Voksen stedatter lagt meg for hat

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal trekke deg tilbake og slutte å ha en direkte relasjon til stedatteren. Ikke nødvendigvis permanent, men for en periode i alle fall, til hun forhåpentlig har fått det bedre. Det vil si at faren må ta seg av ting som vedrører henne, alt fra matlagning til å kjøpe bukser. Kanskje besøk må reduseres til et avgrenset tidsrom hvor det passer med at du har annet å gjøre eller kan sette deg i soverommet med en bok. (Det skal tilpasses deg, ikke henne). 

Anonymkode: b14af...b17

[AnonymBruker]

hm...

Hva med å si til henne at du ønsker at hun skal gi deg beskjed om det er noe i stedet for å "sladre" til far? 

Eller så bør du kanskje "få fred" med at det er sånn. Hun sladrer til far. Og så får du og mannen snakke om det. Han må jo støtte sin datter, og være rettferdig ovenfor deg og. Det er nok mest krevende for han, om han gjør en god jobb der da..

Du trenger jo nesten ikke vite hva hun sier, han må ta det med henne og være rettferdig.

Hva ønsker du, vil du at far skal holde det for seg selv, eller si til deg hva hun sier?

Anonymkode: bfdc4...4c0

[AnonymBruker]

Har egentlig ingen innspill. Vil bare si at du fremstår som veldig balansert, reflektert og samvittighetsfull. Etter hva jeg kan se håndterer du dette på en veldig fornuftig og ansvarsfull måte. Godt jobba. 

Anonymkode: d1932...109

[AnonymBruker]

Det høres litt ut som en lojalitetskonflikt hvor hun skal tekkes mor til enhver pris, virker som hun liker deg godt nok når dere er sammen, men med det samme hun er tilbake hjemme hos mor (?) kommer klagene på sms. 
 

Hva sier din mann til henne? Setter han grenser for henne? 

Anonymkode: 71b6d...031

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

hm...

Hva med å si til henne at du ønsker at hun skal gi deg beskjed om det er noe i stedet for å "sladre" til far? 

Eller så bør du kanskje "få fred" med at det er sånn. Hun sladrer til far. Og så får du og mannen snakke om det. Han må jo støtte sin datter, og være rettferdig ovenfor deg og. Det er nok mest krevende for han, om han gjør en god jobb der da..

Du trenger jo nesten ikke vite hva hun sier, han må ta det med henne og være rettferdig.

Hva ønsker du, vil du at far skal holde det for seg selv, eller si til deg hva hun sier?

Anonymkode: bfdc4...4c0

Vi har gitt beskjed om at hun kan ta det med meg hvis det er noe. 

Jeg tror det beste er om far ikke sier noe til meg med mindre jeg spør, og involverer meg minst mulig. Han gjør en god jobb, men blir selvsagt frustrert over henne og situasjonen. 

Ts

Anonymkode: 3625d...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har egentlig ingen innspill. Vil bare si at du fremstår som veldig balansert, reflektert og samvittighetsfull. Etter hva jeg kan se håndterer du dette på en veldig fornuftig og ansvarsfull måte. Godt jobba. 

Anonymkode: d1932...109

Takk ❤

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres litt ut som en lojalitetskonflikt hvor hun skal tekkes mor til enhver pris, virker som hun liker deg godt nok når dere er sammen, men med det samme hun er tilbake hjemme hos mor (?) kommer klagene på sms. 
 

Hva sier din mann til henne? Setter han grenser for henne? 

Anonymkode: 71b6d...031

Du er nok muligens inne på noe her. Hun forteller ihvertfall at mot snakker mye stygt om både meg og mannen min, og hvis datteren sier noe positivt om oss så får hun beskjed om å "holde kjeft". 

Far setter grenser, men samtidig ser jeg at han er redd for å miste henne. Han sier det sånn som ting er og at jeg og hun må prate sammen. At hun må få hjelp da hun har det tøft med det meste i livet. 

Ts

Anonymkode: 3625d...7a6

[AnonymBruker]

Bare gi henne beskjed at du nå trekker deg tilbake og lar henne leve sitt liv uten din tilstedeværelse. 
Du har prøvd å være en venn, men nå gir du opp. 
Du må huske at når en diller og daller med ustabile personer som ikke har selvinnsikt så vil de bare kjøre på med sitt når de ikke får motstand. 

Anonymkode: edbbf...8d5

[AnonymBruker]

Hva med å etablere hva som er mest slitsomt for deg med situasjonen og adressere det / finne løsninger som gjør at du får det bedre da, TS? 

Kansje du kan planlegge trening når jenta er på besøk?

Og dessuten, er hun jo voksen, så bor sikkert ikke hjemme nå. når jeg var 18 hadde jeg flytta ut. og så når jeg ble 22 reiste jeg til utlandet for å studere. Du trenger jo mase på henne nå som relasjonen er vanskelig, men heller gi henne litt avstand og være rolig og høflig og hjelpsom. Men ikke shopp til henne som om hun er en på 14.  Hun er voksen. At hun forventer at du skal fikse klær til henne når hun er 23 +, det er på kanten. Det kan mor og far gjøre. Har hun ikke en deltidsjobb? Jeg vasket på bensinstasjonen jeg.

Anonymkode: bfdc4...4c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hva med å etablere hva som er mest slitsomt for deg med situasjonen og adressere det / finne løsninger som gjør at du får det bedre da, TS? 

Kansje du kan planlegge trening når jenta er på besøk?

Og dessuten, er hun jo voksen, så bor sikkert ikke hjemme nå. når jeg var 18 hadde jeg flytta ut. og så når jeg ble 22 reiste jeg til utlandet for å studere. Du trenger jo mase på henne nå som relasjonen er vanskelig, men heller gi henne litt avstand og være rolig og høflig og hjelpsom. Men ikke shopp til henne som om hun er en på 14.  Hun er voksen. At hun forventer at du skal fikse klær til henne når hun er 23 +, det er på kanten. Det kan mor og far gjøre. Har hun ikke en deltidsjobb? Jeg vasket på bensinstasjonen jeg.

Anonymkode: bfdc4...4c0

Finne løsning er det jeg prøver på i form av å ta avstand da ingenting annet har hjulpet. Kanskje det å være ute av huset kan være en løsning. 

Hun har ingen jobb. Bor for seg selv. Tror hun må ta tak i helsen sin før hun er i stand til å stå i jobb over lengre tid. 

Ts

Anonymkode: 3625d...7a6

[AnonymBruker]

Jeg hadde rømt huset de dagene hun var der. Og sagt til mannen at jeg ikke vil høre noe om dette med mindre datteren vil ordne opp selv. Det er jo ikke helt ålreit å sitte og sladre til deg heller etterpå. Har hun mye kontakt med mora? 

Anonymkode: f1835...991

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde rømt huset de dagene hun var der. Og sagt til mannen at jeg ikke vil høre noe om dette med mindre datteren vil ordne opp selv. Det er jo ikke helt ålreit å sitte og sladre til deg heller etterpå. Har hun mye kontakt med mora? 

Anonymkode: f1835...991

Ja, lite hyggelig situasjon. 

Jeg tror det er litt av og på ang kontakten med mor. 

Ts

Anonymkode: 3625d...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk ❤

Du er nok muligens inne på noe her. Hun forteller ihvertfall at mot snakker mye stygt om både meg og mannen min, og hvis datteren sier noe positivt om oss så får hun beskjed om å "holde kjeft". 

Far setter grenser, men samtidig ser jeg at han er redd for å miste henne. Han sier det sånn som ting er og at jeg og hun må prate sammen. At hun må få hjelp da hun har det tøft med det meste i livet. 

Ts

Anonymkode: 3625d...7a6

Jeg har vært i akkurat samme situasjon, med et stebarn som sliter psykisk og en mor som har aktivt nørt under en lojalitetskonflikt i alle år og i det hele tatt vært en skadelig forelder. Så det du beskriver hørtes veldig kjent ut, stebarnet mitt tok også veldig mye ut på meg. Merkelig nok tror jeg at det handlet også om at h*n opplevde meg som en trygg  voksenperson og turte å ta ting ut på meg. Det går mye bedre mellom oss to nå, så ting kan heldigvis endre seg. Mitt råd er å være tålmodig og holde deg i bakgrunnen og la far få ta  mer ansvar når hun kommer på besøk 😊

Anonymkode: 71b6d...031

[AnonymBruker]

Jeg berømmer deg for at du har snudd alle steiner. Men hele tråden glimrer med fraværet av far. HAN må være mye mer aktiv i sin rolle som en tydelig og trygg far som setter grenser. At han har latt mor tyrannisere dette forholdet går ut over deg. Datter er satt i en gisselsituasjon der biomor styrer showet. 

Det er på tide å la ham stå foran og ta hele jobben med å regulere forholdet til denne destruktiv duoen - biomor og datter. 
 

Noe annet er at datter mister verdigheten om ingen stiller krav til henne. Hele tråden vitner om at hun skriker etter å bli møtt med at noen stiller henne til ansvar. Bli behandlet som en voksen. Hun er frisk nok til å nekte hjelp tydelig. 
 

At din mann har latt deg ta støyten er uakseptabelt.

 
Kjøp deg et par øreplugger og finn deg en god lydbok til neste gang du setter en velsmakende middag på bordet.
 

Anonymkode: e8474...ec6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg berømmer deg for at du har snudd alle steiner. Men hele tråden glimrer med fraværet av far. HAN må være mye mer aktiv i sin rolle som en tydelig og trygg far som setter grenser. At han har latt mor tyrannisere dette forholdet går ut over deg. Datter er satt i en gisselsituasjon der biomor styrer showet. 

Det er på tide å la ham stå foran og ta hele jobben med å regulere forholdet til denne destruktiv duoen - biomor og datter. 
 

Noe annet er at datter mister verdigheten om ingen stiller krav til henne. Hele tråden vitner om at hun skriker etter å bli møtt med at noen stiller henne til ansvar. Bli behandlet som en voksen. Hun er frisk nok til å nekte hjelp tydelig. 
 

At din mann har latt deg ta støyten er uakseptabelt.

 
Kjøp deg et par øreplugger og finn deg en god lydbok til neste gang du setter en velsmakende middag på bordet.
 

Anonymkode: e8474...ec6

Jeg har ikke snakket så mye om mannen min i tråden da jeg mener han har gjort det riktige i denne situasjonen og har ikke noe å utsette på det og at dette da handler om meg og datteren. Han lar ikke meg ta støyten heldigvis. 

Ikke kan han regulere forholdet mellom datteren og mor. Det ville skapt enormt med unødvendig problemer og drama. Dette må datteren finne ut av selv desverre. Ganske mange mennesker har prøv, og prøvd å prate med henne om å oppsøke hjelp osv. Hun sier også selv at mor er skadelig for henne, men vet ikke om mor har litt mye makt over henne 😕

Alt er i utgangspunktet ganske komplisert, i og med datteren har psykiske vansker og mor hjelper nok ikke stort til. Ikke alt jeg kan eller ønsker å fortelle, men far har virkelig stått på å prøvd å hjelpe datteren med alt han har. Han er en fantastisk far. Men når en mor, med hovedomsorgen, forteller alt annet til barnet fra hun var liten (datterens ord) så setter dette selvfølgelig tvil i jenta. I tillegg holder datteren unna alt av fagfolk, bortsett fra en periode, som kunne ha fortalt akkurat det samme. 

Så ingenting vil bli bra før datteren får hjelp og klarer å stå stødig i seg selv og sine valg uten å bli manipulert eller fortalt hva hun skal tenke. Vite hva som er normalt og akseptabelt, for akkurat nå tror hun at grenser er unormalt, at fagfolk som eks psykologer er skumle, at det meste er farlig, at andre vil henne vondt etc. Alt dette rømmer hun fra så fort hun kan.  Alt vi/far kan gjøre er å støtte, oppmuntre og være der når eller hvis hun trenger. Det er vondt å se på, men ikke så mye mer man får gjort. 

Ts

Anonymkode: 3625d...7a6

[AnonymBruker]

Flytt til egen bolig.

Anonymkode: d59a7...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2022 den 22.01):

Ja, har nok innsett at hun ikke kommer til å like meg. Ombestemmer hun seg så er det selvfølgelig veldig hyggelig og jeg kan legge dette bak meg. 

Ja, hun har problemer med å se seg selv. Det går igjen i de fleste samtaler hvor det som går galt er andres feil, hvor det åpenlyst ikke er det. 

Ja, hun har sagt at det var min feil at far og mor gikk fra hverandre for 15 år siden. De gikk fra hverandre noen år før jeg møtte han, og mor hadde allerede fått ny mann. Jeg fikk også skylden for det konfliktfylte forholder mor og far hadde i ettertid. Noe jeg ikke var en del av annet enn at jeg prøvde å ta hensyn til datteren og se det fra hennes ståsted. Dette har far fortalt henne. 

For å være hyggelig. Hun har ingen jobb og lite med penger, trengte klær og ga meg en liste over klær hun ønsket seg med størrelse, så da kjøpte jeg litt klær til henne. 

Ts

Anonymkode: 3625d...7a6

Du skriver at hun har psykiske utfordringer, så jeg tenker jo at det hele har en sammenheng med det.

Men ville nok bedt far om å lage middag/kjøpe klær og lignende når datteren er på besøk, for det er klart det ikke er greit at du må finne deg i konstant klaging. 

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har prøvd og vi har oppmuntret henne til å få hjelp både med utdanning, jobb og samtaler  men hun vil ikke eller er ikke klar for det. Det er ikke så mye mer vi får gjort enn at far støtter henne og at vi er der hvis hun trenger. 

Hun er ikke frekk direkte til meg, men sender meldinger og ringer far i etterkant. Og tar jeg opp noe vil hun ikke snakke med meg. Hun er alltid blid og hyggelig rundt meg. Prater masse om seg selv. Forså å fortelle far hvor fæl jeg er og alt jeg gjør galt. 

At andre er i dårlig humør eller har en dårlig dag takler jeg helt fint. At andre har vansker og problemer takler jeg helt fint. Det er i grunn ikke mitt problem, men jeg støtter så godt jeg kan. Men når dette blir et såpass stort problem og for henne er jeg problemet, så velger jeg å ta noen steg tilbake. Det er ikke så mye mer jeg får gjort før hun får den nødvendige hjelpen. 

Ts

 

Anonymkode: 3625d...7a6

Kanskje litt kjipt av far her å fortelle deg alt som datteren sier om deg.. Og er alt nødvendigvis sant? 

Anonymkode: 00806...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du skriver at hun har psykiske utfordringer, så jeg tenker jo at det hele har en sammenheng med det.

Men ville nok bedt far om å lage middag/kjøpe klær og lignende når datteren er på besøk, for det er klart det ikke er greit at du må finne deg i konstant klaging. 

Kanskje litt kjipt av far her å fortelle deg alt som datteren sier om deg.. Og er alt nødvendigvis sant? 

Anonymkode: 00806...ed0

Det er ikke middagen eller klærene som er problemet, det er meg (og noen ganger far). Uansett hva jeg gjør eller ikke gjør. Om jeg ikke lager mat, er det feil. Lager jeg mat, er det feil. Jeg kommer ikke til å gjøre slike ting mer, ikke fordi hun skal bestemme, men fordi jeg ønsker å trekke meg tilbake. 

Jeg og far har alltid hatt en åpen og god dialog med hverandre hvor vi deler det meste. Det har også hindret datteren fra å spre usannheter oss imellom (far og meg). Vi har vært enig om denne åpenheten. Selvfølgelig er det sant. Jeg har sett meldinger og skjønner ikke hvorfor han skulle ha løyet om resten. Sånn er han ikke og aldri vært 😊 

Ts 

Anonymkode: 3625d...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Flytt til egen bolig.

Anonymkode: d59a7...e0f

Vet ikke helt hvorfor du mener det, datteren bor ikke hos oss. 

Ts

Anonymkode: 3625d...7a6

[lillevill]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er ikke middagen eller klærene som er problemet, det er meg (og noen ganger far). Uansett hva jeg gjør eller ikke gjør. Om jeg ikke lager mat, er det feil. Lager jeg mat, er det feil. Jeg kommer ikke til å gjøre slike ting mer, ikke fordi hun skal bestemme, men fordi jeg ønsker å trekke meg tilbake. 

Jeg og far har alltid hatt en åpen og god dialog med hverandre hvor vi deler det meste. Det har også hindret datteren fra å spre usannheter oss imellom (far og meg). Vi har vært enig om denne åpenheten. Selvfølgelig er det sant. Jeg har sett meldinger og skjønner ikke hvorfor han skulle ha løyet om resten. Sånn er han ikke og aldri vært 😊 

Ts 

Anonymkode: 3625d...7a6

Du velger jo selv. Men å trekke deg ut av livet ditt hjemme, med mannen din, fordi hans datter er der, er kanskje litt destruktivt, for din og mannen sin del. Kanskje han vil føle at du gir opp og forsvinner, når han egentlig trenger at du bidrar til å lage harmoni i hjemmet når hun er der. Det kan jo være med å ødelegge litt for deg og mannen. 

Ja kanskje du opplever at hun lager problemer uansett. Men jeg tror at om du viser din beste side, uansett hva, og setter litt grenser når hun er urimelig, på en omsorgsfull og tydelig måte, vil gjøre at hun respekterer deg mer. Det er uansett ditt ansvar som voksen å være tydelig på hva du vil, og hva som er dine grenser.

Forsvinner du vekk fullstendig uten å snakke om det, blir det jo utrygt og rart for alle, så kanskje du kan være tydelig på din intensjon? Du vil jo at de skal ha en fin kveld, men at du selv trenger en pause, det er jo helt ok.

Ønsker du å trekke deg vekk kan du jo kanskje si noe som,  I dag kan dere kose dere og ha filmkveld. Jeg drar ut til veninner. Vi har handlet inn taco så kos dere. Håper dere får en fin kveld.  Da gjør du det klart at du ikke er sur, men at du har planer. 

Kan jo være at datteren trenger at du er et godt forbilde når det gjelder hvordan voksne skal kommunisere.

Endret 5. oktober 2022 av lillevill

[AnonymBruker]

lillevill skrev (3 timer siden):

Du velger jo selv. Men å trekke deg ut av livet ditt hjemme, med mannen din, fordi hans datter er der, er kanskje litt destruktivt, for din og mannen sin del. Kanskje han vil føle at du gir opp og forsvinner, når han egentlig trenger at du bidrar til å lage harmoni i hjemmet når hun er der. Det kan jo være med å ødelegge litt for deg og mannen. 

Ja kanskje du opplever at hun lager problemer uansett. Men jeg tror at om du viser din beste side, uansett hva, og setter litt grenser når hun er urimelig, på en omsorgsfull og tydelig måte, vil gjøre at hun respekterer deg mer. Det er uansett ditt ansvar som voksen å være tydelig på hva du vil, og hva som er dine grenser.

Forsvinner du vekk fullstendig uten å snakke om det, blir det jo utrygt og rart for alle, så kanskje du kan være tydelig på din intensjon? Du vil jo at de skal ha en fin kveld, men at du selv trenger en pause, det er jo helt ok.

Ønsker du å trekke deg vekk kan du jo kanskje si noe som,  I dag kan dere kose dere og ha filmkveld. Jeg drar ut til veninner. Vi har handlet inn taco så kos dere. Håper dere får en fin kveld.  Da gjør du det klart at du ikke er sur, men at du har planer. 

Kan jo være at datteren trenger at du er et godt forbilde når det gjelder hvordan voksne skal kommunisere.

Takk for fint innspill.

Han støtter mitt valg ang å trekke meg tilbake. 

Hun respekterer meg når hun er hos oss. Er blid og hyggelig. Det er etterpå frustrasjonen hennes kommer. Gjerne måneder etter. Jeg har prøvd å snakke med henne ansikt til ansikt, på tlf og melding. Men hun trekker seg med engang tilbake. Jeg vil alltid være hyggelig mot henne. Jeg vet at bak alt rotet er det en flott jente. 

Godt forslag ang venninnekveld 😊

Ts

Anonymkode: 3625d...7a6