Når noen i svigerfamilien dør

[AnonymBruker]

Står i denne situasjonen nå for første gang. Har reflektert mye over at dette, da jeg synes det er vanskelig. Hvilken rolle skal man ta? Jeg gir jo min mann all tid han trenger, maser ikke, stiller opp, stiller opp for familien, trøster og er tilgjengelig. Samtidig har jeg jo en egen sorg, men denne kan jeg jo ikke søke trøst for hos de (en selvfølge). Samtidig går man på jobb som vanlig, i mitt tilfelle helsevesenet (sykehjem) hvor jeg bruker masse omsorg hele dagen. Så er det hjem. 

Bare lurer på om det er vanlig å bli veldig sliten av denne rollen? Det er ikke en klage, for det er ikke meg det er synd på. Men er overrasket over hvor vanskelig dette er, og hvor sliten jeg er. 

Anonymkode: 338a8...1ce

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Står i denne situasjonen nå for første gang. Har reflektert mye over at dette, da jeg synes det er vanskelig. Hvilken rolle skal man ta? Jeg gir jo min mann all tid han trenger, maser ikke, stiller opp, stiller opp for familien, trøster og er tilgjengelig. Samtidig har jeg jo en egen sorg, men denne kan jeg jo ikke søke trøst for hos de (en selvfølge). Samtidig går man på jobb som vanlig, i mitt tilfelle helsevesenet (sykehjem) hvor jeg bruker masse omsorg hele dagen. Så er det hjem. 

Bare lurer på om det er vanlig å bli veldig sliten av denne rollen? Det er ikke en klage, for det er ikke meg det er synd på. Men er overrasket over hvor vanskelig dette er, og hvor sliten jeg er. 

Anonymkode: 338a8...1ce

Ja, helt normalt å bli sliten. Men du har jo lov å sørge du og, og søke trøst. Du og har jo mistet noen, ingen har krav på sorg. Du har like mye rett som de andre. Husk det. Og ikke slit deg ut ♥️

[Millimani]

AnonymBruker skrev (På 16.12.2022 den 19.50):

Står i denne situasjonen nå for første gang. Har reflektert mye over at dette, da jeg synes det er vanskelig. Hvilken rolle skal man ta? Jeg gir jo min mann all tid han trenger, maser ikke, stiller opp, stiller opp for familien, trøster og er tilgjengelig. Samtidig har jeg jo en egen sorg, men denne kan jeg jo ikke søke trøst for hos de (en selvfølge). Samtidig går man på jobb som vanlig, i mitt tilfelle helsevesenet (sykehjem) hvor jeg bruker masse omsorg hele dagen. Så er det hjem. 

Bare lurer på om det er vanlig å bli veldig sliten av denne rollen? Det er ikke en klage, for det er ikke meg det er synd på. Men er overrasket over hvor vanskelig dette er, og hvor sliten jeg er. 

Anonymkode: 338a8...1ce

Selvfølgelig kan du søke trøst hos de. Husk at det er viktig at alle er sammen i sorgen i familien, selv om folk sørger på forskjellig måte

[AnonymBruker]

Din sorg er deres sorg, deres sorg er også din sorg. 
 

ja, det er vanlig å bli veldig sliten i den situasjonen der. Håper du finner lommer av tid hvor du kan lade opp og sørge ut. 

Anonymkode: 36394...1c9

[AnonymBruker]

Står i samme situasjon som deg, svigermor døde tidligere denne måneden. Det er fryktelig vondt, hun har jo vært en del av mitt liv også i mange år. Var veldig glad i henne. Her søker vi trøst i hverandre, om det så er inngiftet familie eller blodsbånd. Vi er sammen i sorgen alle sammen. Du må gi deg selv rom til å sørge, det er veldig viktig ❤️

Anonymkode: 0cdd2...e9b

[AnonymBruker]

Det er dessverre en situasjon man må gjennom noen ganger når man blir eldre.

Som forrige innlegg sier; det er vår sorg, etter så mange år sammen. Selvfølgelig har man lov å sørge, også åpent ovenfor svigerfamilien. 

Samtidig, man er også den viktigste støttespilleren for den som sørger mest. Det jeg satt mest pris på hos mannen var at han var så vanvittig til stedet for meg. Om jeg sov urolig, eller våknet, så var han der umiddelbart med en armkrok og "vil du prate?" Og at han bare fikset alt som ikke hadde noe med dødsfallet å gjøre. Huset var strøkent, det var mat i kjøleskapet, og alt praktisk ble bare ordnet. 

Sliten? Ja, vi var utslitt begge to. Sorgen, det praktiske jeg måtte ordne, og han som bar alt annet. Men så kommer hverdagen sakte tilbake igjen. 

Anonymkode: 83695...06f

[LillaGorilla<3]

Du har også lov å sørge og søke trøst, altså. 

Svigerfar er veldig syk og har nok ikke lenge igjen, og i likhet med min mann og resten av svigerfamilien, synes jeg også det er vanskelig og leit. Mannen har jo vært en del av livet mitt i 20 år, og jeg er også veldig glad i ham. Naturligvis er det verre for min mann, og jeg må være der litt ekstra for ham, men det betyr ikke at jeg ikke har lov å være lei meg.

Ta vare på deg selv også her, du kan ikke hjelpe de andre hvis du selv ikke funker. 

[AnonymBruker]

Skjønner godt at du blir sliten. 
 

Og du har mistet noen du også, så det er klart du har lov til å sørge❤️

Anonymkode: 24fcd...57f

[Vera Vinge]

Jeg kjenner godt igjen dette. Svigerfaren min stod meg veldig nær, og det var et sjokk og stor sorg for meg også da han døde. Men en veldig rar sorgprosess, hvor man liksom skal være støtten for svigerfamilien og sørger selv, mens man jobber og holder på som vanlig med andre ting. Tror man bare må akseptere at man selv reagerer og blir sliten, samtidig som man må prøve å støtte de som har mistet faren og ektefellen sin. Og prøve å sørge sammen❤️

[AnonymBruker]

Du har lov å sørge du også. Dere kan sørge sammen ❤️ vis følelsene dine og bidra der du kan. Men du har også mistet noen som sto deg nær 

Anonymkode: 36cc6...488