Langvarig dating. Noen solskinnshistorier?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2022 den 23.28):

Takk. Vanskelig ja! Har prøvd å avslutte, men klarte det ikke. Sorgen ble vondere å håndtere enn usikkerheten forholdet gir meg. Gode klemmer tilbake❤️

Anonymkode: ddad1...ffb

Hiv han i søpla, du virker avhengig av ham, hektet. Han vil jo ikke en gang være kjæresten din, hva skal du med dette dritet. 

Anonymkode: 02823...d57

[exictence]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han virker til å være temmelig klar i spyttet. Han vil ikke være i et forhold med henne

Anonymkode: be5f0...65d

Ok, hvis han er så klar i talen, så vil jeg i hvert fall si at han ikke bruker henne.

[AnonymBruker]

exictence skrev (2 minutter siden):

Ok, hvis han er så klar i talen, så vil jeg i hvert fall si at han ikke bruker henne.

Nå og nei. Men når man vet at den andre har følelser, er det mest redelige å avslutte det. Man vet jo at mennesker med følelser ønsker mer og håper på at man skal ombestemme seg og det fortsetter gjerne lenger enn de burde, fordi de er betatt eller forelsket. Dette sier jeg som en som har vært på denne fyrens side.

Anonymkode: cd945...0f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, exictence said:

Ok, hvis han er så klar i talen, så vil jeg i hvert fall si at han ikke bruker henne.

Jeg har ikke skrevet at han buker henne. Han er ærlig og tar det han vil. Det er TS som er selvutslettende

Anonymkode: be5f0...65d

[AnonymBruker]

Sex må det være etter 3-4 dater.....for meg er sex viktig. Da knytter jeg meg mer ved god sex, seksuell kjemi. Så tar man det andre etterhvert, kan fint ha sex for sexens skyld når man har god kjemi på det området.

Om det skulle utvikle seg til kjæreste så er det bare fint  

Anonymkode: e2f16...2bf

[AnonymBruker]

Jeg og min nåværende kjæreste var først venner, så pulevenner i to år, så kjærester og nå vært det i litt over ett år. Vi var derimot begge enige om at vi bare var pulevenner, det høres ut som at det kanskje er en litt annen situasjon for dere. 
 

jeg tenker det er forskjell på om han sier at han sliter med å bli forelsket og bruker lang tid på sånt, enn om han sier at han overhodet ikke er interessert i deg som «noe mer». Om handlingene hans viser omsorg og han behandler deg med respekt og kjærlighet mtp å være eksklusive er det ikke noe galt i å gi han litt mer tid. Det er også lov å si at du ikke kan vente på han og avslutte forholdet nå, du har gitt han mye tid og må ikke vente for alltid.

Anonymkode: bc829...a99

[AnonymBruker]

En dag går det opp for deg hva du har brukt tiden på. Som en annen bruker så bra beskrev fra sin opplevelse, så vil du begynne å føle på frustrasjon og sinne mot han. 

Anonymkode: be5f0...65d

[exictence]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har ikke skrevet at han buker henne. Han er ærlig og tar det han vil. Det er TS som er selvutslettende

Anonymkode: be5f0...65d

Vel, det er vanskelig å være menneske. Man prøver så godt man kan. Noen ganger klarer man det ikke så  godt for seg selv. Noen ganger blir man sterkere etter hvert. Noen ganger må man gjennom mye for å lære.

Jeg håper hun finner krefter og ro med seg selv, og gjør det som er best for henne til slutt.

[AnonymBruker]

Just now, exictence said:

Vel, det er vanskelig å være menneske. Man prøver så godt man kan. Noen ganger klarer man det ikke så  godt for seg selv. Noen ganger blir man sterkere etter hvert. Noen ganger må man gjennom mye for å lære.

Jeg håper hun finner krefter og ro med seg selv, og gjør det som er best for henne til slutt.

Selvfølgelig. Det er lett for oss å skrive, fordi vi har ikke følelser investert i han slik som TS har. Men hun må altså la fornuften styre her. Hun er hektet. Det blir som for en hver form for avhengighet. Det krever styrke og fornuft. Stille følelser til side. Men i siste ende vinner hun på det.

Anonymkode: be5f0...65d

[AnonymBruker]

Sitat

ærlige samtaler som fikk meg til å SE min kjære på en helt ny måte, det var at han fortalte om sin barndom, med voldelig far og rystende opplevelser, samt refleksjoner og tanker om hvordan slikt har påvirket ham angående hvilken person han er og ønsker å være. 

Det her syns jeg personlig hørtes helt merkelig ut. Man tilbringer masse tid med en person, snakker, ler, er intim osv i flere måneder. Føler nada for han, men når han forteller om ræva barndom så faller man? 

Jeg elsker jo ikke min samboer på grunn av at han er som han er fordi han ble neglisjert som barn. Jeg elsker samboeren min fordi han er som han er, punktum. 

Hadde en person jeg følte nada for begynt å snakke om barndommen og hvor jævlig han har hatt det, så tror jeg det hadde fått motsatt effekt på meg. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være en katalysator for følelser, med mindre man er en 'I will fix him'-person. 

Anonymkode: 7e076...eb1

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brukerdebatt, svar til slettede innlegg og misbruk av AnonymBruker-funksjon.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det her syns jeg personlig hørtes helt merkelig ut. Man tilbringer masse tid med en person, snakker, ler, er intim osv i flere måneder. Føler nada for han, men når han forteller om ræva barndom så faller man? 

Jeg elsker jo ikke min samboer på grunn av at han er som han er fordi han ble neglisjert som barn. Jeg elsker samboeren min fordi han er som han er, punktum. 

Hadde en person jeg følte nada for begynt å snakke om barndommen og hvor jævlig han har hatt det, så tror jeg det hadde fått motsatt effekt på meg. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være en katalysator for følelser, med mindre man er en 'I will fix him'-person. 

Anonymkode: 7e076...eb1

Det er vel gammel kunnskap, at deling på et dypere plan, og det å gjøre seg sårbar for en annen, gir grobunn for følelser?  At du kanskje fungerer best på overflaten, beviser du jo når du påstår at dette virker merkelig.  For de fleste av oss andre, er ikke dette merkelig i det hele tatt. 

Anonymkode: 92fd5...044

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er vel gammel kunnskap, at deling på et dypere plan, og det å gjøre seg sårbar for en annen, gir grobunn for følelser?  At du kanskje fungerer best på overflaten, beviser du jo når du påstår at dette virker merkelig.  For de fleste av oss andre, er ikke dette merkelig i det hele tatt. 

Anonymkode: 92fd5...044

Joda. Men det er ikke sånn at vi alle automatisk faller som fluer for menn som deler barndomstraumer.

Anonymkode: 197d1...573

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er vel gammel kunnskap, at deling på et dypere plan, og det å gjøre seg sårbar for en annen, gir grobunn for følelser?  At du kanskje fungerer best på overflaten, beviser du jo når du påstår at dette virker merkelig.  For de fleste av oss andre, er ikke dette merkelig i det hele tatt. 

Anonymkode: 92fd5...044

Det er ikke det at det er merkelig at man bygger følelser når man deler på et dypere plan. Men man bygger vel gjerne følelser over tid. Eller er det sånn at et ukjent menneske kan snakke om traumer et par dager, så får man følelser? 

Det jeg syns var merkelig, og som jeg skriver i innlegget mitt, er at man har tilbring tid sammen i en lang periode (flere måneder), snakket, ledd, vært intime osv, også ikke følt noenting.. Og i det det blir delt om trasig barndom, så bæm! Da kom følelsene i løpet av en helg, som brukeren selv skrev... Det syns jeg er spesielt.. Enten har jo tiden frem til dette vært fullstendig overfladisk (altså at de bare har snakket om været og pulings), eller så har relasjonen ellers vært sånn noen lunde normal frem til da, men barndomstraumer var altså temaet som skulle eskalere frem følelser for en person i løpet av en helg.. 

Anonymkode: 7e076...eb1

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke det at det er merkelig at man bygger følelser når man deler på et dypere plan. Men man bygger vel gjerne følelser over tid. Eller er det sånn at et ukjent menneske kan snakke om traumer et par dager, så får man følelser? 

Det jeg syns var merkelig, og som jeg skriver i innlegget mitt, er at man har tilbring tid sammen i en lang periode (flere måneder), snakket, ledd, vært intime osv, også ikke følt noenting.. Og i det det blir delt om trasig barndom, så bæm! Da kom følelsene i løpet av en helg, som brukeren selv skrev... Det syns jeg er spesielt.. Enten har jo tiden frem til dette vært fullstendig overfladisk (altså at de bare har snakket om været og pulings), eller så har relasjonen ellers vært sånn noen lunde normal frem til da, men barndomstraumer var altså temaet som skulle eskalere frem følelser for en person i løpet av en helg.. 

Anonymkode: 7e076...eb1

Enig. Vil heller si det vekker omsorg og empati, heller enn romantikk

Anonymkode: be5f0...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Enig. Vil heller si det vekker omsorg og empati, heller enn romantikk

Anonymkode: be5f0...65d

Tror dere følelsesregisteret er helt adskilt?  Det åpnes opp for å se personen i et nytt lys, og det er jo ikke uten grunn at terapeuter og sjelesørgere må være forsiktig, også med egne følelser. 

Anonymkode: 92fd5...044

[AnonymBruker]

Jeg holdt på slik i 5 år.. daglig kontakt, veldig nære på alle mulige måter. Vi har fortsatt kontakt som venner, men fortryllelsen og forelskelsen er over. Jeg innså at mye av greia var at jeg dannet mitt eget bilde i hodet av situasjonen og han, og unngikk de faktiske realitetene. Jeg synes han er umoden som holder på slik, selv om han er ærlig om at han ikke vil i et forhold etc. så er det ganske teit iogmed at vi gjør alt det andre i forhold gjør. Så jeg har vært ferdig emosjonelt en god stund.

Anonymkode: e96c6...b2f

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2022 den 18.10):

Jeg holdt på slik i 5 år.. daglig kontakt, veldig nære på alle mulige måter. Vi har fortsatt kontakt som venner, men fortryllelsen og forelskelsen er over. Jeg innså at mye av greia var at jeg dannet mitt eget bilde i hodet av situasjonen og han, og unngikk de faktiske realitetene. Jeg synes han er umoden som holder på slik, selv om han er ærlig om at han ikke vil i et forhold etc. så er det ganske teit iogmed at vi gjør alt det andre i forhold gjør. Så jeg har vært ferdig emosjonelt en god stund.

Anonymkode: e96c6...b2f

Ja, man kan lett si at det er umodent, men når de er ærlige mot deg, så handler det mer om en frykt enn umodenhet, tror jeg. En frykt for å miste kjærligheten. En frykt for det vonde som kan skje. En slags angst.

Det er synd for disse menneskene som har så stor frykt i seg.

Selvfølgelig er han veldig glad i deg.

Men jeg kan forstå deg. Og nå har det skjedd det han fryktet før. Du er ferdig emosjonelt. Ja, han hadde rett. Man får ofte rett i det man frykter skal skje, hvis man bare tror nok på det. 

[AnonymBruker]

Jeg er en slik solskinnshistorie, men jeg er veldig forsiktig med å anbefale slik dating til andre med mindre man også får noe ut av det selv og er veldig trygg på personen 🤷‍♀️

Ingen av oss var på jakt etter kjæreste og vi møttes helt tilfeldig. I 6 mnd så så vi hverandre flere ganger i uka, hadde veldig god kontakt, møtte ikke andre av det motsatte kjønn, og hadde selvsagt sex. Jeg spurte han til slutt om hva relasjonen vår egentlig var, og svaret hans var at vi hadde det fint som vi hadde det og han ikke var på utkikk etter noen kjæreste. 

Jeg tror at mange nok ville avsluttet relasjonen der og da, men jeg var som sagt heller ikke på utkikk etter noen kjæreste, jeg var absolutt forelsket og hadde aldri hatt så god kjemi med noen i hele mitt liv, jeg hadde liksom ikke noe bedre å gjøre (jeg var jo ikke interessert i å begynne å date andre), så jeg tenkte at jeg fikk se hva som kom ut av det og i verste fall så hadde jeg det gøy i mellomtiden. Han er en veldig snill og god kar, så jeg følte meg på ingen måte utnyttet eller at han ventet på at noe bedre skulle komme rundt hjørnet. 

Vi holdt på slik i totalt to år hvor vi oppførte oss som kjærester med hytteturer, utenlandsturer, jeg var bestandig +1 i alt av sosialt og fester, julegaver, fast toalettveske hos hverandre, vise interesse for hverandres hobbyer, og uoppfordret fortelle hverandre "jeg er glad i deg". Til slutt så spurte ham meg om hva jeg ville synes om å bli kjærester.

Mitt inntrykk i etterkant er at han trengte litt ekstra tid, hadde noe forpliktelsesangst når det kom til tittelen kjæreste, og så for seg å være singel ungkar sammen med kompisgjengen i tidlig 20-årene. Jeg hadde god tid og ikke noe i mot å vente. Egentlig så var jeg trygg hele tiden på at vi kom til å ende opp sammen også. En måned etter vi offisielt ble kjærester så trengte jeg et nytt sted og bo og da foreslo han at jeg kunne flytte inn hos ham. Vi koser oss enda. 

Anonymkode: 89f85...5b7

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 28.9.2022 den 15.11):

Selvfølgelig. Det er lett for oss å skrive, fordi vi har ikke følelser investert i han slik som TS har. Men hun må altså la fornuften styre her. Hun er hektet. Det blir som for en hver form for avhengighet. Det krever styrke og fornuft. Stille følelser til side. Men i siste ende vinner hun på det.

Anonymkode: be5f0...65d

Det er ikke alltid lett å vite hva som egentlig er fornuften. Han synes kanskje fornuften er å ikke være kjæreste, for han tror at kjærester vil si at man får hjertesorg og knust hjerte.

Men hvis det gjør mer vondt enn godt, så må man vel lytte til det som er fornuftigst for en selv. Det som er fornuftig for en, betyr ikke at det erfaring det fornuftigste for en annen.

Barn ser ofte så uskyldig og lett på ting. Jeg hørte en gang et barn si; Får du ikke ham til din kjæreste, så spør en annen.  Ingen problem.

Jeg tror avvisning er ofte det verste. Man føler seg ikke gid nok. Men man er god nok. Alle mennesker er verdifulle. Du er verdifull. Husk det. 

De som ikke kan eller tør å satse på noe godt, det er faktisk deres tap. 

Husk, har man gode intensjoner, er man en vinner.

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er en slik solskinnshistorie, men jeg er veldig forsiktig med å anbefale slik dating til andre med mindre man også får noe ut av det selv og er veldig trygg på personen 🤷‍♀️

Ingen av oss var på jakt etter kjæreste og vi møttes helt tilfeldig. I 6 mnd så så vi hverandre flere ganger i uka, hadde veldig god kontakt, møtte ikke andre av det motsatte kjønn, og hadde selvsagt sex. Jeg spurte han til slutt om hva relasjonen vår egentlig var, og svaret hans var at vi hadde det fint som vi hadde det og han ikke var på utkikk etter noen kjæreste. 

Jeg tror at mange nok ville avsluttet relasjonen der og da, men jeg var som sagt heller ikke på utkikk etter noen kjæreste, jeg var absolutt forelsket og hadde aldri hatt så god kjemi med noen i hele mitt liv, jeg hadde liksom ikke noe bedre å gjøre (jeg var jo ikke interessert i å begynne å date andre), så jeg tenkte at jeg fikk se hva som kom ut av det og i verste fall så hadde jeg det gøy i mellomtiden. Han er en veldig snill og god kar, så jeg følte meg på ingen måte utnyttet eller at han ventet på at noe bedre skulle komme rundt hjørnet. 

Vi holdt på slik i totalt to år hvor vi oppførte oss som kjærester med hytteturer, utenlandsturer, jeg var bestandig +1 i alt av sosialt og fester, julegaver, fast toalettveske hos hverandre, vise interesse for hverandres hobbyer, og uoppfordret fortelle hverandre "jeg er glad i deg". Til slutt så spurte ham meg om hva jeg ville synes om å bli kjærester.

Mitt inntrykk i etterkant er at han trengte litt ekstra tid, hadde noe forpliktelsesangst når det kom til tittelen kjæreste, og så for seg å være singel ungkar sammen med kompisgjengen i tidlig 20-årene. Jeg hadde god tid og ikke noe i mot å vente. Egentlig så var jeg trygg hele tiden på at vi kom til å ende opp sammen også. En måned etter vi offisielt ble kjærester så trengte jeg et nytt sted og bo og da foreslo han at jeg kunne flytte inn hos ham. Vi koser oss enda. 

Anonymkode: 89f85...5b7

Fint å lese. 

Det som var godt før dere ble kjærester, var at dere hadde gjensidige følelser. Det er når vi ikke har gjensidige følelser at ting blir vanskelige. Noen ganger tenker jeg at man må akseptere det. Enten gå videre, hvis det er for vondt, men respektere. Eller bli og respektere. Gjøre det beste ut av det.