Orker ikke mer usikkerhet, vil ha et MÅL!

[Gjest Janna]

Kan jeg værsåsnillogvennlig få lov til å blåse ut litt her nå?...

AAAAUUOOOOOOOORRRRRRRRGHHHH!!!!!!!!! :evil:

Orker ikke å jobbe i flere kjedelige, ikke-utviklende lavtlønnsyrker! Etter at fødselspermisjonen min er ferdig skal jeg studere!!! Jeg føler at jeg har SÅ mye mer å komme med enn å være butikkansatt, cafèansatt eller barnehageassistent resten av livet!!

Jeg var best i klassen i bl.a engelsk og norsk hele skoletida! Fikk S på engelsk-eksamen på videregående gjorde jeg!!!! Skriftlig!! Og M, M+ og S på alle stilene og oppgavene jeg skrev gjennom hele ungdomsskolen og videregående! *fres*! Ikke er det tull heller! (Vi var siste kullet med bokstavkarakterer..)

Jeg kan ikke noe for at jeg ble deprimert det andre året på vgs og måtte slutte, men nå er det snart på tide å plukke opp igjen tråden!!

Jeg KAN og jeg VIL. Og sambo støtter meg, viktig viktig. Vi er tross alt 2 (snart 3) i denne familien :blunke:

Så...... Fra og med våren 2004 er det

FULL FRES FREMOVER

Puh, godt å få det ut

[Sessa]

U GO GIRL!!!!!!! :D

Du fortjener absolutt det du ønsker!

Klemmer fra Sessa

[Gjest care]

Anbefaler deg å satse på utdanning ja. Men man skal jo ikke ta utdanning for utdanningens skyld. Det jeg føler er viktig er at du får deg et meningsfullt yrke, og da mener jeg at det skal være meningsfullt for DEG.

Har selv studert nå i 6 år og er veldig lei (ferdig om ca: 1 mnd), men jeg føler at det er verdt det. Har hatt endel strøjobber underveis, og mange av disse "drittjobbene" har motivert meg til å gjennomføre studiet, og glad er jeg for det i dag.

Så stå på Vinga, hold på den tanker du har. :blunke:

[Gjest Solskinn]

Det er virkelig bare å kjempe på!

Sett deg ned med penn og papir og skriv ned hva du vil og hva som skal til for å komme dit. Og så finner du mindre og mer oppnåelige mål på veien (som norsk eksamen, eller noe).

For å gjöre det lettere for deg selv å visualisere kan du jo begynne å finne ut hvordan du skal gjöre ferdig videregåend, kanskje...??

Lykke til!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest Anonymous]

STÅ PÅ VINGA!!!!

Dette klarer du. Jeg satte meg også på skolebenken da jeg var 26 år og hadde 1 barn. Angrer ikke et sekund.

LYKKE TIL!!!

masse klemma

[Gjest Janna]

Men man skal jo ikke ta utdanning for utdanningens skyld. Det jeg føler er viktig er at du får deg et meningsfullt yrke, og da mener jeg at det skal være meningsfullt for DEG.

Akkurat Jeg vil ha et yrke der jeg får utvikle meg som person og faglig, og et yrke der jeg kan hjelpe andre mennesker. Driver og ser på advokat-yrket

Poenget mitt er at jeg vil bli noe uavhengig av sambos inntekt; han tjener bra men jeg hater at vi lever "mest" på han. Jeg vil finne et yrke som jeg kan fungere og trives i, gjerne resten av mitt yrkesaktive liv. Og så vil jeg føle at jeg gjør noe som virkelig har noe å si for noen, samt ha en god lønn.

Jeg setter ikke livet mitt på "stopp" fordi jeg har blitt gravid og skal ha barn Da graver jeg bare en grav for meg selv. Vil gjerne at sønnen vår skal se at mamma også kan nå drømmene sine

FFF (full fres fremover)

[vilja]

Heiiiiiiiii!

JA, støtter deg.!!!!!!!!!!!!

Jeg vurdere sterkt å begynne å ta utdannelse inne ambulansefaget i en alder av 26 år og ett barn.

Har fullført, og vel så det innet et annet område. (møbelsnekker)

Har avtale på tirsdagen som kommer. Ringte og spurte og grov til ei rettlederske på videregående. Hu skulle finne ut litt av hvert sa hu. (Ingen som hadde spurt henne om denne retningen i utdannelse.)

DO IT ALL!!!!!

go girl!