Hvorfor jeg IKKE liker Game of Thrones

[Tomas77]

On 12/6/2022 at 9:29 PM, AnonymBruker said:

Jeg likte den ikke fordi det er for mye vold, grusomheter og tortur. Det er vondt og ubehagelig å se på. Dessuten er det masse ekkelt og perverst i tillegg. Og alt for mye blod og gørr. Enig i at de tar livet av alt for mange sentrale personer også, men visste ikke at det var gjort med hensikt fra forfatteren. Helt enig med den over her som mener man ikke tar livet av en hovedperson i første sesong. Jeg led meg gjennom alle sesongene fordi jeg var sammen med en drittsekk av en mann som absolutt ville se den og han så den for andre gang! I ettertid har jeg forstått at han koste seg med å se alle grusomhetene og torturen! For ett rasshøl han var fant jeg ut på slutten av forholdet!

Anonymkode: c2d9f...f64

*spoiler i innlegget*

Det går faktisk an å synes at voldsskildringene er bra uten at man er sadist og torturist av den grunn. At man tar livet av en del hovedpersoner gjør det hele mer "troverdig" selv om det er et merkelig ord å benytte om et fantasyunivers. Personlig sliter jeg med Ringenes Herre f.eks. nettopp fordi det blir så høy Disneyfaktor at heltene alle (ok unntatt en) kommer seg helskinnet igjennom alt uten en skramme.  

Produsentene går seg vill mot slutten og at Rickon dør er f.eks. helt meningsløst mtp fortellingen.

[AnonymBruker]

Å vite at hvem som helst kan dø er jo det som gjør det spennende.

I de aller fleste andre bøker/serier vet man jo at hovedpersonene er udødelige, og da faller mye av spenningen bort. Det er ikke noe gøy å vite at det blir en lykkelig slutt.

Anonymkode: ce241...f7a

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (På 5.12.2022 den 10.40):

Mange liker Games of Thrones, men ikke jeg. Jeg skal forklare hvorfor. Da jeg så den første sesongen tenkte jeg: “Dette er jo fantastisk, så bra laget. Karakterene er så god spilt og levende.” Jeg merket det samme da jeg leste en av romanene. Men etterhvert gikk jeg lei. Alle dør jo, tenkte jeg, akkurat når jeg begynner å bli glad i dem. Leserne trekkes inn, og så “straffes” de for sin voyerisme – om og om igjen. Dette er ikke, som enkelte antar, en form for sadisme fra George RR Martin, det er en bevisst teknikk for a skape oppmerksomhet rundt tittelen – og maktspillets regler. Det er helt konsekvent gjennomført gjennom 700 sider av en roman. Men effekten på leseren er den samme. Det føles som om man blir straffet for å há følelser for karakterene i bøkene.

“The Lord giveth and the lord taketh away. Blessed be the name of the Lord”

Som grrm sier … han skjønner ikke hvorfor vi maser om og gleder oss til neste bok, når vi vet han bare vil få oss til og gråte. Sikkert noe taktikk bak, men hva så? 
 

tja, flere av mine favoritter overlevde got ihvertfall. Det er vel da de hugget hode av ned i første bok jeg skvatt litt til og skjønte at dette var noe annerledes. Er reglen at den opprinnelige helten enten overlever eller dør en heltedød på slutten? Ble fanget av at det var annerledes. Mine favorittbøker gjennom tidene selvom jeg har grini to av dem i oppløsning og måtte kjøpe nye 😅 føler meg ikke straffet, bare voldsomt engasjert og dratt inn i den verdenen. smaken er som baken. 

Anonymkode: 16696...608

[Entern]

Tomas77 skrev (11 minutter siden):

*spoiler i innlegget*

Det går faktisk an å synes at voldsskildringene er bra uten at man er sadist og torturist av den grunn. At man tar livet av en del hovedpersoner gjør det hele mer "troverdig" selv om det er et merkelig ord å benytte om et fantasyunivers. Personlig sliter jeg med Ringenes Herre f.eks. nettopp fordi det blir så høy Disneyfaktor at heltene alle (ok unntatt en) kommer seg helskinnet igjennom alt uten en skramme.  

Produsentene går seg vill mot slutten og at Rickon dør er f.eks. helt meningsløst mtp fortellingen.

Enig.

Rickons død var meningsløs, akkurat som alle de kule bipersonene som dør i nest siste og siste sesong "just because", type den greia med "nå sender vi alle de kuleste krigerne nordover for å slåss med zombier, fordi fanservice".

Ned Starks død i første bok/sesong derimot var meningsfull, og Khal Drogos død var helt genial 😁

Endret 9. desember 2022 av Entern

[Blåttvann]

Helt uenig.

Jeg synes det er verre når action-helter overlever ALT. Man vet at han ikke dør, men det legges opp til livsfarlige og dødelige situasjoner han må igjennom konstant. Hjernedødt.

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (På 5.12.2022 den 11.13):

Nei, men dette er ikke MIN ide.  jeg fant den i en litterær analyse på nettet for et par år siden, og tenkte: Dette er jo slik han skriver? Dette er en litterær teknikk fra George RR Martin for å understreke et poeng. Dette poenget hamrer han inn om og om igjen: mennesker kommer og mennesker går, men makta består.

Folk velger selv hva de vil lese, og kan skru av TV. Slik er det ikke livet. Jeg tror ikke mange skjønner at George RR Martin er en veteran i skriving, som helt bevisst gjør dette. Dette er poenget med det store tidsperspektivet, og det gjennomsyrer handlingen.

Nja, han var 14 år da han begynte og skrive historier om skilpaddene sine som døde ( han hadde ikke råd til husdyr, så fanget skilpadder ) og lagde historier om dem inspirert  fra europeisk historie som han leste på biblioteket. Han var nok ikke noen veteran nei. Muligens geni.  Han solgte historiene stykkevis til en avis, og originalmateriale som senere ble satt sammen til asoiaf finnes fortsatt 

Anonymkode: 16696...608

[Entern]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som grrm sier … han skjønner ikke hvorfor vi maser om og gleder oss til neste bok, når vi vet han bare vil få oss til og gråte. Sikkert noe taktikk bak, men hva så? 
 

tja, flere av mine favoritter overlevde got ihvertfall. Det er vel da de hugget hode av ned i første bok jeg skvatt litt til og skjønte at dette var noe annerledes. Er reglen at den opprinnelige helten enten overlever eller dør en heltedød på slutten? Ble fanget av at det var annerledes. Mine favorittbøker gjennom tidene selvom jeg har grini to av dem i oppløsning og måtte kjøpe nye 😅 føler meg ikke straffet, bare voldsomt engasjert og dratt inn i den verdenen. smaken er som baken. 

Anonymkode: 16696...608

Det uthevede er veldig ofte regelen i fantasy. Hvis han er ung redder han verden, overlever og får dama. Hvis han er gammel redder han verden men dør. Den dessverre avdøde britiske fantasyforfatteren David Gemmell var ekspert på det sistnevnte, slitne gamle helter som må utkjempe ett siste slag osv. eller er de eneste tilgjengelige til å få det stakkars utvalgte barnet unna de motbydelige demon nazi skurkene, osv. 😁 (bare for å være rettferdig: Gemmell var en dyktig forfatter, en av de beste spenningsforfatterne jeg har lest faktisk; og ikke ALLE bøkene hans er sånn, bare veldig mange😆).

I eldre fantasy kan det godt være helten mislykkes men lever videre til neste fortelling, og den eneste seieren er overlevelse. Dette er tilfelle i flere av Robert E. Howards fortellinger om Conan bl.a., ja Conan overlever selvsagt* alltid, men det er ikke sikkert han "vinner" på noen meningsfull måte. Men, i sin kronologisk siste fortelling klarer Conan å redde verden OG overleve da 😁

*=han er latterlig kompetent, vi snakker person på nivå med Batman her 😅 han er ikke bare kjempesterk og god til å slåss, han tilsvarer nærmest en olympisk vinner i femkamp og attpåtil er han smart og karismatisk 😅 

Det finnes fantasy som gjør ting ganske annerledes da, vel å merke. De fleste slike serier blir ikke så populære dessverre. Men særlig Karl Edward Wagners "Kane" serie, og Tanith Lees bøker anbefales av yours truly 😊

 

[Entern]

Blåttvann skrev (5 minutter siden):

Helt uenig.

Jeg synes det er verre når action-helter overlever ALT. Man vet at han ikke dør, men det legges opp til livsfarlige og dødelige situasjoner han må igjennom konstant. Hjernedødt.

Slike fortellinger kan også være veldig bra - av de rundt hundre novellene Howard skrev handler vel omtrent 80 om helter som overlever ALT - men man må være god til å skrive 😅

[AnonymBruker]

Jeg likte den ikke fordi det var overdrevet voldelig. 

Anonymkode: 0e67d...f79

[AnonymBruker]

Entern skrev (13 minutter siden):

Enig.

Rickons død var meningsløs, akkurat som alle de kule bipersonene som dør i nest siste og siste sesong "just because", type den greia med "nå sender vi alle de kuleste krigerne nordover for å slåss med zombier, fordi fanservice".

Ned Starks død i første bok/sesong derimot var meningsfull, og Khal Drogos død var helt genial 😁

Red wedding, neds død og khal drogos død var genialt , det som skjer de siste episodene av got tror jeg ikke er grrm taktikk. 
synes hele den episoden med rickons død var teit, bare litt gøy når sansa matet hundene. 

Anonymkode: 16696...608

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2022 den 21.33):

Seksualisert vold utgjør en betraktelig mindre andel av handlingen  i bøkene enn i TV-serien.

Anonymkode: a429b...757

Og så vil jeg si at det er mer spekulativt i TV-serien. I bøkene nevnes det, men man graver seg ikke ned i det.

Anonymkode: 8ffa2...548

[AnonymBruker]

On 12/7/2022 at 10:08 PM, Entern said:

Noe av det som gjør de siste sesongene dårlige er jo at serieskaperne mer eller mindre gikk bort fra dette (jada masse folk dør men «dramatisk riktig» eller fordi de er «uviktige»). Mye annet som gjør de siste sesongene dårligere og da, som fjollete slag og «teleporterende» karakterer og fanservice.

Jeg er for så vidt fan. Forstår perspektivet ditt da. Deler av serien er jo direkte kjipt å se. The Red Wedding  f.eks. Selv om ting som det er noe av det som gjør de tidligere delene av serien så bra, før Martin skrev seg bort og serieskaperne begynte å finne på ting.

Enig!

Anonymkode: 85fe1...839

[Entern]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Red wedding, neds død og khal drogos død var genialt , det som skjer de siste episodene av got tror jeg ikke er grrm taktikk. 
synes hele den episoden med rickons død var teit, bare litt gøy når sansa matet hundene. 

Anonymkode: 16696...608

Enig.

Det slaget var totalt dataspill, at Jon Snow er gal av sorg og raseri var greit men skurken kaster bort halve hæren sin på måfå osv.

Men Sansas hevn var kul.  

[Tanuki]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg likte den ikke fordi det var overdrevet voldelig. 

Anonymkode: 0e67d...f79

Nå handler jo bøkene nettopp om en tid, fantasy middelalder(?) hvor vold og grusomheter var vanlig. For min del syntes jeg vold og sånn i serien var ok, så lenge det var relevant for å få handlingen videre. Har bare lest de 2 første av GoT bøkene og syntes de var bra. 

[Tanuki]

On 12/5/2022 at 6:40 PM, Michaelhe said:

Mange liker Games of Thrones, men ikke jeg. Jeg skal forklare hvorfor. Da jeg så den første sesongen tenkte jeg: “Dette er jo fantastisk, så bra laget. Karakterene er så god spilt og levende.” Jeg merket det samme da jeg leste en av romanene. Men etterhvert gikk jeg lei. Alle dør jo, tenkte jeg, akkurat når jeg begynner å bli glad i dem. Leserne trekkes inn, og så “straffes” de for sin voyerisme – om og om igjen. Dette er ikke, som enkelte antar, en form for sadisme fra George RR Martin, det er en bevisst teknikk for a skape oppmerksomhet rundt tittelen – og maktspillets regler. Det er helt konsekvent gjennomført gjennom 700 sider av en roman. Men effekten på leseren er den samme. Det føles som om man blir straffet for å há følelser for karakterene i bøkene.

“The Lord giveth and the lord taketh away. Blessed be the name of the Lord”

Det plagde ikke meg så mye at såpass mange hovedkarakterene dør i bøkene og i serien, de ligger jo i kortene når en leser/ser hvilke samfunn de befinner seg i. Frustrerende, ja, men det gjorde handlingen spennende.

[Entern]

Tanuki skrev (5 minutter siden):

Nå handler jo bøkene nettopp om en tid, fantasy middelalder(?) hvor vold og grusomheter var vanlig. For min del syntes jeg vold og sånn i serien var ok, så lenge det var relevant for å få handlingen videre. Har bare lest de 2 første av GoT bøkene og syntes de var bra. 

De to første bøkene er de beste vil jeg si, fra og med tredje begynner det å flyte ut. Selv om bra ting dukker opp der også, og kule karakterer som løkridderen 🧅😊

[Entern]

Tanuki skrev (2 minutter siden):

Det plagde ikke meg så mye at såpass mange hovedkarakterene dør i bøkene og i serien, de ligger jo i kortene når en leser/ser hvilke samfunn de befinner seg i. Frustrerende, ja, men det gjorde handlingen spennende.

Enig, og det er veldig forfriskende  

[Tanuki]

32 minutter siden, Entern said:

De to første bøkene er de beste vil jeg si, fra og med tredje begynner det å flyte ut. Selv om bra ting dukker opp der også, og kule karakterer som løkridderen 🧅😊

jeg likte den første veldig godt, men leste den og den andre i 2013 tror jeg, så er lenge siden. Har tenkt jeg skulle fortsette, men har liksom aldri funnet tid. broren min har lest alle , men mener at det blir vanskeligere å henge med når det blir flere av PoV-karakterende. håper jeg får lest mer i 2023 da:)

[Mezzosoprena]

Alt dette er jo helt greit, og den gamle klisjeen "hver sin smak" dukker jo opp. 

Men jeg forstår likevel ikke helt nødvendigheten av å diskutere noe man ikke liker eller ser på? J

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (Akkurat nå):

jeg likte den første veldig godt, men leste den og den andre i 2013 tror jeg, så er lenge siden. Har tenkt jeg skulle fortsette, men har liksom aldri funnet tid. broren min har lest alle , men mener at det blir vanskeligere å henge med når det blir flere av PoV-karakterende. håper jeg får lest mer i 2023 da:)

Synes det er spennende med ulike pov, fordi en ser ting fra en annen vinkel. De en hater i bok 1 , får en forståelse for i bok 3 osv. første gang jeg leste bøkene satt jeg med både oversikt over husene og kart 😅 hvis du har sett got tror jeg det blir lettere, fordi en har et « bilde» av pov - karakterene i hodet. 

Anonymkode: 16696...608