AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #1 Skrevet 8. oktober 2022 Som tenåring fikk jeg denne diagnosen. Foreldrene mine og spesielt faren min var og er veldig opptatt av denne diagnosen. Alt jeg gjorde var fordi jeg hadde Asperger. Eksempel du liker den musikken fordi du har Asperger, du gjør sånt og sånt fordi du har Asperger, du kan ikke gjøre det og det fordi du har Asperger osv osv. Jeg tror også spesielt faren min følte han kunne kontrollere meg mer og bestemme mer på grunn av diagnosen, også etter jeg ble voksen. Nå har jeg vært til utredning en stund og fått slettet diagnosen siden de nå har funnet ut at jeg må ha blitt feildiagnostisert. Sa det til foreldrene mine. Pappa ble sint og det ble mamma også. Og de spurte hvordan jeg i all verden kunne gjøre noe sånt mot dem og at de ble veldig skuffet? Skjønner ikke hvorfor jeg liksom har gjort noe mot dem. De burde jo blitt glade i stedet for, men neida. Hvorfor reagerer de sånt? Redd for å miste makten over meg eller noe? Nytter ikke å prate med dem, de bare kjefter. Flere som har opplevd lignende? Hvorfor tror dere de reagerte sånn? Anonymkode: 34238...1df 1 25
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #2 Skrevet 8. oktober 2022 De er redde for å bli avslørt som dårlige foreldre.. Nå kan de ikke skylde på diagnosen lenger, men må ta innover seg at det er oppdragelsen som det skortet på, og dermed deres feil. Anonymkode: a3cd5...7b7 38 1 5
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #3 Skrevet 8. oktober 2022 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): De er redde for å bli avslørt som dårlige foreldre.. Nå kan de ikke skylde på diagnosen lenger, men må ta innover seg at det er oppdragelsen som det skortet på, og dermed deres feil. Anonymkode: a3cd5...7b7 Ja, kanskje det er derfor. Anonymkode: 34238...1df 1
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #4 Skrevet 8. oktober 2022 Munchensten syndrom? hvem ønsker å påføre barnet sitt ei diagnose de ikke har? Og enda verre? Bli skuffet over at diagnosen er borte i voksen alder? hvorfor skal de bli skuffet? Anonymkode: b9ee6...489 3 1
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #5 Skrevet 8. oktober 2022 Munchausen by proxy syndrom? Anonymkode: 1be80...fda 2 7
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #6 Skrevet 8. oktober 2022 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Munchensten syndrom? hvem ønsker å påføre barnet sitt ei diagnose de ikke har? Og enda verre? Bli skuffet over at diagnosen er borte i voksen alder? hvorfor skal de bli skuffet? Anonymkode: b9ee6...489 "Munchausen by proxy" Mange flere enn du tror... Se med litt mer kritisk blikk på foreldre med barn med sykdommer/ lidelser/ diagnoser. Utrolig vanskelig å oppdage med mindre man observerer omsorgssituasjonen over tid. Anonymkode: a3cd5...7b7 1 1
Hannah80 Skrevet 8. oktober 2022 #7 Skrevet 8. oktober 2022 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Munchausen by proxy syndrom? Anonymkode: 1be80...fda Vil tro at foreldrene hadde funnet på noe annet enn "kun" å skylde alt på en diagnose som Asperger, hvis det hadde vært tilfellet. 11 1
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #8 Skrevet 8. oktober 2022 De er nok redde fordi de kanskje ikke helt tror på det og så tenker de at du ikke vil få den hjelpen du trenger. Og så føler de seg kanskje skyldige i å ha påført deg diagnosen asperger...? I tillegg har de behandlet deg på en bestemt måte i årevis og det har de sikkert også skyldfølelse for. Og selvsagt er det flaut og skammelig å ha tatt feil. De fleste foreldre ønsker faktisk det beste for sitt barn, så jeg vil tro at reaksjonen deres er en kombinasjon av tvil, frykt, skyldfølelse og skam. Sinne er ofte en sekundær følelse, der man egentlig er lei seg, redd, skamfull osv. Anonymkode: fc7f8...77e 5 2
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #10 Skrevet 8. oktober 2022 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Munchensten syndrom? hvem ønsker å påføre barnet sitt ei diagnose de ikke har? Og enda verre? Bli skuffet over at diagnosen er borte i voksen alder? hvorfor skal de bli skuffet? Anonymkode: b9ee6...489 Kanskje. Nei, si det. Vet ikke hvorfor… De reagerte sånn. Anonymkode: 34238...1df 1
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #11 Skrevet 8. oktober 2022 Det er en maktgreie ja. Kjempetrist at du har opplevd det du har opplevd fra dem. Anonymkode: 9eb93...3af 2 3
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #12 Skrevet 8. oktober 2022 Pappa sier jeg burde få diagnosen satt igjen. Jeg gidder da ikke å starte den prosessen, ikke vil jeg heller. Og hadde heller ikke vært opp til meg. Anonymkode: 34238...1df 2
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #13 Skrevet 8. oktober 2022 Kjenner meg igjen i dette. Aspergers diagnosen var en forklaring på hvorfor jeg hadde det så vanskelig. Alternativet var at jeg hadde hatt det vondt som barn og at de hadde sviktet. Klart det er tungt for foreldrene mine å høre at de sviktet meg som barn, og at jeg fikk store utfordringer og ble syk av ting de hadde gjort. Da var det enklere å holde fast i at jeg hadde en nevrologisk utviklingsforstyrrelse, det fritok de fra ansvar og skyldfølelse. Får traumebehandling nå, og håper en dag at jeg kan ha et godt forhold til mine foreldre, og at diagnoser ikke er et tema. Ikke alle foreldre som var dårlige foreldre for barna sine da de var barn, trenger å være dårlige foreldre når barna har blitt voksne. Anonymkode: dc1a3...db1 2 6
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #14 Skrevet 8. oktober 2022 Mamma har også satt diagnoser på de to yngre søstrene mine. Ene har ADHD og asberger, andre har ADHD. Jeg hadde sikkert blitt dratt med til utredning og fått en diagnose jeg også om jeg ikke hadde vært så heldig å bli flyttet til fosterhjem i tide. Pass på deg selv ❤️ Anonymkode: 99aed...002 2 6
Silva Pluvialis Skrevet 8. oktober 2022 #15 Skrevet 8. oktober 2022 (endret) Har du fått en annen diagnose, eller er du helt "friskmeldt" fra diagnoser? Kan det tenkes at de har støttet seg til denne forklaringen i mange år og dermed opplever at deres virkelighetsforståelse rakner? Det unnskylder ikke reaksjonen deres, men det kan være en forklaring. Gi dem litt tid til å omstille seg. Endret 8. oktober 2022 av Tvillingsjel 3
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2022 #16 Skrevet 8. oktober 2022 Tvillingsjel skrev (4 minutter siden): Har du fått en annen diagnose, eller er du helt "friskmeldt" fra diagnoser? Kan det tenkes at de har støttet seg til denne forklaringen i mange år og dermed opplever at deres virkelighetsforståelse rakner? Det unnskylder ikke reaksjonen deres, men det kan være en forklaring. Gi dem litt tid til å omstille seg. Jeg fikk ingen annen diagnose. Kanskje det. Ja må gjøre det. Anonymkode: 34238...1df
jordbær86 Skrevet 9. oktober 2022 #17 Skrevet 9. oktober 2022 De føler nok at de mister makt og kontroll. 4 1
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #18 Skrevet 9. oktober 2022 En diagnose kan være en bekreftelse på at det ikke er foreldrene som er skyld i barnets utfordringer. Nå har det blitt tatt i fra dem. Det har gjerne utløst noen følelser Anonymkode: 82587...d63 4 3
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #19 Skrevet 9. oktober 2022 Hvordan gikk det til at du fikk denne diagnosen? Var det foreldrene dine som tok initiativ til at du ble utredet, eller var det noen andre som først nevnte mulig Aspergers? Anonymkode: 031b0...d6a 3
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2022 #20 Skrevet 9. oktober 2022 AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Hvordan gikk det til at du fikk denne diagnosen? Var det foreldrene dine som tok initiativ til at du ble utredet, eller var det noen andre som først nevnte mulig Aspergers? Anonymkode: 031b0...d6a Ja det var foreldrene mine som tok initiativ. Anonymkode: 34238...1df 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå