Sorg over min 17,5 år gamle katt..

[AnonymBruker]

Katten min måtte avlives i går, siden dyrlegen fant ut at han hadde kreft da de la han i narkose… det var utrolig vondt å vite at man aldri skal se han igjen, aldri klappe han, gi han mat… og han var en så hjemmekjær, snill, sosial og god pus, som har vært en god venn for meg helt fra jeg gikk på barneskolen til jeg nå er voksen…. Vi i familien gravde han ned i går, og følte det var godt å få han gravlagt hjemme i hagen, selvom det også føltes så uvirkelig å skulle legge han i jorden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg over sorgen, er det noe som kan hjelpe? Jeg var veldig knyttet til katten og føler på et enormt tomrom og sorg

Anonymkode: 43e40...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Katten min måtte avlives i går, siden dyrlegen fant ut at han hadde kreft da de la han i narkose… det var utrolig vondt å vite at man aldri skal se han igjen, aldri klappe han, gi han mat… og han var en så hjemmekjær, snill, sosial og god pus, som har vært en god venn for meg helt fra jeg gikk på barneskolen til jeg nå er voksen…. Vi i familien gravde han ned i går, og følte det var godt å få han gravlagt hjemme i hagen, selvom det også føltes så uvirkelig å skulle legge han i jorden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg over sorgen, er det noe som kan hjelpe? Jeg var veldig knyttet til katten og føler på et enormt tomrom og sorg

Anonymkode: 43e40...a50

Sorg er en helt naturlig reaksjon ved tapet av et kjæledyr. Du vil nok føle deg bedre med tid<3 Har du vurdert å skaffe ny katt?

Anonymkode: fd7d4...637

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Sorg er en helt naturlig reaksjon ved tapet av et kjæledyr. Du vil nok føle deg bedre med tid<3 Har du vurdert å skaffe ny katt?

Anonymkode: fd7d4...637

Takk for svar❤️ ja, jeg prøver å trøste meg selv med at jeg sørger fordi jeg har jo vært så glad i han, og at jeg er takknemlig for at jeg fikk ha han så lenge og bli så glad i han❤️ Ja, jeg har vært inne på tanken, for å fylle tomrommet ønsker jeg å kunne være glad i/gi kjærlighet, hvor lang tid bør man egt bruke på å sørge før man evt skaffer seg en ny katt?

Anonymkode: 43e40...a50

[AnonymBruker]

❤

Anonymkode: cebc7...9cd

[AnonymBruker]

Så heldig katten har vært som har hatt et godt og langt liv og hatt deg som eier som elsket han. Og så heldig du også har vært. Han har vært en del av det daglige livet ditt i en stor prosent av livet ditt, i oppturer og nedturer. Da katten min døde som 17år så var det som å miste et familiemedlem. Det er lov å sørge, man sørger jo når gamle mennesker dør også selv om de er 100år så absolutt lov å sørge når en katt du har snakket med og kost med i åresvis før som en gammel pus. Men ikke la sorgen ta over.

Anonymkode: 62227...067

[klarinetta]

Åh, det var trist ❤ Det er noe helt spesielt med dyr. Du sørger, og det må du få lov til. "Ikke la sorgen ta over" skriver du, men kanskje du ikke trenger å stritte imot? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar❤️ ja, jeg prøver å trøste meg selv med at jeg sørger fordi jeg har jo vært så glad i han, og at jeg er takknemlig for at jeg fikk ha han så lenge og bli så glad i han❤️ Ja, jeg har vært inne på tanken, for å fylle tomrommet ønsker jeg å kunne være glad i/gi kjærlighet, hvor lang tid bør man egt bruke på å sørge før man evt skaffer seg en ny katt?

Anonymkode: 43e40...a50

Det er ingen fasit på når du kan få ny katt, det må være når det føles riktig for deg og passer i livet ditt. Har du tid og plass for en ny katt så kan du få det med en gang. Du har plass til flere katter i hjertet ditt, ingen ny pus vil ta den gamle pusen sin plass, men den vil få en ny plass. Du kan jo vurdere å få en voksen omplasseringskatt som trenger et godt hjem? Siden du er vant med gamle katter. 

Anonymkode: 62227...067

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Katten min måtte avlives i går, siden dyrlegen fant ut at han hadde kreft da de la han i narkose… det var utrolig vondt å vite at man aldri skal se han igjen, aldri klappe han, gi han mat… og han var en så hjemmekjær, snill, sosial og god pus, som har vært en god venn for meg helt fra jeg gikk på barneskolen til jeg nå er voksen…. Vi i familien gravde han ned i går, og følte det var godt å få han gravlagt hjemme i hagen, selvom det også føltes så uvirkelig å skulle legge han i jorden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg over sorgen, er det noe som kan hjelpe? Jeg var veldig knyttet til katten og føler på et enormt tomrom og sorg

Anonymkode: 43e40...a50

Uff, all min medfølelse ❤ har selv to på 11 år og den dagen de må forlate meg orker jeg ikke tanken på engang. Du har vært heldig og hatt katten din i så mange år og den har nok hatt 17,5 fine år. Normalt å føle på sorg, men det blir bedre etterhvert.

Anonymkode: 18661...d7c

[Bombasi]

Det er helt naturlig å sørge over en katt som du har hatt i 17,5 år.

17,5 år er utrolig lenge. Man vennes og man blir avhengig av hverandre. Hverdagen blir liksom dere. Som "bestevenner" og familiemedlemmer. Og når dette brått rives bort så er det normalt å respondere på det. Og å føle seg tom, trist, usikker og rar. En slags uvirkelighetsfølelse. En sorg.

Husk at det er normale følelser etter en slik hendelse. 

Kanskje du ikke skal stritte imot, men tillate deg å sørge? Det er lov. Det er ofte til det beste. Bruk litt tid på å fordøye og distansere deg. Du må vennes til den nye hverdagen din, og det tar tid. Men tid er din hjelper. Med tiden vil det gå seg til, og du kan minnes katten din uten at du blir trist. Kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen... men sakte og sikkert vil sorgen bli mildere og mildere. Og før du vet ordet av det har det gått en hel dag uten at du har tenkt særlig på det.

En annen ting du aldri må være redd for er at du skal glemme katten din. Som en slags dårlig samvittighet. Tro meg, katten vil du aldri glemme. Den vil alltid være en del av deg. Både i hjerte, i tanker og i tale. Så ikke føl på dårlig samvittighet for at du tillater deg å gå videre.

Sørg og bruk tid. Men du må også plukke deg selv opp i sorgen. Ikke la den ta helt over. Prøv å se fremover på alt som venter deg. Tenk på alt annet som vil skje i livet ditt. Tenk på alt livet har å by på. Tenk på alt du har i livet og som du vil ha videre. Hev blikket.

Katten har gitt deg enormt mye fint, og hvis du trøster deg med alt det fine katten ga deg som du ikke kunne vært foruten og klarer å finne en ro med at katten var gammel og syk og tiden var kommet, så kanskje du klarer å sørge på en fin måte.

Husk å puste.

Og vit at katten din har det nok bra der den er nå.

Endret 26. november 2022 av Bombasi

[AnonymBruker]

Bombasi skrev (2 timer siden):

Det er helt naturlig å sørge over en katt som du har hatt i 17,5 år.

17,5 år er utrolig lenge. Man vennes og man blir avhengig av hverandre. Hverdagen blir liksom dere. Som "bestevenner" og familiemedlemmer. Og når dette brått rives bort så er det normalt å respondere på det. Og å føle seg tom, trist, usikker og rar. En slags uvirkelighetsfølelse. En sorg.

Husk at det er normale følelser etter en slik hendelse. 

Kanskje du ikke skal stritte imot, men tillate deg å sørge? Det er lov. Det er ofte til det beste. Bruk litt tid på å fordøye og distansere deg. Du må vennes til den nye hverdagen din, og det tar tid. Men tid er din hjelper. Med tiden vil det gå seg til, og du kan minnes katten din uten at du blir trist. Kanskje ikke i dag, kanskje ikke i morgen... men sakte og sikkert vil sorgen bli mildere og mildere. Og før du vet ordet av det har det gått en hel dag uten at du har tenkt særlig på det.

En annen ting du aldri må være redd for er at du skal glemme katten din. Som en slags dårlig samvittighet. Tro meg, katten vil du aldri glemme. Den vil alltid være en del av deg. Både i hjerte, i tanker og i tale. Så ikke føl på dårlig samvittighet for at du tillater deg å gå videre.

Sørg og bruk tid. Men du må også plukke deg selv opp i sorgen. Ikke la den ta helt over. Prøv å se fremover på alt som venter deg. Tenk på alt annet som vil skje i livet ditt. Tenk på alt livet har å by på. Tenk på alt du har i livet og som du vil ha videre. Hev blikket.

Katten har gitt deg enormt mye fint, og hvis du trøster deg med alt det fine katten ga deg som du ikke kunne vært foruten og klarer å finne en ro med at katten var gammel og syk og tiden var kommet, så kanskje du klarer å sørge på en fin måte.

Husk å puste.

Og vit at katten din har det nok bra der den er nå.

Takk for så gode ord, gråt da jeg leste dette og svarene over her, fy søren så blytung denne sorgen er💔 Han har som dere skriver gitt meg så mye, og jeg han, og det er en god ting å minnes❤️ Og at han har det bra nå, for nå var han så syk at han kunne ikke levd videre å pintes til han døde av kreften - den ene nyren hans hadde skrumpet helt inn også fant de ut når de undersøkte han, så nå skal han få hvile i fred❤️ Jeg fikk han med meg hjem fra dyrlegen for å gravlegge han, og før jeg la han i jorden så holdt jeg han i et teppe mens jeg gråt, vugget han og tok farvel, fortalte han både da og mens han levde før vi tok han med til dyrlegen at han var så elsket og har betydd så utrolig mye for meg, og jeg vet han har hatt et godt og langt liv, kjære vennen min❤️ 
 

Ja, så sant, skal tenke på alt jeg ikke kunne vært foruten - all den omsorgen, tilstedeværelsen hans, trøsten, alt det koselige og morsomme han har gitt meg i alle de 17,5 årene - er så takknemlig for å ha opplevd all den kjærligheten jeg har hatt for han og som han har gitt meg❤️ 

Anonymkode: 43e40...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Uff, all min medfølelse ❤ har selv to på 11 år og den dagen de må forlate meg orker jeg ikke tanken på engang. Du har vært heldig og hatt katten din i så mange år og den har nok hatt 17,5 fine år. Normalt å føle på sorg, men det blir bedre etterhvert.

Anonymkode: 18661...d7c

Jeg skjønner godt hva du mener, jeg har nemlig hatt den frykten i alle år for den dagen jeg mister han - har sagt det til meg selv og andre at det å en dag skulle miste han vil være en av de verste dagene i mitt liv, har ikke klart å forholdt meg til tanken engang som du sier - og ja så sant; jeg har vært så heldig som har fått ha han i så mange år!❤️ Ikke har han opplevd noe vondt/fælt, ikke død av å feks bli påkjørt eller noe sånt - heldigvis! Takk for gode ord og medfølelse❤️

Anonymkode: 43e40...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Katten min måtte avlives i går, siden dyrlegen fant ut at han hadde kreft da de la han i narkose… det var utrolig vondt å vite at man aldri skal se han igjen, aldri klappe han, gi han mat… og han var en så hjemmekjær, snill, sosial og god pus, som har vært en god venn for meg helt fra jeg gikk på barneskolen til jeg nå er voksen…. Vi i familien gravde han ned i går, og følte det var godt å få han gravlagt hjemme i hagen, selvom det også føltes så uvirkelig å skulle legge han i jorden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg over sorgen, er det noe som kan hjelpe? Jeg var veldig knyttet til katten og føler på et enormt tomrom og sorg

Anonymkode: 43e40...a50

Forstår deg så godt. Det er viktig å sørge så mye du trenger. Du hadde et nært bånd til katten din og han var en del av livet ditt. Det er et sjokk å plutselig ikke ha katten der mer... 

Har selv mistet noen kjæledyret og vet at sorgen og savnet er vondt. Du har minnene og sikkert mange bilder. 

Selv gråt jeg masse i en uke da jeg har lært at man må sørge ordentlig for å få ut følelsene av kroppen. Uken etter var litt mindre gråt, men etterhvert gikk det bedre. Jeg kunne gråte nå og da og savne, men så fortsatte hverdagen. Tiden leger alle sår. 

 

Anonymkode: 007c1...706

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så godt, kjære deg!

En mister en del av seg selv når man mister et elsket kjæledyr, og spesielt når dere har vært i hverandres selskap så lenge!

Jeg skulle så gjerne hatt en katt selv - jeg elsker katter - men her jeg bor nå er det ikke lov (men har vokst opp med katt, og savner det veldig!). Den følelsen du sitter med nå, den sorgen du føler, er i grunnen noe av grunne til at jeg så gjerne ville hatt en katt; ikke fordi jeg ser frem til sorgen ved å miste katten, selvfølgelig, men på grunn av all den kjærligheten man har til katten sin i alle årene før den går bort.

Don't let the grey skies of today overshadow the rainbows of yesterday.

 

 

Anonymkode: a13a1...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg skjønner godt hva du mener, jeg har nemlig hatt den frykten i alle år for den dagen jeg mister han - har sagt det til meg selv og andre at det å en dag skulle miste han vil være en av de verste dagene i mitt liv, har ikke klart å forholdt meg til tanken engang som du sier - og ja så sant; jeg har vært så heldig som har fått ha han i så mange år!❤️ Ikke har han opplevd noe vondt/fælt, ikke død av å feks bli påkjørt eller noe sånt - heldigvis! Takk for gode ord og medfølelse❤️

Anonymkode: 43e40...a50

❤

Anonymkode: 18661...d7c

[Tatja]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2022 den 21.50):

Katten min måtte avlives i går, siden dyrlegen fant ut at han hadde kreft da de la han i narkose… det var utrolig vondt å vite at man aldri skal se han igjen, aldri klappe han, gi han mat… og han var en så hjemmekjær, snill, sosial og god pus, som har vært en god venn for meg helt fra jeg gikk på barneskolen til jeg nå er voksen…. Vi i familien gravde han ned i går, og følte det var godt å få han gravlagt hjemme i hagen, selvom det også føltes så uvirkelig å skulle legge han i jorden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg over sorgen, er det noe som kan hjelpe? Jeg var veldig knyttet til katten og føler på et enormt tomrom og sorg

Anonymkode: 43e40...a50

Gud som jeg føler med deg - og gruer meg til min 15 år gamle pus blir borte... 😭

[AnonymBruker]

Jeg mistet vår elskede hund etter 14 år. Nå, snart tre år senere, er savnet like stort, men den grusomme sorgen har gått over og blitt til gode minner. Som jeg kan tenke på uten å gråte hele tiden ❤️

Og ville aldri byttet ut sorgen mot å ikke ha hunden, sånn er det med kjæledyr, de fleste overlever dyrene sine. Han var verdt sorgen, om man kan si det sånn. 

 

 

Anonymkode: efcdc...e04

[AnonymBruker]

mistet min kjære katt på 15 til kreft. De siste ukene måtte jeg være sykepleier for han. Han ville ikke spise mer. Jeg prøvde å friste han med all slags mat. Hater meg selv for det. Han burde fått fred for det maset. han ble ekstremt tynn . forferelig å se på. Måtte avlive han etter at jeg brukte helga på å ta farvel. Siste natta var han svært stresset. ville ikke sove, gikk opp hele tiden. stakkars pus. skulle gjort avsluttelsen annerledes. jeg brukte lang tid på begravelsen. kiste, blomster, dyne og pute. Når sover han godt under dyna si . steller grava hans. 

Anonymkode: 66e6f...f2f

[Rasjonalisten]

Jeg beklager veldig at du måtte oppleve dette, og jeg forstår hvor vondt det må være å miste en så nær venn. Sorg er en veldig vanskelig ting å komme seg igjennom, men det finnes flere måter å håndtere det på. Prøv å snakke om følelsene dine med venner eller familie som kan støtte deg. Det kan også være gunstig å skrive ned tankene dine, eller å gjøre noe aktivt som å trene, male eller lese, slik at du kan fokusere på andre ting. Det er også viktig å ta vare på seg selv og finne tid til å hvile og håndtere sorgen over tid. Det kan også være lurt å prøve terapi eller ta kontakt med en profesjonell hvis du føler at du trenger det. Takk for at du delte din historie, og jeg håper at du finner noe som kan hjelpe deg å håndtere sorgen.

[AnonymBruker]

God klem til deg. Har selv mistet en katt og en hund, jeg tror jeg gråt mer enn noen gang. Det var veldig trist. 

Anonymkode: 82f40...353