Lykkelige par..

[Gjest Gjest]

Regner med at det er mange både single og ikke-single her inne, men det jeg lurer på er; hvor mange lykkelige par i deres nettverk kjenner dere til? Jeg er selv singel, og har mange single venner. Og jeg har et inntrykk av at vi single har entendens til å idyllisere parforholdet... Jeg har endel venner som lever o stabile parforhold, de fleste med barn. Noen få er fortsatt forelsket etter endel år(er i 30-årene) mens en god del faktisk virker som om de kjeder seg litt, og det er sjelden jeg ser noen fysisk kontakt eller varme blik mellom de. Hverdagen fungerer, javel; men kan få inntrykk av at de av og til lengter etter noe annet uten at det er uttalt. Jeg er iallefall ganske sikker på at de ikke er noe lykkeligere enn meg selv om de er godt etablert. De er selvsagt svært glade for barna sine. Og kanskje det er mye der det ligger. Vi lengter etter partner i bunn og grunn fordi vi da kan stifte familie og ha noen å dele både sorger og gleder med.

Og hva da med muligheten for både å adoptere som enslig og "kjøpe sæd" i utlandet? Kan det vere et godt alternativ til å finne en mann å stifte familie med hvis den rette simpelthen ikke dukker opp? Vil mange i den "rette" alderen evt bli så desperate at de finner en mann de liker veldig godt uten å vere kjempeforelsket?

Noen andre som har tenker om dette?

[Arkana]

Alle parene jeg kjenner, unntatt, ett er lykkelige. Jeg kan ikke si noe om de er lykkeligere enn de som er single, men de fleste single jeg kjenner savner en kjæreste. Jeg tviler på at folk i "desperat" alder vil finne seg en mann bare fordi de vil ha barn. Jeg tror de fleste tenker litt lenger enn som så.

[Gjest gjest1]

I min omgangskrets er veldig mange på sitt andre forhold, og er fortsatt det jeg vil kalle lykkelig.

Deres første forhold endte vel pga mangel på lykke antar jeg.

Også har jeg en venninne som velger å beholde mannen sin som hun irriterer seg så grusomt over, istedet for å kunne ha det helt fint alene - litt angst for å være alene tror jeg, eller noe sånt; man vet hva man har men ikke hva man får... eller noe sånt.

Og så har jeg noen venninner som er single etter endte ekteskap hvor de ikke har funnet seg nye partnere, sånn som meg...

[Gjest Gjest]

Jeg visste om to par som jeg anså for lykkelig forelsket etter mange år, men de er jammen blitt skilt begge parene.

Det ene paret pleide fremdeles å sitte og holde hverandre i handa når man var på besøk der, og jeg pleide å tenke at slik vil jeg også ha det med min framtidige mann etter ti år. Men jammenta - nå er de skilt.

Og de som ikke har "utmerket" seg på noen måte, de holder ut ennå.... så de er nok de lykkelige i bunn og grunn.

[Ramy]

alle parene jeg kjenner er etter hva jeg vet lykkelige. Kjente et par som jeg ikke så på som lykkelige, og de er det slutt mellom nå. Men ellers er alle veldig lykkelige etter hva jeg kan forstå. Alle har jo sine oppturer ogg nedturer i forholdet, men de single har jo også sine dårlige dager. Jeg og kjæresten er veldig lykkelige, mye fysisk kontakt hjelper på til det. Koser og klemmer hele tiden, men ute blant folk så er vi litt mer tilbakeholdne med den fysiske kontakten, av ren høffelighet. Er ikke alle som liker at folk kysser og koser i all offentlighet. Og de som ikke er så lykkelige spiller ofte lykkelige foran andre...så det er ikke lett å se hva de egentli er....

[Gjest Bellatrix]

De fleste parene jeg kjenner er lykkelige.

[Gjest Gjest]

Regner med at det er mange både single og ikke-single her inne, men det jeg lurer på er; hvor mange lykkelige par i deres nettverk kjenner dere til? Jeg er selv singel, og har mange single venner. Og jeg har et inntrykk av at vi single har entendens til å idyllisere parforholdet... Jeg har endel venner som lever o stabile parforhold, de fleste med barn. Noen få er fortsatt forelsket etter endel år(er i 30-årene) mens en god del faktisk virker som om de kjeder seg litt, og det er sjelden jeg ser noen fysisk kontakt eller varme blik mellom de. Hverdagen fungerer, javel; men kan få inntrykk av at de av og til lengter etter noe annet uten at det er uttalt. Jeg er iallefall ganske sikker på at de ikke er noe lykkeligere enn meg selv om de er godt etablert. De er selvsagt svært glade for barna sine. Og kanskje det er mye der det ligger. Vi lengter etter partner i bunn og grunn fordi vi da kan stifte familie og ha noen å dele både sorger og gleder med.

Og hva da med muligheten for både å adoptere som enslig og "kjøpe sæd" i utlandet? Kan det vere et godt alternativ til å finne en mann å stifte familie med hvis den rette simpelthen ikke dukker opp? Vil mange i den "rette" alderen evt bli så desperate at de finner en mann de liker veldig godt uten å vere kjempeforelsket?

Noen andre som har tenker om dette?

←

Hvordan skal man måle lykken da? Etter 10 år føler eg meg like forelsket i min amnn. han sier det samme, håper han mener det

Lykkelig? ja, jeg vil si det, tross div problemer som ikke har noe med oss å gøre.

Våre to vennepar(de nærmeste) fungerer sammen, det ene iallefall. Mye problemer osv. Det lyser ikke av de. Det andre, krangler og kefter på hverandre,men lykken lyser av begge to.

Andre venner har barn,men ser sånn pase fornøyd ut. Så lenge økonomien går rundt og de er enig, så fingerer det.

[Gjest Leya]

Hvordan vet dere at vennene deres er lykkelige?

Det er faktisk veldig enkelt å spille et spill for galleriet.

Og hva er lykkelig?

[Gjest Gjest]

Av de parene jeg kjenner så tipper jeg at de er sånn halvvei lykkelige hele gjengen. Jeg er single og like lykkelig, om enn ikke mer, enn dem.

Eller sagt på en annen måte: vi er alle lykkelige på hver våre måte.

Parene kommer med mye av problemene sine til meg..jeg har ensomheten, de har krangling og konflikter.

Single eller par: det vil alltid være issues.

That's life.

[Gjest Betty Boop]

Hvordan vet dere at vennene deres er lykkelige?

Det er faktisk veldig enkelt å spille et spill for galleriet.

Og hva er lykkelig?

←

Mitt inntrykk er at lykke er noe som skjer i korte glimt, det er bare om å gjøre å fange øyeblikket og putte det i minneboka så du har noe fint og tenke tilbake på. Jeg tror at definisjonen av lykke må bli noe helt individuelt.

Når det gjelder hva jeg snapper opp om mine venners parforhold så er vel resultatene så ymse.

[Gjest Gjest]

Men er de som er i parforhold lykkeligere generelt sett, eller betyr det bare at lykken og bekymringene er annerledes. Det var det jeg mente med at det virker ofte som om vi single har en tendens til å idyllisere parforholdet. Selvfølgelig er man vel lykkelig i starten av et forhold, men når hverdagen kommer blir den vel gankse lik for de fleste...? Kommer det ikke til slutt an på hvordan man velger å fokusere på livet? Det berømmelige glasset som er halvfullt eller halvtomt?

[Arkana]

Jeg mener nå å ha sett en undersøkelse eller to om at par er lykkeligere, tror de rett og slett spurte folk hvor godt de hadde det på en skala fra 1-10 eller noe sånt. Jeg tror absolutt ikke hverdagen er lik for de fleste. Som par har man alltid noen å komme hjem til, noen å spise middag med, noen som sover ved siden av deg. Noen som alltid vil lytte til deg, noen å dele hverdagen med. Det er vel en grunn til at alle, selv om man i perioder kan være svært fornøyd som single, ønsker seg en kjæreste? Jeg har enda ikke hørt om en eneste som ønsker å leve hele livet sitt alene.

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro at om du er ensom selv om du er i et forhold så er du sikkert like "lykkelig" som singel.

For min egen del så er høydepunktet på dagen om kvelden når vi legger oss. Det å krype godt inntil han og ha armene hans rundt meg er selve lykken. Oppturer og nedturer vil alle par ha, det viktigste er å jobbe seg gjennom de,-sammen.

Jeg hadde det greit som singel, men savnet etter en å dele livet med kom etter noen år.

Men heller singel enn å leve i et dårlig forhold.

[Gjest Betty Boop]

Jeg vil tro at om du er ensom selv om du er i et forhold så er du sikkert like "lykkelig" som singel.

For min egen del så er høydepunktet på dagen om kvelden når vi legger oss. Det å krype godt inntil han og ha armene hans rundt meg er selve lykken. Oppturer og nedturer vil alle par ha, det viktigste er å jobbe seg gjennom de,-sammen.

Jeg hadde det greit som singel, men savnet etter en å dele livet med kom etter noen år.

Men heller singel enn å leve i et dårlig forhold.

←

Dette innlegget kan jeg relatere til. Ensomhet føles faktisk tyngre når du deler den med noen.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det fint som singel i mange år, men savnet av og til en kjæreste; selv om jeg ikke hadde hatt noen lange forhold. Jeg savnet en "helt nær" person. Nå har jeg samboer, og er ganske sikker på at jeg er mer stabilt lykkelig i forholdet enn om jeg hadde vært aleine. Muligens skyldes dette delvis katten også. Vi har hatt perioder som ikke har vært så bra - og om disse hadde fortsatt er jeg sikker på at jeg ville vært lykkeligere aleine.

[Gjest gjesta]

Eg har/hadde et vennepar som alltid sa til folk dei ikkje kjente så godt at dei aaaldri krangla og va suuperlykkelige osv..

men når en blir bedre kjennt med dei så ser en at dei krangla ofte og det e store diskusjona dei har..

så koffor ikkje berre innrømme at en krangla innimellom? e no normalt det vel??

[Lassie]

De fleste jeg kjenner har utenpå et lykkelig forhold, men utenom oss selv så virker det som om det ikke er mer enn 2-3 av parene jeg kjenner godt som er virkelig lykkelige. Synes veldig mange par krangler veldig mye, men for all del - de kan jo være lykkelige likevel. Det kan jeg ikke uttale meg om.

Vet om kun et par utenom oss som fortsatt etter flere år fortsatt leier hender, sitter og holder rundt hverandre og virker like nyforelsket som de var med en gang.

[Helene]

De fleste parene jeg kjenner er lykkelige.

←

Det er flere måter å définere lykkelig på. Ingen av parene påstår at livet er en dans på roser, og at de aldri krangler. Tvertimot så kommer det innimellom (ikke ofte) noen frustrasjoner ut, og det tror jeg er sunt. Men de er glade i hverandre, og problemene jobbes det med før de blir for store. Og om jeg har skjønt det riktig er det ikke en eviggående forelskelse, men kjærlighet og grunnleggende respekt for hverandre som holder dem sammen. I perioder pleier de forholdet slik at forelskelsen kommer tilbake innimellom.

Dette har jeg sett hos flere par faktisk, og det er godt å se at det er mulig.

[Gjest Gjest]

Får vondt inni meg jeg når jeg ser lykkelige par.

Ikke fordi jeg ikke unner folk å være tilfredse og ha det bra................. men fordi jeg savner det så inderlig selv

Se noen som kysser, klemmer, leier-lanke, holder rundt hverandre, ser på hverandre med varme blikk, ................... åååå, jeg blir snart gal av lengsel.

Jeg vil også ha det slik :cry:

[Wonderwoman]

Jeg hadde det fint som singel i mange år, men savnet av og til en kjæreste; selv om jeg ikke hadde hatt noen lange forhold. Jeg savnet en "helt nær" person. Nå har jeg samboer, og er ganske sikker på at jeg er mer stabilt lykkelig i forholdet enn om jeg hadde vært aleine. Muligens skyldes dette delvis katten også. Vi har hatt perioder som ikke har vært så bra - og om disse hadde fortsatt er jeg sikker på at jeg ville vært lykkeligere aleine.

←

:klø: katten?