Barnebursdager

[Gjest gjest1]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor en på død og liv skal måtte invitere hele klassen. Jeg kan ikke huske at vi hadde klassefester før slutten av barneskolen - før det var det bare mindre bursdagsbesøker.

De første årene på barneskolen ble alle jentene i klassen invitert. Så når jeg gikk i 4-5 klasse hadde jeg ikke lyst til det lengre siden det ikke var alle en likte så godt + jeg hadde venner utenom skolen som jeg heller ville invitere. Min mor var da streng på at jeg ikke skulle invitere alle jentene så måtte jeg invitere max halvparten. På den måten skulle ingen føle seg utenfor - da var det bare de nærmeste som ble invitert. Hele klassen fulgte denne praksisen.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor en på død og liv skal måtte invitere hele klassen. Jeg kan ikke huske at vi hadde klassefester før slutten av barneskolen - før det var det bare mindre bursdagsbesøker.

De første årene på barneskolen ble alle jentene i klassen invitert. Så når jeg gikk i 4-5 klasse hadde jeg ikke lyst til det lengre siden det ikke var alle en likte så godt + jeg hadde venner utenom skolen som jeg heller ville invitere. Min mor var da streng på at jeg ikke skulle invitere alle jentene så måtte jeg invitere max halvparten. På den måten skulle ingen føle seg utenfor - da var det bare de nærmeste som ble invitert. Hele klassen fulgte denne praksisen.

←

Ikke var det slik i min tid heller.Mulig det er tiden og tidens økonomi som har gjort arneselskaper til et "helvete" for enkelte foreldre+

jeg hadde tre venniner i gaten, to i paralellklassen, så var det tre andre i klassen jeg inviterte.

Alle gjorde det slik. Kan aldri huske det var noe ufred i klassen pga dette.

Satt aldri med håp om å bli invitert til x, for jeg viste jo at vi ikke var venner.

Så bodde vi langt fra hverandre, så det var aldri naturlig at vi var sammen på fritiden heller.

jenter ba jenter og gutter ba gutter.

Kan aldri huske vi feiret noe etter barneskolen

[Gjest Gjest]

Satt aldri med håp om å bli invitert til x, for jeg viste jo at vi ikke var venner.

←

Og de stakkars barna som ikke har noen venner sitter hjemme og har ikke håp om å bli bedt i noen bursdager...

[Gjest christineemily]

9-åringen går i på skole med dobbelt-klasser. Bør være helt unødvendig å si at jeg IKKE ber 40 stk i barne-bursdag. Det har vi ikke plass til. Vi klarte å presse 25 stk inn i stua da han hadde halloween party, når foreldrene kom for å hente barna sine var luft-fuktigheten så høy at man omtrent kunne svømme inn... I klassen hans har gutter og jenter alltid gått veldig godt sammen, og han pleier å be en miks av gutter og jenter, - ca 15 stk. Har som regel hatt det hjemme, men nå er det mer og mer vanlig i klassen hans å ha det på bowlinga, etc. Problemet med dette er at det blir SVINDYRT, så da må vi redusere kraftig på antall gjester, eller fortsette å ha det hjemme. Selvom han syns det er kjipt å ikke gjøre som "alle andre".

[Gjest jannicke]

Jeg inviterer absolutt ikke hele barnehagegruppa til sønnen min, uansett om det er noen som blir holdt utenfor. Det er sånn livet er for både voksne og barn. Man blir ikke invitert hver gang og det er vel like greit at de lærer det og aksepterer det som at det er normalen. Enn at det skal tro at man blir invitert på alt helt til de er ferdig på skolen, også få seg ett kjempesjokk når man kanskje av og til blir avvist eller ikke bedt med på ting.. Jeg ber de jeg vet sønnen min leker mye med. Det er hans bursdag og han skal få velge hvem han ønsker skal være med på den. Ser ikke poenget med å be en haug med unger han ikke har noe nært forhold til. Her syns jeg dagens foreldre kanskje kan være litt vel overbeskyttende overfor ungene sine. Ja, det er trist å ikke bli bedt, men det er jo ingen katastrofe? Hvis det er slik at det er en unge i en gruppe som ALDRI blir bedt, så kan vel barnehagen samarbeide med foreldre og si ifra om det, slik at man da kan gjøre unntak i sånne situasjoner. For det er jo såklart ikke noe greit for en liten tass. Heldigvis er ikke det så vanlig, og jeg tror de fleste blir bedt til bestevennen sin feks. (Har ikke barnet noen venner så må man gjøre tiltak spesielt som jeg skrev, for å hjelpe barnet til å få seg en eller flere venner)

Også en ting når det kommer til at barna klarer å aktivisere seg selv. Jeg syns en bursdag skal inneholde noe annet enn frilek, at det skjer noe litt mere spennende. Frilek med en barnegjeng på 18 stk kan også bli veldig mye konflikter av. Jeg jobber selv som pedagogisk leder i barnehage og vet at det er ikke bare å ha EN voksen som står å "passer" på for at barna skal ha det kult. Hva gjør man med resten av gjengen om en av de tisser på seg, eller skader seg? Det er mange sikkerhetsting man må tenke på når man har ansvar for så mange unger på en gang. Hva gjør man hvis brannalarmen går? Man må ha nok med voksne tilstede som har hver sin oppgave og som vet hva man skal gjøre hvis det skjer noe.

Jeg gleder meg til både voksenbursdag og barnebursdag kommende helg IKKE LA PRESSET FRA ANDRE DEFINERE HVA SOM ER RIKTIG FOR DERE/ DERES FAMILIE/ DERES LIVSSITUASJON / DERES BARN. Takk

[AnonymBruker]

Jeg er uenig. Har to barn som begge har fødselsdag på sommeren. Har vært alenemor i mange år. Det koster å ha fødselsdagsselskap. Uansett hvor enkelt man legger opp. Jeg forsøkte å oppfylle denne type "krav" fra andre foreldre ved å gi dem barneselskap annet hvert år. Mens den andre da ble feiret i mindre selskap i familien. Senere gikk jeg over til å kjøre mitt eget løp og be færre unger, men gi begge barneselskap samme året. Det har også vært år uten barneselskap. Og det har vært år jeg har måttet låne penger for å få det til.

Jeg er ikke av de som er verst stilt i samfunnet. Jeg har hele tiden hatt full, inntektsgivende jobb. Men det koster å være alene om alle utgifter. Jeg har riktignok hørt rykter om hvor fett man har det når man er alenemor, men kjenner personlig ingen som har erfaring med dette. Jada jeg har barnetrygd og barnebidrag, men med en husleie som tar to til tre fjerdedeler av lønna... Og med kravene til aktiviteter for ungene, i tillegg til skoleturer, klassekasse, krav om sportsutstyr til forskjellige aktiviteter i skolens regi... Pengene får ben og gå på.

I tillegg bor jeg i et område der det ser ut til å være vanlig å be hele klassen med på fødselsdagsselskaper som innebærer klatring, gocart, bowling og kinoturer. Jeg har ikke anledning til å gjøre noe slikt. De som har det ... Helt greit, har ingen problemer med det. Men å mene at alle burde gjøre det? Det er simpelten ikke mulig for alle å henge med på alt.

Har samtidig opplevd at de samme foreldrene som mener så mye om slike ting, også har ment at man bør bli enig om at barna ikke skal ha mobil før de er så og så gamle. Fordi det medfører mas fra deres unger om å få mobil. Men maset fra ditt eget barn må da en hver takle selv!? For meg som utearbeidende alenemor var det en nødvendig trygghet og vite at jeg kunne sjekke opp ungene i løpet av dagen. Jeg blir litt oppgitt over de som sitter med fasiten som skal passe alle.

Du har bosatt deg i et altfor dyrt område i fht inntekten din. Du sier at 50-75 % av din månedlige inntekt går til husleia (dvs rett ut av vindu, du eier ikke engang boligen). Og når det vanlige er litt mer ekstravagante bursdager enn du har råd til, så nærmest ber du om at barna dine skal føle seg utenfor. Slutt å snobbe oppover, og bosett deg i et område hvor barna dine slipper å føle at de er fattige!