Langvarig dating. Noen solskinnshistorier?

[AnonymBruker]

Jeg har truffet en mann i ti måneder. Vi treffes ofte, og har det så fint sammen. Vi har slettet Tinder, og vi har en avtale om å ikke treffe eller ha sex med andre. Problemet er at han ønsker ikke at vi skal kalle oss kjærester, selv om jeg føler det er det vi er. Det handler ikke om at han vil være ledig på markedet, eller at han skal ha mulighet til å møte andre. Han har ikke de rette følelsene, noe jeg ikke klarer å forstå ettersom handlingene hans ikke samsvarer med det. Han har sagt at han sjelden blir forelsket, og bruker lang tid. Jeg føler løpet er kjørt, men likevel håper jeg så inderlig at han skal ombestemme seg. Kan nevne at han ikke har noen langvarige forhold bak seg, og har aldri vært samboer. Vi er voksne. Forstår ikke hvordan han kan han ha en så nær relasjon til meg, og investere så mye tid i meg, når han ikke kan kalle meg kjæresten sin. Skjønner ikke hva som vil bli annerledes om han gjør det. Det er jo noe med tryggheten det ville skapt, og følelsen av å være noen sin nummer én.
 

Er det noen her som har vært på datingstadiet lenge, og tenkt at det har vært håpløst, men likevel fått mannen til slutt? Noe jeg kan gjøre for å vekke følelsene hans? Trenger solskinnshistorier.

 

(Ønsker ikke kommentarer om at han har flere på si, eller at jeg må gi han opp). 

Anonymkode: ddad1...ffb

[AnonymBruker]

Dere er pulevenner med omsorg for hverandre. Følelsene hans vil ikke utvikle seg til kjæreste når det ikke har skjedd på ti mnd

Anonymkode: af018...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere er pulevenner med omsorg for hverandre. Følelsene hans vil ikke utvikle seg til kjæreste når det ikke har skjedd på ti mnd

Anonymkode: af018...aba

Dette kunne jo vært en enkel beskrivelse på kjærester

Anonymkode: ddad1...ffb

[AnonymBruker]

Har sett flere innlegg her inne, der kvinnen ikke forstår hvorfor mannen ikke har følelser når de oppfører seg som kjærester. Det kjennes nok ikke helt riktig for han - han tenker at han kan få noe bedre. Han har deg inntil noe bedre dukker opp. Personlig kjenner jeg ingen solskinnshistorier på dette, men de finnes nok. 

Anonymkode: be5f0...65d

[AnonymBruker]

Vi var "ikke kjærester" i sånn ca. 2-3år selv om vi gjorde alt som kjærester gjorde. Men vi hadde bare ikke det navnet på det, for han var ikke klar for et forhold. Plutselig ble jeg gravid og da bare gikk det seg til på en måte, vanskelig å forklare. Det er en surrete historie. Men det er en solskinnshistorie. Vi er sammen (på ekte) nå, å har vært det i fire år. (7 år hvis vi teller med verdens lengste datingsperiode).   

Anonymkode: e182a...239

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi var "ikke kjærester" i sånn ca. 2-3år selv om vi gjorde alt som kjærester gjorde. Men vi hadde bare ikke det navnet på det, for han var ikke klar for et forhold. Plutselig ble jeg gravid og da bare gikk det seg til på en måte, vanskelig å forklare. Det er en surrete historie. Men det er en solskinnshistorie. Vi er sammen (på ekte) nå, å har vært det i fire år. (7 år hvis vi teller med verdens lengste datingsperiode).   

Anonymkode: e182a...239

Takk for at du deler🥰

Anonymkode: ddad1...ffb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Dette kunne jo vært en enkel beskrivelse på kjærester

Anonymkode: ddad1...ffb

Nei. Kjærester har romantiske følelser for hverandre og vil etablere en fremtid sammen. Han har ikke disse følelsene for deg. 

Anonymkode: af018...aba

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei. Kjærester har romantiske følelser for hverandre og vil etablere en fremtid sammen. Han har ikke disse følelsene for deg. 

Anonymkode: af018...aba

Dette synes jeg var bra beskrevet. For det er akkurat det man føler ved forelskelse, at man har truffet den rette og drømmer om en fremtid med personen

Anonymkode: be5f0...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei. Kjærester har romantiske følelser for hverandre og vil etablere en fremtid sammen. Han har ikke disse følelsene for deg. 

Anonymkode: af018...aba

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette synes jeg var bra beskrevet. For det er akkurat det man føler ved forelskelse, at man har truffet den rette og drømmer om en fremtid med personen

Anonymkode: be5f0...65d

😞😢

Anonymkode: ddad1...ffb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

 

😞😢

Anonymkode: ddad1...ffb

❤️ ja, det er vondt

Anonymkode: be5f0...65d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har truffet en mann i ti måneder. Vi treffes ofte, og har det så fint sammen. Vi har slettet Tinder, og vi har en avtale om å ikke treffe eller ha sex med andre. Problemet er at han ønsker ikke at vi skal kalle oss kjærester, selv om jeg føler det er det vi er. Det handler ikke om at han vil være ledig på markedet, eller at han skal ha mulighet til å møte andre. Han har ikke de rette følelsene, noe jeg ikke klarer å forstå ettersom handlingene hans ikke samsvarer med det. Han har sagt at han sjelden blir forelsket, og bruker lang tid. Jeg føler løpet er kjørt, men likevel håper jeg så inderlig at han skal ombestemme seg. Kan nevne at han ikke har noen langvarige forhold bak seg, og har aldri vært samboer. Vi er voksne. Forstår ikke hvordan han kan han ha en så nær relasjon til meg, og investere så mye tid i meg, når han ikke kan kalle meg kjæresten sin. Skjønner ikke hva som vil bli annerledes om han gjør det. Det er jo noe med tryggheten det ville skapt, og følelsen av å være noen sin nummer én.
 

Er det noen her som har vært på datingstadiet lenge, og tenkt at det har vært håpløst, men likevel fått mannen til slutt? Noe jeg kan gjøre for å vekke følelsene hans? Trenger solskinnshistorier.

 

(Ønsker ikke kommentarer om at han har flere på si, eller at jeg må gi han opp). 

Anonymkode: ddad1...ffb

Har dessverre ingen solskinnshistorie å dele med deg. Men kan si at jeg står i samme situasjon selv, bare at vi har "kun" datet i 5mnd. Jeg har bestemt meg for at jeg må avslutte dette, fordi det vil gjøre altfor vondt hvis dette fortsetter og jeg utvikler sterkere følelser for ham.

Det er ingen god situasjon å stå i, så sender deg gode klemmer!❤️

Anonymkode: c0174...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har dessverre ingen solskinnshistorie å dele med deg. Men kan si at jeg står i samme situasjon selv, bare at vi har "kun" datet i 5mnd. Jeg har bestemt meg for at jeg må avslutte dette, fordi det vil gjøre altfor vondt hvis dette fortsetter og jeg utvikler sterkere følelser for ham.

Det er ingen god situasjon å stå i, så sender deg gode klemmer!❤️

Anonymkode: c0174...b85

Takk. Vanskelig ja! Har prøvd å avslutte, men klarte det ikke. Sorgen ble vondere å håndtere enn usikkerheten forholdet gir meg. Gode klemmer tilbake❤️

Anonymkode: ddad1...ffb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk. Vanskelig ja! Har prøvd å avslutte, men klarte det ikke. Sorgen ble vondere å håndtere enn usikkerheten forholdet gir meg. Gode klemmer tilbake❤️

Anonymkode: ddad1...ffb

Forstår deg så godt❤️ 

Håper det løser seg for dere!

Anonymkode: c0174...b85

[AnonymBruker 42]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har truffet en mann i ti måneder. Vi treffes ofte, og har det så fint sammen. Vi har slettet Tinder, og vi har en avtale om å ikke treffe eller ha sex med andre. Problemet er at han ønsker ikke at vi skal kalle oss kjærester, selv om jeg føler det er det vi er. Det handler ikke om at han vil være ledig på markedet, eller at han skal ha mulighet til å møte andre. Han har ikke de rette følelsene, noe jeg ikke klarer å forstå ettersom handlingene hans ikke samsvarer med det. Han har sagt at han sjelden blir forelsket, og bruker lang tid. Jeg føler løpet er kjørt, men likevel håper jeg så inderlig at han skal ombestemme seg. Kan nevne at han ikke har noen langvarige forhold bak seg, og har aldri vært samboer. Vi er voksne. Forstår ikke hvordan han kan han ha en så nær relasjon til meg, og investere så mye tid i meg, når han ikke kan kalle meg kjæresten sin. Skjønner ikke hva som vil bli annerledes om han gjør det. Det er jo noe med tryggheten det ville skapt, og følelsen av å være noen sin nummer én.
 

Er det noen her som har vært på datingstadiet lenge, og tenkt at det har vært håpløst, men likevel fått mannen til slutt? Noe jeg kan gjøre for å vekke følelsene hans? Trenger solskinnshistorier.

 

(Ønsker ikke kommentarer om at han har flere på si, eller at jeg må gi han opp). 

Anonymkode: ddad1...ffb

Ok, selv om du "ikke ønsker å høre det" - så driver ikke dere med "dating" (imo)...  Dere har sex imens han venter på noen annet. 

Samtidig - så har jeg "datet" (uten å være klar over det) i over ett år, og det endte opp med det beste forholdet jeg har hatt. Bare sånn for å spre litt sol&sånt  

Endret 26. september 2022 av AnonymBruker 42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei. Kjærester har romantiske følelser for hverandre og vil etablere en fremtid sammen. Han har ikke disse følelsene for deg. 

Anonymkode: af018...aba

Hvorfor holder en mann på slik da? Det er å leke med den andres følelser, håp og drømmer. Kunne jeg aldri gjort til en mann jeg ikke har følelser for. Hadde jeg holdt på slik med en mann hadde jeg ikke vært redd for å kalt oss kjærester selv om mine følelser ikke var de helt store men at jeg likte mannen og trivdes med han så why not kjærester når en oppfører seg om det. Dere er kjærester men mannfolk er redd for ordet «kjæreste» ser det ut som. At de legger så mye mer seriøst i det ordet er jo bare tull. Eneste løsninga er å sette hardt mot hardt hvis du ønsker å kalle dere kjærester og si hva du skrev her at dere oppfører dere som kjærester men at han ikke vil kalle dere kjærester gjør deg utrygg på han så da velger du og gå hvis han ikke kan kalle dere for det. 
 

fjott kaill🙁

Anonymkode: 2b2f8...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 Vanskelig ja! Har prøvd å avslutte, men klarte det ikke. Sorgen ble vondere å håndtere enn usikkerheten forholdet gir meg. Gode klemmer tilbake❤️

Anonymkode: ddad1...ffb

Jeg er i samme situasjon som deg. Har tenkt å avslutte, men klarer liksom ikke ordentlig. Jeg har sagt nei til ham, og holdt avstand i perioder. Men så blir savnet for stort.

Det er så vondt, som om hjertet blir revet i stykker når det går dager og uke før jeg hører noe i det hele tatt. Nå har jeg tenkt å snakke med ham. Vil ikke såre ham heller. en det må bli en slutt på det forholdet vårt som vi har hatt.

Tenker me ihjel på hvordan jeg skal si det. Skal treffe ham i morgen.

Anonymkode: cf178...eb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvorfor holder en mann på slik da? Det er å leke med den andres følelser, håp og drømmer. Kunne jeg aldri gjort til en mann jeg ikke har følelser for. Hadde jeg holdt på slik med en mann hadde jeg ikke vært redd for å kalt oss kjærester selv om mine følelser ikke var de helt store men at jeg likte mannen og trivdes med han så why not kjærester når en oppfører seg om det. Dere er kjærester men mannfolk er redd for ordet «kjæreste» ser det ut som. At de legger så mye mer seriøst i det ordet er jo bare tull. Eneste løsninga er å sette hardt mot hardt hvis du ønsker å kalle dere kjærester og si hva du skrev her at dere oppfører dere som kjærester men at han ikke vil kalle dere kjærester gjør deg utrygg på han så da velger du og gå hvis han ikke kan kalle dere for det. 
 

fjott kaill🙁

Anonymkode: 2b2f8...55d

Jeg tror ikke han tenker at han leker med andres følelser. Han er jo åpen med å ikke ville være kjæreste, og han liker jo henne. Han gjør ikke noe galt. Han lar Ts bestemme selv alt.

Synes det er helt forferdelig når han ikke er med meg, og at han ikke vil knytte seg til meg. Men det er jo meg som avgjør om jeg vil treffe ham mer. Det er mitt ansvar å passe på meg selv. Kan ikke skylde på ham, mener du det? Han er ærlig.

Men jeg tror han har en frykt for å binde seg, og en frykt for hva som kan skje i fremtiden.

Nå har avstanden vært der i noen uker. Ingen har sagt noe. Jeg har holdt tilbake. Og han er stille. 

Kanskje det går over av seg selv med oss? For meg er det veldig rart å ikke snakke om det. 

Anonymkode: cf178...eb4

[exictence]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dere er pulevenner med omsorg for hverandre. Følelsene hans vil ikke utvikle seg til kjæreste når det ikke har skjedd på ti mnd

Anonymkode: af018...aba

Det tror jeg kan skje. 

[AnonymBruker]

Jeg er 50+, og prøver å finne en kvinne å date nå. Jeg ønsker å være forelsket, og komme dit at jeg ser en framtid med henne. I så måte er jeg nok en romantiker. Jeg er dessverre redd for at dette blir en følelse jeg jager, og at jeg kanskje aldri får den.  For meg er sterke følelser forbeholdt dem jeg ikke fikk. Lengsel, drømmer, sårhet etc. I det øyeblikket et forhold er etablert, så er kanskje grunnlaget for følelsene borte? Jeg aner ikke om det blir slik, og jeg håper jo å finne noen som motbeviser det. 

Anonymkode: 92fd5...044

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt som han over. Du må få han til å kjenne på noe sterkere. Sterkere følelser. Noe som kan kickstarte det kalde hjertet han tydeligvis bærer på. For akkurat nå er vel ting bare fint og harmonisk og trygt og bare greit. Han trenger nok å kjenne på noe mer. Hva kan det være? 

Personlig så får ikke jeg følelser med mindre han får det til å rasle dypt inni sjelen min. Dype samtaler hjelper på. Om han får meg til å se livet annerledes. Eller om han er litt hard to get og vrien. Faktisk. 

Eller kanskje han trenger litt sjalusi? Kjenne på at han kan miste deg? 

Hva med å ta han med på en spennende tur eller opplevelse? Skape noen minner bare du og han har sammen? 

Hilsen en kvinne som heller ikke lett får følelser. Jeg kan bli veldig glad i noen, men bare noen ytterst få mennesker har klart å krype helt inn i hjertet mitt. 

Anonymkode: 07587...702