Piffe opp intimiteten i ekteskapet

[AnonymBruker]

6 minutter siden, bergkatt said:

Ja selvfølgelig er ikke det bokstavelig ment, det var en måte å ordlegge meg for å få frem poenget om at jeg virkelig synes hun er vakker og hun fortsatt tenner meg etter et 13.år sammen. Hun er utrolig fin, og modnes godt med alderen

 

Ja godt mulig at hun har mistet den sexuelle interessen for meg. Det er vel fult mulig som du sier normal blant kvinner, og antagelig like normalt blant menn som for kvinner vil jeg tro.

Virker som du har et litt annet syn på forhold og kjærlighetslivet. Maktbalanse, kritiserer for å kalle konen som verdens vakreste. Dette er ikke type begreper og holdninger jeg bruker i er forhold i hvert fall, og som er fjernt for meg. Kona mi er nok ikke der heller. Jeg har imidlertid vært borte i noen andre karer som er inne på en sånn type tankegang opp gjennom. Folk er forskjellig, bare fint å få innspill fra forskjellige synsvinkler her

 

Det er alltid en maktbalanse i et forhold. Å tro noe annet er i bestefall naivt, og er antageligvis årsaken til at du har havnet i situasjonen du er i. 

Anonymkode: ee71a...537

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er alltid en maktbalanse i et forhold. Å tro noe annet er i bestefall naivt, og er antageligvis årsaken til at du har havnet i situasjonen du er i. 

Anonymkode: ee71a...537

Ok, fult mulig det går an å se det på den måten og at det funker for noen å vektlegge sånt. Fortell gjerne hvis du har suksess.

Jeg bruker ikke den slags tankegang rundt et kjørlighetsforhold i hvert fall.

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så bra at du er bevisst på dette. Men virker det som om hun har mistet all seksuell interesse, eller bare interesse overfor deg? Er hun flørtete med andre menn ute på byen f.eks?

Selv så har jeg mistet den seksuelle interessen kun overfor mannen min. Jeg har prøvd å foreslå sexklubb, swingers, åpent forhold osv, men han sier det er uaktuelt.

Hva tenker dere om å krydre forholdet med f.eks sexklubb? Dersom begge er villig tror jeg det kan bringe en ny dimensjon i samlivet. Skulle ønske jeg selv fikk muligheten til å teste ut om det stemmer..

Anonymkode: 76af1...29b

Hun sier selv at hun ikke tenker på sex. Men der er jo ikke sånn at vi ikke har noe sex altså. Jeg har imidlertid fått med meg at hun tidvis bruker leketøy oftere en vi har sex. Så det er jo noe sexlyst der i det minste.

Har ikke vært ute på byen med henne på flere år nå, og det er bare noen uker siden hun var ute på flere år også. Så jeg vet ikke om hun flørter med andre. Jeg oppfordrer henne til å skulle være mer sosial og ta seg en fest oftere, men hun er ikke interresert i det. Jeg har også spurt hun rett ut om hun trenger å utforske noe med andre om det er noe som kan vekke ting til live. Dette avfeide hun. Og hun har foreslått flere ganger om jeg skulle finne noen andre på si for å tilfredsstille mine behov, men det har vært mer i en diskusjon og krangel så jeg har ikke tatt det som hun egentlig mener det, og jeg synes heller ikke det er noe som frister i den situasjonen vi er. Det er henne jeg vil få kontakt med igjen

De forslagene tror jeg ikke er riktig medisin nå som vi ikke har den gode relasjonen mellom oss. Men sexklubb har vi fantaserte noe tidligere om sammen, var mer det å se og det å bli sett som tente kona mest. Vi har jo også fantasert om å invitere andre opp i sengen, av begge kjønn det. Men jeg vet rett og slett ikke hvordan hun stiller seg til disse tingene lengre.

[AnonymBruker]

bergkatt skrev (2 timer siden):

Hun sier selv at hun ikke tenker på sex. Men der er jo ikke sånn at vi ikke har noe sex altså. Jeg har imidlertid fått med meg at hun tidvis bruker leketøy oftere en vi har sex. Så det er jo noe sexlyst der i det minste.

Har ikke vært ute på byen med henne på flere år nå, og det er bare noen uker siden hun var ute på flere år også. Så jeg vet ikke om hun flørter med andre. Jeg oppfordrer henne til å skulle være mer sosial og ta seg en fest oftere, men hun er ikke interresert i det. Jeg har også spurt hun rett ut om hun trenger å utforske noe med andre om det er noe som kan vekke ting til live. Dette avfeide hun. Og hun har foreslått flere ganger om jeg skulle finne noen andre på si for å tilfredsstille mine behov, men det har vært mer i en diskusjon og krangel så jeg har ikke tatt det som hun egentlig mener det, og jeg synes heller ikke det er noe som frister i den situasjonen vi er. Det er henne jeg vil få kontakt med igjen

De forslagene tror jeg ikke er riktig medisin nå som vi ikke har den gode relasjonen mellom oss. Men sexklubb har vi fantaserte noe tidligere om sammen, var mer det å se og det å bli sett som tente kona mest. Vi har jo også fantasert om å invitere andre opp i sengen, av begge kjønn det. Men jeg vet rett og slett ikke hvordan hun stiller seg til disse tingene lengre.

Hva med å overraske henne med en natt/helg på hotell i nærmeste by? At du finner en helg der ingen av dere har noe i kalenderen og så avtaler du barnevakt. Du bestiller hotell, booker bord på en hyggelig restaurant og kanskje noe annet hyggelig (kino/revy/musikal/teater). 

Tar med noen deilige oljer og gir henne sensuell massasje på hotellrommet, alt dette burde være oppskrift på å få henne på gli. Bare det at du gidder å planlegge noe sånt på egenhånd og overraske henne er iallefall noe jeg ville satt pris på om min mann gjorde.

Anonymkode: 76af1...29b

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Kanskje hun er for sliten til noe annet enn kjappiser en periode?

Kan hun få tatt noen blodprøver kanskje? Jernmangel? Kreft?

 

Anonymkode: dfbf0...20e

Nei det virker jo mest det. Stort sett det det blir til. En kjappis er vel og bra det, men vært sånn i for lang tid.

Har tatt blodprøver ja, men hun har en fastlege som er lite på og lite villig til å høre på hva hun ønsker. Har til tider lavt jern nivå, og lavt med d-vitaminer. Men hun står på venteliste til ny fastlege som kan ta litt mer tak i ting .

[bergkatt]

DundreMilfin skrev (På 14.10.2022 den 18.47):

Hm….

Har hun muligens fødselsdepresjon som henger i?

Jeg stusser over at du vektlegger det seksuelle så sentralt når det virker som hele hverdagen skranter totalt? 
 

Jeg skjønner godt dine ønsker, men det er rimelig tonedøvt å spørre om fantasier når det er såpass labert på alle kanter. 
 

Her må det jo tas tak fra en helt annen kant, virker ikke som hun eller du har det bra i det hele tatt. 

Vi har diskutert dette med fødselsdepresjon, og jeg mener hun kan ha symptomer som stemmer overens med det. I større grad o ettertid med første ungen vår, men også noe nå etter andre. Men hun avviser dette.

Det seksuelle er jo bare en del av hva jeg vektlegger, og det som er temaet i denne tråden. Jobber med saken på andre områder samtidig. Forstår jo at intimitet sex ikke er løsningen på alt, men for meg er det en del som har manglet over flere år og noe jeg prøver å vekke til live igjen

Det med fantasier som jeg spurte om kom jo ikke ut av det blå. Hun var bortreist for ei natt og vi sendte noen hyggelige meldinger (ikke sexuelt), og så litt senere fikk jeg overraskende et bilde i baris som jeg sendte hun for noen år siden i en sexuelle setting vi hadde den gang hvor hun skrev noe om hvor bra jeg så ut og en "sikle kommentar". Vi utvekslet noen hyggelige meldinger etter dette (ikke direkte sexuel), så litt senere sendte jeg den meldingen om fantasi hun hadde, skrev også at det bare kunne være en tanke, ønske eller behov hun hadde som jeg kunne gjøre for henne.

Men ja jeg forstår jo ut fra reaksjonen hennes hadde dette var rimelig tonedøvt, sammen med "alt" annet jeg gjør for tiden desverre.

Som sagt jobber jo med ting fra andre kanter også, blant annet ting i hverdagen som hun har behov for trenger å være mer på stell. Jeg har utrykt mitt behov for intimitet og lidenskapen i relasjonen vår, men hadde ikke av den grunn bare skyve det ansvaret over på henne til å fikse for meg. Derfor er jeg mer på søken hvordan jeg kan endre meg og gjøre positive ting for henne på disse områdene også

[AprilLudgate]

bergkatt skrev (56 minutter siden):

Vi har diskutert dette med fødselsdepresjon, og jeg mener hun kan ha symptomer som stemmer overens med det. I større grad o ettertid med første ungen vår, men også noe nå etter andre. Men hun avviser dette.

Det seksuelle er jo bare en del av hva jeg vektlegger, og det som er temaet i denne tråden. Jobber med saken på andre områder samtidig. Forstår jo at intimitet sex ikke er løsningen på alt, men for meg er det en del som har manglet over flere år og noe jeg prøver å vekke til live igjen

Det med fantasier som jeg spurte om kom jo ikke ut av det blå. Hun var bortreist for ei natt og vi sendte noen hyggelige meldinger (ikke sexuelt), og så litt senere fikk jeg overraskende et bilde i baris som jeg sendte hun for noen år siden i en sexuelle setting vi hadde den gang hvor hun skrev noe om hvor bra jeg så ut og en "sikle kommentar". Vi utvekslet noen hyggelige meldinger etter dette (ikke direkte sexuel), så litt senere sendte jeg den meldingen om fantasi hun hadde, skrev også at det bare kunne være en tanke, ønske eller behov hun hadde som jeg kunne gjøre for henne.

Men ja jeg forstår jo ut fra reaksjonen hennes hadde dette var rimelig tonedøvt, sammen med "alt" annet jeg gjør for tiden desverre.

Som sagt jobber jo med ting fra andre kanter også, blant annet ting i hverdagen som hun har behov for trenger å være mer på stell. Jeg har utrykt mitt behov for intimitet og lidenskapen i relasjonen vår, men hadde ikke av den grunn bare skyve det ansvaret over på henne til å fikse for meg. Derfor er jeg mer på søken hvordan jeg kan endre meg og gjøre positive ting for henne på disse områdene også

For å ta det helt enkelt - jeg tror hun uavhengig av deres forhold trenger en tredjepart å snakke med i form av psykolog.

Om det resulterer i at relasjonen tar slutt får det jo nesten bare være, for hun virker fullstendig frakoblet alt som heter kommunikasjon og initiativ i eget liv?

Du beskriver:

- Hun vil ikke snakke om noe som helst som går i dybden på noesomhelst (helse, forhold, sex osv)

- Du tar hovedandelen av Familien AS (åpenbart tegn på at hun har psykisk og/eller fysisk uhelse i større grad)

- Du tar opp mulighet for psykisk uhelse, blir totalt avvist

- Du tar opp manglende nærhet, hun svarer avvisende eller ikke i det hele tatt

 

Altså. Dette går jo bare en vei, men for at hun i det minste skal kunne ha et bra og nært forhold til ungene den dagen du drar (for slik det er nå er jo det bare et tidsspørsmål) - så må jo du åpne opp mulighet for henne til å snakke med noen. Om hva enn som skjer i hennes indre.

Hadde begynt med å bestille en time på FVK, og bare orientert om datoen. Eller privat samlivsterapeut om dere har økonomi til det.

Hun fremstår jo som teflon her. Hun virker å bare være i overlevelsesmodus, og det funker jo ikke for noen. 
 

Sexlivet er bare et symptom. Og du lar også ting skure og gå ved å la henne få inntrykk av at mangel på sex er det eneste du ser. Men du ser jo mye mer såvidt jeg forstår. Og når ikke inn. 

[bergkatt]

DundreMilfin skrev (5 minutter siden):

For å ta det helt enkelt - jeg tror hun uavhengig av deres forhold trenger en tredjepart å snakke med i form av psykolog.

Om det resulterer i at relasjonen tar slutt får det jo nesten bare være, for hun virker fullstendig frakoblet alt som heter kommunikasjon og initiativ i eget liv?

Du beskriver:

- Hun vil ikke snakke om noe som helst som går i dybden på noesomhelst (helse, forhold, sex osv)

- Du tar hovedandelen av Familien AS (åpenbart tegn på at hun har psykisk og/eller fysisk uhelse i større grad)

- Du tar opp mulighet for psykisk uhelse, blir totalt avvist

- Du tar opp manglende nærhet, hun svarer avvisende eller ikke i det hele tatt

 

Altså. Dette går jo bare en vei, men for at hun i det minste skal kunne ha et bra og nært forhold til ungene den dagen du drar (for slik det er nå er jo det bare et tidsspørsmål) - så må jo du åpne opp mulighet for henne til å snakke med noen. Om hva enn som skjer i hennes indre.

Hadde begynt med å bestille en time på FVK, og bare orientert om datoen. Eller privat samlivsterapeut om dere har økonomi til det.

Hun fremstår jo som teflon her. Hun virker å bare være i overlevelsesmodus, og det funker jo ikke for noen. 
 

Sexlivet er bare et symptom. Og du lar også ting skure og gå ved å la henne få inntrykk av at mangel på sex er det eneste du ser. Men du ser jo mye mer såvidt jeg forstår. Og når ikke inn. 

Takk for ditt engasjement

Vi går til til parterapi hos fvk over en periode nå, jeg som tok initiativ, men hun var villig med altså. Ja hun har fått oppfordring av terapeuten om psykolog på en del underliggende ting hun bør ta tak i. Men dette hun foreløpig ikke gjort noe videre med. Relasjonen til barna er vi obs på og har diskutert i terapi, og dette har hun tatt tak i de siste ukene.

Selvfølgelig så har jo hun også utrykt områder som hun har behov for skal bli bedre. Noe som jeg jobber med, dette er for det meste av praktiske og rutiner. Mens hun sliter med å være med på den emosjonelle siden av mine problemer. 

Så som sagt så at vi jobber ikke bare med det sexuelle altså.

[AprilLudgate]

bergkatt skrev (47 minutter siden):

Takk for ditt engasjement

Vi går til til parterapi hos fvk over en periode nå, jeg som tok initiativ, men hun var villig med altså. Ja hun har fått oppfordring av terapeuten om psykolog på en del underliggende ting hun bør ta tak i. Men dette hun foreløpig ikke gjort noe videre med. Relasjonen til barna er vi obs på og har diskutert i terapi, og dette har hun tatt tak i de siste ukene.

Selvfølgelig så har jo hun også utrykt områder som hun har behov for skal bli bedre. Noe som jeg jobber med, dette er for det meste av praktiske og rutiner. Mens hun sliter med å være med på den emosjonelle siden av mine problemer. 

Så som sagt så at vi jobber ikke bare med det sexuelle altså.

Ja….

Men jeg tenker du kan sette ned foten og si at hun må bestille time hos psykolog. 
 

Så får du nesten legge sex på hylla en liten stund til hun har kommet igang litt med terapi og kan svare mer konkret på hva hun vil med forholdet. 
 

Dette løser seg iallefall ikke med dagens tiltak 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

For meg høres du ut som en ærlig og oppriktig, flott mann som elsker kona di og av hele ditt hjerte ønsker å bevare gnisten og nærheten. Ikke bry deg om alle rare kommentarer her inne. Fra mitt ståsted, gjennom arbeid med mennesker og egne erfaringer fra ekteskap, opplever jeg deg som en mann som ønsker å finne løsninger. Du er villig til å søke hjelp, uttrykker deg godt og virker opptatt av kommunikasjon. For mange en drømmemann. I tillegg tar du vare på deg selv. Likevel - stagger dere i forholdet. Hva kan være grunnleggende årsak? 

Jeg tenker at kona di strever med seg selv. Jeg kan kjenne meg igjen i enkelte ting. Hos meg har det handlet om en kombinasjon av ubearbeidede traumer, lite søvn, utmattelsesproblematikk, sorg, opplevelsen av å miste meg selv, hardt arbeid med barn, mitt eget emosjonelle liv, samt tap av selvbilde og selvtillit. Voksenlivet har vært en kræsjlanding sett ift den yngre, flinke, fremadstormende meg. Jeg har ikke vært klinisk deprimert, men hatt perioder med tungvint knyttet til utbrenthet. I tillegg angst. Men - jeg er utrolig takknemlig for at min mann har sett hele meg gjennom disse fasene. Han har vært tålmodig og forsøkt å forstå. Hans måte å vise det på har bl.a vært gjennom å være praktisk, la meg få sove ut, vaske gulvet hver lørdag morgen mm. Ekteskapet er ikke matematikk. Det kan ikke alltid være likt fordelt. Ekteskapet er noe vi bærer sammen. I perioder bærer den ene tyngre praktisk, det andre tyngre emosjonelle. Å bli mor er bl.a en omveltende livsendring som krever mer enn noen kan forstå om man ikke er mor selv. Jeg har "båret" barna mine tyngst og satt egne behov til siden. Det har bl.a ført til, sammen med en liten fødselsskade, mindre sexlyst. Jeg synes det har vært vanskelig å knytte mitt gamle jeg opp mot den jeg har blitt idag. Ikke følt meg like sexy. Ikke like crazy. Alltid sliten. 

De siste årene har noe av sexlysten kommet tilbake. Og jeg har hatt ønske om å føle meg mer vel. Har både gått i terapi og begynt å trene. Har også hentet litt løft fra uskyldig flørt/ følelsen av å bli begjært av andre - uten å gå over streken. Jeg ser at vi som familie har stått i en samlet sett svært krevende situasjon (inkl tap av to foreldre/besteforeldre, sykdom i nær familie mm), og tenker idag at dette har vært de onde dagene. Jeg er glad mannen min og jeg har likt syn på dette. Livet er krevende iblant. Mine egne behov kan ikke gå først i dlike år. Her tenker jeg at det kan være du må være villig til å gå ned på kravene. Kanskje må du gi sexlivet enda to år til. Eller mer. Jobb med kjærligheten. Ta det et runk når du må. (He he) Fantaser om kona di. Nyt et blikk fra andre om det kan hjelpe deg. Om du står i det, og gir støtte til (mest sannsynlig) dypere problemer hun har (identitetskrise, utmattelse, ubearbeidede traumer), tror jeg kjærligheten vil vokse seg dypere og sterkere. Jeg ville IKKE presset på. Jeg ville jobbet for å legge fra seg tanken på at du MÅ ha sex/ så så mye lidenskap. De fleste sliter seksuelt i perioder. Men - jeg ville sagt rett ut til henne at dersom hun har møtt en annen, må du vite det nå. Dersom det mot alle odds skulle være grunnen. Men jeg tror aller helst at årsakene er komplekse. Dersom hun er et følsomt menneske, slik jeg er, kan det være at ting er litt komplisert, rett og slett. Og at hun kan trenge å bearbeide ting. 

For meg har det betydd mye at mannen min har vært tålmodig, ikke krevende, at han har sagt han tenner på meg, at han ikke har gitt meg opp, at han har berørt meg på ulike måter (lent seg tett inntil meg når jeg lager mat f.eks) , sagt han er glad i meg, tatt barna med ut, at han har sett alt i sammenheng med alt. 

Vi er fortsatt godt gift og har mer sex enn før - selv om vi sikkert har mer å gå på. Vi snakket senest idag om å sette av mer tid til OSS på kveldene. 

Lykke til! 

Kvinne 43 

Anonymkode: 36291...5b2

[AnonymBruker]

Tungsinn, skulle det stå i innlegget mitt.

Anonymkode: 36291...5b2

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2022 den 0.08):

Hva med å overraske henne med en natt/helg på hotell i nærmeste by? At du finner en helg der ingen av dere har noe i kalenderen og så avtaler du barnevakt. Du bestiller hotell, booker bord på en hyggelig restaurant og kanskje noe annet hyggelig (kino/revy/musikal/teater). 

Tar med noen deilige oljer og gir henne sensuell massasje på hotellrommet, alt dette burde være oppskrift på å få henne på gli. Bare det at du gidder å planlegge noe sånt på egenhånd og overraske henne er iallefall noe jeg ville satt pris på om min mann gjorde.

Anonymkode: 76af1...29b

Hei, ja vi pleier å ha noen hotellovernattinger iløpet av et år. Disse planlegger vi i fellesskap, med lunsj, bedre middag, noe show/underholdning, og gjerne litt vin. Dette er noe vi virkelig har koset oss med gjennom årene. De siste gangene har det blitt noe mer anspent da min kone utrykker frustrasjon over at hun føler at jeg forventer sex, og at hun blir da mer avventende. Det er ikke sånn at jeg krever sex, men jeg føler jo det gjerne er en naturlig ting når et kjærestepar drar bort å får anledning til å bare tenke på seg selv/oss. Og opp gjennom så har det jo gjerne vært rikelig med sex på disse turene. Men nå er dette også noe som blir problematisk for henne. Vi hadde riktignok en meget hyggelig spa weekend på the well i sommer, hvor jeg på forhånd gjorde det helt klart at jeg ikke forventer noe sex, og at det var helt opp til henne om hun ville og jeg ikke skulle ta noe aktiv styring på om det skulle bli sex eller ikke. Det fungerte veldig bra i grunn. Første omgang hun tok initiativ til selv, og en til jeg ikke greide å styre meg etter å ha sett henne naken hele dagen. Dette utrykte hun i ettertid at hun likte at jeg gjorde. Hun liker egentlig at jeg tar styringen, og har sagt det igjen for ikke så lenge siden. Så det er dette som er så forvirrende.  🤔

Sensuell massasje synes jeg også kan være en fin del av vorspillet, men igjen, hun føler dette også blir feil da hun igjen føler på det at jeg forventer sex ut av det. Det er også det at det blir veldig omstendig og "voldsomt" som hun kaller det, altså ikke fysisk voldsomt men at det tar lang tid og at det blir så mye - hele sex akten altså. 

Jeg er veldig glad i vorspill, og det å bygge opp en stemning, gjerne gjennom en hel dag eller kveld. Og bruke god tid på hennes nytelse under selve akten. Og alt dette har jo fungert bra oppgjennom, men ikke nå lengre desverre.

 

Men ja, jeg tenker det var en god ide at jeg kan planlegge en hotelltur selv for å overraske henne. Prøve å få til dette før jul hadde vært fint, må bare se ann økonomien nå i disse tider. Og så må jeg bare gjøre det helt klart at det ikke er noen krav til at det må bli noe sex, sånn at hun greier å slappe av og føle at det ikke er noe press

[bergkatt]

DundreMilfin skrev (På 16.10.2022 den 11.08):

Ja….

Men jeg tenker du kan sette ned foten og si at hun må bestille time hos psykolog. 
 

Så får du nesten legge sex på hylla en liten stund til hun har kommet igang litt med terapi og kan svare mer konkret på hva hun vil med forholdet. 
 

Dette løser seg iallefall ikke med dagens tiltak 🤷‍♀️

Ja må virkelig få henne i vei til psykologen.

Og ja må vel legge i hvertfall roe betraktelig ned på mitt initativ til sex. Det er jo ikke sånn at vi ikke har noe sex altså.

Også har vel diskusjonen her blitt noe for ensidig her, det er jo ikke sånn at hun ikke gjør noe eller ikke bidrar i det hele tatt. Og har faktisk forbedret seg på mye av hva som trengs å gjøres i hverdagen de siste ukene. Det er en Noe mer balansert diskusjon på nesten samme problematikken på "samliv og relasjoner", hvor jeg spørte mer etter råd utenom det sexuelle: 

Men absolutt, hun må.mer på banen å bli tydelig på hva hun ønsker ut av ting. Vi hadde egentlig en bra parterapitime i dag, hvor vi for første gang utelukkende snakket om kjæresterelasjonen mellom oss. Tidligere har hun hele tiden dratt det inn på mer overflatiske temaer som rutiner og daglige gjøremål. Hun utrykte selv at det var en bra time i etterkant. Så fornøyd med det. I den andre tråden ser du litt av hva andre helt konkrete endringer jeg selv har tenkt å gjennomføre hvis det er av interesse og du har lyst til å komme med innspill 

Takk så langt for bruk av tid og reflekterte innspill!

 

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (På 16.10.2022 den 13.34):

For meg høres du ut som en ærlig og oppriktig, flott mann som elsker kona di og av hele ditt hjerte ønsker å bevare gnisten og nærheten. Ikke bry deg om alle rare kommentarer her inne. Fra mitt ståsted, gjennom arbeid med mennesker og egne erfaringer fra ekteskap, opplever jeg deg som en mann som ønsker å finne løsninger. Du er villig til å søke hjelp, uttrykker deg godt og virker opptatt av kommunikasjon. For mange en drømmemann. I tillegg tar du vare på deg selv. Likevel - stagger dere i forholdet. Hva kan være grunnleggende årsak? 

Jeg tenker at kona di strever med seg selv. Jeg kan kjenne meg igjen i enkelte ting. Hos meg har det handlet om en kombinasjon av ubearbeidede traumer, lite søvn, utmattelsesproblematikk, sorg, opplevelsen av å miste meg selv, hardt arbeid med barn, mitt eget emosjonelle liv, samt tap av selvbilde og selvtillit. Voksenlivet har vært en kræsjlanding sett ift den yngre, flinke, fremadstormende meg. Jeg har ikke vært klinisk deprimert, men hatt perioder med tungvint knyttet til utbrenthet. I tillegg angst. Men - jeg er utrolig takknemlig for at min mann har sett hele meg gjennom disse fasene. Han har vært tålmodig og forsøkt å forstå. Hans måte å vise det på har bl.a vært gjennom å være praktisk, la meg få sove ut, vaske gulvet hver lørdag morgen mm. Ekteskapet er ikke matematikk. Det kan ikke alltid være likt fordelt. Ekteskapet er noe vi bærer sammen. I perioder bærer den ene tyngre praktisk, det andre tyngre emosjonelle. Å bli mor er bl.a en omveltende livsendring som krever mer enn noen kan forstå om man ikke er mor selv. Jeg har "båret" barna mine tyngst og satt egne behov til siden. Det har bl.a ført til, sammen med en liten fødselsskade, mindre sexlyst. Jeg synes det har vært vanskelig å knytte mitt gamle jeg opp mot den jeg har blitt idag. Ikke følt meg like sexy. Ikke like crazy. Alltid sliten. 

De siste årene har noe av sexlysten kommet tilbake. Og jeg har hatt ønske om å føle meg mer vel. Har både gått i terapi og begynt å trene. Har også hentet litt løft fra uskyldig flørt/ følelsen av å bli begjært av andre - uten å gå over streken. Jeg ser at vi som familie har stått i en samlet sett svært krevende situasjon (inkl tap av to foreldre/besteforeldre, sykdom i nær familie mm), og tenker idag at dette har vært de onde dagene. Jeg er glad mannen min og jeg har likt syn på dette. Livet er krevende iblant. Mine egne behov kan ikke gå først i dlike år. Her tenker jeg at det kan være du må være villig til å gå ned på kravene. Kanskje må du gi sexlivet enda to år til. Eller mer. Jobb med kjærligheten. Ta det et runk når du må. (He he) Fantaser om kona di. Nyt et blikk fra andre om det kan hjelpe deg. Om du står i det, og gir støtte til (mest sannsynlig) dypere problemer hun har (identitetskrise, utmattelse, ubearbeidede traumer), tror jeg kjærligheten vil vokse seg dypere og sterkere. Jeg ville IKKE presset på. Jeg ville jobbet for å legge fra seg tanken på at du MÅ ha sex/ så så mye lidenskap. De fleste sliter seksuelt i perioder. Men - jeg ville sagt rett ut til henne at dersom hun har møtt en annen, må du vite det nå. Dersom det mot alle odds skulle være grunnen. Men jeg tror aller helst at årsakene er komplekse. Dersom hun er et følsomt menneske, slik jeg er, kan det være at ting er litt komplisert, rett og slett. Og at hun kan trenge å bearbeide ting. 

For meg har det betydd mye at mannen min har vært tålmodig, ikke krevende, at han har sagt han tenner på meg, at han ikke har gitt meg opp, at han har berørt meg på ulike måter (lent seg tett inntil meg når jeg lager mat f.eks) , sagt han er glad i meg, tatt barna med ut, at han har sett alt i sammenheng med alt. 

Vi er fortsatt godt gift og har mer sex enn før - selv om vi sikkert har mer å gå på. Vi snakket senest idag om å sette av mer tid til OSS på kveldene. 

Lykke til! 

Kvinne 43 

Anonymkode: 36291...5b2

Tusen takk for veloverveide ord! Du setter ord på mange helt sentrale poenger, og så klart så er jeg også klar over disse tingene, men der hjelper virkelig å få høre det av andre/flere. Og så har jo alle gjerne litt forskjellig måter å formidle på, sin vinkling og sin unike kontekst de snakker ut fra - rett og slett formidler ut fra egen kunnskap og erfaringer. Synes du var veldig konsis og konkret!

Jeg er jo egentlig denne mannen som gir rom og forståelse til min kone, selv om jeg suksessivt det siste året har blitt mer og mer utålmodig og frustrert. Men dette kommer jo fra et sted å følt seg lite sett, verdsatt og at jeg blir usikker på om jeg virkelig er DEN personen i mine kones øyne lengre. Jeg skal ta det spørsmålet en gang om at NÅ er tidspunktet for å si fra hvis det er/har vært noen andre. 

Men jeg er som du påpeker helt klart over at det er en sammensatt årsak bak disse problemene. Jeg ønsker egentlig bare å få til en endring, ikke at alt blir bra, men at jeg nå når jeg har påpekt "problemet" så ønsker jeg at vi beveger oss i en riktig retning - en positiv retning. At vi gjør noen aktive valg og handlinger som på sikt skal få oss til et bedre sted

Her er link til nesten samme tråd på forumet "samling og relasjoner" hvor det er en noe mer balansert diskusjon på denne problematikken: 

Bare fint om du kikker innom der

 

[AnonymBruker]

Hun er på vei ut, om ikke fysisk, så emosjonelt. 
Hvert lille initiativ (seksuelt eller emosjonelt), hver lille forespørsel, hver lille kommentar fra deg oppfattes nå som mas for henne, hun føler seg presset opp i et hjørne og lukker seg helt ned; «hvorfor må vi snakke om dette nå», «kan vi ikke bare ha det som vi har det da», og så videre. 
Du når ikke frem med denne strategien, hun har stengt døren for deg og har lite ønske om å åpne den igjen. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til, annet enn å koble fra deg selv litt. Du har prøvd nok, på mange forskjellige måter. Ikke forvent noe, ikke spør, ikke kommenter, kort sagt: slutt med det hun nå oppfatter som mas. Ballen er hos henne, og det har den vært lenge. Hun må få muligheten til å ta initiativ til samtale, og det kan ta lang tid - mange måneder. 
Skjer det ikke, så er det fordi hun ikke ønsker mer fra deg og da kommer et brudd som ville vært uunngåelig før eller siden. 
Mer mas om parterapi, sexolog, hotellferie og fantasier fungerer nå mot sin hensikt all den tid hun er helt frakoblet og uinteressert. Det er lite du kan gjøre for å koble henne på igjen, annet enn å gi henne fred og gjøre din egen greie. 

Anonymkode: cc83c...b5b

[AnonymBruker]

On 10/14/2022 at 7:30 PM, AnonymBruker said:

Ser at det er 8 år mellom dere. Skal ikke påstå at det er der årsaken ligger, men føler det er en faktor i mine ekteskapsproblemer.

Jeg var også veldig ung da jeg ble sammen med min 10 år eldre mann. Tenkte overhodet ikke på det i 20-årene, men da jeg var passert 30 begynte jeg å kjenne på det, og enda mer nå som jeg er 40 og han 50. Han har ikke holdt seg like godt, synes rett og slett han ser ut som en gammel mann, og da mister jeg tenninga. Jeg har holdt meg relativt godt, og vi har blitt tatt for å være far og datter i noen sammenhenger. Han er også mye mere satt og kjedelig nå. Ja ekteskapet er rett og slett gørrkjedelig, men holder ut for ungene sin del..

Anonymkode: 76af1...29b

Hvorfor holder man ut i dårlige forhold for ungene sine?
Det hjelper jo ikke... Ungene merker stemningen, ungene merker så utrolig mye mer enn hva man tror. 
Og det er bare NITRIST for alle parter at man skal være i ett forhold BARE FORDI vi har fått unger og nå får vi bare stå i det... 
Skjønner ikke logikken i det hele tatt !!!

Anonymkode: 37cad...642

[bergkatt]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun er på vei ut, om ikke fysisk, så emosjonelt. 
Hvert lille initiativ (seksuelt eller emosjonelt), hver lille forespørsel, hver lille kommentar fra deg oppfattes nå som mas for henne, hun føler seg presset opp i et hjørne og lukker seg helt ned; «hvorfor må vi snakke om dette nå», «kan vi ikke bare ha det som vi har det da», og så videre. 
Du når ikke frem med denne strategien, hun har stengt døren for deg og har lite ønske om å åpne den igjen. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal råde deg til, annet enn å koble fra deg selv litt. Du har prøvd nok, på mange forskjellige måter. Ikke forvent noe, ikke spør, ikke kommenter, kort sagt: slutt med det hun nå oppfatter som mas. Ballen er hos henne, og det har den vært lenge. Hun må få muligheten til å ta initiativ til samtale, og det kan ta lang tid - mange måneder. 
Skjer det ikke, så er det fordi hun ikke ønsker mer fra deg og da kommer et brudd som ville vært uunngåelig før eller siden. 
Mer mas om parterapi, sexolog, hotellferie og fantasier fungerer nå mot sin hensikt all den tid hun er helt frakoblet og uinteressert. Det er lite du kan gjøre for å koble henne på igjen, annet enn å gi henne fred og gjøre din egen greie. 

Anonymkode: cc83c...b5b

Ja det er fult mulig det er dette som er den kalde harde realiteten. 

Jeg vet ikke om jeg greier å koble meg helt fra, men jeg må nok kutte ut det meste av hva som kan oppfattes som mas. Og skal prøve å slutte med sexuelle tilnærminger for en stund. På mange måter ligger ballen hos henne, jeg har fortalt tydelig hva mine ønsker og behov er. Det er opp til henne om hun kan være den som kan gi meg dette, og så må hun finne ut av sine egne ønsker og behov og formidle disse til meg før eller siden, sånn at jeg kan ta stilling til om jeg kan være den som gir henne det.

Du beskriver dette veldig "hard og klinisk", jeg greier nok ikke å være så kald og hard. 

[AnonymBruker]

bergkatt skrev (11 timer siden):

Ja det er fult mulig det er dette som er den kalde harde realiteten. 

Jeg vet ikke om jeg greier å koble meg helt fra, men jeg må nok kutte ut det meste av hva som kan oppfattes som mas. Og skal prøve å slutte med sexuelle tilnærminger for en stund. På mange måter ligger ballen hos henne, jeg har fortalt tydelig hva mine ønsker og behov er. Det er opp til henne om hun kan være den som kan gi meg dette, og så må hun finne ut av sine egne ønsker og behov og formidle disse til meg før eller siden, sånn at jeg kan ta stilling til om jeg kan være den som gir henne det.

Du beskriver dette veldig "hard og klinisk", jeg greier nok ikke å være så kald og hard. 

Nei, det er jo veldig lett for meg som sitter på utsiden uten å være følelsesmessig involvert, og i tillegg klorte ned svaret mens jeg satt i et jobbmøte. Det vet jeg. 
Saken er imidlertid den at jeg har vært i din kones sko, og vet ihvertfall noe om hvordan hun tenker og har det nå. Når jeg leser noe av det du beskriver - stort sett helt uskyldige forespørsler og tilnærminger fra din side (som for henne bare adderes opp på fjellet av uønsket oppmerksomhet), kan jeg nesten fremkalle den litt klaustrofobiske følelsen fra den gangen det var meg som var i den situasjonen - følelsen av å nesten ikke få puste, bli trengt opp i et hjørne, at mannen min så tydelig ønsket og forventet langt mer av meg enn hva jeg kunne - og ønsket - å gi. 
 

Det løste seg faktisk for oss, vi har det bedre enn noensinne i dag både seksuelt og rent relasjonelt. Jeg var imidlertid LANGT mer imøtekommende enn du beskriver at din kone er, men det som var katalysatoren hos oss var en lang samtale i fredstid hvor mannen min virkelig viste seg sårbar og forklarte nøyaktig hva min emosjonelle utilgjengelighet og mangel på interesse (på alle plan) gjorde med ham. Han lot meg forstå hvor såret han ble, og at hvis det skulle være oss fremover måtte radikale endringer skje. Jeg vet ikke om du har prøvd den strategien, men det kan jo være verdt et forsøk. 

Anonymkode: cc83c...b5b

[AnonymBruker]

Herlighet så mye dumme svar her!

Interesse og lyst på sex krever overskudd. Ingen overskudd = lav sexlyst. 

Din kone tar opp hverdagslogistikk i parterapi fordi dette er løsningen. Får hun overskudd, blir sexlivet bedre. 

Jeg har null sexlyst hjemme. Men når jeg er på jobbreise i to døgn, må jeg plutselig onanere. Og da tenker jeg på mannen mens jeg gjør det. 

Men når jeg kommer inn døren hjemme, strømmer arbeidsoppgavene på og sexlysten er forduftet igjen. 

Anonymkode: d8e4e...950

[AnonymBruker]

On 10/14/2022 at 7:30 PM, AnonymBruker said:

Ser at det er 8 år mellom dere. Skal ikke påstå at det er der årsaken ligger, men føler det er en faktor i mine ekteskapsproblemer.

Jeg var også veldig ung da jeg ble sammen med min 10 år eldre mann. Tenkte overhodet ikke på det i 20-årene, men da jeg var passert 30 begynte jeg å kjenne på det, og enda mer nå som jeg er 40 og han 50. Han har ikke holdt seg like godt, synes rett og slett han ser ut som en gammel mann, og da mister jeg tenninga. Jeg har holdt meg relativt godt, og vi har blitt tatt for å være far og datter i noen sammenhenger. Han er også mye mere satt og kjedelig nå. Ja ekteskapet er rett og slett gørrkjedelig, men holder ut for ungene sin del..

Anonymkode: 76af1...29b

Jeg må spørre. Hvorfor holde ut for ungene sin del? 

Når ett forhold skranter, slik du forklarer og andre måter. Så merker barna dette.  Er det rettferdig ovenfor dem, og deg? Eller er det bedre å skille seg, og at barna kanskje har både en lykkelig far, og en lykkelig mor?     Alle undersøkelser så sier barn at dem merker noe er galt.  Selv, så prøvde min mor å "holde sammen for oss 2 barna" men både jeg på 13 og min bror på 7, merket at noe var alvorlig galt.  Til slutt så spurte jeg mamma om alt var bra, jada sa hun, selvfølgelig. Hvor jeg da spurte, hvorfor kysser ikke du og pappa lenger?.   Da knakk hun sammen og de gikk i fra hverandre.   Det endte med at vi fikk vår glade lykkelige mamma tilbake. Og pappa fant seg ny dame etter en stund og ble selv glad og lykkelig. Noe som Igjen gjorde at vi barna hadde det mye bedre totalt. 

Så husk, å "holde sammen for barna" er ofte en bjørnetjeneste for både dere voksne, men også for barna sin del. 

 

 

Til ts, beklager off topic. Men syntes bare dette var viktig å bemerke. 

Anonymkode: 8373b...690