Samvær og en krevende far

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2022 den 7.12):

Det må da være av både barnet og far sin interesse at han har tid til å hente og levere barnet selv? Kan han ikke dette så skjønner jeg ikke hvorfor det er så viktig å kreve 50/50.

Jeg er nesten 100% sikker på at han bare ser mulighet for å betale mindre i bidrag. Om han trumfer igjennom dette så skal ha få stå for klær, utstyr og leker til han selv. Det blir uaktuelt å sende med leker hjemmefra og i fremtiden som feks ski, sykler etc etc.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

Om far betaler bidrag, er det mor som skal stå for klær og utstyr (inkludert ski og sykler). Det er ikke noe hun kan kreve at han må ordne, selv om det blir 50/50 fordeling. Å prøve å «hevne» seg slik blir rett og slett for dumt.

Anonymkode: b046d...1b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om far betaler bidrag, er det mor som skal stå for klær og utstyr (inkludert ski og sykler). Det er ikke noe hun kan kreve at han må ordne, selv om det blir 50/50 fordeling. Å prøve å «hevne» seg slik blir rett og slett for dumt.

Anonymkode: b046d...1b0

Ikke hvis det blir 50/50. Da får de ha ansvar for utstyr hver for seg. Dette inkluderer ski, sykler etc.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2022 den 20.54):

Vi gikk fra hverandre da jeg var 5 mnd på vei. Han var utro med en tidligere kjæreste og jeg dro min vei. 
Barnet er nå 14 mnd og han har samvær noen timer i uka alene med barnet.

Nå krever han 50/50 og klarer ikke skjønne at dette er for tidlig. Sønnen vår viser aldri glede ved å se faren sin. Hver gang han overleverer han til meg igjen så vises stor glede og han vil i armene mine med en gang. 
Far jobber skift hvor han samme tidspunkt bhg åpner på tidligvakter og slutter etter bhg stenger på senvakter. Det er jo ikke mulig for han å ha 50/50 med den turnusen. 
Nå ender vi nok opp i retten pga dette, men har noen ideer om hvordan 50/50 skal fungere i denne situasjonen? Han er samboer nå, men jeg er ikke interessert i at hun skal hverken hente eller levere barnet.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

50/50 er selvsagt altfor mye,men en dag i uka kan barnet godt ligge hos far, mine var 1 og 3 når vi gikk fra hverandre og han hadde de anhver helg ( 1 dag med minsten til han var 3 ) og 1 dag i uka, nå er de 6 og 8 og er hos far 50/50, det begynte vi med når yngste begynte på skolen nå i høst

Anonymkode: b7184...c18

[skruf]

Det er ikke automatisk sånn at bidrag utgår ved 50/50-fordeling. Er det store forskjeller i inntekt så kan den som tjener mest måtte betale bidrag til den som tjener minst for å utjevne forskjellene i hjemmene for barnet. Dette også så klart hvis mor tjener mest (broren min har 50/50 og mottar bidrag fra eksen pga hun har jobb og god inntekt mens han er på AAP) 

Og dette bidraget fritar ikke den som blir bidragspliktig til å dele vanlige kostnader som barnehage/Sfo, klær i eget hjem, kontigenter og utstyr til fritidsaktiviteter, briller, sykkel, ski osv osv. De fleste vil jeg anta spleiser på større ting som sykkel og ski og lar det følge barnet, men hverdagsutstyr som klær har man i begge hjem

Da eksen min og meg meldte fra til nav om at vi hadde gått over til 50/50 mtp barnebidrag så nedjustere Nav bidraget til 700kr siden eksen tjente bedre enn meg. Men jeg valgte å ikke få bidrag lengre da vi uansett hadde ett godt samarbeid, også rundt det økonomiske. Men om jeg hadde mottatt det bidraget for å utligne så hadde ikke det innebært at jeg skulle ha hatt alt ansvar for klær og utstyr i begge hjem+betalt for alt rundt barnet mens han bare hadde betalt 700kr og ellers ikke noe økonomisk ansvar rundt kostnadene for barnet vårt. 

[bergenser]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2022 den 3.34):

Du kan ikke bestemme hvem som skal hente eller levere barnet ! Heldigvis 

Anonymkode: 47c43...0d6

Her må jeg korrigere deg litt, altså. De fleste barnehager Innhenter lister fra foreldrene på hvem som har lov til å hente unger fra barnehagen, med informasjon om hvem de er, telefonnummer, og relasjon til barnet. Hvis det er noen som skal hente som ikke står på den listen, så vil de ha muntlig og/eller skriftlig beskjed om det. Nettopp fordi det har skjedd bortføringer fra barnehager tidligere. 

Har stebarn som har gått i barnehagen. Jeg har ikke vært på listen over hvem som kan hente der, og har dermed ikke kunnet hente de uten ekstra godkjenning fra BEGGE foreldrene (kommunal barnehage). Min unge, som går i privat barnehage, kan bare bli hentet av folk i nære relasjoner som vi (begge foreldrene) har skrevet opp på listen på forhånd. Så i praksis vil det si oss foreldrene, og mine foreldre, pluss eldste stebarnet, da barnehagen har blitt kjent med det. 

[Rivjernet]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2022 den 22.45):

Jeg har vært helt alene med min siden han ble født. Har hele veien jobbet kvelder og helger. Noen av oss må det. Hva skulle jeg gjort? Sagt opp jobben og levd på sosialstønad? Solgt leiligheten? Og som TS sier så har han en samboer. I tillegg.. kan det være at han har familie i nærheten? Jeg skal innrømme at jeg at jeg tar det litt personlig nå, men jeg syns det du skriver er utrolig frekt. 

Anonymkode: 8f09e...34a

På nett er det dessverre mange som står på fars side enten han har fortjent det eller ei. 

[Rivjernet]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Om far betaler bidrag, er det mor som skal stå for klær og utstyr (inkludert ski og sykler). Det er ikke noe hun kan kreve at han må ordne, selv om det blir 50/50 fordeling. Å prøve å «hevne» seg slik blir rett og slett for dumt.

Anonymkode: b046d...1b0

Hvorfor kan hun ikke kreve det? Bidraget skal kompensere for den tiden barnet ikke er hos far, hun har ikke noe ansvar for å holde far med utstyr .

Blir det 50/50 betaler vel dessuten ingen bidrag i de fleste tilfeller, og da har hun ihvertfall ikke noe ansvar.

[regine]

Men TS - hva gjør far nå da for å øke samværet? Viser han interesse for å ha barnet oftere enn noen timer i uka? DU trenger ikke å gjøre noen ting, her er det far som vil ha endring = han må ta tak i det. Du kan jo spørre om hvordan han ser for seg en opptrapping hva gjelder samvær, hvordan dette skal ordnes ifht hans jobb og så vente på en plan fra ham. 

Det er ikke sånn at fordi far SIER at «jeg vil ha ditt og datt» så må du hoppe og sette igang med div prosesser for at han skal få det som han vil. Dersom han mener at han vil være en likeverdig del av sitt barns liv, så må han jo vise at han vil det. Og det viser han absolutt ikke så lenge han ikke selv tar initiativ til endring. Første stopp er familievernkontoret - men igjen: HAN må kalle inn til møte der. Og NB: de har ingen makt og myndighet til å bestemme noe som helst. 

DIN oppgave TS er å ta vare på barnet ut fra hva som er til barnets beste. Og ja - det er bra for barn å ha kontakt med begge foreldre, men det er ikke gitt at 50/50 er den eneste rette løsningen. Du er ikke «ond» fordi du ikke hopper når far sier hopp - som sagt ditt ansvar er å ta vare på barnet. Da skal du bruke din tid og dine krefter på det, ikke på å tilrettelegge og ordne for en presumptivt voksen mann, som selv må ta det ansvaret det er om han skal ha mer samvære. og det inkluderer å faktisk ta initiativ til å få til endring, ikke vente på at andre skal ordne ting for ham. 

[AnonymBruker]

regine skrev (1 time siden):

Men TS - hva gjør far nå da for å øke samværet? Viser han interesse for å ha barnet oftere enn noen timer i uka? DU trenger ikke å gjøre noen ting, her er det far som vil ha endring = han må ta tak i det. Du kan jo spørre om hvordan han ser for seg en opptrapping hva gjelder samvær, hvordan dette skal ordnes ifht hans jobb og så vente på en plan fra ham. 

Det er ikke sånn at fordi far SIER at «jeg vil ha ditt og datt» så må du hoppe og sette igang med div prosesser for at han skal få det som han vil. Dersom han mener at han vil være en likeverdig del av sitt barns liv, så må han jo vise at han vil det. Og det viser han absolutt ikke så lenge han ikke selv tar initiativ til endring. Første stopp er familievernkontoret - men igjen: HAN må kalle inn til møte der. Og NB: de har ingen makt og myndighet til å bestemme noe som helst. 

DIN oppgave TS er å ta vare på barnet ut fra hva som er til barnets beste. Og ja - det er bra for barn å ha kontakt med begge foreldre, men det er ikke gitt at 50/50 er den eneste rette løsningen. Du er ikke «ond» fordi du ikke hopper når far sier hopp - som sagt ditt ansvar er å ta vare på barnet. Da skal du bruke din tid og dine krefter på det, ikke på å tilrettelegge og ordne for en presumptivt voksen mann, som selv må ta det ansvaret det er om han skal ha mer samvære. og det inkluderer å faktisk ta initiativ til å få til endring, ikke vente på at andre skal ordne ting for ham. 

Det er bf som truer med rettsak vedr samvær. Per d.d har han aldri kjøpt noe til barnet. Ikke bursdagsgave engang. Vi har hatt en del samvær med meg tilstede og han sitter bare på mobilen hele tiden. Eneste kosen er når samværet er over, da sier han hade og gir en kort klem.

Hva han gjør når de er alene noen timer i uka aner jeg ikke. Jeg har spurt og fått beskjed om at det ikke er min business.

Noen samvær har utgått pga sykdom og da spørs han aldri om hvordan det går med barnet. Han bare skal ha samvær, gnåler om 50/50 omtrent hver gang vi har overlevering.

Jeg verner gutten så godt jeg kan og er mer enn villig til å flytte til slekt jeg har 8 timer unna for å slippe disse samværene med bf.

Han har aldri vist seg «faderlig og interessert» i barnet.

Sønnen vår hadde en enkel operasjon i 7 mnd alder og lå på sykehus i 3 dager. Ikke en gang spurte han om hvordan det gikk. Samvær måtte utgås i 14 dager etter op og ikke engang ved første samvær igjen spurte han om tilstanden til barnet.

Jeg gjør absolutt ingenting for å øke samvær med bf. Det beste hadde vært om han ga avkall på barnet.

Han har også levert barnet med søkkvåt og gammel bæsj. Jeg merker bleiene hans for å se om den er skiftet i løpet av 3 timer. Sønnen vår er også stuptrøtt og sulten etter samvær, så at ikke alt går på skinner er tydelig. Jeg har påpekt at han må skifte bleier, la barnet sove og gi det mat. Får bare til svar at jeg ikke skal bry meg for han tenker kun barnets beste hele tiden. Noe han ikke gjør.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

[NiceOrNothing]

skruf skrev (På 8.11.2022 den 22.36):

Det er jo far som ikke viser vilje til kompromiss når han står hardt på 50/50 for et småbarn på litt Iver 1år som han til nå bare har noen timer samvær med i uken

I tillegg har han en jobb som ikke samsvarer med at han kan ha barnet annenhver uke. Selv om han har samboer så løser ikke det noe som helst. Det er barnet som har krav på samvær med far, ikke samvær med stemor. Han kan ikke ha barnet ei uke, være på jobb mens stemor har barnet. Han tenker vel at ham slipper bidrag ved 50/50

Truer han med retten så får han bare dra det så langt, han kommer ikke til å vinne frem. Ingen rett kommer til å dømme i fars favør på denne. Det er ikke anbefalt når barna er så små, i tillegg en jobb der han ikke er hjemme sammen med barnet. Mest sannsynlig vil det ende med opptrapping til helgesamvær/annenhver helg, og etterhvert også i ferier

Hvordan barnet oppfører seg i samspill med mor og samspill hos far vil være av betydning da en sakkyndig vil observere barnet i begge hjemmene. Sakkyndig vil fremlegge sine vurderinger i en rettssak 

Enig 🙌. Skjønner ikke hvorfor folk er så redd en rettsprosess . Få advokat og sakkyndig på banen . Ikke at man vet hele historien her, men med hans turnus , å manglende evne til samarbeid , kan det tenkes at 50/50 er for å slippe barnebidrag ? Eller er det barnets beste han tenker på? For det er barnets beste en rettslig prosess vil bygge på  .  50:50 avtale er ikke anbefalt barn under 3 år. Samt at 50:50 forutsetter at mor og far samarbeider godt . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2022 den 7.15):

Bitter er jeg ikke. Som du leste så var det jeg som gikk fra han pga utroskap. Har aldri angret en dag. Samboeren hans idag er en annen dame igjen. Aldri hørt om henne tidligere.

Hadde jeg kunne velge så skulle jeg hatt barnet helt alene og ingen samvær med en far som bare ser sitt eget beste. Han gnåler om 50/50 nesten hver gang vi har overlevering. Jeg sier hele tiden at det dr for tidlig og da blir han forbanna og lager en negativ stemning i overleveringen og det merker barnet.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

Du skulle helst ha barnet helt alene, og ikke noe samvær til far, og så snakker du om at faren kun tenker på seg selv? Syns du bør ta deg en kikk i speilet og se hvordan person du selv er.

Forstår godt at faren blir irritert av at du er så dominerende og avvisende.  Det er like mye hans barn som ditt.

Anonymkode: 54728...e04

[Aureka]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du skulle helst ha barnet helt alene, og ikke noe samvær til far, og så snakker du om at faren kun tenker på seg selv? Syns du bør ta deg en kikk i speilet og se hvordan person du selv er.

Forstår godt at faren blir irritert av at du er så dominerende og avvisende.  Det er like mye hans barn som ditt.

Anonymkode: 54728...e04

Hadde ikke du blitt bekymra over fars manglende interesse for barnet og hvordan det skulle gått dersom 50/50 hadde blitt utfallet. Det er da normalt å besøke sitt syke barn på sykehus og å vise omsorg etter en operasjon som barnet har hatt. Tror at de fleste oppegående foreldre hadde kviet seg for å gi den andre partneren(uavhengig av kjønn) så stor del av omsorgen når de viser så lite interesse og omsorgsevne. 

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Du skulle helst ha barnet helt alene, og ikke noe samvær til far, og så snakker du om at faren kun tenker på seg selv? Syns du bør ta deg en kikk i speilet og se hvordan person du selv er.

Forstår godt at faren blir irritert av at du er så dominerende og avvisende.  Det er like mye hans barn som ditt.

Anonymkode: 54728...e04

Far stiller jo ikke opp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.11.2022 den 20.54):

Vi gikk fra hverandre da jeg var 5 mnd på vei. Han var utro med en tidligere kjæreste og jeg dro min vei. 
Barnet er nå 14 mnd og han har samvær noen timer i uka alene med barnet.

Nå krever han 50/50 og klarer ikke skjønne at dette er for tidlig. Sønnen vår viser aldri glede ved å se faren sin. Hver gang han overleverer han til meg igjen så vises stor glede og han vil i armene mine med en gang. 
Far jobber skift hvor han samme tidspunkt bhg åpner på tidligvakter og slutter etter bhg stenger på senvakter. Det er jo ikke mulig for han å ha 50/50 med den turnusen. 
Nå ender vi nok opp i retten pga dette, men har noen ideer om hvordan 50/50 skal fungere i denne situasjonen? Han er samboer nå, men jeg er ikke interessert i at hun skal hverken hente eller levere barnet.

Anonymkode: 5bdf3...9ea

Hvem som henter og leverer trenger ikke du å legge deg opp i. 50/50 på så lite barn er fir tidlig. Her ville jeg ha blitt litt kjent med stemor, slik at du vet at ungen er hos han på samvær og ikke setter igjen hos henne og stikker av selv. Slik min mann gjorde iht min bonus. Man må jo stille opp litt av og til . Både nødvendig og normalt det. Men knapt være hjemme på samvær uker har jo 0 hensikt. Så jeg forlangte min mer hjemme de ukene eller at ungen skulle være mer hos mor

Anonymkode: 1f2b1...4e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.11.2022 den 1.43):

Exdamen til min samboer bestemte at jeg måtte holde meg borte under samvær, og vi ble sammen da var barnet under to år.

Hun mente litt for mye om alt, og skulle også bestemme hvem som skulle komme på besøk mens barnet var der.

Jeg måtte vente i 4 år før jeg fikk bli kjent med barnet, og 5 år før jeg og barnefar kunne flytte sammen, og dette bestemte moren.

Når hun fikk seg type gikk det vel et par uker, så var kjæresten hennes inne i varmen...

Ikke bli ei sånn kjerring😐

Anonymkode: 6295e...fe9

Mens jeg ble sammen med barnefar da barna var 3 og 6 år. Hva moren mente, fikk hun klar beskjed om fra barnefar at det ikke var hennes business. Hun var mora til ungene og det stoppet der! 

Vi flyttet sammen rimelig kjapt, vi bestemte alt og lot oss ikke styre av en gal ekskone. Jeg hentet og leverte som det passet oss, ikke som det passet henne. Uansett hva hun prøvde på, satte mannen min henne på plass. 

Han bestemte i hans uker og det eneste hun fikk vite, var nødvendige ting om barna. Det minste annen innblanding, gadd han verken å svare på eller bry seg om. 

Deilig å være sammen med en sånn mann som er så trygg på alt! 

Anonymkode: 6f16f...bd3

[Aureka]

Siden dere ikke bodde sammen under fødsel, så er det noen lover dere må forholde dere til. Og det kan hende dere begge er oppdatert på dette, siden far allerede har meldt sin interesse nå før barnet er ett år.

Tenker at det lureste du kan gjøre er å dokumentere. Skrive ned dato, klokkeslett, notere om bleier er byttet osv. Dokumentere skriftlig og ta vare på sms´r angående samvær som blir avlyst og at far ikke etterspør nye. Noter oversiktlig og objektivt. Alt dette kan komme til nytte dersom rettssak. Dersom du har hele foreldreansvaret nå, så må nemlig far kreve dette, og det er kanskje den rettssaken du referer til? Det høres ikke ut som om du har så mye å frykte og far kommer neppe til å få i nærheten av 50/50, og muligens heller ikke noe utover det han har i dag. Kontakt advokat og la det stå til!

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-161-l-20152016/id2512104/?ch=3

[AnonymBruker]

Hadde aldri levert ungen min på samvær til en sånn far. Helt utrolig at far ikke spør eller bryr seg. Fy fader for en mann.. mitt råd: FLYTT!!!!! Og det raskt!!! 

Anonymkode: d5cd9...451

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Mens jeg ble sammen med barnefar da barna var 3 og 6 år. Hva moren mente, fikk hun klar beskjed om fra barnefar at det ikke var hennes business. Hun var mora til ungene og det stoppet der! 

Vi flyttet sammen rimelig kjapt, vi bestemte alt og lot oss ikke styre av en gal ekskone. Jeg hentet og leverte som det passet oss, ikke som det passet henne. Uansett hva hun prøvde på, satte mannen min henne på plass. 

Han bestemte i hans uker og det eneste hun fikk vite, var nødvendige ting om barna. Det minste annen innblanding, gadd han verken å svare på eller bry seg om. 

Deilig å være sammen med en sånn mann som er så trygg på alt! 

Anonymkode: 6f16f...bd3

🙄 Mens egentlig ødelegger dere bare for dere selv. Tenk hvis dere hadde hatt et snev av respekt for mammaen til barna så kunne dere kanskje hatt et godt forhold til henne. Du skriver at dere flyttet sammen rimelig kjapt, og da skjønner jeg godt at mor hadde en mening eller to. Hvorfor insisterer noen kvinner på å bli sammen med menn med barn, vise null respekt for barnas mor, nekte å ta hensyn til barna, for deretter å sitte å klage på at mammaen til barna er vanskelig? Hun er ikke vanskelig, hun er bekymret for barna sine. 

 

Anonymkode: 4bfed...4be

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du skriver at dere flyttet sammen rimelig kjapt, og da skjønner jeg godt at mor hadde en mening eller to.

Anonymkode: 4bfed...4be

Hvorfor det?

[AnonymBruker]

Aureka skrev (26 minutter siden):

Siden dere ikke bodde sammen under fødsel, så er det noen lover dere må forholde dere til. Og det kan hende dere begge er oppdatert på dette, siden far allerede har meldt sin interesse nå før barnet er ett år.

Tenker at det lureste du kan gjøre er å dokumentere. Skrive ned dato, klokkeslett, notere om bleier er byttet osv. Dokumentere skriftlig og ta vare på sms´r angående samvær som blir avlyst og at far ikke etterspør nye. Noter oversiktlig og objektivt. Alt dette kan komme til nytte dersom rettssak. Dersom du har hele foreldreansvaret nå, så må nemlig far kreve dette, og det er kanskje den rettssaken du referer til? Det høres ikke ut som om du har så mye å frykte og far kommer neppe til å få i nærheten av 50/50, og muligens heller ikke noe utover det han har i dag. Kontakt advokat og la det stå til!

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-161-l-20152016/id2512104/?ch=3

Vi har delt foreldreansvar. Barnet har adresse hos meg. Jeg skal begynne å skrive ned heretter.

Anonymkode: 5bdf3...9ea