Ensom 18-åring

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 18 som mangler venner.  

Hun opplevde en del mobbing og utestenging  på barneskolen,  men dette har ikke vært et problem på ungdomsskolen og vgs. Allikevel klarer hun ikke å få seg venner. Hun er veldig sjenert og tør ikke å ta initiativ selv, til tross for utallige oppfordringer fra oss foreldre. Og det er ingen som inviterer henne med på noe heller. Hun har kontakt med en del på snap, men aldri noe IRL. 

Hun fylte 18 i sommer og ønsket ikke å feire sammen med venner, for det var ingen hun følte hun kunne invitere. 

Hun sitter inne på rommet hver eneste dag og hver eneste helg. Det er skikkelig trist. 

Hun snakker av og til med folk på skolen, men har også dager hvor hun ikke snakker med noen. Jeg tror ikke hun er direkte mislikt av andre, mer sjenert og "usynlig". 

Vi foreldre har i alle år oppfordret til å finne på ting, invitere, vi har tilbudt å spandere ting, å forlate huset hvis hun vil ha besøk, vi har prøvd å "presse" henne til å ta initiativ , men ingenting funker. 

Vi har hele tiden håpet at ting ville bli bedre når hun først begynte på ny ungdomsskole, siden ny VGS, men nei. Stadig like ensom. 

Hun ønsker venner, men vet ikke hvordan... 

Er det andre ungdommer som har det sånn? Evt er det noen som har vært der og har tips til hvordan vi kan hjelpe henne videre? 

Anonymkode: ffcb6...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har en datter på 18 som mangler venner.  

Hun opplevde en del mobbing og utestenging  på barneskolen,  men dette har ikke vært et problem på ungdomsskolen og vgs. Allikevel klarer hun ikke å få seg venner. Hun er veldig sjenert og tør ikke å ta initiativ selv, til tross for utallige oppfordringer fra oss foreldre. Og det er ingen som inviterer henne med på noe heller. Hun har kontakt med en del på snap, men aldri noe IRL. 

Hun fylte 18 i sommer og ønsket ikke å feire sammen med venner, for det var ingen hun følte hun kunne invitere. 

Hun sitter inne på rommet hver eneste dag og hver eneste helg. Det er skikkelig trist. 

Hun snakker av og til med folk på skolen, men har også dager hvor hun ikke snakker med noen. Jeg tror ikke hun er direkte mislikt av andre, mer sjenert og "usynlig". 

Vi foreldre har i alle år oppfordret til å finne på ting, invitere, vi har tilbudt å spandere ting, å forlate huset hvis hun vil ha besøk, vi har prøvd å "presse" henne til å ta initiativ , men ingenting funker. 

Vi har hele tiden håpet at ting ville bli bedre når hun først begynte på ny ungdomsskole, siden ny VGS, men nei. Stadig like ensom. 

Hun ønsker venner, men vet ikke hvordan... 

Er det andre ungdommer som har det sånn? Evt er det noen som har vært der og har tips til hvordan vi kan hjelpe henne videre? 

Anonymkode: ffcb6...204

Føler litt det samme her. Men hun sier hun har venner men er introvert så etter skolen vil hun slappe av. Skolen tar mye av energien og overskuddet hennes. Men det hender hun går ut å gjør ting om noen spør.  Men hun liker seg best hjemme. 

Men din jente ønsker mer vennskap og være med andre, da må hun prøve å gjøre en innsats selv og. Blir ikke så bra om vi foreldre blander oss for mye når de er såpass store! Vi kan snakke, hjelpe men de må gjøre selve jobben selv.Kanskje hun rett og slett ikke finner noen hun passer i lag med? En del kan bli litt mye. Sier ihvertfall min jente. Snakk med hun, spør om det er noe trening eller aktiviteter hun vil prøve, kanskje hun finner en likesinnet eller to der?

Anonymkode: 53068...1be

[Toyah]

Har du informert skolen om dette og har de satt i gang noen tiltak?

Jeg syns det er helt forferdelig å tenke på at noen går på skolen en hel dag, uten at noen snakker med henne. 

Det å få venner, passe inn sosialt er vanskelig og det blir vanskeligere etter som årene går. Men at hun finner et slags felleskap i skolehverdagen er så viktig, ikke minst for hennes fremtidige yrkesliv. 

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måte med sønnen min.. Han fyller 18 år på nyåret. Hadde mange venner på barneskolen, men mistet de fleste relasjoner på ungdomsskolen når han fikk skolevegring.

Har venner i klassen nå på vdg, men ikke som han er med på fritiden. Han tør ikke selv å ta initiativ fordi han er redd for avvisning. Og han er for stor til at vi får hjulpet han med det.

Så ingen gode råd fra meg dessverre. Vil bare sende deg en god klem og si at dere er ikke alene ❤

Anonymkode: 7904a...a59

[AnonymBruker]

Takk for fine svar. 

Hun er nok også en introvert type, men ønsker allikevel mer sosialisering enn hun har nå. Hun har sagt ja de få gangene hun har blitt invitert på noe, så det er jo tydelig at hun Vil. 

Jeg er enig i at hun må gjøre en innsats selv, men det er der problemet ligger - hun aner ikke hvordan. Jeg vil tro at dårlige erfaringer med avvisninger på barneskolen gjør at hun ikke tør. 

Skolen kjenner delvis til problemstillingen. Vi har ønsket å bytte klasse siden hun ikke helt finner seg til rette i egen klasse pga resten er übersososiale. Men det gikk ikke pga fagkombinasjonen hennes. Men så lenge det ikke foreligger noe mobbing og det ikke er noen som er stygge med henne tror jeg ikke skolen tar det så seriøst. Man driver jo ikke akkurat med vennegrupper på VGS. .. 

Anonymkode: ffcb6...204

[AnonymBruker]

Mange blomstrert skikkelig på Folkehøyskole, kanskje vurdere ett år på det etter at videregående er over? Mange får venner for livet der også.

Anonymkode: 0e156...4de

[AnonymBruker]

Ikke bare foreslå ting, ta hun med på ting. Gjør aktiviteter sammen med henne. Skitur, hundelufting, tur på bakeriet, biblioteket, museum, kino, ferieturer etc. All sosial omgang bygger selvfølelse og alle opplevelser bygger livsgnist og mestringsfølelse og sult etter mer. Hun vil bli tryggere rundt andre mennesker og tryggere på seg selv og dermed lettere knytte seg eller ta initiativ med andre mennesker 

Anonymkode: 3f730...6fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Mange blomstrert skikkelig på Folkehøyskole, kanskje vurdere ett år på det etter at videregående er over? Mange får venner for livet der også.

Anonymkode: 0e156...4de

Enig her  

Anonymkode: 38fea...87c

[AnonymBruker]

Hva gjør dere ila uken da? Hvilke aktiviteter og opplevelser gjør dere som familie? 
 
Er hu interessert i noe idrett eller annen type hobby som hun kan melde seg på? 

Anonymkode: 38fea...87c

[AnonymBruker]

Vi så samme problem hos eldste men tok grep litt tidligere. Meldte han inn på kampsport da han var 15. Fint miljø, og veldig inkluderende der mange er litt "sære". Nå er han 18 og sporten har gitt ham både selvtillitt og bra kondis. Han er fremdeles introvert men han har fått seg venner på skolen.

Jeg tror folkehøyskolen kan være tingen. Ikke utveksling, det er for de som har lett for å knytte kontakter.

Anonymkode: e5f76...679

[AnonymBruker]

Takk for flere gode svar. 

Folkehøyskole er under vurdering. Har ikke bestemt seg ennå. Både fordeler og ulemper. De fleste får seg venner og stortrives. De få som ikke finner seg til rette får nok en gang gnidd inn at man er "utenfor".

Vi gjør selvsagt helt vanlige "familieting". Vi reiser på ferie, går på kino, ut og spiser, besøker øvrig familie, har filmkveld og spillkveld hjemme. Vi går også turer og tilbyr henne å bli med.  Noen ganger sier hun ja - andre ganger sier hun nei. Så det er ikke noe problem å få henne med ut av huset. Men resten av tiden tilbringes på rommet,  så det blir jo en del timer i løpet av en uke.  Vi er jo ikke på kino hver dag,  liksom. 

Men ingenting av dette erstatter det vennskap med jevnaldrende  kan gi henne,  og det er det hun savner. Det er ikke noe kjekt å sitte hjemme en lørdag og ha spillkveld med foreldre og småsøstre samtidig som hun ser på snap at jevnaldrende er ute og har det gøy med hverandre.  

Hun spilte håndball noen år, men fant seg ikke helt til rette der heller. Men hun spilte sammen med de som gjorde livet hennes surt på barneskolen,  så det er jo ikke så rart.  Men hun holdt ut en stund fordi hun likte selve spillet. Nå trener hun sporadisk på treningssenter - aleine. Jeg luftet bl.a kampsport for henne da hun sluttet med håndball,  men det hadde hun ingen interesse av. 

Anonymkode: ffcb6...204

[AnonymBruker]

Toyah skrev (1 time siden):

Har du informert skolen om dette og har de satt i gang noen tiltak?

Jeg syns det er helt forferdelig å tenke på at noen går på skolen en hel dag, uten at noen snakker med henne. 

Det å få venner, passe inn sosialt er vanskelig og det blir vanskeligere etter som årene går. Men at hun finner et slags felleskap i skolehverdagen er så viktig, ikke minst for hennes fremtidige yrkesliv. 

Informere skolen og sette inn tiltak på en 18-åring...?

Anonymkode: a5c89...1a0

[Toyah]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Informere skolen og sette inn tiltak på en 18-åring...?

Anonymkode: a5c89...1a0

Ja, vi har tiltak også for 18 åringer for å få de inn i klassemiljøet. klassemiljøtiltak er viktig uansett alder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Informere skolen og sette inn tiltak på en 18-åring...?

Anonymkode: a5c89...1a0

Tror du det er noe magisk som skjer med utviklingen dagen man fyller 18 år, som gjør at de ikke lenger kan ha behov for hjelp og tilrettelegging?

Anonymkode: 0a1b6...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Takk for flere gode svar. 

Folkehøyskole er under vurdering. Har ikke bestemt seg ennå. Både fordeler og ulemper. De fleste får seg venner og stortrives. De få som ikke finner seg til rette får nok en gang gnidd inn at man er "utenfor".

Vi gjør selvsagt helt vanlige "familieting". Vi reiser på ferie, går på kino, ut og spiser, besøker øvrig familie, har filmkveld og spillkveld hjemme. Vi går også turer og tilbyr henne å bli med.  Noen ganger sier hun ja - andre ganger sier hun nei. Så det er ikke noe problem å få henne med ut av huset. Men resten av tiden tilbringes på rommet,  så det blir jo en del timer i løpet av en uke.  Vi er jo ikke på kino hver dag,  liksom. 

Men ingenting av dette erstatter det vennskap med jevnaldrende  kan gi henne,  og det er det hun savner. Det er ikke noe kjekt å sitte hjemme en lørdag og ha spillkveld med foreldre og småsøstre samtidig som hun ser på snap at jevnaldrende er ute og har det gøy med hverandre.  

Hun spilte håndball noen år, men fant seg ikke helt til rette der heller. Men hun spilte sammen med de som gjorde livet hennes surt på barneskolen,  så det er jo ikke så rart.  Men hun holdt ut en stund fordi hun likte selve spillet. Nå trener hun sporadisk på treningssenter - aleine. Jeg luftet bl.a kampsport for henne da hun sluttet med håndball,  men det hadde hun ingen interesse av. 

Anonymkode: ffcb6...204

Har hun fått noen å snakke med? Typ psykolog eller noe  Kan jo hende hun sliter med litt angst/ traumer eller noe hvis hun har blitt behandlet dårlig. 

Anonymkode: 38fea...87c

[Maskinfører]

Dakar ☹️ trist å høre ☹️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for fine svar. 

Hun er nok også en introvert type, men ønsker allikevel mer sosialisering enn hun har nå. Hun har sagt ja de få gangene hun har blitt invitert på noe, så det er jo tydelig at hun Vil. 

Jeg er enig i at hun må gjøre en innsats selv, men det er der problemet ligger - hun aner ikke hvordan. Jeg vil tro at dårlige erfaringer med avvisninger på barneskolen gjør at hun ikke tør. 

Skolen kjenner delvis til problemstillingen. Vi har ønsket å bytte klasse siden hun ikke helt finner seg til rette i egen klasse pga resten er übersososiale. Men det gikk ikke pga fagkombinasjonen hennes. Men så lenge det ikke foreligger noe mobbing og det ikke er noen som er stygge med henne tror jeg ikke skolen tar det så seriøst. Man driver jo ikke akkurat med vennegrupper på VGS. .. 

Anonymkode: ffcb6...204

Jo, her borte har de absolutt "vennegrupper" på vgs. De jobber tett sammen i små grupper som bytter gjennom året. Da har de mye ansvar for hverandre i gruppa. Blant annet hvis noen går aleine eller begynner med fravær. Denne skolen har en av landets høyeste fullføringsprosent. Skikkelig bra opplegg!

Anonymkode: 994fe...6aa

[AnonymBruker]

Kanskje hun finner mer ut av det når hun flytter for seg selv for å studere? Eller på folkehøgskole? Jeg har vært mange år alene selv, og tok selv initiativ til å begynne på dans. Der ble jeg kjent med folk som voksen. 

Anonymkode: 2feec...77b

[Tatja]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en datter på 18 som mangler venner.  

Hun opplevde en del mobbing og utestenging  på barneskolen,  men dette har ikke vært et problem på ungdomsskolen og vgs. Allikevel klarer hun ikke å få seg venner. Hun er veldig sjenert og tør ikke å ta initiativ selv, til tross for utallige oppfordringer fra oss foreldre. Og det er ingen som inviterer henne med på noe heller. Hun har kontakt med en del på snap, men aldri noe IRL. 

Hun fylte 18 i sommer og ønsket ikke å feire sammen med venner, for det var ingen hun følte hun kunne invitere. 

Hun sitter inne på rommet hver eneste dag og hver eneste helg. Det er skikkelig trist. 

Hun snakker av og til med folk på skolen, men har også dager hvor hun ikke snakker med noen. Jeg tror ikke hun er direkte mislikt av andre, mer sjenert og "usynlig". 

Vi foreldre har i alle år oppfordret til å finne på ting, invitere, vi har tilbudt å spandere ting, å forlate huset hvis hun vil ha besøk, vi har prøvd å "presse" henne til å ta initiativ , men ingenting funker. 

Vi har hele tiden håpet at ting ville bli bedre når hun først begynte på ny ungdomsskole, siden ny VGS, men nei. Stadig like ensom. 

Hun ønsker venner, men vet ikke hvordan... 

Er det andre ungdommer som har det sånn? Evt er det noen som har vært der og har tips til hvordan vi kan hjelpe henne videre? 

Anonymkode: ffcb6...204

Kjenner meg igjen, har en 16-åring som jeg kunne skrevet akkurat samme innlegg om. 

Som du sier; man gjør jo ting med ungdommene - men man kan ikke erstatte venner. Vi var på kino forrige helg, hun og vi foreldre. I salen var vi omgitt av gjenger med ungdommer. Hun skulle jo vært en av dem! Hun tenkte garantert samme tanken selv, selv om hun aldri prater om det.

Hun har heldigvis en sport hun liker, som hun driver med 2 ganger i uken. Ser dessverre hun blir gående en del alene der også, men noe sosial kontakt blir det. Alle andre er så utadvendte og snakker i munnen på hverandre, hun er stille og blir usynlig. 

Hadde håpet det skulle bli bedre på videregående, men mønsteret gjentar seg...

Føler med deg og din jente ❤

[AnonymBruker]

Hva med å få henne med i grupper der ungdommer møtes og gjør ting sammen. Ikke bare sitter og prater. Hvis det er litt lengre perspektiv på det, så får hun en arena å øve seg på. Og så er det greit å ha sosiale arenaer utenfor skole også, som ikke blandes.

Røde kors har flere grupper hvor man bidrar sammen for andre  Turistforeningen har ungdomsgrupper. Teaterlag. Jobbe i helger på en kafé eller pub så blir hun kjent med kolleger. 

Hvis hun har litt mer greier som foregår, så føler hun seg mer i vibden, og får øvd seg.

I tillegg kan dere coache litt i hverdagen bare hos dere. "Etter at han sa det så er det fint om du stiller oppfølgingsspørsmål". Lær henne hvordan hun omgås andre. Holde en samtale gående.

Anonymkode: 3202d...4a6