Klarsynte; vil knærne mine alltid være vonde?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ble du bare plutselig helt fin igjen etter de tre døgnene? J

- altså i den sammenheng? For jeg vet jo at du slet med knærne i mange år, men var disse tre dagene en annen greie?

Anonymkode: abb39...829

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har helt rett, vi er alle verdifulle. Veldig interessant at du fikk knesmerter i tre døgn etter en vond relasjon ble avsluttet, det er så fascinerende hvordan kroppen og sinnet henger sammen! Hadde det enda bare vært tre døgn, og ikke flere år jeg måtte slite med knesmertene mine. Ble du bare plutselig helt fin igjen etter de tre døgnene? Jeg har hatt trøbbel i mange år, først noen år med leddgikt i bl.a knær og ankler, og nå altså disse senebetennelsen i knærne store deler av de to siste årene. Hele kroppen blir jo helt ødelagt av å bare sitte/ligge, og livet passerer i påvente av bedring. Jeg kjemper hardt, og prøver å tenke riktig, men hvorfor lar bedringen vente på seg.. jeg aner ikke. Hvis du plutselig skulle få et bilde ang min situasjon, et eller annet, kan du dele det da? 😊

Håper du føler deg styrket etter det bruddet du nevnte, vonde relasjoner kan være vanskelig og vonde å komme seg ut av, men på sikt er det jo det eneste riktige💛

Anonymkode: abb39...829

Ja, men dette var og er komplisert for meg. 

Det var et nært familiemedlem hvis oppførsel holdt på å drive meg til vanvidd. Og ikke et forhold til en partner. Jeg forsøkte å takle det i mange år, men måtte ta en avgjørelse for min egen helses del. 

Det er det vondeste og sterkeste jeg noengang har gjort. Jeg gav beskjed og ble akutt sengeliggende når ordene var sagt. Etter 3 døgn med masse følelser og smerter, så kunne jeg reise meg opp igjen. Jeg måtte ha hjelp til å komme meg på do mens det pågikk, jeg kunne ikke gå selv. 

Jeg føler at jeg gjorde det riktige, men jeg har fortsatt følelser, samvittighet og savn ovenfor dette mennesket. 

Jeg har andre utfordringer med kroppen som jeg mener har sammenheng med relasjoner og hvordan jeg håndterer dem. Og jo flinkere jeg blir, jo friskere føler jeg meg. 

Ha troen på at du vil finne din vei💛

Anonymkode: 3b1ce...ee9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

- altså i den sammenheng? For jeg vet jo at du slet med knærne i mange år, men var disse tre dagene en annen greie?

Anonymkode: abb39...829

Ja, det var utenom. Akutt. 

Anonymkode: 3b1ce...ee9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, men dette var og er komplisert for meg. 

Det var et nært familiemedlem hvis oppførsel holdt på å drive meg til vanvidd. Og ikke et forhold til en partner. Jeg forsøkte å takle det i mange år, men måtte ta en avgjørelse for min egen helses del. 

Det er det vondeste og sterkeste jeg noengang har gjort. Jeg gav beskjed og ble akutt sengeliggende når ordene var sagt. Etter 3 døgn med masse følelser og smerter, så kunne jeg reise meg opp igjen. Jeg måtte ha hjelp til å komme meg på do mens det pågikk, jeg kunne ikke gå selv. 

Jeg føler at jeg gjorde det riktige, men jeg har fortsatt følelser, samvittighet og savn ovenfor dette mennesket. 

Jeg har andre utfordringer med kroppen som jeg mener har sammenheng med relasjoner og hvordan jeg håndterer dem. Og jo flinkere jeg blir, jo friskere føler jeg meg. 

Ha troen på at du vil finne din vei💛

Anonymkode: 3b1ce...ee9

Så leit å høre om den kampen står i, og har stått i💛 Brudd i nære familierelasjoner må være det aller verste. Så sterk du er som har tatt det valget som er mest riktig for deg! Jeg kjenner jo på det i forhold til den vanskelige familierelasjonen jeg har også. Jeg har så sterkt ønske om å opprettholde god kontakt, så tar imot altfor mye urettferdighet. Og det er nok mye det som gir utslag i kroppen.. Du er tøff og sterk!! Tusen takk for hjelpen din her i denne tråden, det har vært godt å ha noen å snakke litt med, i tillegg til å få gode råd. Ønsker deg alt godt💛

Anonymkode: abb39...829

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Flere årsaker, egentlig. For mange år siden ble knærne overbelastet pga feil trening. Dette skapte mye smerter i nedoverbakker og trapper. Mange år senere fikk jeg leddgikt. Dette gjorde at det i lange perioder ble mye feilbelastning av knærne. Nå er ikke leddgikten aktiv, så nå er det senebetennelser i senefester i knærne, og det har vært håpløst å gå i flere perioder. Litt bedre i sommer, men de siste to månedene har vært ille igjen. Kommer meg ikke ut til bilen engang😔 Kjenner du til problematikken? 

Anonymkode: abb39...829

Ikke søk etter råd hos klarsynte. Det er bare humbug. Be heller om henvisning til spesialist eller fysioterapeut hvis ikke du har forsøkt det. Får du smertestillende? Er det mulig å endre dose eller bytte til noe sterkere? 

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg får inn mørke energier, samisk magi er tilstedet, du er et offer for ganning.

Jeg anbefaler deg å kontakte de med samisk opprinnelse som du har gjort vondt, det et den eneste løsningen på probmene dine.

Anonymkode: ce8c4...230

Seriøst. Bare slutt. 

[AnonymBruker]

Tvillingsjel skrev (3 minutter siden):

Ikke søk etter råd hos klarsynte. Det er bare humbug. Be heller om henvisning til spesialist eller fysioterapeut hvis ikke du har forsøkt det. Får du smertestillende? Er det mulig å endre dose eller bytte til noe sterkere? 

Jeg går selvfølgelig den veien også, lege, revmatolog, og snart MR i neste omgang. Venteliste hos fysioterapeut. Tåler ikke NSAIDs, og Paracet virker ikke. Smører på voltarolgel, iser ned, gjør forsiktige øvelser. Men problemet har vedvart så lenge (både dette og andre fysiske smertetilstander i kroppen), at jeg ikke har følt at jeg har levd på mange år. Jeg bare eksisterer. Så her i denne tråden, ville jeg høre om noen klarsynte så en årsakssammenheng jeg ikke selv har sett, eller om de får om det er noe håp for meg.

Anonymkode: abb39...829

[AnonymBruker]

Har ikke lest tråden men hva veier du? Vekt kan gi enormt mye smerter i knærne. enkelte kosthold også. Jeg må holde meg unna gluten (jeg har ikke cøliaki), samt (deprimerende nok) ha bmi mellom 19-21. blir den over det får jeg ekstremt vondt, særlig høyre kne. Sier ikke at dette gjelder deg, men kan være verdt å forsøke? 

Anonymkode: d5727...1b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Så leit å høre om den kampen står i, og har stått i💛 Brudd i nære familierelasjoner må være det aller verste. Så sterk du er som har tatt det valget som er mest riktig for deg! Jeg kjenner jo på det i forhold til den vanskelige familierelasjonen jeg har også. Jeg har så sterkt ønske om å opprettholde god kontakt, så tar imot altfor mye urettferdighet. Og det er nok mye det som gir utslag i kroppen.. Du er tøff og sterk!! Tusen takk for hjelpen din her i denne tråden, det har vært godt å ha noen å snakke litt med, i tillegg til å få gode råd. Ønsker deg alt godt💛

Anonymkode: abb39...829

Takk💛

Jeg gikk til psykolog i flere år forut. Psy spurte meg om jeg hadde vurdert å kutte kontakten, og det var helt utenkelig for meg. Jeg mente at jeg selv måtte lære meg å håndtere vedkommende bedre. Det tok 11 år fra psy spurte om det, og til jeg gjorde alvor av det. Jeg ønsket så sterkt at vi skulle ha det godt sammen, og forsøkte så hardt at jeg nesten utslettet meg selv. Så en dag hvor ting var ekstra ille, traff jeg en dame på en kafe. Vi kom i prat. Jeg buste ut av meg at jeg takler ikke familiemedlemmet mitt og jeg holder på å bli gal. Hun fortalte meg da at hun hadde tatt et brutalt valg, (+hvorfor) og aldri sett seg tilbake. Hun var så sterk og glødet av selvtillitt, og da begynte mitt frø å spire. Jeg kjente ingen som hadde tatt en slik beslutning. Og mitt møte med henne gav meg så mye tro på at det ville gå bra med meg også, selv om det ville bli tøft. Vi snakket ikke mer, men ordene hennes forandret noe, og noen mnd senere så tok jeg valget. Det skjedde spontant når det skjedde, og jeg kunne ha gjort det på en bedre måte. Men jeg har aldri angret på avgjørelsen, selv om jeg føler mye for, og kan si at jeg elsker dette mennesket som jeg brøt med.

Jeg lengter etter en utopi som ikke eksisterer. Jeg har et håp om at det vil ordne seg på sikt, at drømmer skal bli sanne, men ser at det er urealistisk i denne situasjonen. 

Jeg har møtt mye fordømmelse fra samfunnet og mennesker rundt meg, pga jeg brøt kontakten. Men jeg har også møtt et par stk som sier at de forstår meg, og som støtter mitt valg. 

De som fordømmer meg nekter å tro på meg, sier at jeg lyver, og at jeg har gjort det mest grusomme man kan gjøre mot et annet menneske. Men de har også et godt forhold til sin familie og ingen forutsetning for å forstå. 

Noen ganger gjør det vondt å stå i dette, men de fleste dager er jeg så takknemlig for at jeg våget, og for at jeg satt grenser, og tok ansvar for MEG.

Når man utsettes for psykisk og fysisk vold så får man reaksjoner, og når man har levd med det i store deler av livet, så mister man seg selv, og man må jobbe for egen helbred. Dette påvirker alle områder av livet, selvfølelsen, relasjonene til andre mennesker, og ens egen kropp💛

Ikke ta imot urett over tid. Klart at alle kan dumme seg ut, og gjøre overtramp, men gjentagende og over tid så blir det sykelig. Man er to i en relasjon. Og to om å skape en god relasjon. 

Jeg vet at min avgjørelse var vond også for den andre parten. Og at det ligger traumer og sykdom bak handlingene. Jeg har blitt mye straffet som en konsekvens av mitt valg. Jeg mistet flere familiemedlemmer fordi de valgte side. Men for meg var det likevel nødvendig, og jeg har ikke angret på at jeg satt grenser, og ikke gav etter for press. Det er leit, men andres valg er andres valg, og deres valg får ikke jeg gjort noe med. 

Jeg ble sterkere, tryggere, gladere, fikk økt selvinnsikt og forståelse, og perspektiver som jeg ikke ville vært foruten. 

Selvfølgelig ønsker man at ting skal bli bra, og at man skal ha gode relasjoner. Vi føler jo kjærlighet 💛 

Jeg føler meg ambivalent i henhold til å buse ut med alt dette på KG, men ok.. Det er på en måte styrkende for meg å si det også. Og hvis noen som leser dette vil føle at det hjelper dem på noe vis, så shit au og la gå🕯

Mine valg har vært ekstreme, men forholdet var også ekstremt. Og for meg var det en riktig avgjørelse. Alt man gjør her i livet koster noe, både det å bli og det å gå. Du trenger kanskje ikke å ta et like brutalt valg som meg, og det holder kanskje med grensesetting og samtale.

Jeg oppfordrer til å gå i dybden i deg selv, sett grenser, og vurder å snakke med en terapaut💛

Husk at når du setter grenser, så vil du også få reaksjoner og motstand fra den du setter grenser på.

Jeg håper at du får det bedre, og tror at du får det også💛 

Du er tøff og sterk. Og verdifull💛 

Jeg ønsker deg alt godt også. Og selv takk for samtalen 💞

Anonymkode: 3b1ce...ee9

[AnonymBruker]

Åssen går det med knærne?

Anonymkode: 406da...920

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2022 den 2.35):

Jeg er så oppgitt, lei, redd og engstelig pga knærne mine😔 De siste to årene har jeg, med få unntak, ikke vært i stand til å forlate leiligheten pga vonde knær. Det er ulike årsaker til dette, men vanskelig å få hjelp. Kan noen klarsynte se på om dette vil bedre seg snart? Eller ser det mørkt ut? Dette er ikke noe liv😢

Anonymkode: abb39...829

Du må trene opp muskler og bindevev i beina dine slik at kneet får bedre støtte og avlastning.

[AnonymBruker]

Ja. Og det vil bli verre.

Anonymkode: 0f34b...8f5