Psykisk syk venninne

[Gjest Dårlig venninne]

Jeg har en venninne og vi har kjent hverandre i mange år.

Hun er psykisk syk, har bl.a. angst og depresjoner og til tider rusproblemer, og bruker en del medisiner, også illegale dvs. piller hun ikke har fått av legen.

Sist hun var på besøk hos meg, gikk hun til fysisk angrep på meg uten at vi hadde kranglet. Det skjedde etter at jeg hadde lagt meg. Hun ødela en lampe, dyttet meg i gulvet, klappet til meg, i tillegg til å kjefte meg huden full med beskyldninger som jeg må kunne kalle vrangforestillinger (hvis ikke noen har løyet for henne...)

Jeg ringte politiet, og de ba om å få snakke med henne. Da gikk hun. Hun nektet å gå om jeg ikke kjøpte piller av henne for tusen kroner, eller fikk noen til å kjøpe pillene...

Jeg sa at jeg ikke kjenner noen som er interessert i å kjøpe piller, og det gjør jeg ikke heller...

I sted ringte hun og vi pratet litt sammen, men ikke om det som hendte sist. For noen dager siden fikk jeg sms hvor hun sa hun ikke ville krangle mer...

samtalen i sted fikk jeg sms av henne. Hun spurte om hun kunne komme på besøk. Jeg løy og svarte at jeg skulle reise til Bergen i morn der min mor bor og at det passer dårlig nå.

Hva ville dere gjort? Jeg liker ikke å lyge, men kan jeg kalle det en hvit løgn???

Det er ikke sikkert hun husker noe av det fysiske angrepet, men...

Hvorfor jeg ikke tok det opp i telefonsamtalen? Fordi jeg tror hun ikke husker det som skjedde, og pga. angsten hennes ville hun bare blitt verre mht. angsten sin om jeg fortalte hva som virkelig skjedde og hvordan hun oppførte seg.

Burde konfrontert henne, men gjorde ikke det...

Jeg vet jeg ikke kan hjelpe henne. Hun har vært inn og ut av klinikker.

Jeg har alltid så langt det har vært mulig stilt opp for henne, men det fysiske angrepet skremte meg.

Og skal hun komme hit, blir det overnatting pga at hun bor noen mil herfra. Det vil si at jeg ikke vil få sove stort pga. at jeg ikke vet hva hun kan finne på.

Jeg vil ikke gå nærmere inn på hennes livshistorie. Noen kan kjenne henne igjen.

Aller mest lyst har jeg å kutte henne ut, men hun ringte fra skjult nr, og da tok jeg telefonen. Hun er grei og oppegående når hun er "klar", også når hun har tatt par glass vin, men tydeligvis helt rebelsk når hun er i det hjørnet...

jeg hadde aldri trudd hun kunne gå til fysisk angrep...hun er ikke typen.

Burde jeg skrive f.eks. et brev/mail til henne og fortelle hvordan hun oppførte seg sist hun var her?

Sannheten er at jeg liker henne når hun oppfører seg normalt", men nå har jeg mistanke om at hun blander piller, alkohol og hva mer vet jeg ikke...

[Gjest Gjest]

Det skal ikke være lett dette her!

Jeg synes ikke at du er en dårlig venninne. Det er ikke mange som ville ha holdt ut med en slik venninne. Jeg skjønner at en ikke skal vise folk ryggen, men når hun går til fysisk angrep på deg er det jo ikke så lett å forholde deg til din venninne. Du er jo tross alt redd for å bli slått av henne igjen! Slik oppførsel skremmer og du vet aldri hvor du har venninnen din lenger.

Føler heller ikke at det er din oppgave å gjøre alt det venninnen din spør om eller forlanger. Dessuten er det ikke rettferdig at du skal ta deg av henne når det tydeligvis ikke er ditt fagområde. Hennes problemer er nå mye større enn at du kan løse det med "en klem".

Jeg er enig i at venninner skal være støtte og stole på hverandre, men også at det er gjensidig. Blir kanskje litt slitsomt å alltid være "på vakt" når du er med venninnen din?

Når det er sagt synes jeg at du bør fortelle venninnen din om episoden... Kanskje hun innser alvoret i det hun gjør og handler deretter? Heller å ha alle kortene på bordet enn at hun lurer på hvorfor dere ikke er så mye sammen som før.

Jeg synes at du er en fantastisk person som støtter opp din venninne, men ikke la det gå så langt at du blir såret i både fysisk og psykisk prosessen !

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Ananas]

Jeg tror det beste du kan gjøre er å fortelle henne det akkurat slik som det er, også hvordan ho oppførte seg.

Jeg er rimelig sikker på at det er bedre for henne å ha ei venninne som setter grenser, enn ikke å ha deg som venninne. Hvis det er ting du ikke vil gjøre sammen med henne så bør du bare si det til henne. Setter du klare grenser for deg selv vil ho kunne stole på deg når du er sammen med henne.

Den store fellesnevneren hos personer med psykiske problemer er å ha et fryktelig lavt selvbilde. Da hjelper det veldig å oppleve å bli likt og å få aksept på tross av vanskene en har.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg bør kanskje fortelle henne hva som skjedde hvis hun ikke husker det selv. Men hun kan fort bli rasende og mene at jeg lyger... Om hun ikke reagerer med det samme, kan hun gjøre det om f.eks. noen uker eller måneder.

Dagen etter at hun hadde gått til fysisk angrep, sendte hun sms og sa at hun skulle sende "folk på døra hos meg"...

En venn av meg som ikke kjenner henne, mener hun var psykotisk på det tidspunktet. Det kan hende, for noen ganger drikker hun i uker og spiser nesten ingenting. Av den grunn har hun vært innlagt mange ganger pga. uttørking osv.

Men hun har også vært innlagt pga. psyken.

Jeg er i tvil. Mange mener jeg må kutte henne ut. Det er ikke første gangen hun har "gjort livet surt for meg", men det fysiske angrepet gjør at jeg ikke vil ha henne hjem til meg, dvs. at om vi skal møtes må det skje på en nøytral plass.

Hvor mye skal man tåle av en psykisk syk, som i tillegg ruser seg i perioder?

[Shagya]

Man skal ikke tolerere at folk går til fysiske angrep.

Fortell henne hva du krever av henne som venninne, og at du ser deg nødt til å kutte henne ut hvis hun fortsette å gå fysisk til angrep på deg.

Det er ikke alt psykisk syke mennesker kan styre selv, men du må også tenke på deg selv og ditt ve og vel, og ikke la henne ture fram akkurat som hun vil.

Det er kjempefint at du er der for henne, men når du blir redd for hva hun kan finne på neste gang, da er det på tide at dere tar en prat.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Problemet er at jeg er lei. Jeg har også psykiske problemer og ruser meg i perioder, dvs. jeg kan gå ut i helgene, og også på en tirsdag, jeg røyker en blås men det er mer sjelden.

Så i tillegg til å føle meg utbrent selv, selvsagt ikke pga. henne, bør jeg da ikke heller ta en pause i venninneforholdet, skrive et brev til henne og si det slik det er?

At hun kan gjerne ringe meg, men ikke noe møte. Eller skal jeg kutte kontakten over en periode?

[Gjest Ananas]

Selv om ho var psykotisk, så vil ho kunne huske alt som skjedde. Jeg har forstått det slik at det er spesielt hvis pasientene ikke husker hva som har skjedd, selv om de framstår som klin gærne og er psykotiske og/eller maniske.

Disse minnene trenger ikke være spesielt hyggelige eller behagelige, og det å si at man ikke husker kan jo være greit.

Hvor du skal sette grenser ovenfor henne for deg selv er det bare du som kan vite. Det jeg tenker er at hvis du kan møte henne litt så har ho kansje godt av det, bedre enn hvis du ikke kan møte ho i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg har en venninne og vi har kjent hverandre i mange år.

Hun er psykisk syk, har bl.a. angst og depresjoner og til tider rusproblemer, og bruker en del medisiner, også illegale dvs. piller hun ikke har fått av legen.

Sist hun var på besøk hos meg, gikk hun til fysisk angrep på meg uten at vi hadde kranglet. Det skjedde etter at jeg hadde lagt meg. Hun ødela en lampe, dyttet meg i gulvet, klappet til meg, i tillegg til å kjefte meg huden full med beskyldninger som jeg må kunne kalle vrangforestillinger (hvis ikke noen har løyet for henne...)

Jeg ringte politiet, og de ba om å få snakke med henne. Da gikk hun. Hun nektet å gå om jeg ikke kjøpte piller av henne for tusen kroner, eller fikk noen til å kjøpe pillene...

Jeg sa at jeg ikke kjenner noen som er interessert i å kjøpe piller, og det gjør jeg ikke heller...

I sted ringte hun og vi pratet litt sammen, men ikke om det som hendte sist. For noen dager siden fikk jeg sms hvor hun sa hun ikke ville krangle mer...

samtalen i sted fikk jeg sms av henne. Hun spurte om hun kunne komme på besøk. Jeg løy og svarte at jeg skulle reise til Bergen i morn der min mor bor og at det passer dårlig nå.

Hva ville dere gjort? Jeg liker ikke å lyge, men kan jeg kalle det en hvit løgn???

Det er ikke sikkert hun husker noe av det fysiske angrepet, men...

Hvorfor jeg ikke tok det opp i telefonsamtalen? Fordi jeg tror hun ikke husker det som skjedde, og pga. angsten hennes ville hun bare blitt verre mht. angsten sin om jeg fortalte hva som virkelig skjedde og hvordan hun oppførte seg.

Burde konfrontert henne, men gjorde ikke det...

Jeg vet jeg ikke kan hjelpe henne. Hun har vært inn og ut av klinikker.

Jeg har alltid så langt det har vært mulig stilt opp for henne, men det fysiske angrepet skremte meg.

Og skal hun komme hit, blir det overnatting pga at hun bor noen mil herfra. Det vil si at jeg ikke vil få sove stort pga. at jeg ikke vet hva hun kan finne på.

Jeg vil ikke gå nærmere inn på hennes livshistorie. Noen kan kjenne henne igjen.

Aller mest lyst har jeg å kutte henne ut, men hun ringte fra skjult nr, og da tok jeg telefonen. Hun er grei og oppegående når hun er "klar", også når hun har tatt par glass vin, men tydeligvis helt rebelsk når hun er i det hjørnet...

jeg hadde aldri trudd hun kunne gå til fysisk angrep...hun er ikke typen.

Burde jeg skrive f.eks. et brev/mail til henne og fortelle hvordan hun oppførte seg sist hun var her?

Sannheten er at jeg liker henne når hun oppfører seg normalt", men nå har jeg mistanke om at hun blander piller, alkohol og hva mer vet jeg ikke...

←

nei, du har ingenting å forklare. Rus gir vrangforestillinger og grenser brytes. har en i fam som er slik. Vrangforestillinger og beskyldninger hagler.

Gi beskjed om at du ikke ønsker kontakt når hun ruser seg

[aowi]

Jeg har ei venninne som ruser seg.... på amfetamin tror jeg d er.. Hun har perioder der hun er psykotisk.

Hun er kjempekoselig når hun er rein. Hun har vært inne på psyk flere ganger og da er hun nykter når hun kommer ut. D er litt opp og ned hvor lenge d varer da

Jeg har gitt klar beskjed at jeg ikke vil ha henne på besøk når hun er rusa. Hun har kommet hit en gang men da fikk hun ikke komme inn.

Hun har godtatt dette og kommer aldri rusa hit lenger.

Hun har ikke vært her på lenge nå så jeg tror ikke d er så lenge før jeg får tlf fra henne på psyk......

Men d jeg ville fram til.... D er bedre å si ifra til henne (din venninne) at du ikke vil ha henne der når hun er på sånn lune. Du kan si det rett ut at du ikke stoler på henne når hun er sånn. MEN legg til at du er veldig glad i henne når hun er seg selv og du kan for eksempel si at dere kan ha telefonkontakt når hun er i "det hjørnet" De skjønner stort sett d og husker det selv om de blir litt ute på kjøret...

Lykke til

[malicious]

Jeg ville sannsynligvis gjort det samme. Å lyve om at du skal bort er ikke verdens undergang. Selv om det ikke er riktig. Hvorfor skal man ønske og ville møte en venninne som angriper deg fysisk?

[Gjest plingpling]

Det er ulike reaksoner på div rusmidler. Og har man psykiske problemer i tillegg, så desto verre.

Psykiske problemer blir enda mer tydelig under påvirkning av rus.

Syns du selv har nok med dine egne problemer. iallefall bør du ha klar tale ang besøk/kontakt med henne.

kansje like greit å kutte ut, er jo liten vits i å si til en som ruser seg, at en ikke skal gjøre det.

Om du sier hva som er skedd, så er det vel bortkastet energi? sier ja/ha bare for å komme til deg, så er det glemt til neste gang?

har lang erfaring med disse.

[kajaroma]

Uff, ikke lett den der.. Skjønner godt du ikke lot henne komme til deg. Noen ganger har man nok med sine egne problemer, så min mening er at du bør kutte henne ut. Det er ikke alle som er gode venner, og det er gode venner man bør ha. Skjønner hun har store problemer, men inntil hun gjør noe med problemene hadde jeg kuttet henne ut. Ring henne og fortell om episoden, og fortell samtidig at du er redd for at det skal gjenta seg. Sett hardt mot hardt og be henne ta fatt i problemet sitt. Det er ikke sikkert hun klarer det, men da har du ihvertfall vært ærlig og gjort det du kan. Siden du tydeligvis har litt problemer selv trenger du ikke hennes i tillegg. Håper du får bukt med dine problemer også.

[Rusjenten]

Når jeg leste de 4 første linjene så lurte jeg nesten på om det var meg noen snakket om.. men det var det altså ikke, jeg har aldri angrepet noen gitt.

Vil anbefale deg å trekke deg litt unna nå, før du brenner lyset helt ut, også heller være der for henne senere. HVis du skjønte hva jeg mente?

[Gjest Gjest_ajax_*]

Jeg vil bare si at alle har vi ansvar for vårt eget liv og om dette blir en for stor byrde for deg har jeg nok kuttet henne ut! Jeg har hatt en vennine som hadde en masse problemer, dette førte til at jeg fikk søvnløse netter og var skikkelig deprimert over hennes liv! Jeg måtte velge, det tok lang tid med overtalelser fra mine nermeste som så hvordan jeg slet! Jeg håper denne venninen min har det bra, ønsker henne alt godt!

Lykke til