Hvorfor tar de et helt reagensrør pr. blodprøve, når de kun trenger en dråpe?

[AnonymBruker]

Ser at mange blodprøver blir til ganske mange reagensrør, og lurer på hva som er logikken bak å ta så mye? Man trenger jo bare en dråpe blod for å kjøre allslags tester. Altså, en gammel inntørket bloddråpe på klær kan jo gi de mest utrolige resultater, så hva er det med disse mengdene? Og trenger ikke syke mennesker blodet sitt? Nå snakker jeg om f.ex. kreftpasienter altså, som blir tatt blodprøver av hver måned...

Og hva skjer med alt overskuddsblodet? Kaster de det?  

Det kunne vært en dråpe i hver av de reagensrørene.. 

 

 

Anonymkode: db3ff...be0

[AnonymBruker]

Innenfor hvert glass kan man vell ha 6 forskjellige prøver mener jeg. 

Den mengden blod i et sånt rør, tilsvarer veldig lite av hva man har i kroppen. Det vil ikke være merkbart med mindre man har en veldig lav HB i utgangspunktet, og da er vell det blodtransfusjon på dagsplanen uansett. 

Anonymkode: 0d556...5dd

[AnonymBruker]

Det er veldig lite blod som faktisk tappes inn i rørene. Selv om rørene er store, går det lite blod i dem, altså. Ett rør tar stort sett mellom 1 og 2 t-skjeer med blod. Grunnen til at man tar flere rør er fordi ulike analyser krever ulik behandling. Hvis du for eksempel skal sjekke hemoglobin og kalsium må det tappes to rør selv om det er mer enn nok mengde blod i ett rør fordi hemoglobin analyseres fra blod tilsatt EDTA og kalsium analyseres fra serum.

Anonymkode: 4b88c...a2b

[AnonymBruker]

Noen tester krever lite prøvemateriale, andre krever opptil 1,5 ml. Et 5 ml glass blir til ca 3 ml serum. Det er som oftest nok til alle serumprøver en pasient skal ta. I tillegg er det ofte rekvirert prøver som krever EDTA-fullblod. Så er det slik at enkelte prøver ikke analyseres hos laboratoriet på det aktielle sykehuset, og en tar et ekstra glass som sendes til et eksternt laboratorium. Eller at prøven er på en annen analyserekke enn resten av prøvene på det samme laboratoriet, og logistikken blir enklere om man tar to prøveglass.

Av praktiske grunner bruker man samme glass nesten uansett hvilket volum man trenger, det er bare en ubetydelig mengde i forhold til totalvolumet blod i kroppen. Hos voksne og større barn i alle fall. Hos babyer og spesielt premature er det vesentlig å holde volumet nede, da tar man bare det som trengs. Hos de aller minste må man også vurdere nøye hvilke prøver som er nødvendig og hvilke man kan klare seg uten den dagen, for å ikke sløse med blod.

Å skrape opp en tørr dråpe og få svaret på alt skjer bare i CSI.

Anonymkode: ed653...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Innenfor hvert glass kan man vell ha 6 forskjellige prøver mener jeg. 

Den mengden blod i et sånt rør, tilsvarer veldig lite av hva man har i kroppen. Det vil ikke være merkbart med mindre man har en veldig lav HB i utgangspunktet, og da er vell det blodtransfusjon på dagsplanen uansett. 

Anonymkode: 0d556...5dd

Og fortsatt er det snakk om dråper de trenger, ikke rør. 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hos de aller minste må man også vurdere nøye hvilke prøver som er nødvendig og hvilke man kan klare seg uten den dagen, for å ikke sløse med blod.

Eller man kunne tatt dråper..? TS

Anonymkode: db3ff...be0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Og fortsatt er det snakk om dråper de trenger, ikke rør. 

Eller man kunne tatt dråper..? TS

Anonymkode: db3ff...be0

Det ser ut som du ikke har vilje til å forstå selv når du får to kjempefine forklaringer på sølvfat 😅 good luck! 

Anonymkode: 97f6b...4bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det ser ut som du ikke har vilje til å forstå selv når du får to kjempefine forklaringer på sølvfat 😅 good luck! 

Anonymkode: 97f6b...4bb

Jeg ser fortsatt ikke noen forklaring på alle de rørene? Og det bildet jeg postet over er bare et eksempel, ofte tar de mye mer TS

Anonymkode: db3ff...be0

[AnonymBruker]

Det er bra å lage nytt blod! Menn som donerer blod regelmessig lever lenger. De lever fint med å tappe 450 ml, så da går det fint å avgi blodprøve også (for de aller, aller fleste).

Nå skal prøven transporteres, merkes, sorteres, scannes, gå gjennom maskiner og diverse. Så det er mye enklere å bruke de rørene. Dersom man kun trenger en enkel måling på et legekontor tar de gjerne bare stikk i fingeren. 

Anonymkode: 76a4c...893

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Og fortsatt er det snakk om dråper de trenger, ikke rør. 

Eller man kunne tatt dråper..? TS

Anonymkode: db3ff...be0

Men det er jo faktisk snakk om dråper. Som jeg skrev i innlegget mitt litt oppover her, tappes det 1 til 2 T-SKJEER med blod. Anbefaler deg å finne et hudserum eller liknende med dråpeteller og telle hvor mange dråper du trenger for å fylle en t-skje. Det er ikke mange dråpene. 😅

Anonymkode: 4b88c...a2b

[AnonymBruker]

Er så dumt å måtte forklare på en dum-måte slik at du forstår. 

Du kan ikke bare ta en bloddråpe rett fra armen din og teste for absolutt alt . Forskjellige prøver krever forskjellige forberedelser og prosesser, slik som fasting av medisiner, mat og drikke. Når du tar dem på døgnet spiller også en rolle. Om legekontoret ditt ligger i 5. etasje uten heis, så er det ikke uten grunn av pasienter må sitte rolig i et kvartes tid før man tar en blodprøve. Det er ting du kanskje ikke har tenkt over. De fargene på rørene er ikke forskjellige av estetiske årsaker. Det er en grunn til det. Rørene er ikke de samme bare med forskjellig farge på toppen. Noen har gel i seg, som har en funksjon. Noen må sentrifugeres, noen må ikke. Når prøven skal inn i en slik maskin, så må det mer til enn en dråpe.  

Du blir ikke bedt om å faste fordi helsesekretæren vil straffe deg og de tapper ikke ekstra blod på pur faen. Det med god grunn. En dråpe er ikke nok bare fordi de bruker bare en dråpe eller to i selve prøvene de tar. Det er lov å tenke litt, eller google. 

Anonymkode: 7888e...c78

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg ser fortsatt ikke noen forklaring på alle de rørene? Og det bildet jeg postet over er bare et eksempel, ofte tar de mye mer TS

Anonymkode: db3ff...be0

Som jeg også skrev tidligere i tråden, er det forskjellige rør til forskjellige analyser. Du ser forskjellen på fargen på korken. Noen rør (f.eks. lilla kork) er tilsatt et stoff som er nødvendig for å analysere prøver som skal være tilsatt dette stoffet, for eksempel hemoglobin, hvite blodceller og langtidsblodsukker. Skal man sjekke hvor tjukt eller tynt blodet er, må man bruke et annet rør som er tilsatt noe annet. Skal man se hvor mye man har av et legemiddel i blodet, trengs det et tredje rør. Det er også forskjell på hvordan rørene skal behandles etterpå. Om de skal sentrifugeres, hvor lenge de er holdbare etter tapping, om de skal i kjøleskap eller ikke.. Derfor tas det flere rør selv om mengden blod i seg selv er nok til analysene.

Anonymkode: 4b88c...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men det er jo faktisk snakk om dråper. Som jeg skrev i innlegget mitt litt oppover her, tappes det 1 til 2 T-SKJEER med blod. Anbefaler deg å finne et hudserum eller liknende med dråpeteller og telle hvor mange dråper du trenger for å fylle en t-skje. Det er ikke mange dråpene. 😅

Anonymkode: 4b88c...a2b

Det står at i et gjennomsnittlig reagensrør for blod er det 8,5 milliliter. En milliliter er 20 dråper. Altså, nesten to hundre dråper i et reagensrør. Hva skal de med så vanvittig mange dråper når de fleste prøver kun trenger en? TS

Anonymkode: db3ff...be0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det står at i et gjennomsnittlig reagensrør for blod er det 8,5 milliliter. En milliliter er 20 dråper. Altså, nesten to hundre dråper i et reagensrør. Hva skal de med så vanvittig mange dråper når de fleste prøver kun trenger en? TS

Anonymkode: db3ff...be0

det har du fått svar på i svarene over deg

Anonymkode: 25924...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Som jeg også skrev tidligere i tråden, er det forskjellige rør til forskjellige analyser. Du ser forskjellen på fargen på korken. Noen rør (f.eks. lilla kork) er tilsatt et stoff som er nødvendig for å analysere prøver som skal være tilsatt dette stoffet, for eksempel hemoglobin, hvite blodceller og langtidsblodsukker. Skal man sjekke hvor tjukt eller tynt blodet er, må man bruke et annet rør som er tilsatt noe annet. Skal man se hvor mye man har av et legemiddel i blodet, trengs det et tredje rør. Det er også forskjell på hvordan rørene skal behandles etterpå. Om de skal sentrifugeres, hvor lenge de er holdbare etter tapping, om de skal i kjøleskap eller ikke.. Derfor tas det flere rør selv om mengden blod i seg selv er nok til analysene.

Anonymkode: 4b88c...a2b

Og hvorfor kan man ikke ta en dråpe blod og tilsette en dråpe av dette stoffet? Hvorfor et helt rør? Altså, det er mengden jeg ikke forstår, ikke at forskjellige tester tilsettes forskjellige ting. 

Om man f.ex. skal teste en vannrenser, så må man teste en viss mengde vann som går gjennom rensesystemet for å se at vannrenseren faktisk virker over en viss tid, og ikke bare den første måneden. Der er det viktig å teste en stor mengde. Men alt blod i kroppen er jo det samme, så det burde gå ut på det samme å teste et helt rør og en hel dråpe. TS

Anonymkode: db3ff...be0

[Ulven]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det står at i et gjennomsnittlig reagensrør for blod er det 8,5 milliliter. En milliliter er 20 dråper. Altså, nesten to hundre dråper i et reagensrør. Hva skal de med så vanvittig mange dråper når de fleste prøver kun trenger en? TS

Anonymkode: db3ff...be0

Hadde de trengt mindre, hadde de laget glassene mindre også. Det er ingen som ønsker å kvitte seg med mer biologisk materiale, samt prøveutstyr, enn det som er nødvendig.

[uglejenta]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det står at i et gjennomsnittlig reagensrør for blod er det 8,5 milliliter. En milliliter er 20 dråper. Altså, nesten to hundre dråper i et reagensrør. Hva skal de med så vanvittig mange dråper når de fleste prøver kun trenger en? TS

Anonymkode: db3ff...be0

De små, vanlige rørene er 3 ml, de store er 6 ml. Men det virker som du har bestemt deg for å ikke forstå dette uansett hvor gode forklaringer du får😅

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Og hvorfor kan man ikke ta en dråpe blod og tilsette en dråpe av dette stoffet? Hvorfor et helt rør? Altså, det er mengden jeg ikke forstår, ikke at forskjellige tester tilsettes forskjellige ting. 

Om man f.ex. skal teste en vannrenser, så må man teste en viss mengde vann som går gjennom rensesystemet for å se at vannrenseren faktisk virker over en viss tid, og ikke bare den første måneden. Der er det viktig å teste en stor mengde. Men alt blod i kroppen er jo det samme, så det burde gå ut på det samme å teste et helt rør og en hel dråpe. TS

Anonymkode: db3ff...be0

Du bare vil ikke, du.

Anonymkode: 4b88c...a2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Og fortsatt er det snakk om dråper de trenger, ikke rør. 

Eller man kunne tatt dråper..? TS

Anonymkode: db3ff...be0

Et vanlig serumrør tar 5 ml, altså en teskje. En stor del er celler, og avhengig av hydreringsgrad får man 2-3 ml serum ut av det, som da tilsvarer ca en halv teskje. Dette er stort sett tilstrekkelig til alle serumprøvene pasienten skal ta. Det finnes også rør i 3,5 og 2,5 ml som brukes i spesielle tilfeller. Men mengden er uansett så liten at det er enklest å bruke standard i alle tilfeller der det ikke er grunn til å velge noe annet. Og man tar ett glass pr analysemaskin.

I tillegg tar man 3,5 ml EDTA-blod om man skal ta hemotologiske prøver eller HbA1c eller noen få farmakologiske prøver som krever EDTA-blod, flere om man skal ha mer enn en av disse, av logistikkgrunner fordi de ikke analyseres av samme maskin.

Man tar stort sett mer blod enn man trenger av de fleste pasienter, men mengden er en fis i en orkan. Man kunne regnet ut nøyaktig, spesiallagd prøveglass i 10 størrelser, manuelt delt opp materialet til de forskjellige analysemaskinene osv. Man oppnår to ting: man kan ikke etterrekvirere prøver om man ser at man trenger flere svar (det tiloversblivne materialet blir lagret en kort stund for dette formålet) og kostnadene skyter i været på grunn av ekstraarbeidet og høyere pris på utstyr. Og hva har man oppnådd? Ingen verdens ting..

Anonymkode: ed653...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det står at i et gjennomsnittlig reagensrør for blod er det 8,5 milliliter. En milliliter er 20 dråper. Altså, nesten to hundre dråper i et reagensrør. Hva skal de med så vanvittig mange dråper når de fleste prøver kun trenger en? TS

Anonymkode: db3ff...be0

8,5 ml? Eneste røret i vanlig bruk av den størrelsen er serumglass til farmakologi og spesielle EDTA-glass til svangerskapsprøver. Dette fordi disse prøvene krever mye materiale.

Og hvilken analyse krever 1/20 ml? Kom gjerne med eksempler.

Anonymkode: ed653...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Er så dumt å måtte forklare på en dum-måte slik at du forstår. 

Du kan ikke bare ta en bloddråpe rett fra armen din og teste for absolutt alt . Forskjellige prøver krever forskjellige forberedelser og prosesser, slik som fasting av medisiner, mat og drikke. Når du tar dem på døgnet spiller også en rolle. Om legekontoret ditt ligger i 5. etasje uten heis, så er det ikke uten grunn av pasienter må sitte rolig i et kvartes tid før man tar en blodprøve. Det er ting du kanskje ikke har tenkt over. De fargene på rørene er ikke forskjellige av estetiske årsaker. Det er en grunn til det. Rørene er ikke de samme bare med forskjellig farge på toppen. Noen har gel i seg, som har en funksjon. Noen må sentrifugeres, noen må ikke. Når prøven skal inn i en slik maskin, så må det mer til enn en dråpe.  

Du blir ikke bedt om å faste fordi helsesekretæren vil straffe deg og de tapper ikke ekstra blod på pur faen. Det med god grunn. En dråpe er ikke nok bare fordi de bruker bare en dråpe eller to i selve prøvene de tar. Det er lov å tenke litt, eller google. 

Anonymkode: 7888e...c78

Nå får du ikke fastet fra ett reagensrør til et annet på samme legetime, døgnet forandrer seg heller ikke....jeg snakker om alt som blir tatt på samme konsultasjon.

Så pasienten må sitte rolig i et kvarters tid....vil det si at disse blodprøvene faktisk har en effekt på kroppen altså, selv om alle besvimelsene forklares med at det er psykologisk? Her er f.ex. en tråd på forumet der noen har besvimt i gangen på legekontoret, og spydd etter blodprøve, når de ikke er spesielt redde for blod eller sprøyter. Og legen sier at det er vanlig å besvime etter blodprøver: https://forum.kvinneguiden.no/topic/503104-besvimelse-og-spying-etter-blodprøve-uvanlig/

Kan heller ikke se hvordan man må sentrifugere en større mengde, og ikke en mindre mengde. Da er det jo bare maskinene som er laget slik fordi man tenker at det betyr ingenting hvor stor mengde man tar. Alt kan lages i mindre skala. TS

 

Anonymkode: db3ff...be0