Forskjell på broderline og narsisister

[AnonymBruker]

Har du en god forklaring eller en link til en god forklaring? Jeg forstår ikke forskjellen, de kan begge være utspekulerte, manipulerende, og ikke se andre enn seg selv. 
 

Oppfører de seg kanskje likt, men har ulike årsaker til at de oppfører seg slik? At narisister gjør det fordi de ikke bryr seg om andre enn seg selv, imenst borderline handler slikt fordi de blir overveldet av sterke følelser og må beskytte seg selv for fare, og kan mistolke intensjonen til andre rund seg? 
 

Hva mener du, eller har du en link til spørsmålet?

Anonymkode: a280e...f05

[Topsi]

Borderlinere er ikke.manipulerende eller utspekulerte. De er ofte dypt fortvilede traumatiserte mennesker som ikke aner hvordan de skal holde ut hverdagen,  og dermed oppfører seg på en måte som kan oppfattes manipulerende. Men én som virkelig manipulerer har kontroll over situasjonen, det har ikke en med borderline, tvert imot

Endret 17. november 2022 av Topsi

[Purple_Pixiedust]

Du bør tilegne deg mer kunnskap om det å ha emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse før du uttaler deg så mye TS. 

Det er 250 ulike kombinasjoner av trekk man kan ha med den lidelsen, og langt fra alle er av typen som er i mye konflikter med de rundt seg, blir oppfattet som manipulerende osv. Hos noen er den store kampen mot seg selv. 

Jeg for eksempel har aldri vært i konflikt på arbeidsplass, jeg er aldri i konflikt med venner, jeg har aldri blitt beskrevet som manipulativ i psykiatrien, jeg oppfører meg mot de rundt meg osv. Men jeg kan definitivt ha mine destruktive kamper mot meg selv og jeg har vært mye innlagt og hatt mange møter med politiet pga sammenbrudd i ruspåvirket tilstand.

Det er absolutt ingenting som minner om narssisistisk PF hos meg. Jeg har ikke symptomer fra den type PF.

Endret 17. november 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

Her burde jo jeg være ekspert, siden jeg tidligere har bodd med en covert narsissist (ikke meg som har stilt diagnosen) og nå lever med en med borderline, men jeg tror nok slike er temmelig ulike på en del måter også. Det jeg kan si er at narsissisten manipulerte bevisst og strategisk, og et godt samliv hadde aldri vært mulig. Jeg måtte rømme bort, og fikk utfordringer med personen i årevis etterpå. Min partner med borderline derimot er klin kokkos når han blir redd, eller ikke takler ting. Da går han i et forsvar som er irrasjonelt og destruktivt. I motsetning til at narsissisten ønsket å skape uro og konflikter, og godtet seg over å få andre til å gråte/knekke sammen og lignende, så er han med borderline dypt fortvilet og redd selv, og jeg som kjenner ham godt kan ganske enkelt trygge ham og få ham til å roe seg ned igjen. Da blir han normalt fungerende igjen. 

Jeg skal ikke si at jeg anbefaler noen av delene som partner, men mens narsissisten som nevnt ikke kunne være god partner, så er han med borderline det. Riktignok nå når jeg har lært meg å takle det klokt. Det var forferdelig strevsomt før jeg skjønte hvordan han fungerer, og hva jeg må gjøre. Når han blir trigget av noe, og blir redd/takler ikke, blir han som et lite barn, der jeg må være større, sterkere og god. Det er ikke alltid fristende å legge armene rundt en stor voksen mann som ser og høres farlig ut, men jeg gjør det, og det tar da minutter å få ham i balanse igjen med godsnakk og omtanke. Narsissist... absolutt ingenting hjelper! Jeg har forsøkt absolutt alt. 

Med god behandling og en kone som skjønner har min mann nå bare en til to ganger i året der han ikke takler noe, og går i "modus". Da er det som nevnt over på minutter når jeg roer ham. Så en med borderline kan være partner, men det krever litt av hans/hennes partner. En narsissist ville jeg løpt fra, fort som f... Jeg har lært den harde veien hvor farlige slike er. 

Ja og så er selvfølgelig en vesentlig forskjell at en narsissist aldri virkelig elsker noen, men ønsker å eie dem. Anser det som at de eier mennesker, og blir rasende (og farlig) om de mister kontrollen over deres eiendel. En med borderline har normale evner til å elske og ha omtanke for andre. (Selv om det ikke virker som akkurat når de "går i spinn i seg selv ")

 

Anonymkode: 44d65...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2022 den 22.04):

Her burde jo jeg være ekspert, siden jeg tidligere har bodd med en covert narsissist (ikke meg som har stilt diagnosen) og nå lever med en med borderline, men jeg tror nok slike er temmelig ulike på en del måter også. Det jeg kan si er at narsissisten manipulerte bevisst og strategisk, og et godt samliv hadde aldri vært mulig. Jeg måtte rømme bort, og fikk utfordringer med personen i årevis etterpå. Min partner med borderline derimot er klin kokkos når han blir redd, eller ikke takler ting. Da går han i et forsvar som er irrasjonelt og destruktivt. I motsetning til at narsissisten ønsket å skape uro og konflikter, og godtet seg over å få andre til å gråte/knekke sammen og lignende, så er han med borderline dypt fortvilet og redd selv, og jeg som kjenner ham godt kan ganske enkelt trygge ham og få ham til å roe seg ned igjen. Da blir han normalt fungerende igjen. 

Jeg skal ikke si at jeg anbefaler noen av delene som partner, men mens narsissisten som nevnt ikke kunne være god partner, så er han med borderline det. Riktignok nå når jeg har lært meg å takle det klokt. Det var forferdelig strevsomt før jeg skjønte hvordan han fungerer, og hva jeg må gjøre. Når han blir trigget av noe, og blir redd/takler ikke, blir han som et lite barn, der jeg må være større, sterkere og god. Det er ikke alltid fristende å legge armene rundt en stor voksen mann som ser og høres farlig ut, men jeg gjør det, og det tar da minutter å få ham i balanse igjen med godsnakk og omtanke. Narsissist... absolutt ingenting hjelper! Jeg har forsøkt absolutt alt. 

Med god behandling og en kone som skjønner har min mann nå bare en til to ganger i året der han ikke takler noe, og går i "modus". Da er det som nevnt over på minutter når jeg roer ham. Så en med borderline kan være partner, men det krever litt av hans/hennes partner. En narsissist ville jeg løpt fra, fort som f... Jeg har lært den harde veien hvor farlige slike er. 

Ja og så er selvfølgelig en vesentlig forskjell at en narsissist aldri virkelig elsker noen, men ønsker å eie dem. Anser det som at de eier mennesker, og blir rasende (og farlig) om de mister kontrollen over deres eiendel. En med borderline har normale evner til å elske og ha omtanke for andre. (Selv om det ikke virker som akkurat når de "går i spinn i seg selv ")

 

Anonymkode: 44d65...217

Jeg syns ikke det var så mye svar å få fra dette, du beskriver din mann med en alvorlig personlighetsforstyrrelse som å være helt frisk og fin, utenom 2 ganger i året der han mister bakkekontakt. Dette kan jo like godt være en person uten forstyrrelse, vi kan få nokk av livet alle sammen og miste oss selv litt.

En person med borderline er vell en god del kontrollerende eller? Hele tiden lete etter bevis for at de kan bli forlatt eller innbille seg at de blir forlatt ? Mistolke setninger/kroppsspråk ? Spørre masse spørsmål og vri og vende på alt for å kontrollere ? Sliter masse om de blir avvist av andre? 
 

Altså jeg aner ikke, men jeg vet at en personlighetsforstyrrelse er en alvorlig ting som påvirker hverdagen for de som har det eller for de som er rundt. Men jeg har lest at de kan bli frisk av behandling, kanskje din mann har blitt frisk.

 

 

Anonymkode: a280e...f05

[Topsi]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

En person med borderline er vell en god del kontrollerende eller? Hele tiden lete etter bevis for at de kan bli forlatt eller innbille seg at de blir forlatt ? Mistolke setninger/kroppsspråk ? Spørre masse spørsmål og vri og vende på alt for å kontrollere ? Sliter masse om de blir avvist av andre? 
 

Nei, de leter ikke etter bevis for at de kan bli forlatt, de oppfatter automatisk de blir forlatt,  eller frykter det. Det er to forskjellige ting

Mistolke setninger og kroppsspråk,  ja absolutt.

Spørre og vri og vende for å kontrollere? Nei, spørre og lure fordi de er redd for å bli avvist, eller forsikre seg om ar de ikke blir det for å dempe den indre uroen

Sliter masse om de blir avvist? Ja absolutt

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns ikke det var så mye svar å få fra dette, du beskriver din mann med en alvorlig personlighetsforstyrrelse som å være helt frisk og fin, utenom 2 ganger i året der han mister bakkekontakt. Dette kan jo like godt være en person uten forstyrrelse, vi kan få nokk av livet alle sammen og miste oss selv litt.

En person med borderline er vell en god del kontrollerende eller? Hele tiden lete etter bevis for at de kan bli forlatt eller innbille seg at de blir forlatt ? Mistolke setninger/kroppsspråk ? Spørre masse spørsmål og vri og vende på alt for å kontrollere ? Sliter masse om de blir avvist av andre? 
 

Altså jeg aner ikke, men jeg vet at en personlighetsforstyrrelse er en alvorlig ting som påvirker hverdagen for de som har det eller for de som er rundt. Men jeg har lest at de kan bli frisk av behandling, kanskje din mann har blitt frisk.

 

 

Anonymkode: a280e...f05

Husk nå på det at personer med PF er svært ulike de også. Du kommer med mange egenskaper/trekk som slettes ikke alle med borderline har. Og det er også slik at noen er langt mer preget enn andre. Noen er en enorm belastning for de rundt seg og skaper mye konflikter pga deres indre problemer, mens andre gjør ikke det. Man kan feks være svært unnvikende selv om man har borderline. Det er mye redsel og sårbarhet som ligger bak, hos en person med denne diagnosen.