Ensom 18-åring

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2022 den 0.34):

Takk for flere gode svar. 

Folkehøyskole er under vurdering. Har ikke bestemt seg ennå. Både fordeler og ulemper. De fleste får seg venner og stortrives. De få som ikke finner seg til rette får nok en gang gnidd inn at man er "utenfor".

Vi gjør selvsagt helt vanlige "familieting". Vi reiser på ferie, går på kino, ut og spiser, besøker øvrig familie, har filmkveld og spillkveld hjemme. Vi går også turer og tilbyr henne å bli med.  Noen ganger sier hun ja - andre ganger sier hun nei. Så det er ikke noe problem å få henne med ut av huset. Men resten av tiden tilbringes på rommet,  så det blir jo en del timer i løpet av en uke.  Vi er jo ikke på kino hver dag,  liksom. 

Men ingenting av dette erstatter det vennskap med jevnaldrende  kan gi henne,  og det er det hun savner. Det er ikke noe kjekt å sitte hjemme en lørdag og ha spillkveld med foreldre og småsøstre samtidig som hun ser på snap at jevnaldrende er ute og har det gøy med hverandre.  

Hun spilte håndball noen år, men fant seg ikke helt til rette der heller. Men hun spilte sammen med de som gjorde livet hennes surt på barneskolen,  så det er jo ikke så rart.  Men hun holdt ut en stund fordi hun likte selve spillet. Nå trener hun sporadisk på treningssenter - aleine. Jeg luftet bl.a kampsport for henne da hun sluttet med håndball,  men det hadde hun ingen interesse av. 

Anonymkode: ffcb6...204

Mulig det blir litt høy terskel for henne, men tenker at støttekontakt faktisk kunne vært fint. Noen som ikke er dere i nærmeste familie, som kan bli med henne ut, øve på det sosiale.

Ville gått flere runder på å finne en aktivitet/hobby/kurs/musikkinstrument/interessegruppe/fotoklubb/revy/røde kors/klatring - hva som helst, som hun kunne hatt lyst til å bli med på.

Hun må lære å bli kjent med nye mennesker.

Det kan dere ennå bidra til å lære henne. Og tenk på det som faktisk læring, for hun har ikke øvelse, tør ikke helt, vet ikke hvordan.

Dessuten - dette må de fleste lære seg når de flytter hjemmefra og til et nytt sted for å studere/jobbe. De vennene en har på ungdomsskolen/videregående mister som oftest kontakten. En er bare ‘venner’ fordi en tilfeldigvis gikk i samme klasse. Mange blir ensomme som studenter, fordi de aldri har lært hvordan bli kjent med nye mennesker og bygge vennskap.

Svaret er som oftest å bli med noe, i studentforening, frivillighet, hobby osv. Da møter en folk utenfor de vanlige klikkene, en gjør aktivitet sammen, blir kjent og vennskap kan oppstå. I minste fall bygger en større bekjentskapskrets, noe som er en god egenskap i seg selv.

 

Anonymkode: 37109...ee6

[AnonymBruker]

Takk for alle som har tatt seg tid til å svare og komme med råd. Setter stor pris på det. 

Det med støttekontakt må jeg tygge litt på. Min første tanke er nei.  Det blir jo å betale noen for å være sammen med henne, og det føles feil.  Man får ikke et likestilt vennskap ut i fra det. 

Skal grave videre og se om vi finner en arena hun interesserer seg for og se hvilke muligheter som evt finnes der. Men det blir nok ikke lett siden hun er så sjenert.

Takk igjen.  🌼

Anonymkode: ffcb6...204