Kollega med angst

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

At folk har det bra er min "jobb" som medmenneske. Uansett om det er den sultne tiggeren utenfor butikken, en nabo som trenger hundepass, eller en kollega som sliter. 

Og det er utrolig hva man får igjen om man er en slik person. 

Anonymkode: b9ae5...ec6

Da vil jeg anbefale deg å avstemme det med din arbeidsgiver, at du har større interesse av at alle på jobb har det bra med seg selv grunnet private problemer, og at du ikke er interessert i å utføre dine arbeidsoppgaver før alle har det helt tipp topp. 

Nesten så jeg begynner å lure på om du er i arbeid, eller har hatt en ansvarsfull jobb. 

Hadde arbeidstakers mentale problemer skyldtes arbeid og arbeidsmiljø så stiller det seg annerledes. Da er det et lovverk som skal verne om arbeidstakeren, men private problemer er private, og siden du ikke får betalt for at alle på arbeidsplassen skal ha det tipp tipp, vel da skal du ikke bruke tid på det. Og den som ikke har det helt tipp topp står fritt til å jobbe, gå til egen, eller annet. 

 

Anonymkode: 58f6e...150

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Da vil jeg anbefale deg å avstemme det med din arbeidsgiver, at du har større interesse av at alle på jobb har det bra med seg selv grunnet private problemer, og at du ikke er interessert i å utføre dine arbeidsoppgaver før alle har det helt tipp topp. 

Nesten så jeg begynner å lure på om du er i arbeid, eller har hatt en ansvarsfull jobb. 

Hadde arbeidstakers mentale problemer skyldtes arbeid og arbeidsmiljø så stiller det seg annerledes. Da er det et lovverk som skal verne om arbeidstakeren, men private problemer er private, og siden du ikke får betalt for at alle på arbeidsplassen skal ha det tipp tipp, vel da skal du ikke bruke tid på det. Og den som ikke har det helt tipp topp står fritt til å jobbe, gå til egen, eller annet. 

 

Anonymkode: 58f6e...150

Hvor kommer all bitterheten fra?

Jeg har hatt samme arbeidsgiver i 18 år, og stortrives. Private næringsliv, mulig det offentlige er annerledes. Vi bryr oss om hverandre. Noe som igjen fører til at vi drar lasset sammen, uansett, i stedet for at alle bare beveger seg i sin egen boble. Ikke bare gjør det at vi jobber bedre, og at det er et godt sted å være, men det gagner jo også arbeidsgiveren. 

Jeg har to ganger trengt denne støtten selv, og den er uvurderlig. Å få et klapp på skulderen, en "hvordan går det?", og noen som tar unna litt ekstra for deg den dagen, slik at du slipper samvittigheten på toppen av sorgen. For det er ikke snakk om å være en "koseklubb", men å se hverandre, tilpasse for hverandre, og avlaste hverandre. 

Anonymkode: b9ae5...ec6

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som sliter med angst. Hun er veldig flink i jobben sin, og et vidunderlig menneske som alltid har et godt ord å si til en kollega, og som bryr seg om andre og vil de skal ha det bra. Så kan angsten komme, mer eller mindre ut av det blå. Tårene triller, og hun klarer ikke å snakke. Da vet jeg at hun trenger litt tid for seg selv, og jeg passer da litt på at hun ikke blir "forstyrret" av andre mens angstanfallet er i full sving. Dette har jeg snakket med henne om, og det er slik hun ønsker å bli behandlet for å føle minst mulig belastning.

Din kollega reagerer kanskje slik, kanskje ikke. Kanskje er hennes angstanfall litt annerledes. Uansett; som kollega synes jeg at det er min "jobb" å snakke med henne om hvordan hun ønsker at vi - kollegaene hennes - skal håndtere det på en slik måte at det blir minst mulig belastende for henne mens det står på. Kanskje, kanskje, kanskje kan vi som kollegaer bidra litt, litt, litt, til å gjøre hennes hverdag enklere.

Jeg antar at hun - din kollega - går til behandling. Potensiale for å bli bedre er relativt stort når man sliter med angst. Kanskje kan litt kollegial støtte være med på å bekjempe angsten.

 

Anonymkode: 7bed8...78e