Hvordan tør folk?

[Skid_raw]

Jeg er ganske undrende til folk som kaster seg ut på dating uten at livene deres er stabile. For eks. folk som har gjeldsproblemer eller psykiske problemer. Jeg hadde aldri våget å date noen og samtidig hatt selvpåførte gjeldsproblemer. Det hadde vært for skamfullt og jeg hadde nok signalisert at jeg ikke klarte å disponere pengene mine klokt. Da hadde jeg først og fremt kvittet meg med gjelden før jeg hadde våget å date. 

Javisst kan forelskelse være en faktor som kan redusere depresjonsplager osv. Det er bare å lese poster på KG. Den sjarmerende mannen som kvinnen fant på Tinder og som hun møtte, viste seg å ha problemer med økonomien osv. da de ble kjærester. Eller kvinnen som sliter med problemer med en eks. Ja, hvordan tør folk?

Endret 5. oktober 2022 av Skid_raw

[AnonymBruker]

Grunnen til at de "tørr" er den samme grunnen til at de sliter med det de sliter med. Oppegående mennesker sliter ikke med slikt.

Anonymkode: b6f86...a2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Grunnen til at de "tørr" er den samme grunnen til at de sliter med det de sliter med. Oppegående mennesker sliter ikke med slikt.

Anonymkode: b6f86...a2c

Ja... Dårlig selvinnsikt, lav livsmestring.

Anonymkode: 08810...9a7

[Skid_raw]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Grunnen til at de "tørr" er den samme grunnen til at de sliter med det de sliter med. Oppegående mennesker sliter ikke med slikt.

Anonymkode: b6f86...a2c

Selv oppegående mennesker kan ta ukloke valg. Det er bare å se på politikere som blir tatt med buksa nede. Glemt alle politikerne som ble avslørt etter at det ble rettet fokus på pendlerboligene?

Endret 5. oktober 2022 av Skid_raw

[AnonymBruker]

Selv oppegående mennesker kan gå

på en smell økonomisk. Heldigvis er det personer i verden som ser forbi slike ting og det kommer an på hva en gjør det til. Har den ene gjeld så er det viktig at de er i gang med å gjøre noe med det ikke bare la det suse og gå. For det andre så kan en ha adskilt økonomi til en er kvitt gjelda hvis det ikke tar så mange år som f.eks gjeldsordning. 
 

Er vel ikke værre å date med økonomiske problemer for eksempel uføre og handicappede. Er lov for alle uansett hva eller hvem du er heldigvis. 

Anonymkode: 26cbe...bfd

[blåtimen]

Skulle alle ventet til livet var perfekt med å date hadde det ikke vært mange par her i verden, tenker jeg. Vi har vel alle noen minuser vi tar med oss inn i datingmarkedet, om det er sykdom, dårlig økonomi, vanskelig forhold til familie, dine og våre barn, kjipe ekser. Man hopper jo i det likevel og håper på å finne noen som er villig til å la det fine med et menneske veie tyngre enn det som ikke er helt på stell.

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle jeg ikke «tørre»? Hva kan skje liksom? 
jeg er et svært oppegående menneske, høyt utdannet, god jobb, intellektuell, sosialt og kulturelt kapital. Men det det med privatøkonomi fikk jeg ikke til før og nå er det for mye for å bare «betale av før jeg dejter». Kjærlighetslivet er jo separat fra økonomien min. Jeg har mestret alle andre områder i livet bortsett fra privatøkonomien. Hvorfor skulle jeg ikke dejtet? 
 

Heldig jeg som «turte» og møtte mannen i mitt liv som ikke brydde seg noe veldig om økonomien min. Vi er gift og om 7 år er jeg gjeldsfri. 

Anonymkode: dd401...89c

[AnonymBruker]

Jeg har en ganske stabil psyke, men kan ha tendenser til tungsinn, og lettere angstproblemer. Jeg har også mye bra i livet, og tenker jeg kan være en berikelse for noen. Jeg er ikke ute etter en krykke, men noen jeg kan dele gode stunder med. Samboerskap er ikke aktuelt.  En stor andel av befolkningen sliter med ett eller annet. Skal alle la være å sosialisere, eller date? 

Anonymkode: da553...a0e

[AnonymBruker]

Skid_raw skrev (53 minutter siden):

Jeg er ganske undrende til folk som kaster seg ut på dating uten at livene deres er stabile. For eks. folk som har gjeldsproblemer eller psykiske problemer. Jeg hadde aldri våget å date noen og samtidig hatt selvpåførte gjeldsproblemer. Det hadde vært for skamfullt og jeg hadde nok signalisert at jeg ikke klarte å disponere pengene mine klokt. Da hadde jeg først og fremt kvittet meg med gjelden før jeg hadde våget å date. 

Javisst kan forelskelse være en faktor som kan redusere depresjonsplager osv. Det er bare å lese poster på KG. Den sjarmerende mannen som kvinnen fant på Tinder og som hun møtte, viste seg å ha problemer med økonomien osv. da de ble kjærester. Eller kvinnen som sliter med problemer med en eks. Ja, hvordan tør folk?

Fordi de har bra utseende og det er alt kvinner bryr seg om. 

Anonymkode: ae936...ae0

[Engel]

Skid_raw skrev (1 time siden):

Jeg er ganske undrende til folk som kaster seg ut på dating uten at livene deres er stabile. For eks. folk som har gjeldsproblemer eller psykiske problemer. Jeg hadde aldri våget å date noen og samtidig hatt selvpåførte gjeldsproblemer. Det hadde vært for skamfullt og jeg hadde nok signalisert at jeg ikke klarte å disponere pengene mine klokt. Da hadde jeg først og fremt kvittet meg med gjelden før jeg hadde våget å date. 

Javisst kan forelskelse være en faktor som kan redusere depresjonsplager osv. Det er bare å lese poster på KG. Den sjarmerende mannen som kvinnen fant på Tinder og som hun møtte, viste seg å ha problemer med økonomien osv. da de ble kjærester. Eller kvinnen som sliter med problemer med en eks. Ja, hvordan tør folk?

En del mennesker mangler selvinnsikt, innser ikke at de har utfordringer, andre ser ikke på det som noe problem. Så lenge folk er ærlige overfor de som de dater så ser jeg heller ikke problemet egentlig. Problemet er i de tilfeller folk skjuler økonomiske problemer, avhengighet, alvorlig sykdom/uførhet. Er man ærlig så er det jo opp til de man møter å velge om de vil gå inn i det. For hvor skal ellers grensen settes? Noe psykisk sykdom blir man aldri kvitt, men man kan lære å lever greit med det. Skal disse menneskene da ikke få lov til å oppleve kjærlighet? Eller de som opplever økonomiproblemer som følge av alvorlig sykdom eller ulykker? Det er ikke alt som er selvpåført.

[Reign]

Engel skrev (4 minutter siden):

Så lenge folk er ærlige overfor de som de dater så ser jeg heller ikke problemet egentlig. 

Det er problematisk å gå inn i forhold med elendig økonomi, spesielt om man har barn selv. Det ser man ofte skje her på KG.

[Skid_raw]

Engel skrev (11 minutter siden):

En del mennesker mangler selvinnsikt, innser ikke at de har utfordringer, andre ser ikke på det som noe problem. Så lenge folk er ærlige overfor de som de dater så ser jeg heller ikke problemet egentlig. Problemet er i de tilfeller folk skjuler økonomiske problemer, avhengighet, alvorlig sykdom/uførhet. Er man ærlig så er det jo opp til de man møter å velge om de vil gå inn i det. For hvor skal ellers grensen settes? Noe psykisk sykdom blir man aldri kvitt, men man kan lære å lever greit med det. Skal disse menneskene da ikke få lov til å oppleve kjærlighet? Eller de som opplever økonomiproblemer som følge av alvorlig sykdom eller ulykker? Det er ikke alt som er selvpåført.

Det som ofte skinner igjennom slike tråder her på KG er hvor lite glade enkelte er i seg selv. De søker kjærligheten utenfor seg selv og er ikke bevisste på at de mangler egenkjærlighet.

[Skid_raw]

Definer oppegående. Hva er mye og hva er lav? Er det ikke relativt? En person som har psykoselidelse er ikke oppegående når psykosen inntreffer, men når vedkommende tar medisinen sin så funker vedkommende i jobb og sosialt. Hva bestemmer om noen er mer oppegående eller det motsatte?

Endret 6. oktober 2022 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.

[Skid_raw]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Fordi de har bra utseende og det er alt kvinner bryr seg om. 

Anonymkode: ae936...ae0

Det er også det jeg tror er tilfellet.

[AnonymBruker]

Jeg er klar over at det er faktorer i mitt liv som sender meg langt ned på skalaen over hva som anses som attraktivt, så jeg tar ansvar og holder meg unna alt som har med dating å gjøre.

Anonymkode: 449a5...da2

[Engel]

Skid_raw skrev (5 minutter siden):

Det som ofte skinner igjennom slike tråder her på KG er hvor lite glade enkelte er i seg selv. De søker kjærligheten utenfor seg selv og er ikke bevisste på at de mangler egenkjærlighet.

Definitivt. Det der er et folkeproblem, og stammer gjerne fra barndom og oppvekst. Og svært mange er ikke en gang klar over at de har dette problemet, og hvordan det slår ut på dating og forhold. Men det betyr ikke at de ikke er oppegående mennesker på alle andre områder. Mange kan være veldig vellykket i jobb-sammenheng, med god selvfølelse der, men ha elendig selvfølelse i forhold til dating/forhold feks.

[AnonymBruker]

Engel skrev (Akkurat nå):

Definitivt. Det der er et folkeproblem, og stammer gjerne fra barndom og oppvekst. Og svært mange er ikke en gang klar over at de har dette problemet, og hvordan det slår ut på dating og forhold. Men det betyr ikke at de ikke er oppegående mennesker på alle andre områder. Mange kan være veldig vellykket i jobb-sammenheng, med god selvfølelse der, men ha elendig selvfølelse i forhold til dating/forhold feks.

Kan bekrefte, jeg er så vellykka som en kan få det på alle plan unntatt ett. Jeg havner bare i voldelige forhold. Nå har jeg vært uten dating og menn i snart 2 år, og føler jeg har høynet standarden litt.

Anonymkode: 424fa...ff3

[AnonymBruker]

Når det gjelder psykiske problemer så er ikke slike ting nødvendigvis noen quick fix og da er jo spørsmålet om en skal vente til man er 100% frisk før en begir seg ut på et forhold. Jeg har for eksempel dystymi (langvarig mild depresjon) og det er ikke noe som raskt lar seg endre. I tillegg har jeg andre ting som har fulgt meg over tid, men jeg jobber med det og går i behandling.

Så jeg tenker at det kommer litt an på, men jeg er enig i at man kanskje ikke burde gå inn i forhold når man har veldig dårlige perioder. Utenom det kan en jo være ærlig tidlig og så får det være opp til hver enkelt om de ønsker å gå videre.

Anonymkode: c844f...f6c

[Skid_raw]

For å nyansere tråden litt mer: mitt hovedpoeng er at altfor virker å søke det de mangler utenfor seg selv istedenfor å reflektere, og gi seg selv det de er i mangel av.

Et eks: en person har fått treff med en annen på Tinder/andre nettdatingsider. Den ene personen bruker litt tid på å svare, noe som gjør at den første personen begynner å mase etter raske svar. Kanskje vedkommende også skriver noe av typen "Ja, jeg har skjønt at utseendet mitt ikke falt i smak" hvorpå den andre bruker flere meldinger på å forklare at det ikke er tilfellet, men at vedkommende er opptatt med noe, og ikke kan svare ASAP. I en slik setting har den andre personen "fortalt" mye om seg selv og det er det jeg er opptatt av. For tankene blir: har vedkommende lav impulskontroll? Behov for øyeblikkelig tilfredsstillelse? Er selvopptatt? Har avhengige personlighetstrekk?  

La oss si at det er tilfellet at vedkommende har lav impulskontroll og søker øyeblikkelig tilfredsstillelse av egne behov. Da er det jo noe som den personen bør bli bevisstgjort på og jobbes med det som skaper lidelse. 

Egenkjærligheten er den viktigste som er og den som konstant søker den utenfor seg selv vil forbli ulykkelig. 

Endret 5. oktober 2022 av Skid_raw

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Grunnen til at de "tørr" er den samme grunnen til at de sliter med det de sliter med. Oppegående mennesker sliter ikke med slikt.

Anonymkode: b6f86...a2c

Oppegående mennesker kan også slite! Herregud! 

Anonymkode: f0c29...879