Telefoner og høflighet..., Telefoner..

[Lealaus]

Tar telefonen dersom jeg har tid, og ikke er opptatt med annet der og da. Dersom jeg har ubesvarte anrop ringer jeg opp igjen så fremt det ikke dreier seg om pappa (han ringer igjen selv) og ukjente numre; jeg er ikke så glad i telefon at det gjør noe.

[BMD]

Jeg mener det er mye mer respektløst å forlange at alle skal svare deg med en gang bare fordi du synes det. Folk er forskjellige og det må man tolerere.

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg forstår din frustrasjon, for det ER irriterende å ikke få tak i noen som du ønsker å prate med. Spesielt om du vet at de ser at du ringer.

Men det må bli opp til hver enkelt om de ønsker å svare. Jeg svarer aldri når noen ringer med ukjent nr. Det er fordi jeg vil vite hvem som er på andre enden. Er det noen jeg kjenner så får de sende meg en sms slik at jeg vet at de er de som ringer.

Det er slett ikke alltid jeg ringer opp et ubesvart anrop. Er klokken mye og jeg ser at en venninne har ringt, så kan jeg fint vente til neste dag...

enten så skjerper din venninne seg eller så må du vel bare akseptere at hun er som hun er.

←

Hva er det som er så farlig ved å ikke vite hvem som ringer?

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg mener det er mye mer respektløst å forlange at alle skal svare deg med en gang bare fordi du synes det. Folk er forskjellige og det må man tolerere.

←

ok.. Men nå er hun sur for at hun ALDRI ringer lenger?

[BMD]

ok.. Men nå er hun sur for at hun ALDRI ringer lenger?

Fair nok. Nå var det ikke den venninnen jeg siktet til. Hvis trådstarters venninne aldri tar telefonen og aldri ringer tilbake bør hun jo ikke bli overrasket når telefonene slutter å komme.

[Gjest Betty Boop]

Svarer alltid på telefon, for nysgjerrig til å la være. Mener telefonen er til for korte meldinger. Diskusjonene og oppdateringen på siste slarva kan vi ta når vi treffes. Sms er noe ordentlig træl. Alt for tidkrevende, kan ikke stoppe mitt i spranget for å svare på sms. Da ringer jeg heller: "Hva er det du vil"? Har jeg ikke tid til å ringe kan det gå i glemmeboka og du får i så fall svar neste uke. Dessuten er alt for mange sms'er totalt meningsløse. Av kjedebrev sorten.

[Gjest ¤Humlen¤]

Ja, sms-er er noe härk, jeg er enig! det er både raskere og billigere å ringe i ett minutt og forklare saken.

[Klips]

Jeg har jobbet på sentralbord, og skulle ønske folk IKKE ringte tilbake når de fikk tapte anrop

Som oftest sitter den som ringte dem i en annen telefon allerede, og så har vi det gående.

De som ringer tilbake slår da over på sentralbordet, og aner som oftest ikke hvem som prøvde å få tak i dem.

"Du har ringt?" er den vanlige åpningsfrasen. Og det har jeg jo ikke. Og når vi finner ut av det er altså hun som egentlig ringte opptatt, og så må jeg må gi henne beskjed om at hun skal prøve en gang til, noe hun ville gjort uansett...

No' herk!

Godt å lese at det er flere som synes det er ok å IKKE kaste alt man har i hendene og løpe til telefonen. Selv om jeg som oftest tar den.

Endret 23. desember 2005 av Klips

[Væren]

Jeg har ikke "hvem ringer" på hjemmetelefonen, så jeg kan ikke ringe opp igjen. Ringer noen meg på mobilen, ringer jeg tilbake såfremt jeg kjenner nummeret og ser hvem det er. Ellers kan det jo være en telefonselger eller noen som har ringt feil! Jeg svarer som regel alltid på SMS, er faktisk veldig kjapp her! Og blir skuffet over dem som sjelden gidder å svare, eller kanskje ikke før det er gått en uke...

Ut fra det du forteller, skjønner jeg godt at du er lei av stadig å være den som tar initiativ overfor din venninne.

[Gjest gjest1]

Svarer jeg ikke telefonen er det enten fordi det er ukjent nummer, eller fordi jeg ikke har sett det har ringt. Syns det er frekt å ikke ta den, og ikke gidde ogringe opp igjen. Hva har man ubesvarte anrop for?

[Majka]

Jeg tar alltid telefonen om situasjonen tillater det. Om det er fra familie, venner eller andre kjente ringer jeg alltid opp igjen så snart det lar seg gjøre. Om det er skjult eller fremmed nummer pleier jeg ikke ringe tilbake. Tenker at de ringer opp igjen om det er viktig.

Et fremmed nummer kan jeg jo alltids spore opp på internett, eller med en sms til en opplysningstjeneste. Om det skulle vise seg å være noen jeg vet hvem er, så ringer jeg selvsagt tilbake.

Sms svarer jeg som oftest på. Kommer jo an på situasjonen det også. I stressede situasjoner har jeg en tendens til å glemme...da unnskylder jeg meg gjerne om jeg ikke får svart før neste dag.

Endret 26. desember 2005 av Majka