Er det normalt at samboere/pappaer tar så lite initiativ?

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (14 timer siden):

Det vanligste er angivelig at kvinner gjør litt mer hjemme mens menn gjør litt mer på jobb, slik at menn i snitt totalt sett jobber litt mer når en kombinerer lønnet og ulønnet arbeid:

https://www.dagbladet.no/kultur/menn-jobber-mest-kvinner-klager-mest/60226379

Så kan kanskje problemet være at en ikke er helt omforente om hva som er en rimelig arbeidsfordeling om den ene er hjemmeværende og den andre i fult arbeid. Der er det sikkert fort gjort å se egen innsats i mye større grad enn den andres så kanskje kan det være hensiktsmessig å sammen se over hva en bruker tid på og hvordan en ønsker å fordele oppgaver. 

Som sagt i HI, jeg forventer ikke at vi fordeler likt, men jeg forventer at han rydder opp etter seg, og bidrar litt på ettermiddagene når han er hjemme/i helgene når han har fri. 

Per dags dato gjør jeg så og si ALT (uten å overdrive), det hadde vært fint om han hvertfall kunne gjøre litt. Og hvertfall ikke at jeg stadig må gå å rydde opp etter han fordi han ikke gidder å gjøre det selv.

Jeg plukker opp brukte snusposer etter han, vasker bremsesporene hans i do, legger de brukte sokkene hans i skittentøyskurven fordi han selv aldri klarer å finne veien dit, jeg rydder opp etter han når han har spist på kveldene dagen etter osv.

Ts

Anonymkode: 1ec9b...30f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Som sagt i HI, jeg forventer ikke at vi fordeler likt, men jeg forventer at han rydder opp etter seg, og bidrar litt på ettermiddagene når han er hjemme/i helgene når han har fri. 

Per dags dato gjør jeg så og si ALT (uten å overdrive), det hadde vært fint om han hvertfall kunne gjøre litt. Og hvertfall ikke at jeg stadig må gå å rydde opp etter han fordi han ikke gidder å gjøre det selv.

Jeg plukker opp brukte snusposer etter han, vasker bremsesporene hans i do, legger de brukte sokkene hans i skittentøyskurven fordi han selv aldri klarer å finne veien dit, jeg rydder opp etter han når han har spist på kveldene dagen etter osv.

Ts

Anonymkode: 1ec9b...30f

Du må jo slutte å finne deg i det, det kommer til å slite deg ut og helt sikkert til å ødelegge alle følelser og all respekt for mannen.

Anonymkode: 81e1b...136

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 5d90b...68d

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (13 timer siden):

TS,

For det første, du skriver at mannen fint klarer å holde hjemmet igang når du er borte, det vil si at han ikke er ubrukelig. Jeg vil tror at du bør se på hva som går galt i deres dynamikk når det gjelder disse tingene.

Det som selvfølgelig kompliserer ting, er at det er enn så stor asymmetri vedrørende jobb hos dere.

Men ellers er det et vanlig feil hvis man ønsker felles og likt ansvar for hjem.

- En felles lik forståelse av mål.

Deretter.

- Felles forståelse for at ulike metoder kan brukes for å nå målet.

Det å få et felles mål krever opplagt kompromisser. Det å akseptere at ulike metoder brukes krever at mann aksepterer at min løsning ikke automatisk er den beste.

En jukseløsning som kan brukes, er at mye deles opp som ansvarsområder. Der de i hjemmet får ansvar for ulike områder. 

Så må man huske at jeg vet alt jeg gjør i hjemmet, men ikke alt som min kone gjør. Selvfølgelig er det også slikt andre veien. Hvem går ut med søppel mest av oss to? Vanligvis tror vi begge at det er oss selv, og ikke den andre. Jeg tolker det som vi gjør det omtrent like ofte.

At han fint klarer å holde hjemme i gang når jeg ikke er tilstede, er en overdrivelse. Han gir barnet mat (ofte junkfood/ferdigmat), gjennomfører omsider stell etc, men gjør kun det absolutt viktigste. Resten venter til jeg kommer hjem. 

Jeg jobber vanligvis 100% jeg også, og når jeg er den eneste som tar tak/ting venter til jeg kommer hjem, blir det ekstremt mye på meg, noe jeg mener ikke er rettferdig.
Jeg føler nesten jeg burde jobbet redusert for å ha overskudd til alt som skal fikses hjemme.

Noen ganger er det rett og slett uhyggelig å komme hjem fordi jeg vet det venter meg et rotete hjem etter at samboer har vært alene hjemme + at jeg må ta igjen det tapte for den tiden jeg har vært borte.  
 

Ts

Anonymkode: 1ec9b...30f

[AnonymBruker 42]

Nå har ikke jeg på NOEN som helst måte lyst på barn, men om jeg hadde hatt det - så hadde jo drømmen vært å være "hjemme-pappa"...   Skjønner ingenting av problemstillingene nå for tiden, jeg... 😅

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du må jo slutte å finne deg i det, det kommer til å slite deg ut og helt sikkert til å ødelegge alle følelser og all respekt for mannen.

Anonymkode: 81e1b...136

Han får høre det, tro meg, og får ofte beskjed om å rydde opp det ene og det andre etter seg. Men når jeg er hjemme og våkner opp til brukte tallerkener, bremsespor i do osv, er ikke det noe jeg orker stå til han kommer hjem. At det er sånn nogenlunde rent og ryddig rundt meg er alfa omega for at jeg skal trives. 

Men du har rett, det går utover samlivet negativt. Nå om dagen som jeg går hjemme og kun har litt hjemmekontor, blir det jo enda lettere for han å slippe unna med ting. Da jobber jo han og jeg er hjemme. Men jeg mener faktisk ikke at jeg skulle måttet ryddet opp etter han som en guttevalp uansett om jeg var hjemme på fulltid, og gjort så og si absolutt alt av det pratiske.

Ts

Anonymkode: 1ec9b...30f

[AnonymBruker]

Kanskje du bare ikke ser hva han gjør hjemme? Ser du partneren din TS? Han jobber jo også så han trenger hvile når han kommer hjem.

Anonymkode: de7b7...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kanskje du bare ikke ser hva han gjør hjemme? Ser du partneren din TS? Han jobber jo også så han trenger hvile når han kommer hjem.

Anonymkode: de7b7...707

Men det gjør jeg også til vanlig? Hadde også trengt hvile…

Ts

Anonymkode: 1ec9b...30f

[AnonymBruker]

Tror den samboer-appen hadde vært noe for mange i denne tråden!

Anonymkode: 18d7f...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2022 den 18.22):

Jeg og min samboer har et barn på 3 år. Helt siden barnet ble født, er det jeg som har styret og ordnet med det meste. IKKE fordi jeg ikke har latt pappaen slippe til, men fordi om han skal bidra, må jeg i 90% av tilfellene spørre om det, og da blir det til at jeg heller gjør det meste selv. Han tar så og si ingen initiativ selv.

Han er flink til å innimellom ta med seg barnet på ting slik at jeg får litt avlastning og at de får litt tid sammen, men når det gjelder praktiske ting som må gjøres er han ganske håpløs. Har tar seg kun av stell, måltider osv om jeg ikke er tilstede. Er jeg der, overlates alt til meg (selv om jeg gir uttrykk for at jeg ønsker at han bidrar mer).

Det samme gjelder husarbeid. Her er han enda verre. Han ser ikke rot/hva som må gjøres, og bidrar svært lite på den fronten. Nå er jeg riktignok hjemmeværende akkurat nå av ulike årsaker og han i jobb, så det er ikke slik at jeg forventer at vi skal fordele alt 50/50, men at han hjalp litt til når han er hjemme (både med hus og barn), hadde jeg satt pris på.

Her skylder han på at han jobber og er sliten, men har likevel energi til å ta på seg mer jobb enn han trenger, dyrke egne hobbyer osv. Han bidro heller ikke stort mer når han for ikke så lenge siden jobbet mindre.

Jeg bare lurer, er det slik mannfolk er? Er dette normen i de fleste hjem, eller er det jeg som har en ubrukelig mann? 

Anonymkode: 1ec9b...30f

Hvor ofte tar han med barnet på ting da?når du er hjemme bør vel du ta det meste?om han gjør husarbeid klager du på det han har gjort da?

 

sånn ellers når begge er i jobb så bør dere selvsagt dele likt på alt

Anonymkode: 86113...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.10.2022 den 15.05):

Hva søren, hvordan kan man tro dette normalt.  Ærlig talt, man deler likt på oppgavene i 2022. Man må selvfølgelig bidra med det man er god på, men i mitt hode er det viktig at begge opplever at man gjør ca like stor arbeidsmengde. Min mann er bedre på å lage mat enn meg, og jeg leker med barna mens han gjør det. Vi rydder og ordner mye om hverandre, han leverer barna da hans jobb er mer fleksibel enn min. Vi gjør stort sett de fleste aktiviteter sammen og engasjerer oss like mye. Forstår ikke at man kan godta mindre i dag? 
må legge til at min mann tjener ca dobbelt så mye som meg for lik arbeidsmengde, så det er ikke noe argument for at vi skal godta at de bidrar mindre..

Anonymkode: 4ab78...245

Men det er da forskjell spørs du meg, dere jobber begge to i ts sitt tilfelle er hun hjemme

Anonymkode: 86113...04c

[AnonymBruker]

Normalt-ja, greit-nei

Anonymkode: 5ceb2...7fb

[AnonymBruker]

Her blir det nok singeltilværelse på ts om ikke lenge

Anonymkode: bb8a3...151

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor ofte tar han med barnet på ting da?når du er hjemme bør vel du ta det meste?om han gjør husarbeid klager du på det han har gjort da?

 

sånn ellers når begge er i jobb så bør dere selvsagt dele likt på alt

Anonymkode: 86113...04c

1-2 ganger per mnd, kanskje.

Om han ordner seg mat og etterpå «rydder», klager jeg om pålegg osv står ute etter han, ja. 

Ellers klager jeg lite, selv om det betyr at jeg må rydde opp etter at han har ryddet, fordi han ikke gjør det skikkelig. 

Jo, som sagt, jeg gjør klart mest, uavhengig av om jeg jobber eller ikke, men jeg mener at når man er to, må man kunne regne med at den andre også bidrar litt, og at man hvertfall slipper å gå og rydde opp etter den andre. 

Ts 

Anonymkode: 1ec9b...30f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men det er da forskjell spørs du meg, dere jobber begge to i ts sitt tilfelle er hun hjemme

Anonymkode: 86113...04c

Så du mener at om en er hjemme på fulltid (noe som dog ikke er tilfellet til vanlig her), så skal den som er hjemme gjøre absolutt alt - også gå å rydde opp etter den som jobber? Er dette jeg synes er utrolig usjarmerende.

Ts

Anonymkode: 1ec9b...30f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han får høre det, tro meg, og får ofte beskjed om å rydde opp det ene og det andre etter seg. Men når jeg er hjemme og våkner opp til brukte tallerkener, bremsespor i do osv, er ikke det noe jeg orker stå til han kommer hjem. At det er sånn nogenlunde rent og ryddig rundt meg er alfa omega for at jeg skal trives. 

Men du har rett, det går utover samlivet negativt. Nå om dagen som jeg går hjemme og kun har litt hjemmekontor, blir det jo enda lettere for han å slippe unna med ting. Da jobber jo han og jeg er hjemme. Men jeg mener faktisk ikke at jeg skulle måttet ryddet opp etter han som en guttevalp uansett om jeg var hjemme på fulltid, og gjort så og si absolutt alt av det pratiske.

Ts

Anonymkode: 1ec9b...30f

Fytterakkern, er det DET du vil bruke livet ditt på? Prøv å forestille deg at du er 85 år og ser tilbake på livet ditt, vil du synes det er meningsfull bruk av tid å rydde etter en fullvoksen mann? Tenk på alt det andre kule og meningsfulle du kunne gjort, ting som gir mening, ikke bare kjedelig slit.

Anonymkode: 81e1b...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Så du mener at om en er hjemme på fulltid (noe som dog ikke er tilfellet til vanlig her), så skal den som er hjemme gjøre absolutt alt - også gå å rydde opp etter den som jobber? Er dette jeg synes er utrolig usjarmerende.

Ts

Anonymkode: 1ec9b...30f

Nei men jeg mener man ikke deler likt som det står i innlegget jeg siterte, hjemme betyr at man bør ta ddt meste av husarbeid

Anonymkode: 86113...04c

[AnonymBruker]

Dessverre er det normen her hjemme. Tre barn, begge jobber 100%. 🙄 Det er svært begrenset hvilke oppgaver han ser selv, gitt. 🙄

Anonymkode: c4f8d...71e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei men jeg mener man ikke deler likt som det står i innlegget jeg siterte, hjemme betyr at man bør ta ddt meste av husarbeid

Anonymkode: 86113...04c

Om jeg er hjemme i f. Eks foreldrepermisjon et år, ikke fader om jeg bruker tida mi på å rydde og styre i huset. Jeg får betalt for å være med barnet mitt, det er det som er "jobben". Husarbeid venter pent til mannen kommer hjem fra jobb, da tar vi hver vår del og bytter på å være sammen med barna. Jeg rydder det vi roter iløpet av dagen, men ikke mer. Og jeg setter kanskje på en vask eller to når ungen sover. 

 

Anonymkode: d3c4e...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.10.2022 den 18.24):

Det er til en viss grad normalt ja, men det betyr ikke at det er greit! Husk på det. Det er slike menn som opplever samlivsburdd og aner ikke hvor det kom fra...

Anonymkode: 22ac0...ee7

Dette!! 

Min eks var sånn. Merket ikke noe særlig til det før vi fikk barn etter 8 år sammen. Når barnet var 3 år så dro jeg han til samlivsteraput etter å ha forsøkt å si fra(klart, tydelig, konkret og rolig) hvor jeg informerte om hva han måtte gjøre for at jeg skulle bli boende. 

Han skjerpet seg veldig etter det. Og etter et år med god stemning og fryd og gammen fikk vi barn 2. Og det var akkurat som om han bare klappet sammen og ble som tidligere. Og når jeg sa i fra til han at ting ikke var greit så bare ignorerte han meg. Han selv og hans interesser var hovedprioritet. Og ting ble om mulig bare verre og verre. 

Så jeg gikk når yngste var tre. Han var selvfølgelig i fullstendig sjokk og kunne ikke forstå hvor dette kom fra. 

Anonymkode: a9b26...239