Sårende kommentarer og bagatellisering, venner.

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere sårende og ufølsomme kommentarer fra folk som ikke aner hva man står i som ufrivillig barnløs? 

Er prøver på tredje året og er i siste kvart av trettiårene, det føles ut som tiden renner ut og det gjør veldig vondt å stå i dette. Knuste drømmer og den evige ventetiden er en pine. Det har også skjedd flere andre ting det siste året som gjør at det er ekstra tøft.

Hvordan takler dere sårende og bagatelliserende kommentarer fra andre?

Jeg er den som folk åpner seg opp for og jeg har vært støtte (sikkert ikke den beste, men så langt jeg har klart det) for andre. Psykologen min utfordret meg til å ta mer plass og fortelle om mine egne greier og ikke bare fungere som søplebøtte for andre. Og responsen er... jeg er bare så enormt skuffet.

Jeg har lyttet timesvis på andre, år ut og år inn, stilt oppfølgingsspørsmål og fulgt opp når jeg har truffet vennene mine.

Jeg skjønner at jeg nok har feil folk rundt meg og at relasjonene våre er som den er fordi jeg har latt meg overkjøre. Og man kan ikke forandre andre, bare seg selv... Men jeg hadde faktisk forventet noe mer tilbake nå som jeg føler jeg åpner opp for at også jeg trenger hjelp.

Jeg kan sitte fem timer og høre på en venninne klage over det samme som hun har gjort i over et år, hun har blitt en typisk sykdomskjerring hvor hennes fysiske form er det eneste temart hun klarer å prate om (ironisk nok har hun alltid klagd over slike folk før). Men så fort jeg sier at jeg sliter med noe så får jeg høre ting som gjør at jeg bare føler meg dum og som om jeg ikke har noen "rett" til å klage.

Nå sliter jeg ikke med å få meg venner, men jeg har kanskje innsett at det er fordi jeg tiltrekker meg folk som bare er interessert i å prate om seg selv og som bare ser seg selv. Venner er egentlig bare "venner".

Men jeg trenger noen tips og triks for å ikke plutselig klikke på feil person på feil tidspunkt. Merker at jeg har ganske mye skuffelse som har begynt å bli til sinne. Og det er ikke bra.

Hjelp?

Eller er det noen som kjenner seg igjen? Som har følelsen av å være en trykkoker? Har så lyst til å bare skrike eller si noe ganske bestemt om hva jeg mener om det de sier.

Anonymkode: 1a724...e76

[AnonymBruker]

Jeg var ufrivillig barnløs i tre seige år, og var flere ganger skuffet over kommentarer fra venner og familie. Det virket rett og slett ikke som om de forsto hva jeg gikk gjennom, og de prøvde heller ikke å sette seg inn i det. De bare sa noe for å si noe - uten å egentlig tenke seg så mye om. Grunnen til det er nok at de tenker at det ordner seg for "alle" før eller siden. 

Har ingen gode råd å komme med, men for min del førte det til at jeg delte mindre og mindre. Når man ikke blir møtt med forståelse og åpne spørsmål, er det faktisk ikke verdt det. 

Anonymkode: fb42c...47f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg var ufrivillig barnløs i tre seige år, og var flere ganger skuffet over kommentarer fra venner og familie. Det virket rett og slett ikke som om de forsto hva jeg gikk gjennom, og de prøvde heller ikke å sette seg inn i det. De bare sa noe for å si noe - uten å egentlig tenke seg så mye om. Grunnen til det er nok at de tenker at det ordner seg for "alle" før eller siden. 

Har ingen gode råd å komme med, men for min del førte det til at jeg delte mindre og mindre. Når man ikke blir møtt med forståelse og åpne spørsmål, er det faktisk ikke verdt det. 

Anonymkode: fb42c...47f

Men hvordan klarer de ikke å forstå? Overalt får man vite at det å få barn er det største i verden, så hvor vanskelig er det å skjønne at det er tungt og vanskelig?

Jeg har jo prøvd å vise litt medfølelse når de klager over sine evinnelige greier hver gang vi møtes. Og for meg er det mindre omfattende ting de messer om, som brukket arm og at sjefen er en idiot. Kanskje de ble ghostet av en date eller de må ha en rutineoperasjon i leggen. Men jeg støtter og prøver å finne løsninger og jeg tar imot gråt og frustrasjon. Og så er det liksom null tilbake.

"Det ordner seg" har jeg hørt flere ganger. Det treffer skikkelig i magen og er bare en avfeiing av følelsene og temaet som jeg synes er direkte slemt. Men kanskje jeg bare skal begynne å si det tilbake så de får føle på det når de klager over noe? Men det blir veldig passiv aggressivt da. 🤨 Så hva kan man si? Hvis jeg lukker meg inne med dette så har jeg hvertfall ikke noe ønske om å støtte andre lenger, så hva gjør jeg da når de begynner med sine klagetirader? Avbryter og snakker om vær og vind? 😅

Jeg er så dårlig sosialt på sånne ting.

Anonymkode: 1a724...e76

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare sluttet å tilbringe tid med slike "venner". Ekte venner lytter og støtter deg når ting blir vanskelige. Er bedre med 1-2 gode nære venner enn overfladiske bekjentskaper som bare er opptatt av å snakke om seg selv.

Anonymkode: fa784...c56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Men hvordan klarer de ikke å forstå? Overalt får man vite at det å få barn er det største i verden, så hvor vanskelig er det å skjønne at det er tungt og vanskelig?

Jeg har jo prøvd å vise litt medfølelse når de klager over sine evinnelige greier hver gang vi møtes. Og for meg er det mindre omfattende ting de messer om, som brukket arm og at sjefen er en idiot. Kanskje de ble ghostet av en date eller de må ha en rutineoperasjon i leggen. Men jeg støtter og prøver å finne løsninger og jeg tar imot gråt og frustrasjon. Og så er det liksom null tilbake.

"Det ordner seg" har jeg hørt flere ganger. Det treffer skikkelig i magen og er bare en avfeiing av følelsene og temaet som jeg synes er direkte slemt. Men kanskje jeg bare skal begynne å si det tilbake så de får føle på det når de klager over noe? Men det blir veldig passiv aggressivt da. 🤨 Så hva kan man si? Hvis jeg lukker meg inne med dette så har jeg hvertfall ikke noe ønske om å støtte andre lenger, så hva gjør jeg da når de begynner med sine klagetirader? Avbryter og snakker om vær og vind? 😅

Jeg er så dårlig sosialt på sånne ting.

Anonymkode: 1a724...e76

Hva vil du de skal si da? Folk sier at det ordner seg fordi de ikke sner hva annet trøstende de skal si… det er ikke alltid så lett å vite hva en skal si i sånne situasjoner. Det er heller ikke så lett p vite om personen vil snakke mer om det eller om en ønsker å være i fred.

jeg for min del deler feks ikke med folk at vi prøver på nr to og ikke får det til. Fordi jeg virkelig ikke ønsker å prate om det. 

Anonymkode: aed0a...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva vil du de skal si da? Folk sier at det ordner seg fordi de ikke sner hva annet trøstende de skal si… det er ikke alltid så lett å vite hva en skal si i sånne situasjoner. Det er heller ikke så lett p vite om personen vil snakke mer om det eller om en ønsker å være i fred.

jeg for min del deler feks ikke med folk at vi prøver på nr to og ikke får det til. Fordi jeg virkelig ikke ønsker å prate om det. 

Anonymkode: aed0a...fba

Jeg har sagt jeg ønsker å prate om det, at jeg behøver å snakke om det og at jeg trenger at folk viser interesse for at jeg skal klare å prate om det. Jeg har også avklart om det er et tema jeg kan prate med de om eller om de helst ikke ønsker det, men joda det var bare å snakke om det. Tydeligere går det ikke an å bli.

Og jeg skjønner jo at det er vanskelig å vite hva man skal si, og det å si at det ordner seg hadde vært helt fint hvis det ble sagt av omsorg. Men nå blir det brukt som en enkel setning for at de skal legge ballen helt død og fortsette å klage om egne ting i evigheter. Det er dette som er dypt sårende.

Angrer på at jeg åpnet meg for disse vennene, føler meg mer alene nå enn da det var en hemmelighet for de rundt.

Anonymkode: 1a724...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde bare sluttet å tilbringe tid med slike "venner". Ekte venner lytter og støtter deg når ting blir vanskelige. Er bedre med 1-2 gode nære venner enn overfladiske bekjentskaper som bare er opptatt av å snakke om seg selv.

Anonymkode: fa784...c56

Er vel det jeg begynner å innse nå, at dette går ikke lenger. Jeg har ikke overskuddet til å holde på som før. Og det er derfor jeg skriver her, for jeg har mye innestengt frustrasjon som jeg føler jeg kommer til å blåse ut på feil person neste gang jeg blir møtt nedsabling. Hadde også vært greiere hvis de ikke brukte meg som klagemur også, for det er også denne skjevheten som gjør vondt.

Anonymkode: 1a724...e76