Asperger diagnosen slettet, foreldrene mine ble sinte

[AnonymBruker]

Moren min har alltid ment at jeg har Asberger, og dratt meg på ulike utredninger uten at hun får det resultatet hun ønsker. Ingen har funnet noe feil med meg som bekrefter at jeg var « et vanskelig barn”  som hun sier. Jeg er nå over 40 år og hun maser fortsatt. Hun mener hun hadde krav på hjelp fra kommunenen, og vil ha erstatning 🤦‍♀️ Jeg antar at noen foreldre søker etter en forklaring på sin manglende kompetanse som forelder, anerkjennelse for at de skal ha hatt det vanskeligere enn andre.. osv. skjønner ingenting av sånne folk, men antar foreldrene dine føler du har tatt i fra dem « noe og klage over».. 

det er jo bra at du er frisk!

Anonymkode: 940c0...80a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men altså, men får jo ikke en diagnose med mindre man oppfyller en haug av kriterier. Så selv om diagnosen er tatt vekk nå, så har du på et tidspunkt oppfylt mange kriterier. Greit at foreldrene tok initiativ, men det er noen andre som setter diagnosen. 

Anonymkode: dee9f...a20

Ja. Og denne «noen» hører i større eller mindre grad på barnet selv heller enn på foreldre. Foreldre er mye med i møter mellom utenforstående og barn. Og de redigerer samtalene mellom barnet og utenomverdenen i ekstremt stor grad, selv når de står på utsiden av rommet. Så stor grad at det offentlige nå regner barnets stemme som «ikke hørt» om mor eller far refererer til hva barn sier. Selv når man alene intervjuer barn sier de ofte «mamma sier at jeg» heller enn å referere til egne meninger eller tanker. 

At mor/far manipulerer et barn til en diagnose? Lett oppgave for en forelder med litt innsatsvilje. Mange manipulerer jo barnet inn i en faktisk diagnose. Tilsynelatende med viten og vilje.

Anonymkode: d7a8d...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Moren min har alltid ment at jeg har Asberger, og dratt meg på ulike utredninger uten at hun får det resultatet hun ønsker. Ingen har funnet noe feil med meg som bekrefter at jeg var « et vanskelig barn”  som hun sier. Jeg er nå over 40 år og hun maser fortsatt. Hun mener hun hadde krav på hjelp fra kommunenen, og vil ha erstatning 🤦‍♀️ Jeg antar at noen foreldre søker etter en forklaring på sin manglende kompetanse som forelder, anerkjennelse for at de skal ha hatt det vanskeligere enn andre.. osv. skjønner ingenting av sånne folk, men antar foreldrene dine føler du har tatt i fra dem « noe og klage over».. 

det er jo bra at du er frisk!

Anonymkode: 940c0...80a

Det er vel du som eventuelt ville fått erstatning, ikke moren din. Kanskje slemt å si, men det høres snarere ut som det er moren din som er udiagnostisert med noe.

Anonymkode: 78bda...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er vel du som eventuelt ville fått erstatning, ikke moren din. Kanskje slemt å si, men det høres snarere ut som det er moren din som er udiagnostisert med noe.

Anonymkode: 78bda...f42

Det er ikke slemt, er noen jeg har vært på utredning hos som mener hun har personlighetsforstyrrelse, og det er jo mulig. Nei, selvsagt får hun ikke erstatning, men skjønner uansett ikke behovet for en diagnose når den ikke kan brukes til noe. Hadde jeg vært syk eller ikke klart meg som voksen hadde det jo vært en annen sak. Det er jo tydeligvis flere foreldre som ønsker diagnoser på friske barn, så.. de har vel sine « grunner» . 

Anonymkode: 940c0...80a

[AnonymBruker]

Da jeg fikk diagnosen var mamma opptatt av at jeg skulle forstå at en diagnose er noe man har, ikke noe man ER. Hun jobbet for at jeg skulle få til akkurat det jeg ville, og ikke kjenne på stigma. Det er det gode foreldre gjør.

Jeg beklager at dine brukte diagnosen mot deg, og som en unnskyldning for sine egne tilkortkommenheter ❤

Anonymkode: 69314...219

[AnonymBruker]

Jeg fikk også Asperger diagnose når jeg var tenåring. Diagnosen ble slettet når jeg var 30. Og jeg opplever det samme som deg TS. Spesielt min stemor som påstår at jeg har diagnosen fortsatt  selv om det er fem år siden diagnosen ble slettet. Jeg tror det var viktig for deg å få noen svar på om diagnosen var riktig. Når jeg ble utredet i tenårene så var ikke jeg klar over det. Jeg husket at jeg ble testet, men ikke hvorfor og jeg lurte på hva som var årsaken til at jeg måtte gjøre så mye rart. Når jeg ble fortalt om diagnose av psykiater og psykolog så ble jeg himmelfallen og lurte på hvilken rett de hadde til å gi meg en sånn diagnose uten å kjenne meg. Jeg følte meg dolket i ryggen og ført bak lyset. For meg var det viktig å få noen svar på hva som faktisk skjedde. 

Anonymkode: e133a...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2022 den 17.02):

men skjønner uansett ikke behovet for en diagnose når den ikke kan brukes til noe

Poenget med å få en Asperger-diagnose er å forstå barnet bedre, og hvilken hjelp barnet trenger på skolen og i barnehagen. Hjelpen skal gå på behov, men ved å vite at det er autisme gjør det lettere å gi riktig hjelp. Jeg har Asperger-diagnose på sønnen min. Vi og ansatte i barnehagen og skolen har fått gå på flere flotte og lærerike kurs, og barnet og oss har fått være med på masse kjekke aktiviteter og kurs via autismeforeningen. Det gir også rett på stønader, ekstra omsorgsdager og ledsagerbevis. Så, jo diagnosen brukes til noe. Barnetrygd har også spesialpedagog på skolen og masse sosial trening som gjør at han vil greie seg mye bedre enn om han ikke hadde fått denne hjelpen. Det er vitsen med diagnosen. Å få riktig hjelp. Akkurat som når du leverer bilen som ikke virker inn til verkstedet. De må først stille en diagnose for å finne riktig verktøy og gjøre den i tipp topp stand!

Om han når han blir voksen skulle fungere så bra at han ikke har symptomer, så vil han fortsatt være en "autist". Men går han og tar utredning da, så risikerer han at han ikke fyller kriteriene og dermed mister diagnosen. Ikke fordi han ikke er autist lenger, men fordi en autist uten symptomer ikke trenger hjelp og dermed heller ikke diagnose. Opplever han en livskrise senere, så vil han merke at de autistiske trekkene kommer tilbake. Selv om han har blitt "friskmeldt"

Ja, det kan hende at du er feildiagnosert, men det kan også hende at du bare ikke fyller kriteriene lenger pga at du har fått så god hjelp i barndommen pga at du fikk diagnose da. Hadde du ikke fått diagnose og hjelp i barndommen, kan det hende at du ikke hadde fungert så bra nå, og faktisk hadde FÅTT diagnose om du hadde blitt utredet nå.

Anonymkode: 82587...d63

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2022 den 14.36):

Som tenåring fikk jeg denne diagnosen. Foreldrene mine og spesielt faren min var og er veldig opptatt av denne diagnosen. Alt jeg gjorde var fordi jeg hadde Asperger. Eksempel du liker den musikken fordi du har Asperger, du gjør sånt og sånt fordi du har Asperger, du kan ikke gjøre det og det fordi du har Asperger osv osv. Jeg tror også spesielt faren min følte han kunne kontrollere meg mer og bestemme mer på grunn av diagnosen, også etter jeg ble voksen. Nå har jeg vært til utredning en stund og fått slettet diagnosen siden de nå har funnet ut at jeg må ha blitt feildiagnostisert. Sa det til foreldrene mine. Pappa ble sint og det ble mamma også. Og de spurte hvordan jeg i all verden kunne gjøre noe sånt mot dem og at de ble veldig skuffet? Skjønner ikke hvorfor jeg liksom har gjort noe mot dem. De burde jo blitt glade i stedet for, men neida.  Hvorfor reagerer de sånt? Redd for å miste makten over meg eller noe? Nytter ikke å prate med dem, de bare kjefter. Flere som har opplevd lignende? Hvorfor tror dere de reagerte sånn?

Anonymkode: 34238...1df

https://www.marytoolan.com/blog/how-the-scapegoat-is-gang-bullied-by-their-family

Noen foreldre trenger en scapegoat for å se ut som de er i harmoni....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2022 den 16.31):

Moren min har alltid ment at jeg har Asberger, og dratt meg på ulike utredninger uten at hun får det resultatet hun ønsker. Ingen har funnet noe feil med meg som bekrefter at jeg var « et vanskelig barn”  som hun sier. Jeg er nå over 40 år og hun maser fortsatt. Hun mener hun hadde krav på hjelp fra kommunenen, og vil ha erstatning 🤦‍♀️ Jeg antar at noen foreldre søker etter en forklaring på sin manglende kompetanse som forelder, anerkjennelse for at de skal ha hatt det vanskeligere enn andre.. osv. skjønner ingenting av sånne folk, men antar foreldrene dine føler du har tatt i fra dem « noe og klage over».. 

det er jo bra at du er frisk!

Anonymkode: 940c0...80a

Om det er noen trøst så er du dessverre ikke alene om å ha en slik mor. Antar det finnes utallige slike mødre her på Kvinneguiden som pusher diagnose på barnet sitt for å slippe å ta innover seg at denne foreldrerollen ble for vanskelig for de. 

Skammelig og flaut. 

Anonymkode: b059b...138

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg fikk også Asperger diagnose når jeg var tenåring. Diagnosen ble slettet når jeg var 30. Og jeg opplever det samme som deg TS. Spesielt min stemor som påstår at jeg har diagnosen fortsatt  selv om det er fem år siden diagnosen ble slettet. Jeg tror det var viktig for deg å få noen svar på om diagnosen var riktig. Når jeg ble utredet i tenårene så var ikke jeg klar over det. Jeg husket at jeg ble testet, men ikke hvorfor og jeg lurte på hva som var årsaken til at jeg måtte gjøre så mye rart. Når jeg ble fortalt om diagnose av psykiater og psykolog så ble jeg himmelfallen og lurte på hvilken rett de hadde til å gi meg en sånn diagnose uten å kjenne meg. Jeg følte meg dolket i ryggen og ført bak lyset. For meg var det viktig å få noen svar på hva som faktisk skjedde. 

Anonymkode: e133a...66c

Visste ikke engang at psykologer har lov til å ikke fortelle hva de utreder pasientene for. Skjønner godt at du følte deg ført bak lyset, du ble jo faktisk det! Går selv til psykolog og i mitt hode så må det være et tillitsforhold mellom pasienten og psykologen. Om det ikke er det så faller jo alt gjennom. For psykologen hører jo kun det hun blir fortalt av pasienten og om pasienten ikke kan ha tillit til psykologen så er det jo ingen grunn til å være ærlig.

Hvor gammel var du da du fikk diagnsoen asperger? 

Anonymkode: 91ac7...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Visste ikke engang at psykologer har lov til å ikke fortelle hva de utreder pasientene for. Skjønner godt at du følte deg ført bak lyset, du ble jo faktisk det! Går selv til psykolog og i mitt hode så må det være et tillitsforhold mellom pasienten og psykologen. Om det ikke er det så faller jo alt gjennom. For psykologen hører jo kun det hun blir fortalt av pasienten og om pasienten ikke kan ha tillit til psykologen så er det jo ingen grunn til å være ærlig.

Hvor gammel var du da du fikk diagnsoen asperger? 

Anonymkode: 91ac7...945

Takk for et flott svar. Jeg merker at du har innsikt i dette å skulle ha tillit til psykolog og behandler. Er helt enig med deg i det du sier. Jeg var 13 da jeg fikk diagnosen. I mitt tilfelle ble ikke det totale bildet av meg tatt hensyn til og hva jeg hadde opplevd i forkant av utredning og diagnotisering. I ettertid når jeg ble myndig hadde jeg mange venner som ba meg om å gå til revurdering av diagnosen. 

Anonymkode: e133a...66c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2022 den 14.36):

Som tenåring fikk jeg denne diagnosen. Foreldrene mine og spesielt faren min var og er veldig opptatt av denne diagnosen. Alt jeg gjorde var fordi jeg hadde Asperger. Eksempel du liker den musikken fordi du har Asperger, du gjør sånt og sånt fordi du har Asperger, du kan ikke gjøre det og det fordi du har Asperger osv osv. Jeg tror også spesielt faren min følte han kunne kontrollere meg mer og bestemme mer på grunn av diagnosen, også etter jeg ble voksen. Nå har jeg vært til utredning en stund og fått slettet diagnosen siden de nå har funnet ut at jeg må ha blitt feildiagnostisert. Sa det til foreldrene mine. Pappa ble sint og det ble mamma også. Og de spurte hvordan jeg i all verden kunne gjøre noe sånt mot dem og at de ble veldig skuffet? Skjønner ikke hvorfor jeg liksom har gjort noe mot dem. De burde jo blitt glade i stedet for, men neida.  Hvorfor reagerer de sånt? Redd for å miste makten over meg eller noe? Nytter ikke å prate med dem, de bare kjefter. Flere som har opplevd lignende? Hvorfor tror dere de reagerte sånn?

Anonymkode: 34238...1df

Skal vi bli venner? Mamma jobba hardt for å få diagnose på meg. Jeg ble faktisk syk av det🥰

Hehe, neida. Men det kan hende de fikk omsorgspenger eller liknende.. 

Anonymkode: 0afa6...c2a

[AnonymBruker]

Asperger-symptomer er VELDIG like symptomer på utviklingstraumer/tilknytningforstyrrelser/symptomer på omsorgssvikt. Mange foreldre har en forsvarsstrategi som er å skylde på at barnas symptomer skylder diagnoser og ikke noe de har (selvsagt ikke med vilje) påført barna.

Anonymkode: 3c80f...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.10.2022 den 21.49):

Kjenner meg igjen i dette. 

Aspergers diagnosen var en forklaring på hvorfor jeg hadde det så vanskelig. Alternativet var at jeg hadde hatt det vondt som barn og at de hadde sviktet. 

Klart det er tungt for foreldrene mine å høre at de sviktet meg som barn, og at jeg fikk store utfordringer og ble syk av ting de hadde gjort. Da var det enklere å holde fast i at jeg hadde en nevrologisk utviklingsforstyrrelse, det fritok de fra ansvar og skyldfølelse. 

Får traumebehandling nå, og håper en dag at jeg kan ha et godt forhold til mine foreldre, og at diagnoser ikke er et tema. Ikke alle foreldre som var dårlige foreldre for barna sine da de var barn, trenger å være dårlige foreldre når barna har blitt voksne. 

Anonymkode: dc1a3...db1

Og dette👍 Ingen vil jo ha skylda. 

Jeg husker veldig godt at dette skjedde meg også, at jeg ble etterlatt mye til meg selv, og at jeg fikk mye kjeft. Og jeg ble ignorert..

Anonymkode: 0afa6...c2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.10.2022 den 16.23):

Men altså, men får jo ikke en diagnose med mindre man oppfyller en haug av kriterier. Så selv om diagnosen er tatt vekk nå, så har du på et tidspunkt oppfylt mange kriterier. Greit at foreldrene tok initiativ, men det er noen andre som setter diagnosen. 

Anonymkode: dee9f...a20

Duuu, håper du forstår at psykiatrien ikke er en objektiv øvelse, men en høyst subjektiv en.

Anonymkode: e11ce...cf9