Savn etter død kjæreste

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en dame på 29 som mistet kjæresten min for et halvt år siden. Vi var sammen en liten stund på videregående, men da kom vi liksom aldri helt i mål. Jeg ønsket meg på en måte et bevis på at han var glad i meg, og det kom aldri, så da slo jeg opp. Angret meg litt etterpå, men synes det var best da. 

Vi møttes på en fest for 2 år siden og ble sammen igjen. De årene vi hadde med hverandre er de beste i livet mitt og jeg visste ikke det var mulig å elske noen så inderlig. Selv om det alltid så ut som han hadde det bra, så pleide han å drikke tett helt siden han var 20, og han misbrukte også stoff iblant vet jeg. Han hadde en krevende jobb med mange som avhang av han og var ekstremt intelligent, det kjentes ofte som han var den voksne i barnehagen på en måte... Han sluttet med alt det mens vi var sammen, det var en vanskelig prosess, men vi fikk det til sammen. Han hadde forsåvidt en slags kontroll på inntaket, han pleide å le av seg selv og si at han gjorde det mest for å "holde ut med egoistene", men det var depresjon som var grunnen. Vi var omtrent like store, men om jeg hadde levd som han hadde jeg vært død for lenge siden. Han trente ekstremt for å klare rennet

Nå er han altså død som en følge av den livsstilen, og jeg savner han så mye at jeg nesten ikke orker det mer. Det er så utrolig vondt å tenke på hvor mye gutten min måtte holde ut, og på alt det fine som kunne vært. Er det noen her som kan hjelpe meg med råd eller veiledning for hvordan man kan komme over savnet?

Anonymkode: 2f979...0af

[AnonymousBruker]

Har du noen du kan prate med? Veldig synd at det ble sånn det ble, der du garantert ikke er alene. Kan du finne andre i liknende situasjoner, eller oppsøke psykolog eller andre som ikke vet hvem du er, du ønsker å få ut tankene til?

[Rasjonalisten]

Hei, det er så trist å høre at du har mistet kjæresten din. Det er helt forståelig at du savner ham mye og at det er vanskelig. Jeg vil anbefale deg å snakke med venner og familie om det som har hendt og om følelsene dine. Det kan hjelpe deg å bearbeide savnet. Det kan også være nyttig å finne ut hvordan du kan minnes ham på en positiv måte. Det kan være ved å gjøre noe som han elsket å gjøre eller å finne et sted å gå for å bare tenke på ham. Det er viktig at du tar vare på deg selv og lar deg ha følelsene. Det er helt OK å gråte og å savne ham. Det kan også være nyttig å finne noen å prate med som har vært gjennom noe liknende. Det finnes også mange online-ressurser som kan hjelpe deg i denne vanskelige tiden.

[AnonymBruker]

Hei! Min kjæreste døde får 6 år siden så kjenner smerten din. Helt jævlig savnet og tankene man får rundt det. Min kjæreste tok overdose. Etter kjæresten min døde taklet jeg det ganske dårlig. Jeg latet som han levde og gikk da over i komplisert sorg. Jeg rømte bokstavelig talt når jeg så noen jeg viste ville prate om han. Da fant jeg ut jeg bare måtte gjennom sorgen da det var usunt. Måtte sette meg ned og si at han var død og kjenne på det , kjempe vondt men når noen går bort i ung alder er det vanskelig å godta å det var det jeg var nødt til. Måtte også la meg selv prate om han.  Så mitt tips til deg er og godta og kjenne på det. Snakk om det og snakk om han! Snakk om hva som er godt å hva som er vondt. Ikke isoler deg fra hans familie og venner , ikke bare trenger du dem men de trenger også deg. I sorg er det godt å dele minner og opplevelser. Jeg gikk hjem til hans mor der vi så på bilder , lagde en minne plass og tente lys og pratet om han. Hun hadde masse spørsmål og var godt å kunne svare henne på. Var også godt å høre det hun fortalte som jeg ikke viste. Jeg sender fortsatt meldinger til han på Facebook. Før var det mere lange meldinger nå er det mere får å gratulere med dagen eller fortelle han at jeg elsker han eller savner han. Hjelper og sende uansett om jeg ikke får svar liker jeg og tenke at han ser det eller føler det ❤ kondolere ❤

Anonymkode: c9275...676