Burde jeg få barn

[MortenMunkholm]

Av alt vi skaffer oss, er det ingenting vi savner bruksanvisningen like sårt - som når vi får en baby.

Å få barn er ikke noe man får og tenker; tja, liker det sikkert. Kanskje.

Takk for reflekjsonen, TS. Lik noe annet. Verden har mye å like.

[AnonymBruker]

Barn ber ikke om å bli født, la dem derfor bli født av dem som virkelig ønsker dem.

Skulle du velge å la deg lure av mannen og få barn med ham, og han svikter i å følge det opp så ikke glem det at du må da forholde deg til ham i skle årene etterpå..

Livet har også mange andre gleder enn barn.

Anonymkode: a9b44...3de

[c_buk]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tenk om menn kunne sagt det samme 😂

Anonymkode: d52a2...531

Kan ikke menn det?

[c_buk]

Synes du burde gjøre det du ønsker ts. Du burde i hvert fall ikke få barn, dersom du ikke ønsker det. Livet har mye å by på, og jeg synes det er litt trist når folk skriver at man absolutt ikke kommer til å angre. Jeg har bekjente som angrer på at de fikk barn, og som føler at de har bundet seg til et liv de ikke ønsker. De sliter skikkelig. Jeg kjenner også barnløse som ikke angrer. Og jeg kjenner barnløse som føler et savn, men som aldri var i en situasjon hvor det å få barn var aktuelt.

Jeg er også enig med dem som skriver at forholdet trolig ikke er liv laga. Det høres ut som om mannen og hans familie presset deg, og prøver å få deg til å gjøre noe du ikke vil. Mannen virker manipulerende i måten han prøver å overtale deg til å gjennomføre den mest livendrende handlingen du kan foreta deg. Det er ikke bra. Og dersom han vil ha barn og du ikke vil ha barn, så er ikke det et problem som kan løses ved at du føder et barn som mannen passer på. Det fungerer kanskje om man skaffer deg et marsvin, men ikke et barn.

[got2go]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er 33, gift og i full jobb. Vi har nettopp kjøpt hus og det er plass til flere enn oss her inne. 
 

Har egentlig aldri villet ha barn, og tror fortsatt ikke jeg vil. Mine foreldre og svigerforeldre sier jeg burde få det for min manns del. Han vil jo ha barn. Trodde ikke han ville det før, men nå vil han.
I det siste har vi kranglet mye om dette med barn. Min mann sier jeg er unormal og sær som ikke vil ha barn og at det er unaturlig for meg som kvinne å ikke ville bli mor. 
Han sier at alt kommer til å ordne seg når jeg får barn. Kommer til å bli det mest fantastiske jeg kommer til å oppleve. 
 

Føler meg veldig egoistisk og selvopptatt fordi jeg ikke vil bidra til framtidens samfunn. Alt handler jo ikke bare om meg. 
 

De fleste mener jeg burde gi min mann barn. Hva mener dere? 

 

Anonymkode: f191c...dc0

NEI! Vil du ikke, så vil du ikke. Ikke la deg bli pressa! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er veldig enig med mannen din i det jeg har uthevet her...

Anonymkode: efaad...ad8

Du vet ingenting om hvordan det blir for ts sin del. 13% angrer på barna sine. Å få barn når du ikke vil ha barn er oppskrift på katastrofe. Ingen skal bli presset til å få barn. Og barnløse er faktisk lykkeligere enn folk med barn.

Anonymkode: 7be24...07e

[Isambard]

Nei, du bør ikke få barn. Man må ønske det selv.

Du må gjøre det klinkende klart for mannen din at det ikke vil endre seg. Så får han velge hva han gjør med det.

[AnonymBruker]

 Jeg var akkurat sånn som deg, da jeg var 33. Rundt 35 år begynte vi prøve, for jeg hadde ørliiiite grann lyst på barn. Noe jeg aldri hadde hatt før. Nå endte den første i spontanabort og etter det forsto jeg at jeg virkelig ville ha barn. Jeg fikk min første nå som 37-åring og angrer ikke. Så ting kan endre seg. Men om mannen din ikke tar sjansen på å vente så foreslår jeg å bare gjøre det slutt. Har du ørlite lyst innerst inne ville jeg bare kjørt på. 

Anonymkode: 6ccf0...42e

[AnonymBruker]

Jeg kan nesten ikke forestille meg noe verre enn å få barn når man ikke vil ha barn, å ha barn er så livsendrende, slitsomt og altoppslukende at dersom du ikke virkelig vil ha barn engang så må det være som å leve i et helvete. Minimumet for å kunne håndtere å få barn må i hvert fall være at man virkelig ønsker å få egne barn. I tillegg er det du som kvinne som skal gå gravid med alle plager det kan medføre, føde med alle komplikasjoner det kan medføre og kanskje amme i tillegg. Det er en høy pris å betale om du ikke ønsker deg barn. Jeg har flere venninner som har valgt vekk barn og de lever flotte liv med mye tid til parforholdet, reising, god økonomi og tid til hobbyer. Så livet uten barn kan være helt supert det også! 

Anonymkode: dac3a...667

[AnonymBruker]

Som flere her sier er det å få barn noe som endrer livet på de fleste områder, det koster mye energi, penger og du havner i dilemmaer du aldri kunne tenkt deg på forhånd. 
 

Jeg er barnehagelærer, elsker barn og har «alltid» ønsket egne barn, og selv jeg blir overveldet og dødsliten innimellom… Babytiden er krevende og fin, men nå som de er eldre er det mye å følge opp: med skole/ lekser, fritidsaktiviteter, foreldremøter, verv etc. Lønna fra jobb er den samme med og uten barn og noen ganger tar jeg meg i å tenke på hva jeg ville brukt pengene mine på om jeg ikke brukte de på dem. 
 

Jeg angrer ikke på mine barn, men jeg synes at det står respekt av å velge bort det å få barn. Ikke la deg presse TS, det er vi mødre som blir stående med mye av ansvaret selv med en deltagende pappa. Lykke til! 

Anonymkode: d866a...919

[AnonymBruker]

Hvis du ikke ønsker barn bør du ikke la deg presse til å få det. Det KAN gå bra… men det kan også bli et valg du vil angre på resten av livet, og som kan føre til et vanskelig liv for barnet/barna. 
Det kan høres ut som om du heller bør revurdere forholdet.

Anonymkode: 136df...fb8

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er enig i at de skal gå fra hverandre. Det å få/ikke få barn er så viktig for de fleste, og et par bør være enig der. Ts fratar mannen muligheten tii å få barn, noe som er det største i livet. 

Anonymkode: fe7eb...066

Mannen til TS har selv valgt å gifte seg med en kvinne som sa hun ikke ønsket barn….. Hvordan kan du hevde det er TS som tar noe fra mannen når det er mannen som plutselig har ombestemt seg? 

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (4 minutter siden):

Mannen til TS har selv valgt å gifte seg med en kvinne som sa hun ikke ønsket barn….. Hvordan kan du hevde det er TS som tar noe fra mannen når det er mannen som plutselig har ombestemt seg? 

Enig. Og nå holder vel ikke akkurat TS mannen som gissel, heller - han er da i sin fulle rett til å søke om skilsmisse.

Anonymkode: da0a9...972

[Rucula]

Barn er så krevende og dyrt at det er ikke noe man bør få hvis man virkelig ikke vil. 
 

Da tror jeg man ender opp som svært ulykkelig.

Jeg synes det høres ut som du og din samboer vil forskjellige ting her i verden

[got2go]

Hvis du føler at du tviler  så ikke gjør det!! Du kjenner det innerst inne om du vil.

[AnonymBruker]

Det er du som får hovedansvaret. Du som må bære det frem. Du som må amme. Du som vil oppleve at det meste faller på deg. 

De andre vil bare skumme fløten. 

Det er du, du, og du en gang til. 

Ikke få barn for å glede noen andre.

Anonymkode: 3f905...cd4

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

 Jeg var akkurat sånn som deg, da jeg var 33. Rundt 35 år begynte vi prøve, for jeg hadde ørliiiite grann lyst på barn. Noe jeg aldri hadde hatt før. Nå endte den første i spontanabort og etter det forsto jeg at jeg virkelig ville ha barn. Jeg fikk min første nå som 37-åring og angrer ikke. Så ting kan endre seg. Men om mannen din ikke tar sjansen på å vente så foreslår jeg å bare gjøre det slutt. Har du ørlite lyst innerst inne ville jeg bare kjørt på. 

Anonymkode: 6ccf0...42e

Hvordan vet du at du var akkurat som henne? 
Er 34 og har ikke en smule av lyst inne i meg! Ikke en smule! Og har hatt det sånn siden jeg var 12. 

 

Jeg er 100% barnfri og synes ikke folk må kjøre på hvis de har ørlite lyst på barn. Risikoen er stor for at de vil angre seg og at det de lot seg fascinere av var ideen om å ha barn i øyeblikket, ikke realitetene ved det å ha barn eller barnet i seg selv. 

Anonymkode: f191c...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Har egentlig aldri villet ha barn, og tror fortsatt ikke jeg vil. Mine foreldre og svigerforeldre sier jeg burde få det for min manns del. Han vil jo ha barn. Trodde ikke han ville det før, men nå vil han.

Nei. Du skal ikke få barn for å tilfredsstille noen andre. Om du skal ha barn, må du ønske det helt selv. 

Anonymkode: 60460...495

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Min mann sier jeg er unormal og sær som ikke vil ha barn og at det er unaturlig for meg som kvinne å ikke ville bli mor. 
Han sier at alt kommer til å ordne seg når jeg får barn. Kommer til å bli det mest fantastiske jeg kommer til å oppleve. 

Han gasslighter deg. 
Du er helt normal, ikke la en mann fortelle deg noe annet. 

Anonymkode: 60460...495

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Er 33, gift og i full jobb. Vi har nettopp kjøpt hus og det er plass til flere enn oss her inne. 
 

Har egentlig aldri villet ha barn, og tror fortsatt ikke jeg vil. Mine foreldre og svigerforeldre sier jeg burde få det for min manns del. Han vil jo ha barn. Trodde ikke han ville det før, men nå vil han.
I det siste har vi kranglet mye om dette med barn. Min mann sier jeg er unormal og sær som ikke vil ha barn og at det er unaturlig for meg som kvinne å ikke ville bli mor. 
Han sier at alt kommer til å ordne seg når jeg får barn. Kommer til å bli det mest fantastiske jeg kommer til å oppleve. 
 

Føler meg veldig egoistisk og selvopptatt fordi jeg ikke vil bidra til framtidens samfunn. Alt handler jo ikke bare om meg. 
 

De fleste mener jeg burde gi min mann barn. Hva mener dere? 

 

Anonymkode: f191c...dc0

Svaret er NEI! Svaret er alltid nei når man føler man bør stille et så personlig spm på et forum blandt folk som overhode ikke kjenner deg