Uansvarlig samboer. Hva bør jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hei, Kvinneguiden!

Jeg sitter oppløst i tårer, og er rådvill. Håper på noen gode råd her inne.

Innlegget ble litt langt, så jeg har prøvd å dele det inn med små overskrifter.

Men siden jeg også vil ha råd av deg som ikke orker lese, oppsummerer jeg spørsmålet mitt her:

Min samboer har aldri vært flink til å prioritere tiden til fornuftige og kjedelige ting, over det som er gøy og avslappende. Han har alltid hatt et problem med mye gjeld, og hver gang vi har klart å fikse det, har han gitt lovnader om å skjerpe seg og aldri la det skje igjen.

Nå har han igjen satt oss dyp gjeld, og fra januar får han så mye i lønnstrekk at han ikke kommer til å kunne ta sin del av fellesutgiftene (ca. 17K i måneden). Han nekter å løse problemet ved å gjøre andre tiltak enn å gi den samme lovnaden som alle andre ganger, når hans egentlige problem er selvdisiplin. Hva skal jeg gjøre for å unngå at dette ødelegger oss??

 

Så til situasjonen:

Min samboer og jeg har bodd sammen i åtte år, og jeg er veldig glad i han. Problemet er at han aldri har vært flink til å ta ansvar, både når det kommer til riktig prioritering av tid, betale regninger, gjøre husarbeid eller å ta tak i problemer. Jeg har hjulpet han mange ganger med sine store gjeldsproblemer (da vi møttes hadde han så store lønnstrekk og så mye i barnebidrag at han ikke hadde noe inntekt). Han har hver gang lovet at han aldri skal rote det til igjen.

Velger gaming over eksamen 

Gjelda hans er blitt fikset i mange ganger, men han klarer alltid å rote det til igjen. Dette gjelder alt han har ansvar for, og ikke bare økonomi.

Han har begynt på privatskole to ganger i ambisjoner om å rydde i livet sitt, men har rotet det til begge gangene. Den første gangen gjorde jeg og min venninne eksamene for han, sånn at han ikke skulle få dypere gjeld ved å stryke. Men han betalte aldri studieavgiften og brukte ingenting av studielånet på gjeld. Så den ubetalte regninga lå et par år for å bygge på seg litt renter, sånn at jeg måtte ta lån for å betale ut 100 000 kroner.

Den siste gangen er akkurat nå (eksamen er egentlig neste uke). Han skulle studere for å tilegne seg flere kunnskaper innen et felt han interesserer seg i, for å kunne tjene mer penger. I tillegg til å kunne ta ekstra mye studielån for å håndtere gjeld. Akkurat som sist, gikk hele studietiden til gaming og øl med gutta, og til å slappe av foran TV-en. Denne gangen kan jeg ikke redde gjelden med å ta eksamen for han, fordi han ikke har gjort arbeidskravene for å få lov til å ta eksamen. Så når har han økt gjelda si med ca. 100 000 kr ekstra.

Mener jeg har for store krav

Han bruker tiden sin på "chill" og å ha det gøy, og blir sint og mener at jeg ikke har et reelt syn på verden når jeg ber han prioritere viktige ting før han gjør det som er gøy. "Alle jeg kjenner gamer", "jeg MÅ slappe av!", "jeg kan ikke gjøre fornuftige ting hele tiden", "du har ingen rett til å be meg om noe" er tilbakemeldingene jeg får.

De første årene våre sammen var det fylla (flere ganger i uka) som var prioriteringen, og unnskyldningene var de samme da som gaming er nå. Da skulle han ha sønnen sin to netter i måneden, men nesten alle samværdager gikk til fylla, fordi "han måtte få lov til å ha det gøy med gutta". Så farssamvær ble heller til samvær med meg.

For en måned siden fikk han brev om at fra januar får han gjeldstrekk på 20 000 kr hver måned. I tillegg har han barnebidrag på rundt 6 000 kroner hver måned. Allerede i dag klarer han ikke betale fellesutgifter, så min private konto og sparing blir veldig påvirket. 

Jeg har det ikke bra

Jeg er i fulltidsjobb, og har en ganske krevende stilling. For et halvt år siden startet jeg på en mastergrad på fulltid ved siden av jobb, og det har vært tøffere enn jeg noen gang kunne tro. Jeg har jobbet så hardt og hatt så mye stress, at legene er bekymret for mitt skyhøye blodtrykk. Jeg har fått fysiske plager som vondt i magen, kvalme og svimmelhet, og jeg har konstant vært på gråten. Tårene kommer ukontrollert og uprovosert, og jeg må ofte trekke meg unna for å skjule det. På to måneder har jeg gått ned fem kilo.

Det har vært så sykt tøft, men jeg vil gjennomføre studiet for fremtiden min. Og jeg kan ikke ta meg råd til å si opp jobben.

I tillegg har vi prøvd å få barn i over et år, uten noe hell. Det er ganske tungt, og jeg takler ikke infertilitetssituasjonen så veldig bra. Mye av tiden går til å tilegne meg kunnskap om hva som kan være problemet, og hvordan vi kan øke våre sjanser. Min samboer har også veldig lyst på barn, men som du kanskje kan gjette, er han ikke så interessert i sette seg inn i fagkunnskapen eller engasjere seg i problemet. Det er mitt ansvar å ordne dette, sånn at drømmen vår kan bli oppfylt.

Dette kommer altså i tillegg til mine bekymringer om økonomien.

Humøret mitt påvirker han, og gjør han sint

Siden dagene mine er ganske intense, og jeg er oppe kl. seks om morgenen og jobber til sent på kveld, har det vært ekstra tungt med en samboer som sitter i sofaen og ser på tv eller sitter på loftet og roper til skytespillene sine - når huset ikke ser ut. Kattedoen er full av bæsj, skittentøyskurven er så full at den er blitt ødelagt, skittenfat og -kopper fyller hele benken og oppussingsprosjektene vi startet for et år siden står ennå stille. I tillegg har han gjelda si og det "studiet" som må prioriteres, og jeg trenger at han engasjerer seg litt i babyprosjektet vårt.

Det gjør meg i dårlig humør, men jeg vil ikke si noe - for da er helvete løs. Jeg prøver å holde det for meg selv, men han ser likevel at jeg er sliten og har det tungt. Så jeg får hele tiden kjeft for at jeg ikke smiler og skjuler følelsene mine bedre for hans skyld.

Jeg forstår veldig godt at det ikke er noe hyggelig at jeg ikke smiler så mye, og er litt deprimert. Sånt smitter.

Vil ta lån og sette boligen som sikkerhet

Da han fikk brevet om lønnstrekk lovte han meg (gjen) om at han skulle ta tak i det. Han skulle gi all sin innsats på å finne en løsning på problemet. Blant annet skulle han finne en måte å få flere inntektskilder på. Jeg har opptil flere ganger minnet han på dette i sms-er når jeg er på jobb (i hyggelig tone, med hjerter - så ingen dårlig stemning!).

Han har ikke brukt så mye tid på dette, men han har funnet en løsning med en bank, som krever boligen vår som sikkerhet. Jeg har sagt at hvis dette skal skje, må jeg få konkrete tiltak og vi må ha en kontrakt.

Han sier at han skal bruke mer tid på å planlegge økonomien sin, men det har han jo sagt hver gang. Og hver gang har han satt seg selv i mye dypere gjeld. Siden han fra januar mister inntekten sin, eller må sette boligen min som sikkerhet, trenger jeg flere garantier enn den samme som han har brukt hver gang han har sviktet.

Må jobbe med selvdisiplin

Det har aldri vært selve gjelda som har vært problemet hans. Det har vært problemer med prokrastinering og prioritering av tiden. Å slappe av har alltid hatt høyeste prioritet. Derfor ville jeg at han skulle gjøre noe med det problemet. Som å skrive to do-lister, tilegne seg kunnskap om problemene sine og lære av det, kanskje gå til psykolog og ikke minst ta en pause fra gaming til han har lagt seg noen gode vaner.

Han sier at ingen av disse tingene er aktuelle, og jeg ikke kan bestemme hva han skal gjøre. At hvis jeg ikke tror på han når han sier at han faktisk skal ordne økonomien denne gang, så er det kun mitt problem. Han forklarer at han ikke bryr seg om min tillit.

Hva nå?

Nå sitter jeg her og ikke aner hva jeg skal gjøre. Jeg har grått i hele kveld, og prøvd å kommunisere med han i håp om å finne en løsning på problemet. Han mener jeg er for kontrollerende og ikke klarer tenke rasjonelt, og sier at jeg ikke har noe med dette å gjøre. Han er ikke interessert i å løse konflikten, og sier at han skal gjøre livet mitt like jævlig som jeg har gjort hans (han sikter til at jeg har vært mye trist og sliten i det siste, som har tatt all energien og dempet humøret hans).

Akkurat nå ligger jeg i senga og skriver mens tårene triller, mens jeg hører på min samboer som sitter to etasjer over meg og roper til kompisene sine om det som skjer i skytespillet.

Skal jeg gå, eller kan vi finne en løsning?

Det er veldig mye i meg som sier at jeg bør forlate forholdet, men samtidig vil jeg ikke. Jeg jobber veldig hardt for fremtiden min, mens han drar meg ned i gjørma med gjeld og å lempe hverdagslige ansvarsting på meg. Jeg elsker han veldig høyt, og jeg vil veldig gjerne ha barn. Ved hjelp av tre parter i min familie har vi også fått kjøpt oss bolig. Den gjør det også vanskelig for meg å gå.

Jeg vet at han elsker meg også, men han er ikke veldig god på parforhold, og kan virkelig ikke kommunisere eller løse problemer. Han har hatt en litt ustabil barndom, som sikkert er skyld i mange hans metoder for å "håndtere" ting på - men det burde ikke være en unnskyldning når man nærmer seg 40 år.

Hva kan jeg gjøre? Noen som har vært i lignende situasjon, og har noen gode råd for hvordan vi kan løse problemene våre? 💔

Før du svarer: Husk at dette kun er min side av saken, og at vi også har det fint sammen. Jeg er veldig glad i han, og å forlate forholdet er siste vei ut.

Anonymkode: 74b13...179

[forkjølajente]

Ikke finn på å få barn med han iallefall! Jeg hadde forlatt han...

[AnonymBruker]

Du skal SELVFØLGELIG gå vekk fra ham og leve ditt eget liv. Man kan bli skikkelig glad i mennesker som ikke fortjener det. Da må man redde seg selv og livet sitt. Du vil finne ro og lykke på egen hånd! 

Anonymkode: 17f52...1a3

[AnonymBruker]

Jeg syns ordentlig synd på deg, dette er ikke noen grei situasjon ❤️ 

Jeg forstår at det å forlate forholdet er noe du vil unngå, men for din egen fremtid og lykke ville jeg lagt alle følelsene for han til side, og tenkt fornuftig akkurat nå. Dette kommer ikke til å bli bedre. Og det er kanskje stygt og ufølsomt å si det, men at dere ikke får barn sammen er kanskje en "blessing in disguise". Du er fri og kan forlate han og skape et bedre liv for deg selv, og et fremtidig barn. Han høres heller ikke ut som en mann som vil stille opp for deg under graviditet, eller for barnet sitt generelt heller. Du skal ikke gå å bære på masse frustrasjon, sorg og gjeld som egentlig ikke er ditt. Litt fjåsete sagt, men kvitter du deg med han, kvitter du deg med alle dine problemer.

Du har ordnet opp flere ganger, reddet han og tatt vare på han langt utover hva han fortjener. At han i tillegg blir sint på deg og behandler deg respektløst, er jo helt vanvittig. Du skriver at han har hatt denne oppførselen i alle år, så det kommer ikke til å bli bedre. Han har bevist at han ikke vil forandre seg, han vil ikke, og det er jo problemet. Du kan ikke forandre noen som ikke vil endre seg. At han heller ikke vil kommunisere, gjør jo hele situasjonen umulig. Han trenger et hardt slag i hodet, og du trenger å ta vare på deg selv. Et sunt forhold og samboerskap handler om så mye mer enn kjærlighet. 

Vær ærlig med familie og venner, de vil helt sikkert hjelpe deg over i ny bolig og med annet praktisk. 

Anonymkode: 711ef...ac1

[Minitroll]

Han er ikke klar for et voksent forhold. Om du får barn og fortsetter med han så er du ikke særlig smart. Dump han. 

[cassio]

Han kommer garantert ikke til å forandre seg, og han kommer til å dra deg ned i et håpløst gjeldskaos. Og du prøver å få barn med han, hva i all verden er det du tenker på når han viser null ansvar i forhold til barnet han allerede har? Du er i ferd med å ødelegge både ditt og ditt potensielle barns liv fullstendig.

Les gjennom det du selv har skrevet og tenk at det er ei nær venninne som har skrevet det. Hva ville du rådet henne til?

[GulSitron]

Med tanke på at han ordner seg skyhøy gjeld og at hele inntekten hans går til trekk og barnebidrag så vil jeg fraråde deg på det sterkeste å få barn med han på nåværende tidspunkt. Plutselig står du der alene med utgifter på hus, hjem og utstyr til babyen. Det er dyrt med barn hvis man bare ser på bleier og at de vokser ut av klær ganske fort det første året. Så kommer regning på bhg på rundt 3500kr oppå det igjen. 
Tror du han har råd til å bidra der? Hvis ikke så har du kanskje brått 23000kr i utgifter alene hver mnd. Kanskje noe mer hvis man regner med at strømprisene går enda mer opp pluss mat. 
 

Jeg ser liksom for meg at han ikke kommer til å støtte deg noe særlig i graviditeten eller tiden etterpå fordi han "må slappe av og chille" eller i verste fall velger å drikke oftere. Det er ikke et sunt miljø for et barn. Du ser jo allerede hvordan han behandler det barnet han har fra før av og hvor liten viljestyrke han har til å bli en bedre versjon av seg selv. 
 

Hadde jeg vært deg hadde jeg forlatt han for min egen økonomiske sikkerhet. 

[AnonymBruker]

Vær så grei at du leser ditt innlegg flere ganger. Dette er ikke en mann å få barn med, eller ha en fremtid med. Han ødelegger faktisk livet ditt. 

En venninne har dessverre fått barn med en slik mann, og har endt opp ufør på grunn av påkjenninger ved dette over mange år. Fordi hun var grei og tok lån med sikkerhet i boligen er nå også hennes økonomi ødelagt, og hun har egentlig ikke lenger råd til å forlate ham, ufør og med høy gjeld som nå er situasjonen. 

Ikke ta lån som du blir ansvarlig for, og ikke få barn med ham. Du har prøvd nok nå, og den sørgelige sannheten er at du er hans sovepute. Han trenger ikke å skjerpe seg, fordi du fikser. Til du går under. Da er det ingen som redder deg. 

Ingen endrer seg med mindre de selv er 100% dedikert til det, og ikke nødvendigvis da heller, fordi vaner er vonde å vende. 

Redd deg selv! Ham har du reddet NOK! Nå står han bare i veien for at du skal kunne få et bra forhold og et bra familieliv på sikt. Han har bevist igjen og igjen at du ikke kan tro på endringer. 

Ikke ta det lånet!!!!!!!

Anonymkode: 9bda5...42d

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lignende situasjon som deg. 
Jeg kan love deg at det hjalp ikke å få barn. Jeg måtte ta meg av alt, gjennom hele svangerskapet og småbarns tiden. Jeg sto for innkjøp av alt til barnet, han hadde ikke engang råd til å kjøpe bursdagsgave eller julegave til barnet.

Økonomien min ble mye bedre etter han flyttet ut, huset er lett å holde ryddig. Han skylder meg ennå nærmere 200000 for alle «små lånene» jeg var så dum å hjelpe han med. Han betaler 500 kr i mnd på lånet til meg.

I dag er han en mann på over 40 år, som har måtte flytte hjem til sine foreldre, fordi han har så mye gjeld og ikke får kjøpt noe selv eller har råd til å leie.

Jeg merket de siste årene jeg bodde sammen med han, at han tappet meg for all energi. Jeg kom hjem fra jobb og var en masse jeg hadde lyst til å gjøre, kanskje rydde en del av huset eller jobbe med oppussing vi hadde begynt på. Men når jeg så han sitte der i bokseren på sofaen og scrollet på mobilen samtidig som han så på en serie, mistet jeg all lyst og energi. Jeg mistet all glede med å være sammen med han. Eneste han gjorde var å klage på meg og barnet.

Jeg er så lykkelig for at han ikke bor her mer.

Anonymkode: ffc86...a87

[AnonymBruker]

Ærlig talt. Du kan da ikke mene at du vurderer å sette et barn til verden med en fyr som ikke har kontroll på økonomien, prioriteringene eller faktisk bryr seg om å bruke tid med det barnet han allerede har? 

Du har hjulpet han med penger, og hårreisende nok tatt eksamener for han, og du får absolutt ingenting igjen for det, tvert imot brutte løfter og utakknemlighet. Han ønsker ikke å forandre seg, og vil trolig aldri gjøre det. 

Ta til vett 🧡

Anonymkode: af7fa...6e9

[AnonymBruker]

Du er smart og ressurssterk og kan få akkurat det livet du ønsker deg. Du har skrevet et knakende godt innlegg med en god oppsummering fra din side. 
Nå leser du over det du har skrvet en gang til og streker under med rødt alt som gir deg disse vonde følelsene og grønt det som er bra. Så kan du se på dette en gang til. Jeg tenker at der har du svaret ditt. Jeg trodde hele tiden det var en 18-20-åring du beskrev. Så er han snart 40? Det er bare et tidsspørsmål før frustrasjonen hans eskalerer. Hva skjer da? 

 

Anonymkode: 9c5f3...d74

[AnonymBruker]

Helt ærlig. Det er fullstendig koko å tenke at det er en god idé å signere lånepapirer eller få barn med et slikt mannebarn. Han er en gedigen taper og du fortjener bedre. Han kommer aldri til å endre seg.

Anonymkode: fff88...978

[Hedda-78]

Stress påvirker fertilitet. Du er helt tydelig i en stresset situasjon. Det kan være (deler av) årsaken til at du ikke blir gravid. Forresten lurer jeg på om han egentlig skjønner hva det innebærer å være en god far. Tror du at han vil være villig til å redusere spillingen for å bysse baby halve natten? Det tror ikke jeg.

Skjønner ikke helt hva det er slags løsning han liksom har funnet for økonomien. Skal din del av huset pantsettes? Slik at du risikerer at banken tar din del av huset hvis ikke han betaler gjelden sin? Det høres isåfall ut som et stort sjansespill. Og jo, du kan stille krav til ham hvis han skal sette din økonomi i fare. Selvsagt kan du det. Du kan nekte å signere før han har gjort noen tiltak og faktisk vist endring. Noe mer enn bare tomme løfter.

[AnonymBruker]

Skriver under på hva alle andre har skrevet. Han blir ikke å forandre seg, ting blir ikke bedre, IKKE få barn med han og dump han. Kort og godt, dump han. Du har alt å tjene på det. 

Anonymkode: 2031c...c46

[AnonymBruker]

Har du skrevet her inne før? Det med at du og en venninne tok eksamen for han virker kjent. 

Samboeren din er det ikke noe håp for. Han har gang på gang rotet det til. Sjansene hans er brukt opp. Redd deg selv før det er for sent. Du fortjener bedre enn dette. For all del ikke bli gravid med han eller ta opp mer lån på huset. Da er det ingen vei tilbake.

Anonymkode: 1f812...4b7

[MildeMarie]

Hei TS. 
Dette høres så skuffende og vondt ut. Jeg har sett flere sånne forhold. Den som må skjerpe seg klarer det aldri, for det handler sjelden om å skjerpe seg men finne roten til problemet og det tar lang tid og krever enten svært mye motivasjon, eller at man treffer et bunnpunkt. 

Ofte har hun blitt i forholdet fordi hun tenker at han kommer til å endre seg, og han sier han skal endre seg fordi han håper det skjer, men vet ikke hvordan (og enkelte ganger ik hvorfor)  

Barna er ofte skadelidende både før og etter foreldrene skiller lag i en sånn situasjon. 
 

Tror dessverre basert på det du skriver at han ikke kommer til å endre seg hvis du fortsetter å bli i forholdet. 
 

Alt godt til dere begge. ❤️

[Ellevill]

Du høres ut til å være ressurssterk og smart. Men det at du planlegger barn med han høres rett og slett tåpelig og umodent ut. Forstår du ikke at det er galskap? Vil du at et barn skal vokse opp i dette. Og nei, boligen må du ikke finne på å risikere på grunn av dette. Skjerp deg, og gå videre UTEN han. Ærlig talt! 

[AnonymBruker]

Han lurer deg og lyver, han bryter løfter gang på gang. Han har et alvorlig problem som er selvvalgt og som går ut over deg og forholdet, det er uansvarlig og respektløst. Han snylter og betaler ikke felles utgifter. Det er egoistisk og bedritent. Hva du bør gjøre? Slå opp og kvitte deg med ekstralasten

Anonymkode: 37c24...4c3

[AnonymBruker]

Oi. Jeg er litt målløs etter å ha lest dette. Hvordan har han klart å få ei dame som virker veldig oppegående til å godta et slikt forhold? Han driter seg ut gang på gang, bidrar ikke med noe, du ordner ALT for ham på bekostning av deg selv. Og han blir sur og sint om du ytrer frempå om at han kan prøve å gjøre en liten innsats for noe annet enn sitt eget velbehag. Selv etter å ha bedt om at du pantsetter boligen din (!) for å redde ham for n’te gang? Altså, mannen er tidenes taper! Du og ditt barn fortjener så uendelig mye bedre, og jeg tror nesten enhver mann du støter på på gata hver dag hadde behandlet seg bedre enn han her. Tenk på deg selv, for en gangs skyld, og gå.

Anonymkode: ea816...018

[Gjest vilkåret]

Her blir du nok lurt. Du står på pinne for han, bruker penger, rydder, er snill og omsrogsfull. Han bruker penger, kjefter, klandrer, kjører livet sitt i grøfta, bidrar ikke hjemme

Om du stiller din bolig som garanti, kommer han til å ruinere deg i tillegg