Brudd i 40-åra. Fant du kjærligheten igjen?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg så ensom i forholdet. Har ikke lyst til å klemme eller kose med mannen. Merker at jeg ikke føler det jeg burde føle. Men det er trygt, velkjent og vi har et greit liv sammen med hus og barn. Jeg er så usikker på hva som er det riktige å gjøre. 
Er det noen som var i samme situasjon, som brøt, og som kan fortelle hvordan det gikk? 

Anonymkode: f4e7c...40a

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn, bare var litt yngre da jeg gikk. (36) Etter 13 års samliv så kjente jeg meg helt ferdig. Vi kranglet ikke, ikke noe vold eller noe uvennskap, bare to som bodde sammen. Jeg ønsket meg en kjæreste, en å dele opplevelser og familieliv med. Eksmannen ble syk etter bare noen få år sammen og ble etterhvert ufør. Han klarte ikke opprettholde normal døgnrytme, ble selvsentrert og gamingen tok helt av. Var som å leve med en tenåring. Jeg har aldri angret på at jeg gikk. 

Fant meg en ny mann og har fått et helt annet liv. For min del vet jeg mer hva jeg vil ha, hva jeg finner meg i og hva jeg ikke finner meg i. Mannen min har også vært i et dårlig forhold i mange år og vet hva han ikke ønsker. Føler meg så utrolig heldig som har funnet en jeg matcher veldig bra med i voksen alder. ( er 40 nå) 

 

Men så tenker jeg, hva om ting blir like kjedelig etter 13 nye år? Hva gjør man da? Skal man starte på nytt hver gang? Er det naturlig at man får mindre lyst på hverandre etter noen år? Jeg angrer uansett ikke på at jeg gikk, mitt forhold med eksmannen var ikke bra. 

 

Anonymkode: e3850...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg føler meg så ensom i forholdet. Har ikke lyst til å klemme eller kose med mannen. Merker at jeg ikke føler det jeg burde føle. Men det er trygt, velkjent og vi har et greit liv sammen med hus og barn. Jeg er så usikker på hva som er det riktige å gjøre. 
Er det noen som var i samme situasjon, som brøt, og som kan fortelle hvordan det gikk? 

Anonymkode: f4e7c...40a

Kunne skrevet dette selv. Men klarer ikke gå. Virker så skummelt. Men tankene kverner konstant.

Anonymkode: 1f668...0e6

[AnonymBruker]

Jeg fant mannen med stor M da jeg var 42. Hadde blitt forlatt et år tidligere etter nesten 20 års forhold. Skulle være singel for alltid hadde jeg planlagt etter det. Men så dukket han opp. Det er gjerne når man ikke leter at man finner en  Jeg meldte meg inn i en fritidsaktivitet etter bruddet, og da fant jeg en som jeg har mye til felles med, og veldig god kjemi  

Anonymkode: 1a910...c7b

[AnonymBruker]

Kverner på det samme som deg, TS. Vært i forhold med min mann i 18 år, har to barn sammen, hus, hytte og hund, og vi som familie funker så utrolig fint. God stemning over hele linja, aldri krangling eller misnøye. Det er trygt og godt alt sammen. 

...men jeg er ensom i ekteskapet. Får kun glede av å være med barna. Mannen har lyst til å kysse, klemme og ha sex med meg, mens jeg viker unna hver eneste gang. Føler meg som verdens verste menneske. Har luftet disse tankene for mannen, men han mener vi er for gode sammen til å splitte familien. Han trives selv om han ikke får sine behov dekket, i følge ham selv. Det er fortvilende, for da er det enda vanskeligere for meg å gå. Ser for meg at jeg blir til barna har flyttet ut, men da er jeg også i en alder hvor jeg sannsynligvis ikke er like attraktiv lenger. Men jeg tror faktisk det hadde vært godt å være singel også. Heller det enn å være en kone som ikke fyller rollen sin. Tror jeg?

Anonymkode: a0960...c99

[AnonymBruker]

Hvorfor lete etter kjærlighet på nytt når man kan leve livet? Kjærligheten kommer når den kommer...

Anonymkode: 0eee6...99f

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kverner på det samme som deg, TS. Vært i forhold med min mann i 18 år, har to barn sammen, hus, hytte og hund, og vi som familie funker så utrolig fint. God stemning over hele linja, aldri krangling eller misnøye. Det er trygt og godt alt sammen. 

...men jeg er ensom i ekteskapet. Får kun glede av å være med barna. Mannen har lyst til å kysse, klemme og ha sex med meg, mens jeg viker unna hver eneste gang. Føler meg som verdens verste menneske. Har luftet disse tankene for mannen, men han mener vi er for gode sammen til å splitte familien. Han trives selv om han ikke får sine behov dekket, i følge ham selv. Det er fortvilende, for da er det enda vanskeligere for meg å gå. Ser for meg at jeg blir til barna har flyttet ut, men da er jeg også i en alder hvor jeg sannsynligvis ikke er like attraktiv lenger. Men jeg tror faktisk det hadde vært godt å være singel også. Heller det enn å være en kone som ikke fyller rollen sin. Tror jeg?

Anonymkode: a0960...c99

Ikke vent til barna flytter. Prøv å få ordnet opp med mannen din eller gi deg, han, og barne enn mulighet å komme seg videre i ærlighet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kverner på det samme som deg, TS. Vært i forhold med min mann i 18 år, har to barn sammen, hus, hytte og hund, og vi som familie funker så utrolig fint. God stemning over hele linja, aldri krangling eller misnøye. Det er trygt og godt alt sammen. 

...men jeg er ensom i ekteskapet. Får kun glede av å være med barna. Mannen har lyst til å kysse, klemme og ha sex med meg, mens jeg viker unna hver eneste gang. Føler meg som verdens verste menneske. Har luftet disse tankene for mannen, men han mener vi er for gode sammen til å splitte familien. Han trives selv om han ikke får sine behov dekket, i følge ham selv. Det er fortvilende, for da er det enda vanskeligere for meg å gå. Ser for meg at jeg blir til barna har flyttet ut, men da er jeg også i en alder hvor jeg sannsynligvis ikke er like attraktiv lenger. Men jeg tror faktisk det hadde vært godt å være singel også. Heller det enn å være en kone som ikke fyller rollen sin. Tror jeg?

Anonymkode: a0960...c99

What? Er du meg? Jeg har det akkurat likt, bortsett fra at jeg har katt og ikke hund. 
Jeg kommer til å gå. Jeg orker ikke sex mer med han. Jeg har ligget med han i mange år uten å ha lyst, og det er dårlig gjort både mot han og meg selv. 
Vi har snakket om det, men det må synke inn hos han. Jeg tipper vi er ferdige over jul. 

Anonymkode: dba70...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

What? Er du meg? Jeg har det akkurat likt, bortsett fra at jeg har katt og ikke hund. 
Jeg kommer til å gå. Jeg orker ikke sex mer med han. Jeg har ligget med han i mange år uten å ha lyst, og det er dårlig gjort både mot han og meg selv. 
Vi har snakket om det, men det må synke inn hos han. Jeg tipper vi er ferdige over jul. 

Anonymkode: dba70...44e

Men blir det ikke ille å kun se barna annenhver uke? Mine barn er mitt alt, er så utrolig glad i å ha dem i livet mitt 100%..

Anonymkode: a0960...c99

[AnonymBruker]

Jeg ble syk etter få år sammen med eksen, var lenge på aap, men ble ikke ufør. Jeg sleit med døgnrytmen, for søvnvansker var et av hovedsymptomene. Han syntes jeg var selvsentrert, jeg syntes han var lite støttende i min prosess. Han klagde over at mulighetene til det han så på som normalt liv var blitt borte, og opplevde det som meg & mitt vs ham, ikke oss vs sykdom, og søkte støtte i folk som så på det som at jeg "dro ham ned". Så det var vondt men også på et vis like greit at han dro etter 13 år sammen, ettersom vi så verden fra så ulikt ståsted. Han er i nytt forhold nå, samme er jeg.

Ironisk nok ble en del av plagene bedre etter bruddet, fordi jeg måtte flytte til et mindre og, viste det seg, roligere sted som så å si fjernet søvnvanskene. Det første jeg gjorde med ny kjæreste, var å svartmale min helsetilstand og vise ham alle medisinene for å se om han stakk. Men han er bare praktisk retta og skjønner ikke at det jeg peker på skal være problemer. Han har støtta meg gjennom videreutdanning og jobbjakt, og har fått merke at jeg har nulltoleranse for kjip oppførsel hvor han sier noe dårlig eller ikke støtter meg, for det er jeg allergisk mot nå etter opplevelsene med eksen. 

Anonymkode: 817d1...8eb

[AnonymBruker]

Jeg er en mann som har vært ulykkelig i forholdet mitt mange år, men later som om alt er greit. Jeg har det ikke bra, men tør ikke å gå. Redd for å være alene. Har samme tanker som deg, men jeg er 50. Sender deg en varm tanke. ❤️

Anonymkode: 72c1d...711

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Men blir det ikke ille å kun se barna annenhver uke? Mine barn er mitt alt, er så utrolig glad i å ha dem i livet mitt 100%..

Anonymkode: a0960...c99

Det er en av tingene som holder meg tilbake. Det vil bli en overgang, men jeg tror det går seg til. 

Anonymkode: dba70...44e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er en mann som har vært ulykkelig i forholdet mitt mange år, men later som om alt er greit. Jeg har det ikke bra, men tør ikke å gå. Redd for å være alene. Har samme tanker som deg, men jeg er 50. Sender deg en varm tanke. ❤️

Anonymkode: 72c1d...711

Du. Du lever en gang. Gjør det meste ut av det før det er for sent. Ønsker deg alt godt. ❤️

Anonymkode: dba70...44e

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvorfor lete etter kjærlighet på nytt når man kan leve livet? Kjærligheten kommer når den kommer...

Anonymkode: 0eee6...99f

Den kommer ikke rekende på en fjøl av seg selv heller liksom. Sitter man bare på gjerdet å venter, kan man gå glipp av mye.

[AnonymBruker]

Du høres ut som en som bør øve på og bli trygg alene. Å bli hos denne mannen fordi du ikke klarer deg alene er kynisk gjort. 

Anonymkode: 07ff0...6b9

[AnonymBruker]

Hvis han er grei og oppegående og dere har et fint forhold/vennskap, ville jeg blitt. Man kan bli lei av alle romantisk sett tror jeg. Med tiden går mange forhold over i vennskap, man har bygget et liv sammen, har barn, hus, hytte, dyr osv. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på andre siden og lojalitet er en undervurdert egenskap/dyd.

Anonymkode: f3ba4...5d2

[AnonymBruker]

Jeg gikk, og etter noen få år fant jeg en mann jeg falt pladask for, og er så takknemlig for at det gikk begge veier. Har det bedre enn noensinne! 
Pappa som ble enkemann for to år siden er nyforelska i en alder av 72. 
 

Ikke vær redd, verden er full av folk.

Anonymkode: 45cfa...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er en mann som har vært ulykkelig i forholdet mitt mange år, men later som om alt er greit. Jeg har det ikke bra, men tør ikke å gå. Redd for å være alene. Har samme tanker som deg, men jeg er 50. Sender deg en varm tanke. ❤️

Anonymkode: 72c1d...711

Du risikerer å ødelegge deg for livet. Depresjon og apati er ikke bare å riste av seg. Å leve alene er lykken i forhold til å ha det slik, og dating som 50 årig mann, er dessuten ikke så håpløst.  Jeg opplever en jevn pågang av interesse, og det er bra for psyken, enten du benytter deg av det eller ikke.  M53 

Anonymkode: 118ce...8a9

[AnonymBruker]

Singel i 2 år før jeg møtte kjæresten. Tror det er lurt, å ikke bare hoppe videre. Har det veldig bra nå!

Har aldri angret på at jeg gikk fra eksen, for det forholdet var ikke bra.

Anonymkode: 07a72...bd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du høres ut som en som bør øve på og bli trygg alene. Å bli hos denne mannen fordi du ikke klarer deg alene er kynisk gjort. 

Anonymkode: 07ff0...6b9

Jeg synes ikke det virker som om det er dét som er problemet. Ofte takler kvinner helt fint å være alene, men som kvinne i forhold har man så mye ansvar for mann, barn, hus og hjem at det kan virke som at alt raser sammen dersom man bryter ut av det. Jeg har selv vært vitne til kompiser/brødre/onkler som har mistet seg selv helt etter et brudd, for da har de ikke lenger noen som tar seg av dem, mens kvinnene lever helt greit videre. Det er også ofte kvinner som ser seg lei i forhold, mens menn ofte er happy go lucky så lenge de får mat og sex.

Nå sier jeg ikke at dette gjelder ALLE, ser jo f eks den mannlige 50-åringen her lengre oppe i tråden som er ulykkelig i forholdet sitt. Vil tro at en oppegående mannlig 50-åring har ganske grei sjanse til å finne seg ei ny ei ganske fort, då lenge han har ting på stell. Jeg kjenner mange svært kjekke menn i den alderen selv, og kan stadig dagdrømme om å være med en litt eldre (enn meg) mann som allerede har vært gjennom ekteskap med barn og alt som hører med. 

 

Anonymkode: a0960...c99