Hva gjør dere for å holde motet oppe?

[AnonymBruker]

Eller livet i gang i prosessen når alt man ønsker i livet er barn? 

Anonymkode: 2e489...c26

[wallflower]

Følger denne, akkurat nå kjennes det tomt. 34 år, negativ test fra kjærestens sædanalyse. Ivf virker som et mas, i tillegg til at jeg må ned x antall kilo 😓

[AnonymBruker]

Ingen som kan fortelle hva som får dere til å overleve hverdagen, komme opp av senga mens prosessen står på og er veldig usikker? Hva fyller du tiden med når alt du egentlig vil tenke på og gruble over er dette?

Anonymkode: 2e489...c26

[Elise93]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen som kan fortelle hva som får dere til å overleve hverdagen, komme opp av senga mens prosessen står på og er veldig usikker? Hva fyller du tiden med når alt du egentlig vil tenke på og gruble over er dette?

Anonymkode: 2e489...c26

Jeg tar en dag om gangen og tenker at ingen vet hva fremtiden bringer. Jeg prøver å fokusere på min egen helse (ikke nødvendigvis for fruktbarheten, men for få en bedre selvfølelse og mer overskudd), spise sunt, trene, gå turer i skogen med masse frisk luft. Prøver å fokusere på små gleder i hverdagen og lage planer med venner og lignende for å ha ting å se fram til. Liker å ta meg et glass vin og nyter det bevisst litt ekstra 😊 Men noen dager er også tunge og da tillater jeg meg selv å være nedfor eller bare ligge i sofaen og spise masse godteri. Ser også på mye film/serier og leser bøker for å distrahere tankene.

[AnonymBruker]

Jeg bare levde som normalt. Ble gravid etter 11 måneder etter en SA. Det var mest nedtur rundt det tidspunktet når mensen kom på nytt men så tenkte jeg på andre ting. Ga aldri opp håpet.

Anonymkode: 0f55a...d0c

[Evigoptimisg]

Jeg har fått veldig mye glede av trening. Tar gruppetimer og funnet et fellesskap i det. I tillegg er det bra for kroppen med trening også, så vinn vinn fra alle kanter. Det er spesielt kampsport-inspirert trening som gitt meg energi og motivasjon. 
Men har til tider vært veldig rastløs av meg også, fordi ting står så stille. Det har resultert i to jobbytter, kun fordi jeg kunne og ikke fordi jeg ville. Heldigvis er jeg på en arbeidsplass nå hvor jeg føler jeg meg hjemme, så det kom noe godt ut av rastløsheten. 
Jeg har greid å holde meg gående med trening og jobb lenge. Men fikk jeg en psykisk knekk forrige fryseforsøk. Har derfor nå booket time hos psykolog. I blant er det ok å få litt hjelp for å komme seg gjennom en tøff periode i livet❤️ 

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å gjøre ting jeg liker. Gå på kafé, tur i skogen med hunden. Jeg hang også mye på dette forumet, og pratet med andre i prøvedagbøkene. Det er litt på godt og vondt, det kan bli mye fokus på prøvingen. Men jeg syntes det hjalp med andre i samme situasjon. Ellers følte jeg meg alene, andre rundt meg fikk tilsynelatende barn når de ønsket det.

Og jeg jobbet mye. Jeg jobber i et omsorgsyrke, og å være der og gjøre en god jobb for pasientene, var kanskje det som dempet lengselen etter barn best. Jeg googlet alt for mye, men syns faktisk det ga meg noe også. Håp og mulige løsninger. 

 

Anonymkode: d30f6...4ee

[shakini]

Det hjelper meg veldig å minne meg selv på at det ikke er noen forskjell i lykkenivået til barnløse og til folk med barn.
 

Jeg lager planer for hva jeg skal gjøre om jeg forblir barnløs - i det siste har jeg tenkt at jeg kan begynne å jobbe frilans og seile rundt i verden sammen med kjæresten min. Kanskje kjøpe meg hest. Bruke masse penger på spa og massasjer. Selv om jeg har lyst på barn, tror jeg faktisk ikke at det er den eneste veien til lykke. Det er for eksempel mye viktigere for meg å ha en bra kjæreste enn å få barn. 
 

Dessuten tror jeg at det uansett kommer til å gå til sist, hvis vi fortsetter å forsøke, selv om jeg har runda 35 år og har lite gode verdier på fertilitetsmarkørene (amh, fsh, lh). Noen ganger tenker jeg at det er litt sånn hysteri rundt fertilitet og at det kanskje egentlig ikke er så unormalt eller feil at det tar litt tid. Så lenge man har eggløsning er sannsynligheten til stede, tenker jeg. 

[AnonymBruker]

Jeg prøver å fortsatt leve livet mitt. I går var jeg ute og kunne drikke et par glass vin, og da prøver jeg å kose meg med det, istedet for å tenke at jeg skulle ønske jeg ikke kunne drikke. Prøver å være takknemlig for å kunne trene og ha overskudd. 

Men jeg er selvsagt også lei meg, og i perioder mer frustrert. Da forsøker jeg å gi plass til de vonde følelsene og at det greit å kjenne det sånn. 

Det vanskeligste for meg er egentlig at andre rundt meg er gravid eller har fått barn, og at vennskapene endres.

Anonymkode: bb837...e50