Dere som konkurrerer i lave vektklasser, spiseforstyrrelser?

[AnonymBruker]

Er aktiv i en idrett der man konkurrerer innenfor oppsatte vektklasser. Har konkurrert i ca 5 år og det er alltid en ny konkurranse å forberede seg til. I tillegg til å forberede seg til det idrettsspesifikke med hard trening, så ligger hele tiden den vektgrensen i bakhodet og plager meg i hverdagen. Frykten er å møte opp på innveiing og ikke klare vektkravet. Da er man ute av konkurransen. Jeg føler dette over tid har blitt veldig slitsomt og at mitt forhold til mat har blitt ganske sykelig. Alt matinntak må registreres og jeg føler meg nesten konstant sulten. Og det medfører at jeg på dårlige dager mister kontroll, spiser ukontrollert mye og kaster opp. Dette skjer flere ganger i uken. Lurer ikke på om jeg bør søke behandling for dette, for det har jeg allerede gjort, men vil bare høre fra andre i samme situasjon som kanskje har det på litt lignende måte. 

Anonymkode: 661a9...415

[AnonymBruker]

Du konkurrerer i for lav vektklasse om du er konstant sulten. Jeg skjønner heller ikke hvordan du kan prestere på topp når kroppen ikke får det den trenger? Du bygger ikke styrke ved for lite mat. Men all sport krever jo heller ikke styrke da. 

Gå opp en vektklasse og snu fokus til å øke vekt og muskelmasse på en sunn måte. Du vil garantert føle deg mye bedre. 

Anonymkode: 6aef4...b7f

[AnonymBruker]

Ja, det gir mening på mange måter. Men i neste vektklasse er konkurransen mye tøffere. Det er flere utøvere og mange av de er helt overlegne. 5-6 kilo ekstra muskelmasse vil ta lang tid å bygge og jeg er allerede "gammel" for denne idretten. Så når målet er medaljer fremover, så føler jeg meg litt låst i denne vektklassen selv om jeg opplever at det går ut over livskvalitet og treningsresultater. 

Anonymkode: 661a9...415

[AnonymBruker]

Og dette er en idrett som først og fremst krever rå styrke, som i 1rm-max. Dernest er det tekniske ferdigheter. Jeg vet jeg vil øke styrken med mer mat og på sikt større muskelmasse, men konkurransemessige vil jeg stille svakere. 

Anonymkode: 661a9...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Er aktiv i en idrett der man konkurrerer innenfor oppsatte vektklasser. Har konkurrert i ca 5 år og det er alltid en ny konkurranse å forberede seg til. I tillegg til å forberede seg til det idrettsspesifikke med hard trening, så ligger hele tiden den vektgrensen i bakhodet og plager meg i hverdagen. Frykten er å møte opp på innveiing og ikke klare vektkravet. Da er man ute av konkurransen. Jeg føler dette over tid har blitt veldig slitsomt og at mitt forhold til mat har blitt ganske sykelig. Alt matinntak må registreres og jeg føler meg nesten konstant sulten. Og det medfører at jeg på dårlige dager mister kontroll, spiser ukontrollert mye og kaster opp. Dette skjer flere ganger i uken. Lurer ikke på om jeg bør søke behandling for dette, for det har jeg allerede gjort, men vil bare høre fra andre i samme situasjon som kanskje har det på litt lignende måte. 

Anonymkode: 661a9...415

Jeg tror nok det er store mørketall av spiseforstyrrelser innen idrett generelt. Nettopp fordi vekta ofte spiller en stor rolle. En definisjon på sf er ofte overdreven opptatthet og tanker rundt mat&vekt. I idrett med vektklasser blir man jo nødt til det. Og så lenge man går og tenker på dette igjennom hele dagene, så blir det en spiseforstyrrelse vil jeg si. Tanker rundt mat &vekt blir rett og slett en forstyrrelse i hverdagen.

Syns det burde vært langt mer fokus på- og flere forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser i idretten.

 

Anonymkode: 22ba2...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tror nok det er store mørketall av spiseforstyrrelser innen idrett generelt. Nettopp fordi vekta ofte spiller en stor rolle. En definisjon på sf er ofte overdreven opptatthet og tanker rundt mat&vekt. I idrett med vektklasser blir man jo nødt til det. Og så lenge man går og tenker på dette igjennom hele dagene, så blir det en spiseforstyrrelse vil jeg si. Tanker rundt mat &vekt blir rett og slett en forstyrrelse i hverdagen.

Syns det burde vært langt mer fokus på- og flere forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser i idretten.

 

Anonymkode: 22ba2...9a8

Jeg er enig i det du skriver. Men klarer ikke forestille meg hvilke forebyggende tiltak som ville være effektive. Vi er bevisst på spiseforstyrrelser i idretten, og i mitt idrettslag er det ingen press på å påvirke utøvere til å stille i en bestemt vektklasse, det er noe hver enkelt avgjør for seg selv. Vi kan ikke gå bort fra vektklasser, da blir ikke konkurransen rettferdig. Jeg og mange andre velger å stille i den vektklassen der vi har størst mulighet for å vinne, selv om det betyr at vi må drive rovdrift på egen kropp. Jeg ligger bevisst i balanse/underskudd jevnt over. Så slipper jeg det ekstra stresset i oppkjøring til konkurranse. Andre velger å ligge på en høyere kroppsvekt til vanlig og kutte noen uker før konkurranse, ligge i underskudd og drive med waterload siste uken, noe som er veldig usunt for det tapper kroppen for elektrolytter og mineraler og kan gi hjerteproblemer. 

Anonymkode: 661a9...415

[Matas]

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din med bakgrunn i at vi ikke kan vite hvilken kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Vi kan ikke passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg eller andre i en sårbar situasjon. 

Vi anbefaler også at du tar kontakt med din fastlege for å få en profesjonell oppfølging og/eller svar på spørsmålene dine. 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Med vennlig hilsen,

Matas, moderator.