Rusjenten Skrevet 8. desember 2005 #1 Skrevet 8. desember 2005 Er så sliten av å gå rundt og spille snill og flink , og gjemme pillemisbruket mitt. Møtte nabodama på butikken og sto og prata lenge, måtte skjerpe meg for ikke å dette helt ut. Skal heldigvis inn i behandling etter jul..Har venta lenge.
Rusjenten Skrevet 8. desember 2005 Forfatter #2 Skrevet 8. desember 2005 Litt mer: Jeg er jente , 26 år. Begynte å ruse meg tidlig, på hasj, alkohol, piller og speed. Var vel et typisk tilfelle. Så når jeg var 22 var jeg i behandling og ble offisielt rusfri. Rusa meg uoffisielt et år til under utdannelse. Så var jeg rusfri(uff liker egentlig ikke det ordet, det er så terapautisk, men hva annet kan jeg bruke) Nå har jeg fast jobb og leilighet, og ruser meg på piller daglig(og hasj av og til) Det er ingen som vet det! Så jeg må hele tiden jobbe for å skjule det. Det er slitsomt. Jeg bruker også piller på jobb, føler det blir lettere å jobbe da , og lettere å vise service til kundene. Hva skal det bli av meg da? Andre rusmisbrukere som har slutta og får seg jobb og et liv, de har det jo så bra! Jeg hører jo sånne solskinnshistorier. Jeg vet ikke hva som er galt med meg jeg. Jeg har søkt meg inn til behandlingsplass og skal inn litt etter nyttår. Vet ikke helt åssen jeg skal fortelle folk at jeg forsvinner i 3 måneder. Alle skryter til meg at jeg har vært så flink og kommet meg ut av det. Får en flau smak i munnen ja.
Gjest Du er ikke alene Skrevet 8. desember 2005 #3 Skrevet 8. desember 2005 Det er vanlig å gå fra ett rusmiddel og erstatte det med ett nytt. F.eks. fra piller til alkohol eller motsatt. Noen kan også gå over til å bli spillegale. Og de fleste har vært mer enn en gang til behandling pga. sprekk, så dette er ikke noe du skal være flau over. Piller er visst kjent for å være noe av det verste man kan bli avhengig av pga. abstinensene, men også det går over. Du vil sikkert få en nedtrapping som gjør overgangen lettere. Forhør deg med behandlingstedet, om de har en nedtrapping, eller om de kun bruker bønn... Selv er jeg engstelig for å bli avhengig av valium nå, og må tvinge meg til å ikke ta hver dag, men andre dager tar jeg flere... Har vært avhengig, dvs. blandingsmisbruker, men er ikke "rehabilitert" og de fleste som var der jeg var, sprakk etter oppholet. Hvilke piller er det du tar?
Rusjenten Skrevet 8. desember 2005 Forfatter #4 Skrevet 8. desember 2005 Det er vanlig å gå fra ett rusmiddel og erstatte det med ett nytt. F.eks. fra piller til alkohol eller motsatt. Noen kan også gå over til å bli spillegale. Og de fleste har vært mer enn en gang til behandling pga. sprekk, så dette er ikke noe du skal være flau over. Piller er visst kjent for å være noe av det verste man kan bli avhengig av pga. abstinensene, men også det går over. Du vil sikkert få en nedtrapping som gjør overgangen lettere. Forhør deg med behandlingstedet, om de har en nedtrapping, eller om de kun bruker bønn... Selv er jeg engstelig for å bli avhengig av valium nå, og må tvinge meg til å ikke ta hver dag, men andre dager tar jeg flere... Har vært avhengig, dvs. blandingsmisbruker, men er ikke "rehabilitert" og de fleste som var der jeg var, sprakk etter oppholet. Hvilke piller er det du tar? ← Jeg bruker litt forskjellig..Valium el vival etc på dagen og diverse sovetabletter på kvelden. Av og til rohypnol og ritalin når jeg får tak i det. Prøver å være forsiktig med rohypnolen, da jeg får blackout av det og husker ikke hva jeg har gjort.. helt idioti å ta dem selvfølgelig! Hva slags blandingsmisbruker var du..altså hva brukte du?
Gjest Du er ikke alene Skrevet 8. desember 2005 #5 Skrevet 8. desember 2005 Jeg brukte hasj, noen ganger amfetamin, kokain og GHB (sjelden), alkohol, av og til sovepiller og beroligende, fleinsopp (sjelden). Alt unntatt heroin. Jeg var såkalt periodemisbruker og kunne ha opphold for så å rase utfor stupet igjen. Etter behandlingsoppholdet har jeg ikke orket ha ettervern og heller ikke deltatt på AA eller NA-møter, og det er dumt av meg men... Pga. angsten har jeg fått valium av legen, men får også sovepiller og sobril av en kamerat av og til, pluss at jeg drikker alkohol og røyker litt, men begrenser det så mye jeg kan... Angsten er liksom alltid tilstede, når jeg er nykter, men den blir bare verre når jeg har ruset meg... Det jeg har opplevd/opplever er vel det man kaller en sprekk og en sprekk pleier utarte seg ved at man fikser det ganske greit i begynnelsen, og klarer å skjule det, for så å øke på... Jeg skal begynne å gå til poliklinisk behandling, men vet ikke hvor motivert jeg er. Ønsket om å være rusfri er sterkt, men jeg føler meg splittet. Det verste er at jeg har begynt med valium, noe vi ble advart sterkt mot der jeg var til behandling.
Rusjenten Skrevet 8. desember 2005 Forfatter #6 Skrevet 8. desember 2005 Kjenner meg veldig godt igjen det med angsten, at man tror det skal hjelpe..eller håper ,også blir det bare verre. Det er stort sett ikke tilfelle med pillene da, eller noen ganger blir jeg redd for at jeg har tatt for mange. Kjenner også veldig igjen det med motivasjon og splittelse. Tanken på å ikke ruse seg mer i det hele tatt, er da litt skremmende? Du får prøve å holde rusnivået så lavt som mulig..men det er jo ikke løsningen da... det er jo det som er i hodet som er verst. Jeg har vært "psykisk" rusmisbruker i de periodene jeg ikke har rusa meg
Gjest Du er ikke Skrevet 8. desember 2005 #7 Skrevet 8. desember 2005 Piller som valium gir angst som bivirkning. Dvs. at du må øke dosen for du utvikler en toleranse for pillene, for å oppnå samme beroligende virkning. Derfor skal valium tas kun i kortere perioder, og helst med noen dager i mellom.
Gjest Gjest Skrevet 8. desember 2005 #8 Skrevet 8. desember 2005 Hei begge to! Vil bare si til begge dere som har skrevet i denne tråden at dere har ingenting å sakmme dere over. Jeg har jobbet med rusmisbrukere i flere år og vet at dere er vinnerne her. Dere vet sikert like godt som meg, eller bedre, hvor mange det er som aldri kommer til det stadiet dere er nå. Å ha sprekker er noe alle tidligere rusmisbrukere opplever, og jeg vil derfor bare si at dere er utrolig langt på vei ut av rusen for godt. Selvfølgelig kan rusen føles vanskelig å gi opp, den gir jo en slags lindring der og da. Hvis ikke den hadde noen positiv virkining i øyeblikket hadde jo ingen ruset seg. Dere har begge forstått skadevirkningene og problemene som følger med og har tatt et vanskelig, men riktig valg. Når dere har kommet så langt, er jeg sikker på at dere kommer til å klare å ble helt rusfrie med tiden og viljen til hjep. Ikke vær redde for å søke mer hjelp heller. Igjen: Gratulerer, dere er vinnere, og lykke til videre!
Rusjenten Skrevet 8. desember 2005 Forfatter #9 Skrevet 8. desember 2005 oi det var en koselig melding, takk skal du ha *klem*
Gjest Du er ikke alene Skrevet 8. desember 2005 #10 Skrevet 8. desember 2005 Terapauten, takk for optimistisk melding, men det føles ikke enkelt likevel... Jeg fikk brev i dag fra klinikken, men jeg utsetter det hele til over jul pga at jeg skal reise bort og det blir ikke drikking el.lign. hos familien. Og også pga. økonomien... Jeg har fått tidsbegrenset uføretrygd og planlegger å søke helgejobb, men ikke innenfor serviceyrker. Jeg klarer ikke forholde meg til fremmede en hel arbeidsdag. Har hatt deltidsjobb tidligere og det har holdt meg borte fra alkoholen. Det vil si at jeg unngikk å drikke i dagene før jeg skulle på jobb pga angsten jeg får etter en helaften... En helaften kan også føre til en todagers. Men før siste behandling, kunne en helaften føre til uker... Til rusjenten: For noen år siden hadde jeg samme følelser som deg (har i dag også, men ikke i samme grad). Jeg kunne ikke se for meg et liv uten rus. Så endret det seg og jeg kunne ikke se for meg resten av livet i en evig rus... det skremte vannet av meg på samme måte som jeg tidligere hadde blitt skremt av et nykternt liv... Men uansett hvor skremmende det er, og hvor mye jeg vet om f.eks. alkoholens skadevirkninger, så er jeg splittet etter flere år med misbruk, moderat bruk, av og på... Jeg har vært på to behandlingsteder. Jeg får ikke noen behandling for angsten pga. at jeg ruser meg. Først må jeg bli kvitt rusen. Jeg vet at de i andre land i Europa har begynt å se på sammenhengen, og håper dette også snart når Norge. Noe av problemet er at "alle" drikker eller ruser seg, dvs alle jeg kjenner og dermed mister jeg hele nettverket mitt. Vi møtes sjelden om det ikke er alkohol med i bildet. Noen har problemer, noen innser det ikke, er i full jobb osv., mens andre drikker moderat. Jeg er usikker og på mange måter har jeg "gitt opp" et helt rusfritt liv selv om jeg vet at det kan føre til blant annet i verste fall rullestol (alkohol). Og piller gjør at man går i en tåke hvor man går glipp mye, og blir mer og mer avhengig... Jeg håper poliklinisk behandling fører til at jeg går på NA eller AA-møter, og at jeg ruser meg mindre i alle fall. Når jeg har tatt for mange piller en dag, erstatter jeg dagen derpå med litt alkohol (ikke fyll) for å ikke bli avhengig av piller. Det er "min form for selvmedisinering"... Men noen dager er jeg helt nykter. Da isolerer jeg meg gjerne, i alle fall dagen derpå... Jeg kan sende deg en pm om du vil?
Rusjenten Skrevet 8. desember 2005 Forfatter #11 Skrevet 8. desember 2005 Ja jeg har også angst! Spurte legen min om hun kunne henvise meg til psykolog, hun ba meg finne en på gulesider...syns ikke det var så hjelpsomt akkurat. Så det ble aldri noe av:( Men av og til virker det som det er viktigere å ruse seg enn å bli kvitt angsten! Send meg gjerne en PM så kan vi prate mere privat:D
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå