Svigersøster

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei. Nå har det vært flere tråder ute å gå angående svigerfamilien, men dette er noe jeg har tenkt lenge på å skrive. 

 

Det har seg sånn at jeg har ei svigersøster som jeg har hatt et opp og ned forhold til. Det var en del drama med henne i starten på grunn av sjalusi til broren sin da hun var eiesyk og ville ha han for seg selv. Hun ga meg ingen sjanse i starten. Men etterhvert ble ting bedre og hun åpnet seg litt mer og vi begynte å henge litt sammen som venninner. Og har en grei tone i dag. Jeg og broren hennes har 1 barn sammen og hun har siden barnet var veldig liten passet masse på barnet våres. Hun har fått passe barnet når hun har spurt, vi har brukt henne som barnevakt flere ganger og alt har vært bra og vi har hatt en åpen dialog om alt. Barnet har forgudet tanta si hele veien og hatt god kontakt med henne. Hun har nå fått et eget barn som snart er 2 år som ingen i familien har fått passe enda. Vi har spurt om vi kan få låne barnet, om det så bare er for å ta med barnet på Lekeland, ut for å spise is i sommer, på en lekeplass for å leke osv. Hun sier det ikke passer da og da men skal bli bedre på å spørre. Etter hun fikk barn har hun hatt null kontakt med tantebarnet sitt, kun ved bursdag eller tilfeldig møte ute har hun såvidt sagt hei. Barnet får ingen gaver av henne hverken til jul eller bursdag og barnet synes det er litt urettferdig. Barnet har selv uttrykket savn etter tanta si flere ganger. Dette har vi forklart til henne og vi har sagt at vi kan ha barnet hennes noen timer så kan hun ha barnet våres. Eller om hun vil ha besøk av barnet våres bare noen timer. Igjen kommer hun med at hun skal finne en dag det passer og hun sier hun skal bli bedre på det men vi ser ingen forandring og hører Ingen ting fra henne. Hun og barnet hennes får gaver av oss hver bursdag og jul, men hverken vi eller barnet våres får noenting. Skjønner ikke hva det er med henne. Vi ønsker bedre kontakt igjen og ønsker å se barnet hennes oftere og gjerne ha henne på besøk og være barnevakt. Noen erfaringer her? Synes det er trist at det har blitt sånn. Hun jobber heller ikke og er bare hjemme så nok av tid har hun. Hun virker veldig eiesyk ovenfor barnet. De samsover hver natt. Hun ammer også fortsatt og bruker det som unnskyld til at barnet ikke har sovet borte enda. Helt greit å amme, men å bruke det for at barnet ikke kan sove borte synes jeg blir for dumt. Barnet spiser vanlig mat og har ikke vært syk eller hatt problemer med vekta.

Anonymkode: 85f44...454

Det med gavene var litt rart. Slutt å gi til dem. Du sier jo de kommer i bursdag. Kommer de da uten gave?

 

men ellers høres du slitsom ut. Hvorfor skal du passe, skifte bleie osv?

Vår treåring har aldri vært alene med tanter og onkler og de har vel aldr skiftet en bleie heller. Ser ikke hvorfor dette skulle vært normalt. 

Anonymkode: d886e...a7c

[AnonymBruker]

Lånet bort barnet?  Det er første prøblem du har.  Du låner ikke bort barn som de er ting.  Jeg og mannen fikk en helt annen verdens beskyttelses instinkt når vi fikk barn. Vi "lånte" ikke bort barnet ærlig talt.  Hvorfor må du henge deg opp i at hun ikke vil at barnet overnatter eller er hos andre? Det har du null med å gjøre, og du burde være litt mer oppegående at du respekterer at hun ikke vil.  Kanskje er hun sliten da ungen er opp mye hver natt men ikke vil vise til dere.  

Uansett, ja, synes det er rart at hun ikke gi bursdagsgaver/julegaver til tantebarnet, men nei, ikke overraskende at hun orker ikke å være super tante nå hun har sin eget barn.  Du burde fokusere litt mer på din ungen og bli litt mer flink å forklare overfor ditt barn slik den slutter å sutre at den er ikke hovedfokus på tante lenger. 

Anonymkode: 3e78a...e67

[HannaSol]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei. Nå har det vært flere tråder ute å gå angående svigerfamilien, men dette er noe jeg har tenkt lenge på å skrive. 

 

Det har seg sånn at jeg har ei svigersøster som jeg har hatt et opp og ned forhold til. Det var en del drama med henne i starten på grunn av sjalusi til broren sin da hun var eiesyk og ville ha han for seg selv. Hun ga meg ingen sjanse i starten. Men etterhvert ble ting bedre og hun åpnet seg litt mer og vi begynte å henge litt sammen som venninner. Og har en grei tone i dag. Jeg og broren hennes har 1 barn sammen og hun har siden barnet var veldig liten passet masse på barnet våres. Hun har fått passe barnet når hun har spurt, vi har brukt henne som barnevakt flere ganger og alt har vært bra og vi har hatt en åpen dialog om alt. Barnet har forgudet tanta si hele veien og hatt god kontakt med henne. Hun har nå fått et eget barn som snart er 2 år som ingen i familien har fått passe enda. Vi har spurt om vi kan få låne barnet, om det så bare er for å ta med barnet på Lekeland, ut for å spise is i sommer, på en lekeplass for å leke osv. Hun sier det ikke passer da og da men skal bli bedre på å spørre. Etter hun fikk barn har hun hatt null kontakt med tantebarnet sitt, kun ved bursdag eller tilfeldig møte ute har hun såvidt sagt hei. Barnet får ingen gaver av henne hverken til jul eller bursdag og barnet synes det er litt urettferdig. Barnet har selv uttrykket savn etter tanta si flere ganger. Dette har vi forklart til henne og vi har sagt at vi kan ha barnet hennes noen timer så kan hun ha barnet våres. Eller om hun vil ha besøk av barnet våres bare noen timer. Igjen kommer hun med at hun skal finne en dag det passer og hun sier hun skal bli bedre på det men vi ser ingen forandring og hører Ingen ting fra henne. Hun og barnet hennes får gaver av oss hver bursdag og jul, men hverken vi eller barnet våres får noenting. Skjønner ikke hva det er med henne. Vi ønsker bedre kontakt igjen og ønsker å se barnet hennes oftere og gjerne ha henne på besøk og være barnevakt. Noen erfaringer her? Synes det er trist at det har blitt sånn. Hun jobber heller ikke og er bare hjemme så nok av tid har hun. Hun virker veldig eiesyk ovenfor barnet. De samsover hver natt. Hun ammer også fortsatt og bruker det som unnskyld til at barnet ikke har sovet borte enda. Helt greit å amme, men å bruke det for at barnet ikke kan sove borte synes jeg blir for dumt. Barnet spiser vanlig mat og har ikke vært syk eller hatt problemer med vekta.

Anonymkode: 85f44...454

Hei ts. Her virker det som det har hendt noe svigersøster din ikke forteller deg noe. Har det hendt et eller annet i hennes liv som du eller din bror kan fiske i hos andre familiemedlemmer? 

[AnonymBruker]

Synes ts virker litt slitsom. Hva er dette gavestyret? Slutt med det. Noen ønsker omfattende slektstreff andre har ikke overskudd. Vær glad du hadde barnevakt da hun var barnløs og dere hadde behov. Nå har hun et annet liv og påtvunget samvær er ikke noe å trakte etter. 

Tenker det kan endre seg i framtida, i mellomtida må ts neste holde litt fred om dette.

Anonymkode: 67a96...398

[AnonymBruker]

Får litt inntrykk av at du bare vil passe barnet hennes fordi hun absolutt skulle passe ditt barn da det var lite. Det er jo dette du argumenterer med, at du egentlig ikke ønsket det men ga etter. Og nå mener du at hun skal gjøre det samme fordi du gav etter, slik at hun forstår hvordan det føltes?? 
 

Skjønner at det er rart og sårt at hun mistet interessen for deres barn da hun fikk sitt eget barn. Kanskje hun sliter med noe? 
Uansett så ville jeg ikke presset på om få passe barnet. Fortsett heller å invitere dem på besøk. Inviter på middag, lunsj, juleverksted, hva som helst. Og ikke fokuser på at dere skal ha barnet hennes alene. 

Anonymkode: ace11...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Overlat å rydde i dette til din mann/broren. Du og svigerinne behøver slett ikke å være venninner, og ingen skal "få låne" barna verken ene eller andre veien, det er en merkelig holdning at det er et privilegium. 

Men søskenbarna burde omgås og ses og bli kjent, og dere voksne burde omgås som familie og slekt. Ikke som barnevakt, men i bursdager og til jul og når det passer (alle sammen). Ingen trenger å være supertante, det holder med tante og søskenbarn og svigerinne og søster og bror. Helt udramatisk, men med to småbarn i familien så er det vanlig folkeskikk å gi gaver og møtes av og til. Det som ikke trengs er at dere møter niese/nevø alene, eller at hun har deres barn på besøk alene. 

 

Anonymkode: 5c2d5...1c8

Vi har bare gledet oss over at hun har fått barn og synes det er synd at barnet er 2 år og vi nesten ikke kjenner barnet. Hun hadde barnet våres med på masse ting. Fisking, Lekeland, bowling, telttur og masse annet fordi hun spurte og vi synes det var kjempe fint at barnrt hadde en annen i familien hen stolte og på elsket å være med. Vi skulle bare ønske vi fikk den muligheten også, å kunne ta med barnet på noe gøy og få lov å være med det. Vi er Jo kjempe glad i hu. 

Anonymkode: 85f44...454

[HannaSol]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har bare gledet oss over at hun har fått barn og synes det er synd at barnet er 2 år og vi nesten ikke kjenner barnet. Hun hadde barnet våres med på masse ting. Fisking, Lekeland, bowling, telttur og masse annet fordi hun spurte og vi synes det var kjempe fint at barnrt hadde en annen i familien hen stolte og på elsket å være med. Vi skulle bare ønske vi fikk den muligheten også, å kunne ta med barnet på noe gøy og få lov å være med det. Vi er Jo kjempe glad i hu. 

Anonymkode: 85f44...454

Kan du spørre henne direkte hvorfor hun ikke ønsker kontakt med dere? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Det med gavene var litt rart. Slutt å gi til dem. Du sier jo de kommer i bursdag. Kommer de da uten gave?

 

men ellers høres du slitsom ut. Hvorfor skal du passe, skifte bleie osv?

Vår treåring har aldri vært alene med tanter og onkler og de har vel aldr skiftet en bleie heller. Ser ikke hvorfor dette skulle vært normalt. 

Anonymkode: d886e...a7c

Ja de kommer som regel i bursdager men da uten gave. Barnet vårt har spurt oss noen ganger og da har vi bare sagt at de kanskje har glemt det eller har dårlig råd akkurat nå og barnet har akseptert det. Jeg er ikke slitsom. Det er samboer som har nevnt noen få ganger til henne at vi gjerne passer henne om de trenger Barnevakt eller at det bare er å komme på besøk en dag. At vi er her om de trenger noe. Det med å skifte bleie er det svigermor som har mast om i bursdager. Fordi hun også synes svigersøster ikke lar andre slippe til. Så det er hun som har sagt til henne at kanskje har om tante/onkel eller noen andre vil skifte bleie denne gangen så får du slappet av litt. Da har de ropt på meg eller onkelen hennes eller noen andre og sagt kan en av dere skifte bleie så moren får en time out. Pappaen til barnet er giddasløs og har ikke skiftet bleie en eneste gang såvidt svigermor har fortalt. Det er svigersøster som gjør alt. Han leker kun med barnet av og til. Så vi ønsker bare å hjelpe til og bli bedre kjent med jenta, vi er utrolig glad i henne. 

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

Her blander du så mange ulike ting at det blir vanskelig med et svar. Men ut ifra hva du skriver er det både en litt sær svigerinne og du har feil forventning. Det blir klæsj

Anonymkode: 283be...6f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Lånet bort barnet?  Det er første prøblem du har.  Du låner ikke bort barn som de er ting.  Jeg og mannen fikk en helt annen verdens beskyttelses instinkt når vi fikk barn. Vi "lånte" ikke bort barnet ærlig talt.  Hvorfor må du henge deg opp i at hun ikke vil at barnet overnatter eller er hos andre? Det har du null med å gjøre, og du burde være litt mer oppegående at du respekterer at hun ikke vil.  Kanskje er hun sliten da ungen er opp mye hver natt men ikke vil vise til dere.  

Uansett, ja, synes det er rart at hun ikke gi bursdagsgaver/julegaver til tantebarnet, men nei, ikke overraskende at hun orker ikke å være super tante nå hun har sin eget barn.  Du burde fokusere litt mer på din ungen og bli litt mer flink å forklare overfor ditt barn slik den slutter å sutre at den er ikke hovedfokus på tante lenger. 

Anonymkode: 3e78a...e67

Unnskyld meg, hvor har jeg skrevet at barnet mitt sutrer? Barnet har uttrykt noen ganger at hen savner Tante og ønsker å besøke henne. Og barnet vårt er så stort at hen har egen telefon, så hen har spurt et par ganger på melding om hen kan få komme på besøk men det passer aldri. Hen har godtatt det og har sluttet å spørre. Men det er sårt for hen, de var som bestevenner. Tanta hadde med barnet på alt. Og jeg forstår at det blir vanskeligere når man får eget barn, men barnet vårt har knapt sett tanta si de siste 2 årene. Selvfølgelig er det sårt. Barnet har lurt på om ikke Tante bryr seg om hen lenger. Til og med når de er her i bursdagen til barnrt er det så vidt tanta snakker til barnet. Det er kun hennes eget barn som får oppmerksomhet.

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Får litt inntrykk av at du bare vil passe barnet hennes fordi hun absolutt skulle passe ditt barn da det var lite. Det er jo dette du argumenterer med, at du egentlig ikke ønsket det men ga etter. Og nå mener du at hun skal gjøre det samme fordi du gav etter, slik at hun forstår hvordan det føltes?? 
 

Skjønner at det er rart og sårt at hun mistet interessen for deres barn da hun fikk sitt eget barn. Kanskje hun sliter med noe? 
Uansett så ville jeg ikke presset på om få passe barnet. Fortsett heller å invitere dem på besøk. Inviter på middag, lunsj, juleverksted, hva som helst. Og ikke fokuser på at dere skal ha barnet hennes alene. 

Anonymkode: ace11...868

Nei, men barnet hennes er 2 år gammel. Og vi har knapt sett barnet. Hun har aldri tid til middag, lunsj, juleverksted. Hun sier vi får avtale en dag osv men hører aldri noe om det i ettertid. Vi har aldri spurt om å få passe barnet hennes, vi har kun nevnt at vi er her om hun trenger Barnevakt. Og at vi mer enn gjerne stiller opp. Samboer har spurt en gang om det å få ta henne med på Lekeland mens hun skulle bort men det passet ikke. Barnet ble med på en avtale hun skulle som var jonberelatert. Det bare virker som hun ikke vil ha noe med oss å gjøre og vi skjønner ikke hva det er. For alt var bra til hun fikk barn selv 

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som jeg skrev så var hun veldig sjalu i starten når jeg ble sammen med broren hennes. Vi har aldri kranglet, men jeg har hatt noen episoder med moren demmes. Og det pga all styringa med barnet våres og masse negative kommentarer til meg om det jeg skrev, at de ikke fikk passe barnet med en gang barnet var født omtrent. Søsteren har vært mye med oss etter vi fikk barn, feiret jul med oss og kommer i alle bursdager. Men så fort hun fikk barn selv feirer de jul med familien til mannen hennes når vi skal feire jul med moren hennes. Og det var da hun stoppet opp å kjøpe julegaver og bursdagsgaver. Vi har sagt til henne at barnet våres savner tanta si og hun har sagt det bare har vært mye etter hun ble mamma selv og det kan jeg forstå, men hun ignorerer jo nærmest barnet når de er her på bursdag. Og overvåker da sitt eget barn som en hauk. Er så vidt vi får holde henne og skifte bleie har vært sjelden vare. Jeg satt veldig stor pris på at andre lekte med barnet våres og tilbydde seg å skifte bleie når barnet våres var liten. Hun har gått fra å være verdens beste Tante til å nesten overse tantebarnet. Kjøper ikke gaver lenger og det har ingenting med økonomi å gjøre da hun gir gaver til veldedighet og bruker penger på andre. Tør ikke spørre henne om hvorfor barnet ikke får gaver lenger, vil ikke ødelegge noe og starte en diskusjon.

Anonymkode: 85f44...454

Her syntes jeg egentlig mannen din burde ta en alvorsprat Med hun, ikke anklag hun for noe - men spørre hun hvordan hun egentlig har det? Og sette ned foten litt, si at hun har et tantebarn som føler seg svært ignorert av henne som tante og at dette fungerer ikke. Noe må jo ha skjedd , siden hun oppfører seg slik? Kanskje på tide å komme i bunns av hva problemet egentlig er, og det er viktig at mannen din får formidlet til henne hva dette gjør med barnet deres - slik at hun forstår at hennes oppførsel går utover andre uskyldige. 

Anonymkode: 6b72b...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her syntes jeg egentlig mannen din burde ta en alvorsprat Med hun, ikke anklag hun for noe - men spørre hun hvordan hun egentlig har det? Og sette ned foten litt, si at hun har et tantebarn som føler seg svært ignorert av henne som tante og at dette fungerer ikke. Noe må jo ha skjedd , siden hun oppfører seg slik? Kanskje på tide å komme i bunns av hva problemet egentlig er, og det er viktig at mannen din får formidlet til henne hva dette gjør med barnet deres - slik at hun forstår at hennes oppførsel går utover andre uskyldige. 

Anonymkode: 6b72b...528

Han har ikke lyst til å lage noe drama, hu er den som blir sur for alt så fort man sier noe hun ikke er enig i. Moren demmes har prøvd å si noe men da blir det krangling. De har aldri passet barnet mer enn et par timer og aldri hatt barnet på overnatting. Men familien til mannen hennes har det. 

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Her syntes jeg egentlig mannen din burde ta en alvorsprat Med hun, ikke anklag hun for noe - men spørre hun hvordan hun egentlig har det? Og sette ned foten litt, si at hun har et tantebarn som føler seg svært ignorert av henne som tante og at dette fungerer ikke. Noe må jo ha skjedd , siden hun oppfører seg slik? Kanskje på tide å komme i bunns av hva problemet egentlig er, og det er viktig at mannen din får formidlet til henne hva dette gjør med barnet deres - slik at hun forstår at hennes oppførsel går utover andre uskyldige. 

Anonymkode: 6b72b...528

Jeg nevnte en gang da barnet var mindre at barnet savner tante og sa at det hadde vært fint om dere kunne hatt en dag bare dere 2. Da sa hun det skal vi få til men har aldri hørt noe. Jeg vil ikke mase på henne.

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg nevnte en gang da barnet var mindre at barnet savner tante og sa at det hadde vært fint om dere kunne hatt en dag bare dere 2. Da sa hun det skal vi få til men har aldri hørt noe. Jeg vil ikke mase på henne.

Anonymkode: 85f44...454

Det virker som dere har for store forventninger. En dag bare for barnet ditt og hennes tante er mye å be om, når tante har eget barn. Bare det at du sier dette er for masete. 

Mitt råd er å legge vekk forventningene og slutte å nevne at barnet deres vil ha en dag med bare tante, at dere gjerne vil passe osv. Det virker veldig passivt-aggressivt. 
 

Fortsett heller å invitere dem sammen. 

Anonymkode: ace11...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han har ikke lyst til å lage noe drama, hu er den som blir sur for alt så fort man sier noe hun ikke er enig i. Moren demmes har prøvd å si noe men da blir det krangling. De har aldri passet barnet mer enn et par timer og aldri hatt barnet på overnatting. Men familien til mannen hennes har det. 

Anonymkode: 85f44...454

Men alt det der bør dere bare droppe. Ingenting unormalt å ikke være barnevakt, ikke ha barnevakt, ikke ha barnet på overnatting osv. At hun ikke vil/kan/ønsker/har tid/råd til ta med deres barn alene på ting eller ikke tilbringer tid med deg som venninne, alt det er da forståelig når hennes bare er to år. Å «glemme» presang og/eller  ha dårlig råd, ikke greit. Men ok, så er hun ikke den supertanta hun var, og du kan ikke være en sånn type supertante for hennes barn. Du skriver dere har et greit forhold, broren din vil ikke lage drama. Da mener jeg fortsatt at du skal overlate dette til han, og glemme hva du «lot henne få gjøre» med ditt barn samme alder. Det er ikke noe gi og ta her. La broren hennes fortsette å ta kontakt, inviter på vanlige familiegreier. Han kan avtale hvordan dere gjør det med julegaver i år. Kanskje han kan høre med svoger? 

Anonymkode: 5c2d5...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men alt det der bør dere bare droppe. Ingenting unormalt å ikke være barnevakt, ikke ha barnevakt, ikke ha barnet på overnatting osv. At hun ikke vil/kan/ønsker/har tid/råd til ta med deres barn alene på ting eller ikke tilbringer tid med deg som venninne, alt det er da forståelig når hennes bare er to år. Å «glemme» presang og/eller  ha dårlig råd, ikke greit. Men ok, så er hun ikke den supertanta hun var, og du kan ikke være en sånn type supertante for hennes barn. Du skriver dere har et greit forhold, broren din vil ikke lage drama. Da mener jeg fortsatt at du skal overlate dette til han, og glemme hva du «lot henne få gjøre» med ditt barn samme alder. Det er ikke noe gi og ta her. La broren hennes fortsette å ta kontakt, inviter på vanlige familiegreier. Han kan avtale hvordan dere gjør det med julegaver i år. Kanskje han kan høre med svoger? 

Anonymkode: 5c2d5...1c8

Vi har allerede kjøpt gave til dem og barnet demmes. Spør alltid hva de ønsker seg og til barnet, men hun spør aldri oss tilbake. Har liksom ikke brydd oss så mye om det før. Hun har aldri gitt oss gaver. Men reagerte når hun stoppet å gi barnet vårt gave. 

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi har allerede kjøpt gave til dem og barnet demmes. Spør alltid hva de ønsker seg og til barnet, men hun spør aldri oss tilbake. Har liksom ikke brydd oss så mye om det før. Hun har aldri gitt oss gaver. Men reagerte når hun stoppet å gi barnet vårt gave. 

Anonymkode: 85f44...454

Men det kan broren hennes ta opp med henne. Barna er søskenbarn. Det forventes gave. 

Anonymkode: 5c2d5...1c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men det kan broren hennes ta opp med henne. Barna er søskenbarn. Det forventes gave. 

Anonymkode: 5c2d5...1c8

Han synes det er dårlig gjort men han vil ikke si noe for å slippe sure miner og drama. Han har sagt vi får se i år om barnet vårt får noe gave, hvis ikke så blir han å ta det opp. Men jeg har mine tvil. 

Anonymkode: 85f44...454

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han synes det er dårlig gjort men han vil ikke si noe for å slippe sure miner og drama. Han har sagt vi får se i år om barnet vårt får noe gave, hvis ikke så blir han å ta det opp. Men jeg har mine tvil. 

Anonymkode: 85f44...454

Det blir jo sure miner fra deg? I hvertfall her? 

Anonymkode: 5c2d5...1c8