Samvær og en krevende far

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

🙄 Mens egentlig ødelegger dere bare for dere selv. Tenk hvis dere hadde hatt et snev av respekt for mammaen til barna så kunne dere kanskje hatt et godt forhold til henne. Du skriver at dere flyttet sammen rimelig kjapt, og da skjønner jeg godt at mor hadde en mening eller to. Hvorfor insisterer noen kvinner på å bli sammen med menn med barn, vise null respekt for barnas mor, nekte å ta hensyn til barna, for deretter å sitte å klage på at mammaen til barna er vanskelig? Hun er ikke vanskelig, hun er bekymret for barna sine. 

 

Anonymkode: 4bfed...4be

Vel, det har gått 15 år nå og vi er fortsatt sammen, begge ungene har blitt store tenåringer og bor fulltid etter eget ønsket hos oss. Vi har heller ikke ødelagt for oss selv, har hatt nok med å ikke la moren ødelegge for barna. 

Hadde ikke hun slått de to eldste barna sine (som hun hadde en annen far til), vært utro med to yngre gutter som var i nabolaget og truet min nåværende mann med både det ene og det andre, så hadde muligens min mann fortsatt vært gift med henne. 

Hun har vært vanskelig i 15 år og vi har tatt oss av både min manns unger og deres halvsøsken i alle år. 

Mulig hun er veldig bekymret for barna sine, men hun har aldri vist det. Insisterte heller ikke på å flytte sammen, men fordi vi ønsket å skape et trygt hjem for barna, gjorde vi det ganske fort. 

Hvis det er noen som har ofret noe her, så er det meg. Mine barn var voksne, jeg tjente fem ganger så mye som mannen min, jeg kjøpte hus med god plass til alle, jeg tok de med på ferier og har betalt nesten alt i 15 år, bare fordi vi i felleskap ønsket å gi de trygghet og gode rutiner, samtidig som jeg alltid har behandlet ungene som om de var mine egne. 

Mor er ikke alltid den som er til det beste for barna, hun får respekt den dagen hun har gjort seg fortjent til det. 

 

Anonymkode: 6f16f...bd3

[Aureka]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har delt foreldreansvar. Barnet har adresse hos meg. Jeg skal begynne å skrive ned heretter.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

Og jeg ser nå at barnet er 14 mnd gammelt. Hadde du meldt inn at du ønsket hele foreldreansvaret før barnet var 12 mnd, så hadde du automatisk fått det og far måtte ha gått til rettssak for å få delt. Dette fordi dere ikke bodde sammen ved fødsel av barnet.  Veldig lurt at du begynner å dokumentere, gå også tilbake i tid og skriv ned datoer og "mangel på interesse" fra far. F eks at far ikke besøkte barnet på sykehus, ikke krevde mer samvær osv. Det gjør at en eventuell advokat får raskere oversikt og kan representere deg og din sak på den beste måten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

🙄 Mens egentlig ødelegger dere bare for dere selv. Tenk hvis dere hadde hatt et snev av respekt for mammaen til barna så kunne dere kanskje hatt et godt forhold til henne. Du skriver at dere flyttet sammen rimelig kjapt, og da skjønner jeg godt at mor hadde en mening eller to. Hvorfor insisterer noen kvinner på å bli sammen med menn med barn, vise null respekt for barnas mor, nekte å ta hensyn til barna, for deretter å sitte å klage på at mammaen til barna er vanskelig? Hun er ikke vanskelig, hun er bekymret for barna sine. 

 

Anonymkode: 4bfed...4be

Ser igjen og igjen historier der barnemor lager et helvette for barnefar når han får seg ny dame, men hennes nye fyr kan flytte inn etter 2 uker og gjøre alt med barna. Hyklerisk spør du meg men. Gjerne de som lager mest helvette som gjør det også.. Bare for å ødelegge for barnefar. Skjønner det til en viss grad, men hallo.. Voksne mennesker.. 

Anonymkode: c5797...6d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke hvis det blir 50/50. Da får de ha ansvar for utstyr hver for seg. Dette inkluderer ski, sykler etc.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

Nei,  om det er 50/50 og barna har fast bosted hos den ene forelderen, mottar denne all barnetrygd og må dermed stå for alle utgifter til SFO, barnehage, klær, ski etc.  Ved fast delt bosted blir saken annerledes da de deler på utgiftene og barnetrygden (mindre bidrag fra den som tjener mest)

Anonymkode: b046d...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du skulle helst ha barnet helt alene, og ikke noe samvær til far, og så snakker du om at faren kun tenker på seg selv? Syns du bør ta deg en kikk i speilet og se hvordan person du selv er.

Forstår godt at faren blir irritert av at du er så dominerende og avvisende.  Det er like mye hans barn som ditt.

Anonymkode: 54728...e04

Har vi lest om samme mann? Isåfall lurer jeg på hvordan du ivaretar barn? Man skal sette barna først, ikke foreldrene. 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Nei,  om det er 50/50 og barna har fast bosted hos den ene forelderen, mottar denne all barnetrygd og må dermed stå for alle utgifter til SFO, barnehage, klær, ski etc.  Ved fast delt bosted blir saken annerledes da de deler på utgiftene og barnetrygden (mindre bidrag fra den som tjener mest)

Anonymkode: b046d...1b0

Mulig du bare skriver klønete, men den regelen der har jeg aldri hørt om før. 

Anonymkode: 69d5b...922

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Nei,  om det er 50/50 og barna har fast bosted hos den ene forelderen, mottar denne all barnetrygd og må dermed stå for alle utgifter til SFO, barnehage, klær, ski etc.  Ved fast delt bosted blir saken annerledes da de deler på utgiftene og barnetrygden (mindre bidrag fra den som tjener mest)

Anonymkode: b046d...1b0

Så den med fast bosted får 2000kr i mnd i barnetryg å må derfor betale ALT av det der som sikkert kan komme opp i 3000-5000kr i mnd? 

Anonymkode: c5797...6d5

[AnonymBruker]

Flytt, jo før jo heller. Det har du lov til, du må bare varsle tre måneder i forveien. Han kan da gå til rettssak, men den vil han tape sånn som ting er i dag. Det kan endre seg, så flytt nå.

Anonymkode: 3c011...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Mulig du bare skriver klønete, men den regelen der har jeg aldri hørt om før. 

Anonymkode: 69d5b...922

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så den med fast bosted får 2000kr i mnd i barnetryg å må derfor betale ALT av det der som sikkert kan komme opp i 3000-5000kr i mnd? 

Anonymkode: c5797...6d5

Dere må ikke blande samvær og økonomi.  50/50 samvær betyr bare at barnet tilbringer like mye tid hos hver forelder.  Man betaler ikke 70/30 av de faktiske utgiftene selv om samværs prosenten er det.  Bidraget regnes ut i fra forholdet i inntektene med fradrag for samvær (og da brukes ikke faktiske, men beregnede utgifter etter fastsatte satser).  

Man kan fint ha en privat avtale som regulerer at begge betaler like mye av de faktiske kostnadene, siden barnet tilbringer lik tid hos hver av foreldrene.  

Så lenge NAV beregner bidrag, eller man bruker kalkulatoren, vil den som står som bidragsmottaker stå for alle utgifter.

 

Anonymkode: b046d...1b0

[AnonymBruker]

Om hun henter i barnehagen kan du ikke styre med mindre hun er kriminell eller noe. Jeg skjønner at dette er vondt, men dette er nok en hyggelig kvinne som er glad i og vil det beste for barnet ditt. Om hun er den eneste som rekker å bringe og hente barn i barnehagen, og far er rett rundt hjørnet og kommer til familietid, så er det vel en ok løsning? Men hvis barnet reiser til far og knapt ser andre enn bonusmor, så skjønner jeg at du er fortvilet! Hvorfor skal du være uten barnet når ikke far skal være med det?

Da jeg og eksen hadde brudd, ville han også ha 50/50. Jeg ble overrasket over at han ville det, da han hadde vist svært lite interesse for barna da vi var sammen. Dessuten var han så travel at et par dager i uken var han ikke hjemme før etter at barna var lagt. Han foreslo at han kunne levere de hos meg før fritidsaktiviteten hans og så kunne de være ekstra lenge oppe, og så hentet han de på vei hjem i hans uker. Jeg gjorde meg vrang og sa at enten så hadde jeg de fast (med overnatting) de to dagene, ellers fikk han betale en barnevakt. Så da så han heldigvis hvor urimelig det var, så hadde han de 5 dager og jeg 9 dager sammenhengende. Min eks er dessverre også opptatt av skjerm, men det blir bedre og bedre. Og tror at ved å ha barna så mye som mulig, så får han øvd seg mer på omsorg og oppmerksomhet. Våre barn gikk i 1 og 3 klasse ved bruddet.

Anonymkode: bc76f...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2022 den 20.54):

Vi gikk fra hverandre da jeg var 5 mnd på vei. Han var utro med en tidligere kjæreste og jeg dro min vei. 
Barnet er nå 14 mnd og han har samvær noen timer i uka alene med barnet.

Nå krever han 50/50 og klarer ikke skjønne at dette er for tidlig. Sønnen vår viser aldri glede ved å se faren sin. Hver gang han overleverer han til meg igjen så vises stor glede og han vil i armene mine med en gang. 
Far jobber skift hvor han samme tidspunkt bhg åpner på tidligvakter og slutter etter bhg stenger på senvakter. Det er jo ikke mulig for han å ha 50/50 med den turnusen. 
Nå ender vi nok opp i retten pga dette, men har noen ideer om hvordan 50/50 skal fungere i denne situasjonen? Han er samboer nå, men jeg er ikke interessert i at hun skal hverken hente eller levere barnet.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

Ut fra opplysningene gitt så er ikke det beste for barnet å gå fra noen timer i uka til 50-50. Det logiske her er at dersom han har omsorgsevne, så begynner han med gradvis mer samvær, ikke rett til 50-50.

Anonymkode: c785b...6de

[regine]

AnonymBruker skrev (På 10.11.2022 den 18.25):

Det er bf som truer med rettsak vedr samvær. Per d.d har han aldri kjøpt noe til barnet. Ikke bursdagsgave engang. Vi har hatt en del samvær med meg tilstede og han sitter bare på mobilen hele tiden. Eneste kosen er når samværet er over, da sier han hade og gir en kort klem.

Hva han gjør når de er alene noen timer i uka aner jeg ikke. Jeg har spurt og fått beskjed om at det ikke er min business.

Noen samvær har utgått pga sykdom og da spørs han aldri om hvordan det går med barnet. Han bare skal ha samvær, gnåler om 50/50 omtrent hver gang vi har overlevering.

Jeg verner gutten så godt jeg kan og er mer enn villig til å flytte til slekt jeg har 8 timer unna for å slippe disse samværene med bf.

Han har aldri vist seg «faderlig og interessert» i barnet.

Sønnen vår hadde en enkel operasjon i 7 mnd alder og lå på sykehus i 3 dager. Ikke en gang spurte han om hvordan det gikk. Samvær måtte utgås i 14 dager etter op og ikke engang ved første samvær igjen spurte han om tilstanden til barnet.

Jeg gjør absolutt ingenting for å øke samvær med bf. Det beste hadde vært om han ga avkall på barnet.

Han har også levert barnet med søkkvåt og gammel bæsj. Jeg merker bleiene hans for å se om den er skiftet i løpet av 3 timer. Sønnen vår er også stuptrøtt og sulten etter samvær, så at ikke alt går på skinner er tydelig. Jeg har påpekt at han må skifte bleier, la barnet sove og gi det mat. Får bare til svar at jeg ikke skal bry meg for han tenker kun barnets beste hele tiden. Noe han ikke gjør.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

Da syns jeg du bare skal lene deg tilbake og avvente hva far gjør. Det betyr INGENTING at han «gnåler» om at han vil ha 50/50 ved omtrent hver samvær, så lenge han ikke gjør noe mer enn det. DU skal iallfall ikke sette igang noen slags prosess her, det må far gjøre om han vil ha endring. Fortsett å la barnet ha noen timer samvær slik det er i dag, og så venter du bare og ser om far tar det videre. 

Og så bør du skrive ned det som skjer. Altså hvor ofte far har barnet, hvordan barnet er ved retur , bleieskift eller mangel på sånt må du også ta med, at far ikke viste interesse ved sykdom, lar samvær utgå dersom det ikke passer han etc. Dersom så skjer at far feks ber om møte på familievernkontoret, så kan du på en mye bedre måte dokumentere fars manglende oppfølging om du har ting skriftlig og ikke bare sier ting. 

Men igjen - DU kan ta det helt med ro. Dersom far er interessert i endring i samværet så er det altså HAN som må ta initiativet, og det betyr at han må gjøre langt mer enn å snakke om det når dere møtes. Han må faktisk igangsette en prosess, ikke forvente at du skal gjøre det.