Sjokkmelding fra sykehuset. Min mann nekter meg besøk. Han vil dø alene.

[Tatja]

Det der er ikke helt uvanlig. Det samme skjedde med min venninne, da mannen hennes skulle dø.

Selvfølgelig jævlig for deg, men er tross alt verst for han som ligger der. Hvorfor han vil være alene, vet kun han selv. Beskytte deg? Klarer ikke se din sorg? Nok med seg selv rett og slett?

Min venninne og mannen var iallefall et lykkelig par, helt frem til da.

[billie833111]

Hvordan går det med dere TS? Tenker på dere ❤️

[Maskinfører]

Så utrolig trist og vondt og høre  sender ett ❤️ det er ikke sykdommen som snakker da ? 

[AnonymBruker]

Føler med deg ts. Min mann ga meg samme beskjed da han ble innlagt på sykehus i hjembygda si (vi bodde sammen i min by, en flytur mellom) og ble rasende når jeg sa jeg hadde kjøpt flybillett. Han var veldig syk og sa at han ikke ville at jeg skulle se han så syk fordi han syns det var ydmykende og flaut... Jammen jeg elsker deg og tenker ikke sånn! Nei det spilte ingen rolle for han for han syns det var flaut og jeg skulle aldri få se han sånn sa han.  Jeg dro ikke, han nektet meg, jeg visste ikke at han kom til å dø noen uker senere og tenkte han kom på bedre tanker. Jeg fikk aldri se han igjen desverre... Veldig vondt å tenke på og føle på, men jeg prøver å tenke at han gjorde for å skåne meg. Også hans familie sa når de spurte om jeg ville se han før gravfirmaet hentet han så sa de "Er du sikker på at du vil at dette skal være ditt siste minne av han? Du vil ikke kjenne han igjen og vi vil ikke at minnene dine av han skal bli ødelagt" og jeg valgte å ikke se han. Ikke mest av den grunnen akuratt da, hvertfall ikke bevisst men jeg var i sjokk og klarte ikke forholde meg til at han var borte men det var nok noe ubevisst i meg som følte de hadde rett som også førte til at jeg ikke så han. Prøver å huske gode minner fra når han var frisk og så sunn ut og jeg tror det ville satt værre spor i meg å være med på hele dødsprosessen så sånn sett var det med gode intensjoner at både han og familien ville skåne meg. 

Det er nok ikke før lenge etter at jeg har klart å se det sånn, men håper du også kommer til forsoning med det en dag ❤️

Anonymkode: 20db9...cf0

[AnonymBruker]

Meg som skrev over. Vil bare understreke at det ikke kan sammenlignes helt i og med at jeg ikke visste at han skulle dø. Og du vet det. Jeg hadde nok gått amok om jeg visste det og ble nektet, og jeg forstår veldig godt at dette er et sjokk og må være ekstremt vondt for deg! Jeg vet ikke hva slags råd jeg kan gi deg, om det er å klatre inn vinduet på rommet hans eller å kle seg i legedrakt for å komme inn og håpe han syns det er greit når du først er der eller om man er nødt til å holde seg unna.. Det kan ikke være lett situasjon du er i nå! Men poenget mitt var at jeg håper at du en dag får forsonet deg med det ❤️ varm omtanke til deg ts 

Anonymkode: 20db9...cf0

[AnonymBruker]

Det er jo hans frie vilje han utøver, og det har han full rett til. Min mor ville ikke se meg før hun døde. Jeg visste ikke at hun var syk en gang, men en slektning som hadde besøkt henne ringte til meg etter å ha mast på henne lenge, helt til hun ikke nektet lenger når han spurte om han skulle ringe meg. Jeg hadde ærlig talt ikke lyst å reise dit heller, men reiste nå nedover, og hun var ikke spesielt glad for å se meg heller.
Nei folk får gjøre som de vil. Vil de dø i fred så syns jeg man skal respektere det.

Anonymkode: 6ac86...83f

[Gjest Lillefinger]

Det er lett å forså at dette er et sjokk. Dette var vondt å lese. Jeg hadde rablet og ikke visst hva jeg skulle gjøre. Følt alt ifra sinne, til forståelse, og den dypeste sorg.

❤ 

Jeg tror at han elsker deg, og at han også er i sjokk. Jeg tenker at han kanskje vil skåne dere begge, irrasjonelt kanskje, men jeg tror at det ligger kjærlighet bak hans valg❤

Tusen lys og klemmer❤🕯❤

 

 

[AnonymBruker]

Han er kanskje veldig dårlig? Langt nede mentalt og vil ikke at du skal se han i den tilstanden? Gi han litt tid, og snakk med pleierne om dette. 

Anonymkode: 49e30...0c3

[Rakel]

Jeg tror også det handler om et ønske om å skåne deg. Har han vært gjennom lignende med sine foreldre eller andre han er glad i? Sett dem gjennomgå sykdom eller død, og bestemt seg for at det skal du slippe...?

En annen årsak kan være at det er såpass tøft og for å stålsette seg for det som skal komme føler han at han må være alene, for å beholde den modusen. Når andre kommer smelter rustningen, kanskje han er redd for det?

Jeg gikk i denne modusen da jeg skulle operere. Ingen fikk være med meg - jeg tok på skinnjakken, skinnhanskene og stålsatte meg. det er ikke alltid godt å forstå hvordan vi vil reagere. 

Forhåpentligvis endrer det seg når han får tenkt seg om, rustningen vil uansett briste, han vil savne deg og forstå hvor viktig det er å være sammen. 

Uansett tenker jeg at du må få snakke med helsepersonell der. Det inngår i jobben å ivareta deg også. Selv om de har taushetsplikt, er det mye de allikevel kan dele som kan være godt for deg. Gode råd, forslag til hvordan dere kan gå fram for å ivareta og respektere ham, men også sikre at han faktisk forstår hva valget betyr for alle. Håper det ordner seg, ❤️ ha en dialog med helsepersonellet der i denne vanskelige tiden. 

[AnonymBruker]

Føler med deg TS. Har du spurt om du kan få komme en siste gang for å ta farvel. Og at du videre vil respektere hans ønske? Sier han nei, så fortell at du har det skikkelig vondt og trenger å få komme en siste gang. Kan det hjelpe? 
 

Og når du da er der, så ikke fokuser på å få svar på hvorfor. Gjør det til en fin stund. Mimre over gode minner og at du alltid vil huske ditt og datt av positive ting. Kanskje ta med litt bilder som du evt kan legge igjen. Si at han må bare ta kontakt hvis han vil og at du gjerne kommer tilbake. Og spør om det er ok å ringe sykepleierne iblant for å få høre hvordan det går det med. Mao…vis kjærlighet, varme og ro.

 

Er det noe uoppgjort mellom dere, så si at livet ble slik det blir. La oss glemme alt det vonde og ha en fin stund. Si du tilgir han om det er noe. Men ettersom hva som passer. Ikke ta opp slike ting om du risikerer krangling eller dårlig stemning. 
 

Snakk med sykepleierne. De kan godt få vite om deg. Så kan de snakke med han inn i mellom om han vil ha besøk og sånn. 
 

Også et godt råd å snakke med presten. Han eller hun har vært med mange pasienter. Kanskje har han/hun erfaringen med lignende og kan gi litt råd. Du trenger ikke være kristen for å ha nytte av å snakke med sykehuspresten. 

Anonymkode: ceb4d...ff5

[AnonymBruker]

Hvordan går det? Har vært innom en praksis-periode som psykolog på sykehus og fikk inntrykk av at ikke alle avdelingene brukte oss nok. Egentlig en fin jobb for oss å snakke med pårørende og pasienten for å se om vi kan få til en løsning som er ok for begge. Om du fremdeles er i samme situasjon, så hør med avdelingen om det er mulig å koble inn en psykolog. 

Anonymkode: a34b2...4b0

[lillevill]

God klem TS, håper du har omsorgsfulle mennesker rundt deg å snakke med. 

[Bacteria]

Muskath skrev (På 16.10.2022 den 14.08):

Han har nok full rett til å nekte besøk. Det er opp til ham, ikke helsevesenet. Kanskje du kan søke kontakt med sykehusprest? Så får du snakket med noen om dette. 
Jeg kan forstå at du blir fortvilet, det er jo som mannen din vil straffe deg på en måte. Kanskje han ikke vil at noen skal se ham svak? 
 

Straffe henne er det ikke sikkert han vil. Tenker at han ikke vil at hun skal se ham slik. Nekter han besøk av andre nærstående også?

Nå jobber jeg mest med eldre som skal dø, det hender rett som det er at noen trekker sitt siste sukk rett etter at pårørende har gått for å ta en pause. Virker som de venter til pårørende har gått. Og noen er motsatt, venter PÅ noen. 
Dyr søker ofte ensomheten når de er dødssyke, kanskje er noen mennesker slik også?

Men skjønner at dette er fælt for ts. Det er nok pasienten selv som «eier» sin død. Tenker nok likevel helsepersonellet vil være i dialog med mannen om dette. 
 

Å snakke med prest, sosionom ol er en god ide, sykehuset har sikkert noe sånt. Ts har rett på informasjon om helsetilstanden, så fremt mannen ikke motsetter seg dette. 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2022 den 14.03):

Jeg har lenge visst at min mann har vært veldig destruktiv, også før sin diagnose. Men nå er jeg helt i grus over å bli avvist i en slik  tragedie for oss begge etter 23 års ekteskap. Vi har ikke barn. Jeg er selvsagt redd og engstelig for å bli alene, men jeg har jo ønsket å være tilstede for hans egen del, ikke invaderende, han kjenner meg såpass. Han nekter besøk fra alle relasjoner nå. Det er nesten sikkert at han vil dø av denne sykdommen. Kanskje innen få mnd. Vil ikke opplyse mer om detaljer, hvilken sykdom og sykehus etc. 

Ville være normalt å si at det ikke har gått opp for meg enda. Men det stemmer ikke. Det føles forferdelig, jeg er helt i sjokk. Jeg hadde virkelig ingen anelse om at dette ville komme. Tross våre krangler gjennom over 20 år har vi alltid vært sjelevenner. Det har også han gitt uttrykk for. Har han løyet for meg i alle disse årene da? Aldri egentlig elsket meg? Jeg har grått i 4 dager i strekk nå. Hvorfor ønsker min ektemann dette? Nå vil han oss begge vondt føler jeg.

Min mann er oppegående nok foreløpig til at han blir hørt og respektert for sine ønsker virker det som. Sykehuset har kun videreformidlet ønsket hans nylig. Vet ikke om de egentlig har lov til å nekte meg besøk som ektefelle. Har ikke orket å spørre meg for. Jeg har nesten bare sittet i sofaen siden beskjeden. Og jeg føler jeg ikke kan presse på, selv om jeg tenker at hans "nei" er selvpining, destruktivt og psykologisk. Vet ikke hva jeg kan gjøre. Kanskje han vil lese brev fra meg. Vil ansatte, kanskje også psykolog, på sykehuset prøve å snakke med han om dette? 

Må jeg kanskje sitte å pines i flere år etter hans bortgang? Slike tanker har jeg ustanselig om dagen. Dette føles så feil og urettferdig. Men samtidig får jeg meg ikke til å dømme min kjæreste gjennom dette livet som vi har hatt sammen. Det er et ekteskap jeg aldri har angret en dag på. Men så skal det altså slutte slik?

Måtte bare skrive. Kanskje er det noen her som jobber innen helsevesenet som vet noe om dette?

Anonymkode: 1427b...acd

Vil tro han er veldig langt nede, og vil Skåne deg fra å se han slik. 
helt forferdelig for deg. Kan du be om samtale med sykehuset og få informasjon om tilstanden hans og at de kan jobbe med han for at du kan treffe han? 
 

Anonymkode: 49e30...0c3

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 955a1...0c5

[AnonymBruker]

Tatja skrev (På 24.10.2022 den 17.49):

Selvfølgelig jævlig for deg, men er tross alt verst for han som ligger der. 

Det er slett ikke gitt. 

Han har omsorg rundt seg hele tiden. Kan når som helst snakke med prest eller sosionom. Har umiddelbar tilgang på beroligende midler.

Hun et overlatt til seg selv med sorgen sin. Skal takle en hverdag mens livet går i knas. Han velger, hun er maktesløs.

Han går inn i evig hvile, hun går inn i kaos, traumer og uoppgjorte følelser.

Å være pårørende kan fint være vanskeligere enn å være den syke. Det sier selv de som har opplevd begge deler selv.

Anonymkode: 3094a...147

[Tatja]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er slett ikke gitt. 

Han har omsorg rundt seg hele tiden. Kan når som helst snakke med prest eller sosionom. Har umiddelbar tilgang på beroligende midler.

Hun et overlatt til seg selv med sorgen sin. Skal takle en hverdag mens livet går i knas. Han velger, hun er maktesløs.

Han går inn i evig hvile, hun går inn i kaos, traumer og uoppgjorte følelser.

Å være pårørende kan fint være vanskeligere enn å være den syke. Det sier selv de som har opplevd begge deler selv.

Anonymkode: 3094a...147

Han er ikke syk, han skal dø. Han kan ikke velge. Du er god til å ramse opp hva som er verre for pårørende, har du tenkt på smerter og dødsangst? 

[AnonymBruker]

Jeg regner med din mann hater å føle seg svak og ikke takler alle forventninger. Han vil ikke at du skal se han tynn og svak. Ikke helt uvanlig at mennesker og dyr trekker seg unna når de vet at ting ikke går riktig vei.

Så jeg tenker at du bør iallefall prøve å skrive et brev til han der fine  er om iallefall et siste møte, og at han glemmer at to er sterkere enn en.

Anonymkode: aa952...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg regner med din mann hater å føle seg svak og ikke takler alle forventninger. Han vil ikke at du skal se han tynn og svak. Ikke helt uvanlig at mennesker og dyr trekker seg unna når de vet at ting ikke går riktig vei.

Så jeg tenker at du bør iallefall prøve å skrive et brev til han der fine  er om iallefall et siste møte, og at han glemmer at to er sterkere enn en.

Anonymkode: aa952...ec4

Forventinger =forandringer

Anonymkode: aa952...ec4

[AnonymBruker]

Gammel tråd ser jeg, men hvordan går det TS? 

Anonymkode: c3080...671