Fikk en maisboks i gave fra kjæresten

[MissKatt]

Jeg venter på en oppdatering om hva den egentlige gaven er. Kanskje du får en stor gave som ikke lar seg pakke inn i løpet av de nærmeste dagene 

[AnonymBruker]

MissKatt skrev (1 minutt siden):

Jeg venter på en oppdatering om hva den egentlige gaven er. Kanskje du får en stor gave som ikke lar seg pakke inn i løpet av de nærmeste dagene 

Ja feks et nytt sted å bo. Alene.

Anonymkode: 1e75a...0de

[AnonymBruker]

Lå det ikke noe diamantring eller gullsmykke oppi? 

Nei da hadde jeg virkelig begynt å lure på hans kognitive evner og revurdert forholdet. Gjerrigknark og lite omtenksom! 

Anonymkode: 49a83...d73

[AnonymBruker]

Men FADER da! Neida, det er sikkert bedre og lettere å få svar på KG , tenkte du?

Hvorfor snakker du ikke med han for en forklaring? Det er mange som ikke liker dette gavehysteriet og derfor bare kjøper noe tull. Er det første jula sammen? KJenner du han i det hele tatt? 

Anonymkode: fab02...649

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Så merkelig. Jeg hadde skjønt det hvis dette var en intern spøk mellom dere, men det høres jo ikke slik ut. 

Gi han tyttebær-syltetøy til bursdag. 

Må legge til at 3 gaver til en voksen mann høres for mye ut. 

Anonymkode: 153f2...189

Jeg kjøpte tre gaver til mannen også, vi har to barn.

Jeg fikk nå noe av mannen min men jeg hadde heller vært mer fornøyd om han sparte pengene.

Han kjøpte derimot til meg fra apoteket, te (som han egentlig vet at jeg ikke liker) en herrepyjamasbukse i str L/XL ( jeg bruker M i dame), fot og håndkrem i crapy merke Cosmica ( jeg kjøper selv kvalitetsmerke som gehwol da jeg har autorisasjon som fotterapeut) En pakke til med te (som om en pakke ikke var nok), dusjsåpe (for det kjøper jeg jo liksom aldri), strømper ( noen som han egentlig vet at jeg ikke liker fordi jeg fikk slike for noen år siden, det er slike som dem som selger dem bare håper at kunden ikke kommer å reklamerer på dem).

Selgeren av alle disse tingene var søsteren hans. Det som er det tristeste med det hele er det at han virkelig tror at søsteren har hjulpet ham, mens alt annet tyder på at hun driter en lang i om jeg i det hele tatt synes at det var kjekt å få dette og hun driter i om han skulle klare å glede meg eller ei. Hun vet at hun ville aldri satt pris på disse tingene, men det skulle selvfølgelig være godt nok for meg. Så tusenlappen ut av vinduet, det jeg fikk har jeg bare gitt bort til andre. 

Det er så synd når ens partner går med huet under armen og tror hans søster ønsker ham vel.

Må ta henne i forsvar og si det at hans mor har historie med å stjele av meg, lage intriger og har løyet til søsteren hans om dette.  Hun har funnet på historier og satt familie mot meg. Jeg har prøvd for sist 8 år siden å forklare hvordan fortiden har vært, han har prøvd å fortelle søsteren sin om sin mor men hun går med skylappene på. Synderen er seff meg, noe jeg kan leve med men dette går ut over barna våre og det tolerer jeg ikke. 

Noen mennesker er så opptatt av å være snille og gode, men så er de det stikk motsatte. Slik er min svigermor. Hun tror hun er så lur at hun lurer seg selv. 

Hun er den som truer folk som ligger på dødsleiet med at hvis dem ikke vender seg til Gud så møter dem djevelen. Når de så ligger der vettskremte og sier at de tror så går hun triumferende rundt å forteller om disse hun har omvendt.

Truer barna våre med djevelen om de ikke tror på Gud. 

Hvor snill er en ikke når man gjør slikt? Psyyyykooo.. 

Og ingen våger å si noe til dem bortsett fra oss.

Nevøen hennes sa at vi måtte ikke finne på å la barna være alene med dem. Folk er så feige...

Kjenner jeg er møkklei syke og ustabile, falske mennesker.

 

 

 

Anonymkode: 5de4c...3c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjøpte tre gaver til mannen også, vi har to barn.

Jeg fikk nå noe av mannen min men jeg hadde heller vært mer fornøyd om han sparte pengene.

Han kjøpte derimot til meg fra apoteket, te (som han egentlig vet at jeg ikke liker) en herrepyjamasbukse i str L/XL ( jeg bruker M i dame), fot og håndkrem i crapy merke Cosmica ( jeg kjøper selv kvalitetsmerke som gehwol da jeg har autorisasjon som fotterapeut) En pakke til med te (som om en pakke ikke var nok), dusjsåpe (for det kjøper jeg jo liksom aldri), strømper ( noen som han egentlig vet at jeg ikke liker fordi jeg fikk slike for noen år siden, det er slike som dem som selger dem bare håper at kunden ikke kommer å reklamerer på dem).

Selgeren av alle disse tingene var søsteren hans. Det som er det tristeste med det hele er det at han virkelig tror at søsteren har hjulpet ham, mens alt annet tyder på at hun driter en lang i om jeg i det hele tatt synes at det var kjekt å få dette og hun driter i om han skulle klare å glede meg eller ei. Hun vet at hun ville aldri satt pris på disse tingene, men det skulle selvfølgelig være godt nok for meg. Så tusenlappen ut av vinduet, det jeg fikk har jeg bare gitt bort til andre. 

Det er så synd når ens partner går med huet under armen og tror hans søster ønsker ham vel.

Må ta henne i forsvar og si det at hans mor har historie med å stjele av meg, lage intriger og har løyet til søsteren hans om dette.  Hun har funnet på historier og satt familie mot meg. Jeg har prøvd for sist 8 år siden å forklare hvordan fortiden har vært, han har prøvd å fortelle søsteren sin om sin mor men hun går med skylappene på. Synderen er seff meg, noe jeg kan leve med men dette går ut over barna våre og det tolerer jeg ikke. 

Noen mennesker er så opptatt av å være snille og gode, men så er de det stikk motsatte. Slik er min svigermor. Hun tror hun er så lur at hun lurer seg selv. 

Hun er den som truer folk som ligger på dødsleiet med at hvis dem ikke vender seg til Gud så møter dem djevelen. Når de så ligger der vettskremte og sier at de tror så går hun triumferende rundt å forteller om disse hun har omvendt.

Truer barna våre med djevelen om de ikke tror på Gud. 

Hvor snill er en ikke når man gjør slikt? Psyyyykooo.. 

Og ingen våger å si noe til dem bortsett fra oss.

Nevøen hennes sa at vi måtte ikke finne på å la barna være alene med dem. Folk er så feige...

Kjenner jeg er møkklei syke og ustabile, falske mennesker.

 

 

 

Anonymkode: 5de4c...3c9

Jeez.

Anonymkode: 60049...e50

[AnonymBruker]

Mais er godt 

Anonymkode: 85a55...651

[Al34n0nym1]

Er det mulig. Folk skriker over at dem ikke ønsker seg noe, eller ikke forventer noe stort fra en eller flere.. men når dem først får en gave, så er det plutselig skuffelse.

[Vera]

Har du åpnet boksen??

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Har barn med han.. Skjønner oppriktig ikke hva han har tenkt. Tror han jeg skal bli glad av en boks med mais? Vår ikke langt unna å gråte da jeg åpnet. 

Vet ikke hva jeg skal gjøre. Eller om jeg skal si noe til han. For meg er det ganske tydelig at han burde skjønne at jeg ikke er super begeistret. Men han forstår vel ikke det? 

Ts. 

Anonymkode: b0665...1b6

Jeg tror han prøvde å være morsom. 🤷‍♀️

Anonymkode: 659c6...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hadde dumpa han.

Anonymkode: b0029...65c

Samme her. Men ts skriver at hun er "litt skuffa"....🙄

Anonymkode: 99335...033

[AnonymBruker]

Al34n0nym1 skrev (9 minutter siden):

Er det mulig. Folk skriker over at dem ikke ønsker seg noe, eller ikke forventer noe stort fra en eller flere.. men når dem først får en gave, så er det plutselig skuffelse.

Kanskje det ikke er de samme folka?

Anonymkode: 4d471...393

[AnonymBruker]

Denne jula har fått meg til å tenke. Jeg har en mann som ikke bryr seg om gaver og er 0% materialistisk. Før jeg traff ham har jeg hatt mange kjærester. Jeg har fått diamanter, smykker, ringer, roser osv i disse forholdene. Jeg har alltid gitt fine gaver med tanke bak, til dem. 
 

Gaver er en del av mitt kjærlighetsspråk. Min mann har fått meg til å bli enig om at vi ikke gir gaver til hverandre. Og hvert år har jeg syns det var så trist og stusselig! I år (etter at jeg kom frem til at dette med null gaver til hverandre - slett ikke var mitt påfunn, jeg vil jo gjerne at vi skal gi hverandre noe) har jeg satt ned foten. JEG vil vi skal gi noe til hverandre, jeg syns det er koselig og fint.

Han gikk med på det, for å være grei med meg. 
 

Jeg gav ham en bok jeg visste han ønsket seg, og en ny koffert og toalettveske. I toalettvesken var det tannbørste, tannkrem, deo og en parfyme han liker. I kofferten lå et gavekort på weekendtur til en trehytte. 
 

Jeg fikk et gavekort på det lokale kjøpesenteret.. Takk for omtanken liksom.

Anonymkode: 7abea...1d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Denne jula har fått meg til å tenke. Jeg har en mann som ikke bryr seg om gaver og er 0% materialistisk. Før jeg traff ham har jeg hatt mange kjærester. Jeg har fått diamanter, smykker, ringer, roser osv i disse forholdene. Jeg har alltid gitt fine gaver med tanke bak, til dem. 
 

Gaver er en del av mitt kjærlighetsspråk. Min mann har fått meg til å bli enig om at vi ikke gir gaver til hverandre. Og hvert år har jeg syns det var så trist og stusselig! I år (etter at jeg kom frem til at dette med null gaver til hverandre - slett ikke var mitt påfunn, jeg vil jo gjerne at vi skal gi hverandre noe) har jeg satt ned foten. JEG vil vi skal gi noe til hverandre, jeg syns det er koselig og fint.

Han gikk med på det, for å være grei med meg. 
 

Jeg gav ham en bok jeg visste han ønsket seg, og en ny koffert og toalettveske. I toalettvesken var det tannbørste, tannkrem, deo og en parfyme han liker. I kofferten lå et gavekort på weekendtur til en trehytte. 
 

Jeg fikk et gavekort på det lokale kjøpesenteret.. Takk for omtanken liksom.

Anonymkode: 7abea...1d3

Og hva er planen videre? 

Anonymkode: 99335...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Denne jula har fått meg til å tenke. Jeg har en mann som ikke bryr seg om gaver og er 0% materialistisk. Før jeg traff ham har jeg hatt mange kjærester. Jeg har fått diamanter, smykker, ringer, roser osv i disse forholdene. Jeg har alltid gitt fine gaver med tanke bak, til dem. 
 

Gaver er en del av mitt kjærlighetsspråk. Min mann har fått meg til å bli enig om at vi ikke gir gaver til hverandre. Og hvert år har jeg syns det var så trist og stusselig! I år (etter at jeg kom frem til at dette med null gaver til hverandre - slett ikke var mitt påfunn, jeg vil jo gjerne at vi skal gi hverandre noe) har jeg satt ned foten. JEG vil vi skal gi noe til hverandre, jeg syns det er koselig og fint.

Han gikk med på det, for å være grei med meg. 
 

Jeg gav ham en bok jeg visste han ønsket seg, og en ny koffert og toalettveske. I toalettvesken var det tannbørste, tannkrem, deo og en parfyme han liker. I kofferten lå et gavekort på weekendtur til en trehytte. 
 

Jeg fikk et gavekort på det lokale kjøpesenteret.. Takk for omtanken liksom.

Anonymkode: 7abea...1d3

Poenget med historien min var at noen klarer bare ikke helt dette med gaver. Jeg tror ikke de skjønner greia. Jeg sa til min mann at neste år skal han få en ønskeliste. Er jo ikke like kjekt det, kjekkere å få en gjennomtenkt gave, men noen klarer bare ikke å sette seg inn i hva den andre ville likt å få. En gang fikk jeg en printer i bursdagsgave 😅 Da hadde jeg visst sagt at «Vi burde hatt en printer» når jeg trengte å printe noe. Det betyr jo ikke at jeg vil ha en printer til bursdagen min..! Kanskje har du sagt at «mais er sååå digg» 😂

Anonymkode: 7abea...1d3

[AnonymBruker]

Hvor ble det av Ts? 
 

Altså, kommunikasjon er alfa og omega i et forhold. Klarer man ikke å si eller spørre om noe så bør man egentlig finne seg en annen. 

Anonymkode: 79bea...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvor ble det av Ts? 
 

Altså, kommunikasjon er alfa og omega i et forhold. Klarer man ikke å si eller spørre om noe så bør man egentlig finne seg en annen. 

Anonymkode: 79bea...f0f

Hva om man klarer å si eller spørre, men får en dårlig reaksjon fra mannen? 

Anonymkode: 99335...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjøpte tre gaver til mannen også, vi har to barn.

Jeg fikk nå noe av mannen min men jeg hadde heller vært mer fornøyd om han sparte pengene.

Han kjøpte derimot til meg fra apoteket, te (som han egentlig vet at jeg ikke liker) en herrepyjamasbukse i str L/XL ( jeg bruker M i dame), fot og håndkrem i crapy merke Cosmica ( jeg kjøper selv kvalitetsmerke som gehwol da jeg har autorisasjon som fotterapeut) En pakke til med te (som om en pakke ikke var nok), dusjsåpe (for det kjøper jeg jo liksom aldri), strømper ( noen som han egentlig vet at jeg ikke liker fordi jeg fikk slike for noen år siden, det er slike som dem som selger dem bare håper at kunden ikke kommer å reklamerer på dem).

Selgeren av alle disse tingene var søsteren hans. Det som er det tristeste med det hele er det at han virkelig tror at søsteren har hjulpet ham, mens alt annet tyder på at hun driter en lang i om jeg i det hele tatt synes at det var kjekt å få dette og hun driter i om han skulle klare å glede meg eller ei. Hun vet at hun ville aldri satt pris på disse tingene, men det skulle selvfølgelig være godt nok for meg. Så tusenlappen ut av vinduet, det jeg fikk har jeg bare gitt bort til andre. 

Det er så synd når ens partner går med huet under armen og tror hans søster ønsker ham vel.

Må ta henne i forsvar og si det at hans mor har historie med å stjele av meg, lage intriger og har løyet til søsteren hans om dette.  Hun har funnet på historier og satt familie mot meg. Jeg har prøvd for sist 8 år siden å forklare hvordan fortiden har vært, han har prøvd å fortelle søsteren sin om sin mor men hun går med skylappene på. Synderen er seff meg, noe jeg kan leve med men dette går ut over barna våre og det tolerer jeg ikke. 

Noen mennesker er så opptatt av å være snille og gode, men så er de det stikk motsatte. Slik er min svigermor. Hun tror hun er så lur at hun lurer seg selv. 

Hun er den som truer folk som ligger på dødsleiet med at hvis dem ikke vender seg til Gud så møter dem djevelen. Når de så ligger der vettskremte og sier at de tror så går hun triumferende rundt å forteller om disse hun har omvendt.

Truer barna våre med djevelen om de ikke tror på Gud. 

Hvor snill er en ikke når man gjør slikt? Psyyyykooo.. 

Og ingen våger å si noe til dem bortsett fra oss.

Nevøen hennes sa at vi måtte ikke finne på å la barna være alene med dem. Folk er så feige...

Kjenner jeg er møkklei syke og ustabile, falske mennesker.

 

 

 

Anonymkode: 5de4c...3c9

Virker som du sliter med noe sjæl as... WTF 🤯🤯🤯

Anonymkode: 08e0f...3c5

[AnonymBruker]

Send bilde av det du fikk. Hans tabbe. Og vurder å ta tilbake gavene han fikk.

Anonymkode: fc5f9...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Poenget med historien min var at noen klarer bare ikke helt dette med gaver. Jeg tror ikke de skjønner greia. Jeg sa til min mann at neste år skal han få en ønskeliste. Er jo ikke like kjekt det, kjekkere å få en gjennomtenkt gave, men noen klarer bare ikke å sette seg inn i hva den andre ville likt å få. En gang fikk jeg en printer i bursdagsgave 😅 Da hadde jeg visst sagt at «Vi burde hatt en printer» når jeg trengte å printe noe. Det betyr jo ikke at jeg vil ha en printer til bursdagen min..! Kanskje har du sagt at «mais er sååå digg» 😂

Anonymkode: 7abea...1d3

Men da har han jo lagt omsorg i gaven, så er det feil også?

Du virker materialistisk. Hvor mange smykker og diamanter trenger man egentlig? Du drar frem det som omtenksomme gaver... for meg er det bare det enkleste i verden, pluss bortkastet. Enda et smykke.. jippiii...

Så mye bedre med en printer som du trengte! 

Anonymkode: 08e0f...3c5