De som alltid må prestere. Alltid må være best. Best karakterer, best på jobben. Hvorfor? Quiet quitting brer om seg i Norge

[Bombasi]

Å få gode karakterer betyr ikke nødvendigvis at de har behov for å være best. For mange handler det om at de har vridd rundt riktige nøkler rundt studieteknikk og forståelse av hva som er viktig, og gjør du det får du gode karakterer på løpende bånd uten å anstrenge deg mer. 

Men vi er et prestasjons- og rikdomssamfunn. Gode karakterer gir gode og godt betalte jobber, som igjen gir godt omdømme og utallige andre gode muligheter. Derav prøver de fleste å nå lengst mulig opp på veien. 

Problemet er at måloppnåelsene og drømmene høyt oppe på skalaen ikke er synonymt med lykke og tilfredshet, men enda mer krav og ansvar. Imellomtiden brennes stearinlyset i begge endene, og ender opp utbrente og/eller leie på veien. Og verre blir det når de innser at alt de har jobbet mot ikke var det livet de trodde. 

Å havne i "middelklassen" er undervurdert for de aller fleste, godt nok i massevis og oppskriften på et bra liv.

Man kan heller ikke ende opp som ledere alle sammen. Og mange er ikke engang egnet som ledere selv om de prøver hardt på å bli det.

Så kanskje man ikke skal henge med hodet av å få en 3'er på eksamen likevel. 

[AnonymBruker]

Er så enig i mye som er sagt her! Blitt altfor mye krav både til ene og andre- allerede fra en er barn skal en presses og ha fullt kjør hele tiden... Barn skal nesten ikke få prøvd fantasien sin for finne på noe selv- fordi det er allerede lagt opp fullt program- ungene skal jo ikke kjede seg.....  Så vokser de, og det fortsetter.. I tillegg må de ha toppkarakterer for å være bra nok i samfunnet. Helst også ha "de rette" intr sånn som fotball eller ski..  Så blir de voksne, og skal ha best betalt jobb- samme om de ikke trives eller liker den bare det ser bra ut, og statusen er i orden... Eller der kreves mer og mer av de også i en jobb...Det effektiviseres,  men det innebærer ikke at det trengs mer folk. Heller motsatt, og mer stress på de som blir igjen- sånn frem til data har tatt over alt, og roboter! Samtidig sitter noen på et kontor langt unna, og ser "hva som er best" for bedriften og fikse ideer..- Men uten noen gang i hele tatt prøvd de ut selv!  Kreves mer og mer også i en jobb, og ja, en skal være/ bli best! Har det på seg hele tiden...  

Til alle der ute! : Dere er bra nok!!!! - og helse er tross alt viktigere enn mye penger!( samtidig trenger en jo penger..så skal ikke si det ikke er viktig...) 

Bygg videre på det dere er god på!!- alle behøves og trengs på sin måte- men er bare finne ut hvordan det skal funke i praksis i den her verden..  

Unge!: Er alltid noe dere er god på! Selv om det ikke er på høyeste karakterer, så kan det være så mye annet!!!!  

Noen av de mest kjente, og blitt av de rikeste har heller ikke alltid hatt åresvis med utdanning/ vært best på skole!;) 

Anonymkode: 4df84...412

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (33 minutter siden):

Jeg har alltid jobbet mye, mest og hardest. jeg drives av skryt, og er god på å gi kundene det de ønsker seg. 

For et trist liv, du er jo helt manipulert.

Anonymkode: 96110...5e1

[Tuba]

Men det handler jo ikke om å jobbe mest eller være best i alt. Det handler om å finne en jobb som man kan engasjere seg i, som man trives i og hvor man ønsker å gjøre en innsats. Mange som snakker om quiet quitting går kun på jobb for å få betalt og bidrar minst mulig. Hvor kjedelig er ikke det? Man tilbringer jo uansett mange timer på jobb så hvorfor ikke gjøre det så interessant som mulig? Uengasjerte kolleger er det verste jeg vet. 

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

For et trist liv, du er jo helt manipulert.

Anonymkode: 96110...5e1

Trist for deg er ikke nødvendigvis trist for meg og omvendt. Det andre mennesker liker og motiveres og inspireres av, motiverer ikke mødvendigvis meg.

Endret 24. september 2022 av Helene1982

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

For et trist liv, du er jo helt manipulert.

Anonymkode: 96110...5e1

Må jo være bedre å leve livet sitt lykkelig og tilfreds.

Enn å bruke tid på å stadig tenke på hvor forferdelig arbeidsgivere, venner og alt er.

Har du reflektert over om du egentlig er lykkelig, når du har så mye "grums" å få ut? 

Anonymkode: eec1d...ed4

[AnonymBruker]

Sitat

Hvorfor skal noen alltid være best? Hva får de igjen for karakteren 6 når karakter 3 og 4 er like god? Hvorfor må de ha en A eller B på hver eksamen?

Akkurat denne biten kan jeg jo forstå. 3 i snitt begrenser utrolig mye i forhold til hva du kan studere, kontra 5/6 i snitt. Så sånn sett er ikke karakteren 3/4 like god, hvis det gjør at du ikke kommer inn på drømmestudiet. Og krava øker bare for hvert år som går.. 

At man ønsker høyere karakterer på høyere utdanning er vel fordi det både øker sjansen for å få jobb, samt ta mastergrad. Jo flere A'er og B'er man har, jo større er sjansen for at man havner på snitt fra C og opp. 

Anonymkode: 7ae41...eb0

[AnonymBruker]

Jeg er enig. Det handler ikke om å være lat, men man trenger ikke slite seg helt ut. Selv har jeg alltid vært skolelys og pliktoppfyllende. Joda , fått skryt av mine gode karakterer,  men har egentlig ikke hatt bruk for de. Hadde fått jobb med lavere snitt. Fikk en D på en eksamen en gang, og gikk helt i kjelleren. Men nå, flere år etterpå har det jo gått bra likevel. 

Ang jobb, så gjør jeg det jeg må, innen den tiden jeg har fått satt av til det. Jeg jobbet nok ekstra under korona uten å få noe tilbake for det. Nå gidder jeg ikke sånt lenger. Under korona skulle vi levere kvalitet, men hvorfor det? Kunne vi ikke bare slått oss litt til ro med at dette er en unntakstilstand? Så får vi prioritere det viktigste. 

Nå er det også så mye rart vi skal gjøre på jobben. Jeg var på kurs en dag da alle de andre kollegene mine gjennomførte et digitalt kurs. Et kurs som ingen leser. Alle gikk bare inn på testen etterpå og tok den flere ganger til man fikk alt riktig. Vi kunne alt fra før. Vi som var borte den dagen fikk egentlig beskjed om å gjøre den innen en viss frist. Men jeg var jo på et annet kurs, så jeg nekter. Da må jeg få satt av tid til det i så fall. Ledelsen kommer sikkert til å si at da må jeg prioritere. Men jeg syns ærlig at andre ting er viktigere! 

Anonymkode: 14739...06e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Akkurat denne biten kan jeg jo forstå. 3 i snitt begrenser utrolig mye i forhold til hva du kan studere, kontra 5/6 i snitt. Så sånn sett er ikke karakteren 3/4 like god, hvis det gjør at du ikke kommer inn på drømmestudiet. Og krava øker bare for hvert år som går.. 

At man ønsker høyere karakterer på høyere utdanning er vel fordi det både øker sjansen for å få jobb, samt ta mastergrad. Jo flere A'er og B'er man har, jo større er sjansen for at man havner på snitt fra C og opp. 

Anonymkode: 7ae41...eb0

Er min første kommentar her i tråden.

Jeg går utfra at den karakter kommentaren var ment å vise hvor mye "karakterinflasjon" vi har vært "vitne" til de siste 10+ årene. Det er vel for 10 - 12 år siden jeg hørte om "prestasjonsgenerasjonen" for første gang. Det dukket i alle fall opp ut på 2000-tallet en gang, da alle ble totalt hjernevasket av kapitalismen, og der mange begynte i det (for å bruke et godt uttrykk) "Silent Quit" sosialdemokratiet og det å være en del av middelklassen. 

Eller for å si det litt mer "folkelig": der mange begynte å spytte på det målet å være en del av middelklassen. Der mange begynte å spytte på den regelen om at stillingene skal være FASTE stillinger, helst hele stillinger og ikke minst se nytten av å være organisert. 

Vi har egentlig flere generasjoner nå som er såpass blåst i hodet at de ønsker å være ledere og sjefer (nesten) alle sammen. 

Denne er fra høsten 2019, rett før pandemien:

https://e24.no/naeringsliv/i/LAdWM4/ny-undersoekelse-aatte-av-ti-unge-vil-bli-ledere

Hvis vi skal "oppdatere" tre år senere, fra høsten 2019 - høsten 2022, så ser vi at psykopatien har bare blitt forsterket. Vi har sett under pandemien at de "priviligerte" jobbene er de som kunne kose seg hjemme med hjemmekontor, mens arbeiderklasse jobbene ble desimert av nedstenginger og folk opplevde mye usikkerhet. Det gjør at bare enda flere nå, ønsker å være en eller annen kontor-drone.

Slik fortsetter inflasjonen, nettopp fordi, jo flere som "gjør det samme", nemlig presterer ekstremt i forhold til karakterer, trening, jobb, osv, jo mer mister dette betydningen, og da blir dette en normal situasjon som vi egentlig ikke har noe godt av.

Vi skal ikke gå lenger tilbake enn kun 10 år. Da betydde karakter 5 fra VGS fortsatt noe, selv innenfor såkalte "prestisjestudier" i Samordnaopptak. Men nå, blir karakter 5 ansett for å være et "minus". Man må bare ha 6-ere på omtrent alt. Helt sykt å se den utviklingen, på kun 10 år. 

Når det gjelder karakter C, så betydde også karakter C noe for 15 år siden. Men nå gjør ikke det lenger. Som du sier, "det øker sjansen for å ta mastergrad" og "det øker sjansen for å få jobb". Da må du spørre deg: Hvorfor er det sånn? Og det er sånn, fordi det er altfor mange som har begynt å gjøre det samme (prestere som noen ville Zombier på speed 😆 ) noe som fører til at samfunnet biter seg selv i halen ved å ha tillatt at mediene og andre kanaler har påvirket så mange til å starte med dette.

Inflasjon finnes ikke bare innenfor økonomisk teori. Det finnes også når det gjelder karakterer og jobb. Jeg har sett hvordan kravene til det man skal kunne på jobb, økes stadig mer og mer. Såkalte "forventninger" til hva som er den "nye" normalen.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men vi skal ikke lenger tilbake enn til 1990-tallet, da det å kunne skru på en svært PC-skjerm og ellers snakke bebrokkent / passe dårlig engelsk, ble ansett som "gode kvalifikasjoner" i mange stillinger. 😆 

Og med disse stillingene på 1990-tallet, der det ble ansett for å kunne skru på PC-en som en god kvalifikasjon, så var de såpass gode stillinger at du også kunne kjøpe deg en helt ny leilighet i selveste sentrum av Oslo, uten egenkapital. Ting har blitt jævlig mye verre de siste 20 årene med tanke på prestasjoner, forventninger, og hvor mye tid og energi man må bruke for å komme til en tilstand som skal gjenspeile det du kan kalle for "det normale". 

På 1990-tallet og tidlig 2000-tallet var det normalt å bare slenge en Grandiosa i ovnen og kose seg og se på film - med eller uten venner - når man hadde fritid. Ikke løpe rundt på fjellet som en ape, og pushe 50 kilos vekter (kvinner) og 100 kg vekter (menn) på treningssenteret, slik at man kan "se perfekt ut" og ellers poste det rundt på sosiale medier for kommentarer og "likes". Helt tragisk. 

Folk forstår ennå ikke at jo flere presterer, jo mer biter samfunnet seg selv i halen i sin helhet, for karakter 4 og 5 fra VGS har nå, så godt som mistet betydning i stor grad, på samme måte som karakter C har mistet sin betydning. Det er ikke noe lenger å skryte av.

Jeg tør også å påstå at selv karakter B begynner å bli ganske så truet, og vi er ikke langt unna en situasjon der folk flest vil snart begynne å "spytte" på karakter B også. Jeg har sett det allerede ved flere anledninger. 

Studenter som sier: Karakter A står for Alpha. Karakter B står for Betas, og karakter C står for Cucks 😂

Så nå skal Stortinget prøve i all sin desperasjon å forandre på opptakssystemet når det gjelder Samordnaopptak, men det kommer ikke til å hjelpe noen ting, for flertallet som er så sykt fokusert på å "være best", kommer alltid til å finne smutthull for å fortsette sin Zombie-på-speed prestasjon der de bare måååå ha enten 6-ere eller karakter A i snitt på alt.

 

 

Anonymkode: 99fc2...c68

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men vi skal ikke lenger tilbake enn til 1990-tallet, da det å kunne skru på en svært PC-skjerm og ellers snakke bebrokkent / passe dårlig engelsk, ble ansett som "gode kvalifikasjoner" i mange stillinger. 😆 

Jeg er 35, så jeg fikk i alle fall godt med meg utviklingen som skjedde litt opp på 2000-tallet og oppover. I tillegg tok jeg opp fag i 2021 for å komme inn på drømmestudiet, og jeg måtte over 66 poeng for å komme inn (dvs en 5'er, resten 6'er, hadde ikke høyere utdanning fra før av), så karakterpresset har jeg fått føle på kroppen. 

Selv om jeg er helt enig i at det er dumt at det er sånn, så er det fremdeles slik at det er sånn. Det hjelper ikke at det er et resultat av at 'alle' skal det samme, kravet er som det er uansett, og dersom man ønsker å ha mulighetene oppe, så må man rett og slett følge på. Snitt på 3 i dag gir ikke mange mulighetene, desverre. 

Anonymkode: 7ae41...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er en sak om denne trenden nå på NRK.no

Det får meg til å tenke på sammenhengen mellom økning av psykiske lidelser og dette "presset"

Hvorfor skal noen alltid være best? Hva får de igjen for karakteren 6 når karakter 3 og 4 er like god? Hvorfor må de ha en A eller B på hver eksamen? Hvorfor godtar de å jobbe masse overtid, fake engasjement og lojalitet for arbeidsgiver? Hva med å bare gjøre det du skal, unngå alt av overarbeid, sett deg først også nyte livet?

Selv blir jeg helt utslitt av de som skal prestere og "lykkes" i livet. Lykkes i hva da? Jeg lykkes på hjemmebane, det er der jeg stortrives. Jobb er bare jobb. Et sted jeg gjør mine oppgaver og får betalt for det. Jeg finner meg ikke i alt. Ikke i hva dagens samfunn krever av oss arbeidstakere. jeg har en fin utdannelse jeg er fornøyd med og gjør det jeg skal på jobb. Men det er hjemme og fritiden som er "mitt liv"

Anonymkode: ef85a...b41

Vi er jo ulike i hva slags ambisjonsnivå vi har. Jeg hadde en drøm om et spesielt yrke, og det studiet krevde høye karakterer for å komme inn. Jeg hadde intelligens og arbeidsevne til å få gode karakterer, men måtte jobbe for det. Det ga både mestring og selvtillit å få gode karakterer. Det betyr ikke at jeg ikke hadde mange venner, festet osv som andre ungdommer. Måtte jobbe hardt for å komme gjennom studiet også, men for en mestringsfølelse samtidig som jeg fikk mitt drømmeyrket. Ledelse har lite med mitt yrke og gjøre, men det å få anerkjennelse fra sjefen min gir meg også mye. Jeg liker å være godt likt. Men jeg jobber meg ikke i hjel, man må skape en balanse i livet sitt. Selvfølgelig er det viktig for meg å være en god mor for mine to barn, en god kone og holde det fint hjemme. Men dette alene hadde ikke gitt meg et godt liv. Jeg vil ha hele pakka😁

Anonymkode: b4cdc...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi er jo ulike i hva slags ambisjonsnivå vi har. Jeg hadde en drøm om et spesielt yrke, og det studiet krevde høye karakterer for å komme inn. Jeg hadde intelligens og arbeidsevne til å få gode karakterer, men måtte jobbe for det. Det ga både mestring og selvtillit å få gode karakterer. Det betyr ikke at jeg ikke hadde mange venner, festet osv som andre ungdommer. Måtte jobbe hardt for å komme gjennom studiet også, men for en mestringsfølelse samtidig som jeg fikk mitt drømmeyrket. Ledelse har lite med mitt yrke og gjøre, men det å få anerkjennelse fra sjefen min gir meg også mye. Jeg liker å være godt likt. Men jeg jobber meg ikke i hjel, man må skape en balanse i livet sitt. Selvfølgelig er det viktig for meg å være en god mor for mine to barn, en god kone og holde det fint hjemme. Men dette alene hadde ikke gitt meg et godt liv. Jeg vil ha hele pakka😁

Anonymkode: b4cdc...85a

Ja ikkesant. Du presterer ikke bare i karriere men også som mor, kone, husmor, venn. Det er det som sliter ut folk, må prestere på alle områder. 

Anonymkode: b017f...143

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Helt enig med deg, her er linken: https://www.nrk.no/innlandet/_quiet-quitting_-tar-av-pa-sosiale-medium_-marte-enberg-dahl-meiner-fleire-unge-bor-prova-trenden-1.16087894

Jeg jobber for å leve, derfor er min fritid nr.1. Ikke jobben. Har endret mye i livet mitt, mindre bolig. Lever mye rimeligere, kjøper alt som kan brukt.

Slutter om det blir for mye mas i arbeidslivet. Nå er det jeg som bestemmer.

Anonymkode: 96110...5e1

Så deilig å ha det slik! Det er det jeg jobber mot. Er godt på vei!

Anonymkode: ef85a...b41

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er en sak om denne trenden nå på NRK.no

Det får meg til å tenke på sammenhengen mellom økning av psykiske lidelser og dette "presset"

Hvorfor skal noen alltid være best? Hva får de igjen for karakteren 6 når karakter 3 og 4 er like god? Hvorfor må de ha en A eller B på hver eksamen? Hvorfor godtar de å jobbe masse overtid, fake engasjement og lojalitet for arbeidsgiver? Hva med å bare gjøre det du skal, unngå alt av overarbeid, sett deg først også nyte livet?

Selv blir jeg helt utslitt av de som skal prestere og "lykkes" i livet. Lykkes i hva da? Jeg lykkes på hjemmebane, det er der jeg stortrives. Jobb er bare jobb. Et sted jeg gjør mine oppgaver og får betalt for det. Jeg finner meg ikke i alt. Ikke i hva dagens samfunn krever av oss arbeidstakere. jeg har en fin utdannelse jeg er fornøyd med og gjør det jeg skal på jobb. Men det er hjemme og fritiden som er "mitt liv"

Anonymkode: ef85a...b41

Jeg er vel en av disse som ønsker å prestere selv om jeg ikke presterer konsekvent, og jeg har blitt slappere med årene. Jeg liker å være god og ønsker egentlig skryt.  Jeg måler meg gjerne mot de beste, men har null problem med å akseptere om jeg er langt bak. Jeg vil være best, men legger ikke så hardt press på meg selv som du beskriver og aksepterer altså at jeg ikke nødvendigvis er høyt oppe. jeg kan legge press, men klarer også slippe opp presset. Dette  er nok viktig psykisk. Det funker ikke å legge lista for høyt og bli misfornøyd med underprestasjonene.  

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hart arbeids lønner seg aldri, jobb kun det du trenger økonomisk.

Din arbeidsgiver driter i deg 100%. Du er null nada for de.

Unngå lederansvar!!  Jobb MINST mulig!!!

Anonymkode: 96110...5e1

Dette er slacker-holdning.

Jeg har erfart at hardt arbeid lønner seg - ofte. Jeg har sett det rundt meg med folk jeg kjenner og jeg har erfart det selv. Jeg har også sett hvordan de som ikke gidder gjøre en innsats heller ikke blir prioritert fordi ledelsen ser mer enn man tror. Og noen av dem vil da selvsagt klage på arbeidslivet, samfunnet og hvor fæle alle er mot dem uten å se at de legger opp til det selv.

Anonymkode: 4fbf6...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja ikkesant. Du presterer ikke bare i karriere men også som mor, kone, husmor, venn. Det er det som sliter ut folk, må prestere på alle områder. 

Anonymkode: b017f...143

Det hjelper å ha en ektemann som også presterer på hjemmebane da😊 Positivt stress har ikke samme påvirkning som negativt stress. Og hva som oppleves positivt varierer fra person til person.

Anonymkode: b4cdc...85a

[AnonymBruker]

"Hard times create strong men, strong men create good times, good times create weak men, and weak men create hard times."

Så dette sitatet i NRKs kommentarfelt til denne saken og syntes den egentlig sier alt.

 

Anonymkode: 4fbf6...a9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Dette er slacker-holdning.

Jeg har erfart at hardt arbeid lønner seg - ofte. Jeg har sett det rundt meg med folk jeg kjenner og jeg har erfart det selv. Jeg har også sett hvordan de som ikke gidder gjøre en innsats heller ikke blir prioritert fordi ledelsen ser mer enn man tror. Og noen av dem vil da selvsagt klage på arbeidslivet, samfunnet og hvor fæle alle er mot dem uten å se at de legger opp til det selv.

Anonymkode: 4fbf6...a9d

Slacker holdning? Man gjør det man skal og så presser og stresser man seg ikke til mer. Fordi om du har erfaring med å bli sett for ekstra innsats så er det ikke slik for alle. Jeg personlig gjør jobben slik jeg skal, alt er pent og etter boka, så ingen kan ta meg på noe. Men å yte ekstra når ikke leder seg det eller det på noen måte lønner seg økonomisk ; nei, da sparer jeg heller krefter og gjør noe nyttig hjemme. 

Anonymkode: b01b3...f81

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Slacker holdning? Man gjør det man skal og så presser og stresser man seg ikke til mer. Fordi om du har erfaring med å bli sett for ekstra innsats så er det ikke slik for alle. Jeg personlig gjør jobben slik jeg skal, alt er pent og etter boka, så ingen kan ta meg på noe. Men å yte ekstra når ikke leder seg det eller det på noen måte lønner seg økonomisk ; nei, da sparer jeg heller krefter og gjør noe nyttig hjemme. 

Anonymkode: b01b3...f81

Det du skrev i forrige innlegg om at "hardt arbeid lønner seg aldri" og "jobb minst mulig" er slacker-holdning.

Anonymkode: 4fbf6...a9d

[Gjest Villfisker]

Jeg forstår hva du mener, men er ikke helt enig med deg.
3 - 4 er selvfølgelig ikke like bra som 6 i karakter nei, men det er ofte godt nok. De som jobber ræva av seg, gjør det ikke nødvendigvis for at de vil være best. Mange kan være genuint interessert i faget, akkurat som andre er genuint interessert i jobben sin.

Når man gjør en god jobb, syns jeg også det skal belønnes. Mange misunnelige mennesker hater flinke folk, fordi de ikke når opp dit selv. De syns jeg er mye verre. Ofte er dette de styggeste mobberne på arbeidsplasser også.

Jeg er enig i at hvordan man har det på hjemmebanen er viktig, og mange kunne nok gjort det bedre der. Samtidig trenger ikke det ene å utelukke det andre. Men jeg tror også at de fleste ville jobbet redusert om økonomien tillot det. Man jobber for å leve, og ikke omvendt. Noen burde nok jobbet redusert også, men har kanskje ikke selvinnsikt eller mulighet til å ta det valget.