bildene blir masete og rotete. Til jul ønsket jeg meg hårbørste, vin, kjøkkensaks og penger til ny kjøkkenmaskin. Det var for upersonlig og stusselig fikk jeg beskjed om, så hun ville ikke gi meg noe av det. Jeg fikk tre par ullsokker, en heklet duk, samt en dyr konfekt. Ullsokkene kommer til å bli gitt bort til noen som trenger dem, duken blir lagt i en skuff og konfekten var god den, men kostet mer enn hårbørste og saks til sammen. 
Ungene hennes ønsket seg gaver som alle kostet over 1000kr til jul. De fikk 400kr i en konvolutt, så kan de spare og kjøpe seg det de ønsker seg. Søsteren min ønsket seg ikkeno til jul: «jeg har alt, dere finner nok på no» var svaret hennes. Et veldedig formål fikk pengegave i hennes navn. Skuffelsen var tydelig i fjeset hennes da hun åpnet gaven. 
Skjønner du poenget, ts? Kjempe hyggelig at du får glede av å lage å gi, men har du lyttet til mottakeren, og har forventningene helt på stell??

Anonymkode: f993b...b2a

Dette synes jeg var et veldig godt svar. Man gir ikke gaver fordi egne forventninger skal bli tilfredsstilt, man må jo tenke på om mottakerne kommer til å sette pris på det. Det er klart at av og til kan man misforstå og bomme, men vi er alle forskjellige, og tanken om at hjemmelagede gaver skal være så mye bedre og "verdifulle" enn ting som er kjøpt eller bare gavekort/penger, den stemmer ikke nødvendigvis. 

Det er noe som heter at en ting er verdt så mye som kjøperen er villig til å gi, den kan man endre til at en gave er verdt så mye som gleden til mottakeren når han/hun får den. Uavhengig av om den er hjemmelaget, kjøpt eller hva det nå måtte være.

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så du gir bort hjemmelagde ting - og forventer kjøpte gaver i retur? :klo: 

Eller ville du, helt oppriktig, blitt glad for noe din mor hadde smurt utover et lerret? 
Sånn rent praktisk - dersom du får penger så går du jo bare og kjøper deg akkurat det du ønsker deg. Dersom ikke så går du og bytter gaven i penger og kjøper deg noe du ønsker deg. Er gaven hjemmelaget så er den sjelden verdt noe som helst, ,en ditt at den er brukbar kan du i det minste donere den tik en bruktbutikk. Er den noens foto/maleri/hobbyartikkel er det bare å kaste i søpla.  

Anonymkode: be25d...6c1

NEI jeg gir bort det mottakeren ønsker seg. Og hvis jeg kunne valgt så hadde jeg ønsket meg en hjemmelaget gave tilbake, men ikke alle er komfortable med å gi det. Jeg hadde blitt glad for en bukett med blomster feks, da jeg ser på det som personlig. 

Wow, for et forferdelig syn du har på hjemmelagede gaver. Ikke alle er så inkompetente som du skal ha det til, det er faktisk mulig å lage mye fint. Betyr det ingenting for deg at noen du er glad i har laget noe til deg personlig? Eller er det automatisk ræl uansett hva det er eller hvem som har laget det? 

Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Noen er flinke til å finne på personlige gaver, andre ikke. Jeg er helt elendig, og spesifiserer når jeg overrekker gaven at der er byttelapp fordi jeg er så redd de har en fra før, ikke liker den fra før, etc. Mannen min treffer på gavene HVERT år! Følger med på ting jeg sier og gjør og tenker ut gaver ut i fra det. Når jeg åpner gaven (som ER kjøpt i butikk) kan jeg VIRKELIG kjenne at han elsker meg og vet hva jeg trenger og ønsker mer enn jeg vet det selv. Det klarer jeg ikke tilbake. Men jeg elsker han like mye likevel! Og jeg er flink til mange andre forholdsting. Jeg er romantisk og omtenksom. Bare ikke flink til personlige gaver uten ønskeliste!

Angående å bli glad for gaver. Om jeg får gaver jeg ikke liker, så smiler jeg begeistret og sier at den var kjempefin.

Anonymkode: af987...613

Jeg skjønner virkelig det. Og jeg skjønner at alle er forskjellige, selvfølgelig ❤️ jeg er flink til å gi personlige gaver til alle jeg er glad i, men mannen min er den jeg faktisk sliter mest med. Han ønsker seg ingenting, og trenger stort sett ingenting. Så da må han faktisk gi meg en ønskeliste om jeg skal få til å gi han noe han blir glad for. Men det er jo uansett mye bedre enn om jeg kjøper noe som er helt bom. Eller som du sier, så kan man gi gaven og si at jeg vet ikke om dette treffer, så du kan bytte om du vil.

Skrevet
tøttaa skrev (17 minutter siden):

Jeg skjønner hva du mener. Men i min familie så er det ingen som har gitt uttrykk for at de ikke vil ha eller gi gaver. De aller eldste i familien gir bare penger fordi de ikke orker, og det er såklart helt greit. Men er det ok å vare vippse en sum på julaften som bestemor eller tante, uten å ha spurt hva barna feks ønsker seg?

Jeg ville faktisk blitt overrasket om det jeg har laget til noen fordi de ønsket seg det, hadde havnet på loppis. Men det er meg.

Har du sagt at dere lnsker noe annet enn penger da?

Anonymkode: 6ef3e...f2b

Skrevet
ti10 skrev (4 minutter siden):

Dette synes jeg var et veldig godt svar. Man gir ikke gaver fordi egne forventninger skal bli tilfredsstilt, man må jo tenke på om mottakerne kommer til å sette pris på det. Det er klart at av og til kan man misforstå og bomme, men vi er alle forskjellige, og tanken om at hjemmelagede gaver skal være så mye bedre og "verdifulle" enn ting som er kjøpt eller bare gavekort/penger, den stemmer ikke nødvendigvis. 

Det er noe som heter at en ting er verdt så mye som kjøperen er villig til å gi, den kan man endre til at en gave er verdt så mye som gleden til mottakeren når han/hun får den. Uavhengig av om den er hjemmelaget, kjøpt eller hva det nå måtte være.

Jeg er enig i dette. Og ikke alle liker hjemmelagede gaver, det er jeg veldig klar over. Men for å peke ut det siste du skriver: hva når denne gleden ikke går begge veier? 

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du sagt at dere lnsker noe annet enn penger da?

Anonymkode: 6ef3e...f2b

Det rakk jeg aldri fordi ingen spurte.

Skrevet
tøttaa skrev (Akkurat nå):

Det rakk jeg aldri fordi ingen spurte.

Har du spurt om de ønsker de hjemmelagede tingene da? Eller bedt om ønskeliste.

Folk flest er jo høflige og klager ikke over faver, så selv om de ikke sier noe så er det ikke sikkert de er superhappy med dine gaver heller.

Husk også at for mange er ikke gaver så veldig viktig. Men menneskene og selskapet de gir. 
Generelt sett har de fleste alt de trenger og gaver blir overfødig. 

Anonymkode: 6ef3e...f2b

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...