Michael Myers fra Halloween filmene

[AnonymBruker]

Er det egentlig et ekte menneske, han er ond som faen. Men uansett om han blir brent, slått i hjel, skutt, knivstukket osv, så dør han aldri. Ja jeg vet det er film, men han må jo kunne dø på en eller annen måte?

Anonymkode: f24ea...496

[AnonymBruker]

Det er forskjellige historielinjer i filmene. 
 

Anonymkode: 669fb...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er forskjellige historielinjer i filmene. 
 

Anonymkode: 669fb...8fe

Ok, har ikke sett alle.

Anonymkode: f24ea...496

[AnonymBruker]

Hvordan skal de ellers lage oppfølgerfilmer? 😅

Vet ikke om du har sett den aller siste filmen som går på kino nå, men han virker redusert pga alle skadene sine i den. Pluss alder. De følger jo den faktiske tidslinja hvor han begynte å jakte Jamie Lee Curtis i 1978, og det er jo 44 år siden. Så både han og JLC er i 60-åra i den filmen.

Anonymkode: d1cd7...502

[Melpomene]

For å si det enkelt, og mindre hjelpsomt: Michael Myers er akkurat det hver enkelt tolker ham som, og det er nok mange mulige tolkninger som kan gi mening, basert på hva man foretrekker.

Men, jeg skal prøve å være litt mer hjelpsom, og belyse et par ting som kan være godt å ha i minne når man ser sjangerfilm generelt. Som hovedregel kan vi si at overnaturlige elementer i horror og fantasy, samt futuristisk og "umulig" teknologi i sci-fi, er i de aller fleste tilfeller en allegori eller metafor for noe langt mer menneskelig og jordnært. Eksempelvis er spøkelser og hjemsøking i horrorfilm gjerne en metafor for sorg eller skyldfølelse, mens vesen som varulver, vampyrer og lignende i gotisk horror ofte er allegorier for erotikk/seksualitet, kjønnsidentitet og seksuell identitet. Zombier og kannibalisme kan fungere som en kritikk av overkonsum eller menneskets manglende respekt for naturen, og surrealistiske og absurde bilder og historier reflekterer ofte samtidige politiske hendelser som krig, konflikt, økonomiske eller sosiale kriser.

Jeg har allerede skrevet om dette i en annen tråd, men for meg er Michael Myers - uavhengig av hva Carpenter potensielt hadde i minne da han laget Halloween (1978) - et symbol på misogyni og patriarkatet. Myers jakter utrettelig kvinner, til å begynne med er det i hovedsak unge kvinner som er seksuelt aktive, men tilsynelatende har målene hans ingenting til felles foruten at de er kvinner og i live. Han dreper flere menn også, og selv om disse gjerne er "collateral damage" - altså de dør fordi de forsøker å angripe ham eller forsvare andre mot ham, eller at de har noe han trenger for å bevege seg videre (feks en bil) - belyser det samtidig hvordan patriarkatet like gjerne kan ofre menn som kvinner (det handler ikke bare om kjønn, men om konformitet og assimilasjon).
Ulikt andre masse/seriemordere i slasherfilm har ikke Myers noe spesifikt motiv eller noe han vil oppnå som kan gi rom for forhandling, han viser ingen menneskelige trekk (ansiktsløs og taus), han har tilsynelatende ingen svakheter og beveger seg hele tiden i samme tempo, og hver gang han knivstikkes, skytes, kjøres over med bil, settes fyr på, kastes ut av vindu, etc er det bare et tidsspørsmål før han reiser seg opp og fortsetter jakten. Han kan bremses midlertidig, men han kan ikke stanses eller overvinnes, og det er nettopp dette som kan vekke assosiasjoner til misogynistiske strukturer som kvinner gjennom historien dessverre er altfor godt kjent med, især i verden utenfor skandinavia. Klart, dersom vi leser Myers rett frem med en forvetning om konvensjonell realisme vil det være nærliggende å tro at han er et overnaturlig vesen eller en kunstig plot device for å lage utallige oppfølgere, men om vi leser dette allegorisk blir det straks veldig mye mer interessant.

Det er neppe nødvendig å gå dypere inn i kvinners historiske kamp mot patriarkatet, og hvilke utfordringer som var til stede på 70-tallet versus hvilke som er til stede nå, men jeg håper at dette kan gi kontekst til en mulig forklaring på nettopp hvordan Myers oppnår en slik "udødelighet" i filmene. Det er ikke nødvendigvis slik at én misogynist ikke kan settes ut av spill, for det kan de jo, men at det alltid vil være en ny som tar over. Så Myers er ikke "udødelig" så mye som han er utskiftbar, med en nær uendelig rekke arvtagere som står klare. Og nettopp fordi vi ikke ser ansiktet hans eller hører stemmen hans kan han være hvem som helst. Det spiller på en frykt som de fleste kvinner dessverre er kjent med; den frykten som gjør at kvinner går med voldtektsalarm, at de ringer venninner for å si at de kom trygt hjem, at de unngår snarveien gjennom en mørk park eller bakgate, at de passer på drinkene til hverandre, går sammen på toalettet og som regel alltid sørger for at noen vet hvor hun er når hun skal treffe en ukjent person på date.
Vi rundet nylig 40-års jubileum for den første filmen, markert med en oppfølger som overser alt som har kommet ut i mellomtiden, og det er svært interessant å se hvor effektivt David Gordon Green, Jeff Fradley og Danny McBride har plukket opp akkurat denne tematikken. Halloween (2018) viser også hvordan Myers' handlinger er muliggjort av apparatet rundt; ikke bare at han holdes i live innesperret på en institusjon til tross for Dr Loomis' råd om å henrette ham,

Spoiler

men også at Dr Sartain med vilje slipper Myers løs, og deretter sender ham i retning Laurie Strode for å observere hvordan han dreper

Dette reflekterer hvordan misogyni ikke er en isolert problematikk, men at den opprettholdes og fôres av et maktapparat som har noe å vinne på det.

Jeg runder av her, og må naturligvis påpeke at dette kun er min tolkning av filmene, og det på ingen måte finnes noe fasitsvar her. Som sagt tidligere, sjangerfilm som horror, fantasy og sci-fi vil ofte oppleves langt rikere og mer interessante når vi leser dem allegorisk snarere enn bokstavelig, på samme måte som vi gjør når vi tolker feks folkeeventyr eller lignelser  

[AnonymBruker]

Melpomene skrev (4 timer siden):

For å si det enkelt, og mindre hjelpsomt: Michael Myers er akkurat det hver enkelt tolker ham som, og det er nok mange mulige tolkninger som kan gi mening, basert på hva man foretrekker.

Men, jeg skal prøve å være litt mer hjelpsom, og belyse et par ting som kan være godt å ha i minne når man ser sjangerfilm generelt. Som hovedregel kan vi si at overnaturlige elementer i horror og fantasy, samt futuristisk og "umulig" teknologi i sci-fi, er i de aller fleste tilfeller en allegori eller metafor for noe langt mer menneskelig og jordnært. Eksempelvis er spøkelser og hjemsøking i horrorfilm gjerne en metafor for sorg eller skyldfølelse, mens vesen som varulver, vampyrer og lignende i gotisk horror ofte er allegorier for erotikk/seksualitet, kjønnsidentitet og seksuell identitet. Zombier og kannibalisme kan fungere som en kritikk av overkonsum eller menneskets manglende respekt for naturen, og surrealistiske og absurde bilder og historier reflekterer ofte samtidige politiske hendelser som krig, konflikt, økonomiske eller sosiale kriser.

Jeg har allerede skrevet om dette i en annen tråd, men for meg er Michael Myers - uavhengig av hva Carpenter potensielt hadde i minne da han laget Halloween (1978) - et symbol på misogyni og patriarkatet. Myers jakter utrettelig kvinner, til å begynne med er det i hovedsak unge kvinner som er seksuelt aktive, men tilsynelatende har målene hans ingenting til felles foruten at de er kvinner og i live. Han dreper flere menn også, og selv om disse gjerne er "collateral damage" - altså de dør fordi de forsøker å angripe ham eller forsvare andre mot ham, eller at de har noe han trenger for å bevege seg videre (feks en bil) - belyser det samtidig hvordan patriarkatet like gjerne kan ofre menn som kvinner (det handler ikke bare om kjønn, men om konformitet og assimilasjon).
Ulikt andre masse/seriemordere i slasherfilm har ikke Myers noe spesifikt motiv eller noe han vil oppnå som kan gi rom for forhandling, han viser ingen menneskelige trekk (ansiktsløs og taus), han har tilsynelatende ingen svakheter og beveger seg hele tiden i samme tempo, og hver gang han knivstikkes, skytes, kjøres over med bil, settes fyr på, kastes ut av vindu, etc er det bare et tidsspørsmål før han reiser seg opp og fortsetter jakten. Han kan bremses midlertidig, men han kan ikke stanses eller overvinnes, og det er nettopp dette som kan vekke assosiasjoner til misogynistiske strukturer som kvinner gjennom historien dessverre er altfor godt kjent med, især i verden utenfor skandinavia. Klart, dersom vi leser Myers rett frem med en forvetning om konvensjonell realisme vil det være nærliggende å tro at han er et overnaturlig vesen eller en kunstig plot device for å lage utallige oppfølgere, men om vi leser dette allegorisk blir det straks veldig mye mer interessant.

Det er neppe nødvendig å gå dypere inn i kvinners historiske kamp mot patriarkatet, og hvilke utfordringer som var til stede på 70-tallet versus hvilke som er til stede nå, men jeg håper at dette kan gi kontekst til en mulig forklaring på nettopp hvordan Myers oppnår en slik "udødelighet" i filmene. Det er ikke nødvendigvis slik at én misogynist ikke kan settes ut av spill, for det kan de jo, men at det alltid vil være en ny som tar over. Så Myers er ikke "udødelig" så mye som han er utskiftbar, med en nær uendelig rekke arvtagere som står klare. Og nettopp fordi vi ikke ser ansiktet hans eller hører stemmen hans kan han være hvem som helst. Det spiller på en frykt som de fleste kvinner dessverre er kjent med; den frykten som gjør at kvinner går med voldtektsalarm, at de ringer venninner for å si at de kom trygt hjem, at de unngår snarveien gjennom en mørk park eller bakgate, at de passer på drinkene til hverandre, går sammen på toalettet og som regel alltid sørger for at noen vet hvor hun er når hun skal treffe en ukjent person på date.
Vi rundet nylig 40-års jubileum for den første filmen, markert med en oppfølger som overser alt som har kommet ut i mellomtiden, og det er svært interessant å se hvor effektivt David Gordon Green, Jeff Fradley og Danny McBride har plukket opp akkurat denne tematikken. Halloween (2018) viser også hvordan Myers' handlinger er muliggjort av apparatet rundt; ikke bare at han holdes i live innesperret på en institusjon til tross for Dr Loomis' råd om å henrette ham,

  Vis skjult innhold

men også at Dr Sartain med vilje slipper Myers løs, og deretter sender ham i retning Laurie Strode for å observere hvordan han dreper

Dette reflekterer hvordan misogyni ikke er en isolert problematikk, men at den opprettholdes og fôres av et maktapparat som har noe å vinne på det.

Jeg runder av her, og må naturligvis påpeke at dette kun er min tolkning av filmene, og det på ingen måte finnes noe fasitsvar her. Som sagt tidligere, sjangerfilm som horror, fantasy og sci-fi vil ofte oppleves langt rikere og mer interessante når vi leser dem allegorisk snarere enn bokstavelig, på samme måte som vi gjør når vi tolker feks folkeeventyr eller lignelser  

Dette var brutal pro-feminist tolkning 😂 Men beklager. Hva kvinner måtte "tåle" i historien har ingenting med dagens kvinner. Dagens kvinner har det som plomma i egget, så situasjonen er motsatt. Mange menn lider i dag, og på samme måte har dagens menn ingen nytte av at menn som for lengst er døde, har "kost seg" i sin tid.

Synes ellers at Myers greia er blitt litt Terminator styrke. Blir for dumt å se han pløye seg gjennom så mange kvinner og menn, med en Terminator kraft. 

Sånn sett liker jeg Scream filmene mye bedre. Scream-maska får også juling, og de dør, og representeres ellers av begge kjønn, men så er det alltid noen andre som plukker igjen "killing" etter den forrige. Så det er mye bedre.

Myers er nå, etter min mening, litt inn i Jason og Texas Chainsaw området, der de to sistnevnte er også blitt omtrent Terminator style, der de slasher seg forbi 50 stykker nesten uten en skramme.

 

Anonymkode: 3ffe7...a4c