Hvor lenge satt dere ved barnets seng til det sovnet?

[Gjest Albbas]

Til han fylte 5. 

Han er 6 nå og trenger en sjelden gang at vi sitter i samme rom, men det er ikke ofte. Han hører på lydbok. 

Ofte er behovet for å ha oss der bare at han trenger litt tid med oss voksne uten lillesøster masende rundt seg. 

[Hannah80]

Aldri begynt. Han har heldigvis klart å finne roen og søvnen selv. En nattasang/eventyr, og så er det natt:) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har lagt babyen min våken i sengen sin og gått fra dag én, og har planer om å gjøre det samme nå med nummer to, hva er problemet med det?

Vi gjør kveldsrutinen, mater og synger, også er det natta. Da går vi ut, også sovner hun av seg selv. Vi går ikke fra en gråtende baby, men så lenge de ikke gråter så er det da bare flott at de sovner på egenhånd.

Ser ikke behovet for å skape en vane det ikke er behov for.

Anonymkode: a1658...746

Jeg sier ikke det er et problem eller feil, jeg bare lurte på om jeg forsto deg rett. 

Anonymkode: 8bcfa...46c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sier ikke det er et problem eller feil, jeg bare lurte på om jeg forsto deg rett. 

Anonymkode: 8bcfa...46c

Vi samsover og ammer i søvn. Har aldri vært så uthvilt som når jeg har baby  men heller ikke så lite tid til husarbeid.. 

Anonymkode: 8bcfa...46c

[AnonymBruker]

Jeg leser til de sovner så lenge jeg får lov, eldste var vel ferdig med det rundt 12 år og yngste på åtte gjør jeg det enda  Masse gratis på ordforråd og generelt i norsk, får og fikk  tilbakemelding på begge at det var tydelig barn som ble lest for  

Anonymkode: f317e...963

[Gjest Anonymus Notarius]

Ved rundt 1-1,5 år. Da jeg slutta å amme dem (fordi de alltid sovna under amming).

Lese og synge på sengekanten gjorde vi lenge, men gikk fra dem våkne så de sovna selv. Det var aldri noe problem her.

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

13år og gjør det enda. Men 16åringen gjør vi ikke det. Noen trenger det mer enn andre. Trygghet!

Anonymkode: e348c...92b

Må dere sitte ved sengekanten til 13-åringen for at h*n skal sovne? Ikke frekt ment altså, men er det underliggende årsaker til det? Helt fremmed for meg at (friske) tenåringer er så utrygge i sovesituasjoner. 

[AnonymBruker]

Vi legger hun i sengen, stryker over hodet, sier godnatt og går ut. Så legger hun seg til rette, koser med bamsen og sovner. Er 2 år. 

Anonymkode: 97538...a98

[AnonymBruker]

For å komme med en motvekt. Vi har sittet med barna og lest bok for de på kvelden til opp i skolealder. Det har vært en koselig avslutning på dagen og en fin mulighet til gode samtaler.

Anonymkode: 1059a...cd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg sier ikke det er et problem eller feil, jeg bare lurte på om jeg forsto deg rett. 

Anonymkode: 8bcfa...46c

Åja, beklager.

Ja, det er sånn vi gjør det, men vi kan gjøre det nettopp fordi vi har hatt en "enkel" sovebaby.

Anonymkode: a1658...746

[AnonymBruker]

Har aldri sittet ved barnas seng til de sovnet. Her la vi bare barna ned i sengen, sa god natt, slukket lyset og gikk.

Da sovnet de så fint...

Anonymkode: edf85...4b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Her må vi fortsatt gjøre det med 6-åringen. Han vil ikke være på rommet alene, sier han er redd. Men syns han begynner å bli så stor at det skal være unødvendig. Syns dette er vanskelig. Når sluttet dere?

Anonymkode: ee4e6...22f

Jeg har ikke gjort det, jeg har vært i området der barnet skal sove, men ikke sittet ved sengen til de sovner. 

Anonymkode: c4f41...64d

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Virker ikke som det er så vanlig altså. Vi har prøvd i perioder å avvenne dette, men vi får ikke trygget nok, han sier han er redd, og da er det vondt å avvise. 

Ts

Anonymkode: ee4e6...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Takk for alle svar. Virker ikke som det er så vanlig altså. Vi har prøvd i perioder å avvenne dette, men vi får ikke trygget nok, han sier han er redd, og da er det vondt å avvise. 

Ts

Anonymkode: ee4e6...22f

Start med å sitte på en stol utenfor døra osv?

Anonymkode: be920...e88

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

For å komme med en motvekt. Vi har sittet med barna og lest bok for de på kvelden til opp i skolealder. Det har vært en koselig avslutning på dagen og en fin mulighet til gode samtaler.

Anonymkode: 1059a...cd0

Samme her! 

Jeg ser på det som kvalitetstid. Først lese bok, så prate litt om dagen eller morgendagen og en nattasang til slutt. I en travel hverdag er disse 20-30 minuttene hellige. Barna er 4 og 6 år.

Jeg går ut før barna har sovnet. Barna er ikke uttrygge (som regel, kan jo komme på ting de har sett/hørt), eller har vært uttrygge tidligere i livet.  

Anonymkode: 85c48...ed8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for alle svar. Virker ikke som det er så vanlig altså. Vi har prøvd i perioder å avvenne dette, men vi får ikke trygget nok, han sier han er redd, og da er det vondt å avvise. 

Ts

Anonymkode: ee4e6...22f

Tror ikke det er helt uvanlig altså.

Min niese var/er sånn lenge, men det skal sies at hun ikke sov på eget rom før hun var 5. De første årene hadde de bare ett rom, og det ble kanskje en vane at en av foreldrene lå ved siden av henne til hun sovnet, og at de kom og la seg sammen med henne igjen da de la seg.

Da de flyttet så tok det lang tid før hun ville prøve å ligge på eget rom, og da måtte selvfølgelig mamma eller pappa legge seg med henne, og senere har det vært akseptabelt at de bare sitter på stolen. Nå i en alder av snart 8 år så går det ofte greit, men hvis hun er hos meg eller besteforeldre så må hun ha noen der igjen.

Jeg har jo ikke vært der selv, så har ingen tips basert på erfaring. Har dere forsøkt å si at dere sitter utenfor, at han kan rope på dere eller komme ut hvis det er noe? Har han nevnt hva han er redd for?

Anonymkode: a1658...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Her må vi fortsatt gjøre det med 6-åringen. Han vil ikke være på rommet alene, sier han er redd. Men syns han begynner å bli så stor at det skal være unødvendig. Syns dette er vanskelig. Når sluttet dere?

Anonymkode: ee4e6...22f

Nr 1: tok "avvenning" fra 1,5- 2 år. 

Nr 2: aldri

Nr 3: gikk over av seg selv ved 12- 13 mnd. 

Men det skal sies at fra 2 års alder så sitter jeg alltid på sengekanten og leser, synger nattasang og snakker om dagen. 

Prøv å ha et lite lys på og døra helt åpen. 

Anonymkode: e7d9f...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Her må vi fortsatt gjøre det med 6-åringen. Han vil ikke være på rommet alene, sier han er redd. Men syns han begynner å bli så stor at det skal være unødvendig. Syns dette er vanskelig. Når sluttet dere?

Anonymkode: ee4e6...22f

aldri med de 4 første,men lillebror er en helt annen type, han er snart 2 og vil ha mamma der. de 4 andre sov hele tiden i senga si fra de var nyfødt,men kom inn av og til hvis de var syke eller hadde mareritt,men de har sluttet helt med det også nå, de er snart 15,10 og 9

Anonymkode: e3265...0b1

[AnonymBruker]

Gjør det fortsatt med 9 åringen når hun trenger det, 12 åringen sluttet jeg med det når hun var sånn 6 år

Anonymkode: ebcb3...d05

[AnonymBruker]

Vi har er barn. Hun er 10 år. Som baby vrmar hun veldig var for lyder.  Vi la henne til sove der vi var håp om å tilvenning henne lyder. Hun våknet hver gang.  Sovnet kun på trilletur eller vugging fram til ca 9 mnd.  Da kom en god periode......vi sang to sanger,  eller leste en bok,  sa natta og gikk.  Hun sovnet . Rund 2 års alder var vi på besøk hos mormor i jula.  Hun var lagt, og hadde sovet i ca 1 t, før hun våknet med er hyl og var virkelig redd. Vet fortsett ikke av hva. Resultatet ble fler år hvor vi måtte sitte inne på rommet til hun hadde sovnet(godt,  våknet lett av lyder), nå sitter vi utenfor med døra på gløtt. 

Vi bor landlig,  ingen gatelys eller lyder ute(bor rett ved skogkanten), vi har er gammelt hus, hvor alle soverom er i 2.erg, stue og kjøkken er i 1.etg. tykke dører gjør det krevende å høre gråt. Hun er mørkredd,  og liker ikke å ligge alene oppe selv om hun vet at vi er nede.  Når hun har sovnet er det greit.   Har snakket med helsesøster og en barnepsykolog om drt da vi har kjent pp presset fra de rundt om å slutte. Har blitt trygget på at barn er ulike, trygghet er alfa og omega for å kunne sovne,  så det var bare å fortsette. Etter 8 år utenfor rommet , har vi det siste året ikkebrydd oss om kommentarer på tema. 

Anonymkode: 64c74...6e4