Jul og arbeidsfordeling i hjemmet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Æsj, denne tråden er ekkel. Jeg blir kvalm av sånne menn. Tenk å leve med dette i hverdagen, måtte være mamma og hushjelp for det som er et annet voksent menneske.

Menn = parasitter og lykketyver. 

Anonymkode: fe97d...0e5

Er ikke de fleste menn slik?

Når barna blir større her så stikker iallefall jeg!!!

Anonymkode: 194aa...86f

[AnonymBruker]

Her gjør jeg det meste av husarbeid hele året. Er ufør,så tar litt om gangen når formen tillater det. Jeg er den som har kontroll på alt før jul. Han handler masse etter liste fra meg. MEN fra julaften til 2. nyttårsdag, så tar han all middagslaging, og det er deilig. Jeg dekker bord og vasker opp. Perfekt fordeling for oss.

Anonymkode: 63c7d...c93

[Helene]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han jobber rett ved bhg så han henter og leverer nesten hver dag, tar sin del av klesvask og støvsuging. Som regel han som bestiller time til dekkskift og service på bilene. Rydder når han får beskjed om det. 

Har forsøkt å la han overta en del av organiseringen av hverdagen uten at jeg skal blande meg, med lite hell.

Anonymkode: 7f5d3...e81

Rydder når han får beskjed om det… Er også lei av mannebarn. Har hatt den fineste julaften på mange år. Hentet inn vaskehjelp. Laget 1 type middag og dessert. Julegaver sendt i god tid, har slanket gavelisten. Er ferdig med menn som må få beskjed om å gjøre noe. Dette er såkalte voksne mennesker. Enten stiller de opp, eller så er de ute. 

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (25 minutter siden):

Da får han bidra.

Og det er nettopp det hele denne tråden handler om. Er du bare her for å kverulere og lage kvalme?

Anonymkode: 0df6c...b1a

[AnonymBruker]

Vi deler på alle oppgavene. Eneste at jeg lager julematen da, men han gjør mye annet 

Anonymkode: fc6c1...e0d

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og det er nettopp det hele denne tråden handler om. Er du bare her for å kverulere og lage kvalme?

Anonymkode: 0df6c...b1a

Der sto ingenting i HI om hvem som sto bak et juleselskap med 16 deltakere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Var det sarkastisk 😅

Neida. Vi hadde våre fartsdumper tidlig i forholdet. Til vi brukte tid på å forstå hva vi liker og ikke liker, og også forstod den andres følelser i forhold til alt. Og derfra fordelte ut i fra hverandres styrker og svakheter. 

Jeg er planleggeren og tenkeren, samt kokk, koordinator og dekoratør. Han liker konkrete og fysiske oppgaver. Han liker å vaske ned badet, støvsuge, mens han hører på musikk. Samtidig som jeg forsvinner inn i min verden på kjøkkenet. Vi lærte at det å planlegge gaver og menyer sugde energi fra han, mens jeg trivdes med det. Samtidig var ting som å rense sluk, tømme kattedo, kjøre på butikken, ting jeg gruet meg til og utsatte, mens det for han var "greit nok". 

Jeg måtte akseptere at han stort sett er en 90% er godt nok person. (for hvem er jeg til å sette standarden?). Det er demotiverende å ha vasket ned badet, bare for at jeg mener armaturet burde vært polert, og at såpedispenseren ikke er vasket. 

Han foretrekker å holde seg unna kjøkkenet når maten skal lages, ofte forsvinner han da inn på kontoret for å ta unna litt jobb, eller pusler med sine ting. Mens jeg elsker å være ferdig i det maten er spist, så da finner jeg frem Macen og sløver, mens han vasker og rydder. (I hverdagen - ved besøk går ikke det)

Vi innså at det å snakke gjennom ting gjør alt greiere. Hver søndag ser vi over uka, hva som må gjøres, og lager en plan. Det samme gjør vi for eksempel før julehelgen, snakker gjennom alt. 

Anonymkode: c5618...0b6

Nei, jeg mente det på en positiv måte.

Tro meg, vi har snakket og snakket og snakket og snakket. Til og med sammen med en terapeut. Han har vært med å forme reglene og alt. Jeg har jekket meg 10hakk. Likevel bryter han alle løfter. Han bryr seg ikke.

Hans oppgave var å vaske badet hver søndag f.eks. Han vasket det én gang før det tok 7,5måneder før jeg tilslutt tok det. Da hadde jeg spurt han hyggelig et par-tre ganger om å huske sin del av avtalen iløpet av de 7,5månedene. Vil altså påstå jeg ikke maste. Og jeg ventet. Og ventet og ventet. 

Så du har funnet deg en ordentlig mann.

Anonymkode: 0df6c...b1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Her gjør jeg det meste av husarbeid hele året. Er ufør,så tar litt om gangen når formen tillater det. Jeg er den som har kontroll på alt før jul. Han handler masse etter liste fra meg. MEN fra julaften til 2. nyttårsdag, så tar han all middagslaging, og det er deilig. Jeg dekker bord og vasker opp. Perfekt fordeling for oss.

Anonymkode: 63c7d...c93

Så han skor seg på at du er ufør...

Sper han på alderspensjonen din eller noe sånt slik at du drar fordel av at du skåner han mot halvparten av husarbeidet de resterende 358 dagene i året? 

Hva gjør du om dere skulle bryte opp? Stoler du på at han er så rettferdig at han "lønner" deg for alle årene der han har sluppet unna sin del av ansvaret?

Anonymkode: 194aa...86f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jo, det er dessverre ganske vanlig etter min erfaring. Her hadde barnefar glemt å ta med julegaver fra sin egen familie, glemt å ta med noe julemat til min mor, glemt sine egne penklær, og hvis jeg ikke hadde sagt ifra at han måtte skifte bleie på guttungen, så hadde han glemt det også. Hva bidro han med i julen? Å spise opp julematen i går. 😂

Anonymkode: 00c0f...9ab

Dette er jo trist, ikke morsomt. 
 

Har en mann som tar sitt og vel så det, både i jula og ellers. Arbeidsjern til tusen. Om vi feirer borte er han den første til å tilby hjelp med oppvasken (drar gjerne med seg noen andre menn, typ de som omtales som udugelige i denne tråden), ber verten sette seg ned og fortjent slappe av. Tilbyr å lage middag en dag i romjulen, tar med ungene ut og spretter opp om det er noen som trenger hjelp til noe. I år tok han også ansvaret for julegaver til sin side, og han koste seg skikkelig med det. 
 

Anonymkode: bdfbc...2ae

[AnonymBruker]

Her gjør jeg alt i huset. Har fiksa alt til jula. Alt! I går spurte jeg om han kunne passe på at ungene ikke forstyrret meg den siste timen på kjøkkenet. Endte med at han gikk for å spille Xbox med de. De ble lei etter 5 minutter, hang på meg og i tillegg fikk jeg masse gnål fra han om et passord han ikke fant ut av. 

Under julemiddagen ødela jeg visst hele greia over at jeg ikke hadde passet på at ølglasset hans var ordentlig skylt, for det var noe såperester i det som gjorde at han må helle ut en halv eksklusiv øl. Endte med at 5åringen satte seg på fanget mitt og strøk meg på kinnet, hun så at jeg ble lei meg. Mannen ble bare surere av det og lurte på om jeg hadde tenkt å ødelegge hele kvelden med det humøret mitt. Ikke et eneste ord om takk for all jobben jeg har lagt inn for at det skal bli jul her, i tillegg til at han forlanger at jeg skal hjelpe til med hans selvutnevnte oppgaver (måtte stå hele ettermiddagen bittelillejulaften og spa grus utover garasjen, for det orket han ikke alene). Endte med at jeg brukte hele kvelden i går på å vurdere om dette i det hele tatt er verdt det. Er det bedre å være alene? Men jeg orker ikke tanken på å dele på ungene og jeg orker ikke alt stresset og jobben og økonomien som kommer med et brudd. I dag føler jeg meg helt tom og ødelagt og har egentlig ikke kommet meg opp av sofaen. 

 

Anonymkode: 245a4...c47

[AnonymBruker]

Jeg har stått for alt av julegaver, forberedelse til julemiddag/mat og pynt. Vi bruker sånn Familywall app hvor vi legger inn oppgaver som kan tildeles de som er medlem. Der har jeg lagt inn helt konkrekte oppgaver som han må gjøre, typisk "kjøp juletre" "kjøp finskjorte til ungene str 116 og 122" "ta ned julepynt fra loftet" osv Fungerer greit, han vet veldig godt at lar han meg ta styringen, så får han ta til takke meg oppgavene han får 😅 

Anonymkode: 76dbc...180

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Delvis unnskyldninger og forsvar, og delvis skjønner han ikke alt som gjøres. Jeg tror ikke han tenker over at middagen krever en del forarbeid for eksempel. Samtidig skrev jeg jo listen for å synliggjøre hva som må ordnes. 

Anonymkode: 7f5d3...e81

Det er ikke sikkert dette gir mening for deg, men for at han ikke skal gå i forsvar og dra ned rullgardinen fordi kvelden i hans øyne gikk strålende, ville jeg lagt opp samtalen som følger:

Fortell om noe han gjorde bra og noe han er flink til. Snakk deretter om noe du tenker at du selv kan bli bedre på. Fortell deretter hvordan du tenker at dere sammen kunne løst kvelden på en bedre måte og avslutt med noe dere er flinke til sammen.
 

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (50 minutter siden):

Der sto ingenting i HI om hvem som sto bak et juleselskap med 16 deltakere.

TS stod bak så godt som hele... Det fremgår tydelig av HI. 

Anonymkode: c5618...0b6

[Fremmed fugl]

Blir litt forvirret av denne tråden. Hva av dette handler i grunn og bunn om forskjeller i målbilde og motivasjon... og deretter om en sjef... som ikke liker å bruke kontroll og instruksjoner?

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (24 minutter siden):

Det er ikke sikkert dette gir mening for deg, men for at han ikke skal gå i forsvar og dra ned rullgardinen fordi kvelden i hans øyne gikk strålende, ville jeg lagt opp samtalen som følger:

Fortell om noe han gjorde bra og noe han er flink til. Snakk deretter om noe du tenker at du selv kan bli bedre på. Fortell deretter hvordan du tenker at dere sammen kunne løst kvelden på en bedre måte og avslutt med noe dere er flinke til sammen.
 

Det gir mye mening. Vi har tidligere gått i parterapi og fått gode verktøy mtp kommunikasjon. Til syvende og sist handler det om at jeg egentlig føler meg ferdig med den pedagogiske tilnærmingen. Er sliten av å måtte ha den tilnærmingen til to små barn, om ikke jeg skal dra inn en voksen mann i det også. Jeg ser jo at han er fornøyd fordi det er behagelig for ham. Det siste året har jeg virkelig forsøkt å trekke meg unna og gi han muligheten til å vise at han kan ta ansvar for familien AS. Og julen ble en slags generalprøve som gikk skeis.

Det eneste jeg har ønsket og bedt om de siste årene er en likeverdig partner som drar lasset sammen med meg. Slik du setter ord på det i siste avsnitt. Hvordan kan VI løse dette på en god måte, hvordan kan VI samarbeide om hverdagen og familien. 

Anonymkode: 7f5d3...e81

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (Akkurat nå):

Blir litt forvirret av denne tråden. Hva av dette handler i grunn og bunn om forskjeller i målbilde og motivasjon... og deretter om en sjef... som ikke liker å bruke kontroll og instruksjoner?

Ja det ble litt mye greie. Vi kan egentlig avslutte. Ville høre hvordan andre løser julen og om det bare er hos oss ting blir problematisk.

Anonymkode: 7f5d3...e81

[AnonymBruker]

Etter 20 år og «voksne» barn (yngste er 12 år) har førjulstiden gått knirkefritt. Mannen har endelig skjønt at han må bidra for at det skal være bra stemning 😂

Anonymkode: e48d3...1c8

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det gir mye mening. Vi har tidligere gått i parterapi og fått gode verktøy mtp kommunikasjon. Til syvende og sist handler det om at jeg egentlig føler meg ferdig med den pedagogiske tilnærmingen. Er sliten av å måtte ha den tilnærmingen til to små barn, om ikke jeg skal dra inn en voksen mann i det også. Jeg ser jo at han er fornøyd fordi det er behagelig for ham. Det siste året har jeg virkelig forsøkt å trekke meg unna og gi han muligheten til å vise at han kan ta ansvar for familien AS. Og julen ble en slags generalprøve som gikk skeis.

Det eneste jeg har ønsket og bedt om de siste årene er en likeverdig partner som drar lasset sammen med meg. Slik du setter ord på det i siste avsnitt. Hvordan kan VI løse dette på en god måte, hvordan kan VI samarbeide om hverdagen og familien. 

Anonymkode: 7f5d3...e81

Ok. Ny anbefaling: Si det som det er (eller som jeg tror det er 😅): Du har organisert familien og ungene i alle år, og du har vært god på det, men da du møtte veggen, og for en gang skyld trengte hjelp var han ikke der. Du så etter ham fordi du hadde trodd at han hadde ryggen din, men han var og ryddet i boden. Det er ikke en god følelse. Han er en smart og oppegående mann, men når han ikke evner å følge opp ungene, kjøpe julegaver til egen familie og se at du trenger hjelp, føles det som han gir faen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her gjør jeg alt i huset. Har fiksa alt til jula. Alt! I går spurte jeg om han kunne passe på at ungene ikke forstyrret meg den siste timen på kjøkkenet. Endte med at han gikk for å spille Xbox med de. De ble lei etter 5 minutter, hang på meg og i tillegg fikk jeg masse gnål fra han om et passord han ikke fant ut av. 

Under julemiddagen ødela jeg visst hele greia over at jeg ikke hadde passet på at ølglasset hans var ordentlig skylt, for det var noe såperester i det som gjorde at han må helle ut en halv eksklusiv øl. Endte med at 5åringen satte seg på fanget mitt og strøk meg på kinnet, hun så at jeg ble lei meg. Mannen ble bare surere av det og lurte på om jeg hadde tenkt å ødelegge hele kvelden med det humøret mitt. Ikke et eneste ord om takk for all jobben jeg har lagt inn for at det skal bli jul her, i tillegg til at han forlanger at jeg skal hjelpe til med hans selvutnevnte oppgaver (måtte stå hele ettermiddagen bittelillejulaften og spa grus utover garasjen, for det orket han ikke alene). Endte med at jeg brukte hele kvelden i går på å vurdere om dette i det hele tatt er verdt det. Er det bedre å være alene? Men jeg orker ikke tanken på å dele på ungene og jeg orker ikke alt stresset og jobben og økonomien som kommer med et brudd. I dag føler jeg meg helt tom og ødelagt og har egentlig ikke kommet meg opp av sofaen. 

 

Anonymkode: 245a4...c47

Orker du 13 år eller mer med dette?

Anonymkode: 301b1...04b

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS stod bak så godt som hele... Det fremgår tydelig av HI. 

Anonymkode: c5618...0b6

Hvor i HI sto det at det car TS initiativ å invitere hele 16 stk?