De som alltid må prestere. Alltid må være best. Best karakterer, best på jobben. Hvorfor? Quiet quitting brer om seg i Norge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 "hardt arbeid lønner seg aldri" og "jobb minst mulig" er slacker-holdning.

Anonymkode: 4fbf6...a9d

Ikke meg du svarer, men det hen sier er blitt i stor grad sant. Hvis vi ser bort fra noen ytterst få yrker helt på toppen av lønnsstigen, så er det åpenbart at det å ha kapital / formue er det som gjør at man kan tjene mye mer penger, faktisk ved å nesten sitte på ræva og gjøre lite, enn å jobbe hardt og slite seg selv ut.

Trenger ikke engang å være formue og kapital. Det holder at man har tilgang til penger, gjerne i form av lån. Det er her problemet de fattige og lavlønte møter, de er blitt strupet i stadig større grad, tilgang til penger, selv om de pengene skulle vært lån. Det kapitalistiske systemet er fullstendig rigget til for de på toppen og jo mer tilgang til penger en har, jo mer kan en "investere". Investering betyr her å sitte på ræva og trykke på noen taster på laptoppen, slik jeg gjør nå. 

Folk kjøper boliger, leiligheter, aksjer, fond, Bitcoin og andre kryptovaluta, og "leker" der, og tjener mye penger der ved å sitte på ræva. Det er selvsagt ikke 100% garantert at alle vinner som investerer innenfor disse områdene, men jeg kan, basert på egen erfaring, påsta at 90% er vinnere, for prisutviklingen med tanke på verdien av aksjer og fond har steget noe sykt siden 2008 - 2009. 

Leste for ikke så lenge siden i Dagens Næringsliv, for nøyaktig 20 dager siden, at en viss fotballspiller, her fra Norge, tjente 11.500.000 - altså 11,5 millioner kroner på kun en leilighet ved å "sitte på den" i 1,5 år, som er kun 18 måneder.

https://www.dn.no/eiendom/tjuvholmen/havard-nordtveit/fotball/tidligere-landslagsspiller-innkasserte-115-mill-pa-tjuvholmen-leilighet-etter-halvannet-ar/2-1-1289523

Dette er ikke noen unike eksempler. Faktisk bare et eksempel blant mange eksempler hvordan de som har penger, kan leke på et helt annet nivå. Han har altså disse pengene som følge av å ha sparket rundt en ball mot motstanderen sitt mål. Andre folk igjen, får servert penger som forskudd på arv av både papsen og muttern.

Sjansen for at en slik eiendom på selveste Tjuvholmen skal falle i verdi er nesten 0%, spesielt hvis man har tenkt å "sitte" som eier over flere år. Men her trengte han ikke en gang flere år. Det holdt fint med kun 18 måneder, gitt.

Hvis du leser også litt lenger ned i artikkelen, så ser du at de også har solgt en annen leilighet der profitten ble 5.500.000 kroner, altså 5,5 millioner kroner. Denne profitten ble tjent på et knapt år, altså 12 måneder.

Det har ingenting med "slacking" å gjøre når man ser at folk sitter på ræva og millioner av kroner renner bare inn, kun fordi de hadde tilgang til kapital fra før av, og "investerer" liksom i objekter, i dette tilfellet, to leiligheter som det er nesten 0% sjanse for at de faller i verdi som følge av helt ekstremt attraktiv beliggenhet, som blandes med gode fasciliteter, "prestisje" naboer, og ikke minst topp standard. 

Helt kvalmt å se hvor lett noen tjener totalt 17.000.000 - nemlig 17 millioner kroner på salg av kun to ( 2 ) leiligheter. 

Det er helt riktig som hen sier, nemlig at hardt arbeid ikke lenger lønner seg og den som bruker "hardt arbeid" som argument, har ikke oppdatert seg noe særlig når det gjelder hva slags verden vi lever i.

Vi lever i en brutal spekulasjonsverden, der de på toppen med formuer, kapital eller rett og slett tilgang til penger via lån, lever som om de er på en annen perfekt planet, samtidig som gapet ned til "vanlige" folk har blitt mye, MYE større. 

 

Anonymkode: 99fc2...c68

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er min første kommentar her i tråden.

Jeg går utfra at den karakter kommentaren var ment å vise hvor mye "karakterinflasjon" vi har vært "vitne" til de siste 10+ årene. Det er vel for 10 - 12 år siden jeg hørte om "prestasjonsgenerasjonen" for første gang. Det dukket i alle fall opp ut på 2000-tallet en gang, da alle ble totalt hjernevasket av kapitalismen, og der mange begynte i det (for å bruke et godt uttrykk) "Silent Quit" sosialdemokratiet og det å være en del av middelklassen. 

Eller for å si det litt mer "folkelig": der mange begynte å spytte på det målet å være en del av middelklassen. Der mange begynte å spytte på den regelen om at stillingene skal være FASTE stillinger, helst hele stillinger og ikke minst se nytten av å være organisert. 

Vi har egentlig flere generasjoner nå som er såpass blåst i hodet at de ønsker å være ledere og sjefer (nesten) alle sammen. 

Denne er fra høsten 2019, rett før pandemien:

https://e24.no/naeringsliv/i/LAdWM4/ny-undersoekelse-aatte-av-ti-unge-vil-bli-ledere

Hvis vi skal "oppdatere" tre år senere, fra høsten 2019 - høsten 2022, så ser vi at psykopatien har bare blitt forsterket. Vi har sett under pandemien at de "priviligerte" jobbene er de som kunne kose seg hjemme med hjemmekontor, mens arbeiderklasse jobbene ble desimert av nedstenginger og folk opplevde mye usikkerhet. Det gjør at bare enda flere nå, ønsker å være en eller annen kontor-drone.

Slik fortsetter inflasjonen, nettopp fordi, jo flere som "gjør det samme", nemlig presterer ekstremt i forhold til karakterer, trening, jobb, osv, jo mer mister dette betydningen, og da blir dette en normal situasjon som vi egentlig ikke har noe godt av.

Vi skal ikke gå lenger tilbake enn kun 10 år. Da betydde karakter 5 fra VGS fortsatt noe, selv innenfor såkalte "prestisjestudier" i Samordnaopptak. Men nå, blir karakter 5 ansett for å være et "minus". Man må bare ha 6-ere på omtrent alt. Helt sykt å se den utviklingen, på kun 10 år. 

Når det gjelder karakter C, så betydde også karakter C noe for 15 år siden. Men nå gjør ikke det lenger. Som du sier, "det øker sjansen for å ta mastergrad" og "det øker sjansen for å få jobb". Da må du spørre deg: Hvorfor er det sånn? Og det er sånn, fordi det er altfor mange som har begynt å gjøre det samme (prestere som noen ville Zombier på speed 😆 ) noe som fører til at samfunnet biter seg selv i halen ved å ha tillatt at mediene og andre kanaler har påvirket så mange til å starte med dette.

Inflasjon finnes ikke bare innenfor økonomisk teori. Det finnes også når det gjelder karakterer og jobb. Jeg har sett hvordan kravene til det man skal kunne på jobb, økes stadig mer og mer. Såkalte "forventninger" til hva som er den "nye" normalen.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men vi skal ikke lenger tilbake enn til 1990-tallet, da det å kunne skru på en svært PC-skjerm og ellers snakke bebrokkent / passe dårlig engelsk, ble ansett som "gode kvalifikasjoner" i mange stillinger. 😆 

Og med disse stillingene på 1990-tallet, der det ble ansett for å kunne skru på PC-en som en god kvalifikasjon, så var de såpass gode stillinger at du også kunne kjøpe deg en helt ny leilighet i selveste sentrum av Oslo, uten egenkapital. Ting har blitt jævlig mye verre de siste 20 årene med tanke på prestasjoner, forventninger, og hvor mye tid og energi man må bruke for å komme til en tilstand som skal gjenspeile det du kan kalle for "det normale". 

På 1990-tallet og tidlig 2000-tallet var det normalt å bare slenge en Grandiosa i ovnen og kose seg og se på film - med eller uten venner - når man hadde fritid. Ikke løpe rundt på fjellet som en ape, og pushe 50 kilos vekter (kvinner) og 100 kg vekter (menn) på treningssenteret, slik at man kan "se perfekt ut" og ellers poste det rundt på sosiale medier for kommentarer og "likes". Helt tragisk. 

Folk forstår ennå ikke at jo flere presterer, jo mer biter samfunnet seg selv i halen i sin helhet, for karakter 4 og 5 fra VGS har nå, så godt som mistet betydning i stor grad, på samme måte som karakter C har mistet sin betydning. Det er ikke noe lenger å skryte av.

Jeg tør også å påstå at selv karakter B begynner å bli ganske så truet, og vi er ikke langt unna en situasjon der folk flest vil snart begynne å "spytte" på karakter B også. Jeg har sett det allerede ved flere anledninger. 

Studenter som sier: Karakter A står for Alpha. Karakter B står for Betas, og karakter C står for Cucks 😂

Så nå skal Stortinget prøve i all sin desperasjon å forandre på opptakssystemet når det gjelder Samordnaopptak, men det kommer ikke til å hjelpe noen ting, for flertallet som er så sykt fokusert på å "være best", kommer alltid til å finne smutthull for å fortsette sin Zombie-på-speed prestasjon der de bare måååå ha enten 6-ere eller karakter A i snitt på alt.

 

 

Anonymkode: 99fc2...c68

Det er ikke sånn a du blir spyttet på, om andre har andre ønsker og ambisjoner enn deg. Det finnes mennesker som meg som liker å lære nye ting, og som liker å jobbe hardt og mye. jeg er enig med deg i at samfunnet i dag har skapt en illusjon om at alle skal være best, og jeg er enig i at middelmådig er undervurdert. Jeg mener også at det er en illusjon at man kan forvente at man ikke trenger å følge teknologien. Det finnees mennesker som passer til, og liker å jobbe mye og hardt. Det er en del av oss som elsker å tilegne seg ny kunnskap, og som hele tiden  streber etter mer ansvar og flere oppgaver. Det betyr ikke at vi er zombier, men at vi har andre ønsker enn deg. jeg er ikke enig i at man kan ta utgangspunkt i egne interesser og ambisjoner, og tvinge alle andre til å leve et liv som passer inn i en annens mal. .

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ikke meg du svarer, men det hen sier er blitt i stor grad sant. Hvis vi ser bort fra noen ytterst få yrker helt på toppen av lønnsstigen, så er det åpenbart at det å ha kapital / formue er det som gjør at man kan tjene mye mer penger, faktisk ved å nesten sitte på ræva og gjøre lite, enn å jobbe hardt og slite seg selv ut.

Trenger ikke engang å være formue og kapital. Det holder at man har tilgang til penger, gjerne i form av lån. Det er her problemet de fattige og lavlønte møter, de er blitt strupet i stadig større grad, tilgang til penger, selv om de pengene skulle vært lån. Det kapitalistiske systemet er fullstendig rigget til for de på toppen og jo mer tilgang til penger en har, jo mer kan en "investere". Investering betyr her å sitte på ræva og trykke på noen taster på laptoppen, slik jeg gjør nå. 

Folk kjøper boliger, leiligheter, aksjer, fond, Bitcoin og andre kryptovaluta, og "leker" der, og tjener mye penger der ved å sitte på ræva. Det er selvsagt ikke 100% garantert at alle vinner som investerer innenfor disse områdene, men jeg kan, basert på egen erfaring, påsta at 90% er vinnere, for prisutviklingen med tanke på verdien av aksjer og fond har steget noe sykt siden 2008 - 2009. 

Leste for ikke så lenge siden i Dagens Næringsliv, for nøyaktig 20 dager siden, at en viss fotballspiller, her fra Norge, tjente 11.500.000 - altså 11,5 millioner kroner på kun en leilighet ved å "sitte på den" i 1,5 år, som er kun 18 måneder.

https://www.dn.no/eiendom/tjuvholmen/havard-nordtveit/fotball/tidligere-landslagsspiller-innkasserte-115-mill-pa-tjuvholmen-leilighet-etter-halvannet-ar/2-1-1289523

Dette er ikke noen unike eksempler. Faktisk bare et eksempel blant mange eksempler hvordan de som har penger, kan leke på et helt annet nivå. Han har altså disse pengene som følge av å ha sparket rundt en ball mot motstanderen sitt mål. Andre folk igjen, får servert penger som forskudd på arv av både papsen og muttern.

Sjansen for at en slik eiendom på selveste Tjuvholmen skal falle i verdi er nesten 0%, spesielt hvis man har tenkt å "sitte" som eier over flere år. Men her trengte han ikke en gang flere år. Det holdt fint med kun 18 måneder, gitt.

Hvis du leser også litt lenger ned i artikkelen, så ser du at de også har solgt en annen leilighet der profitten ble 5.500.000 kroner, altså 5,5 millioner kroner. Denne profitten ble tjent på et knapt år, altså 12 måneder.

Det har ingenting med "slacking" å gjøre når man ser at folk sitter på ræva og millioner av kroner renner bare inn, kun fordi de hadde tilgang til kapital fra før av, og "investerer" liksom i objekter, i dette tilfellet, to leiligheter som det er nesten 0% sjanse for at de faller i verdi som følge av helt ekstremt attraktiv beliggenhet, som blandes med gode fasciliteter, "prestisje" naboer, og ikke minst topp standard. 

Helt kvalmt å se hvor lett noen tjener totalt 17.000.000 - nemlig 17 millioner kroner på salg av kun to ( 2 ) leiligheter. 

Det er helt riktig som hen sier, nemlig at hardt arbeid ikke lenger lønner seg og den som bruker "hardt arbeid" som argument, har ikke oppdatert seg noe særlig når det gjelder hva slags verden vi lever i.

Vi lever i en brutal spekulasjonsverden, der de på toppen med formuer, kapital eller rett og slett tilgang til penger via lån, lever som om de er på en annen perfekt planet, samtidig som gapet ned til "vanlige" folk har blitt mye, MYE større. 

 

Anonymkode: 99fc2...c68

Jeg skjønner absolutt hva du mener. Men de fleste tenker jo ikke i denne skalaen. Jeg og mannen min kommer begge fra lavtlønte arbeiderklassehjem. Vi jobbet begge hardt på skolen og kom dermed inn på et profesjonsstudie. Vi har jobbet hardt hele veien og siden vi fikk relativt god startlønn etter utdannelsene fikk vi lån i banken og kunne kjøpe oss en leilighet i Oslo. Levde relativt nøkternt og fokuserte på å betale ned lån. Etter 6år solgte vi leiligheten for 4mill mer enn vi kjøpte for, pluss at vi hadde nedbetalt mye. Nå kunne vi låne mer, og kjøpe et fint rekkehus. Så nå er vi da to leger som eier et rekkehus i et bra område for våre to barn. Og dette syns vi er mer enn bra nok, vi føler absolutt at hardt arbeid har ført oss langt. Og vi har klart det helt uten arv og hjelp.

Anonymkode: b4cdc...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg skjønner absolutt hva du mener. Men de fleste tenker jo ikke i denne skalaen. Jeg og mannen min kommer begge fra lavtlønte arbeiderklassehjem. Vi jobbet begge hardt på skolen og kom dermed inn på et profesjonsstudie. Vi har jobbet hardt hele veien og siden vi fikk relativt god startlønn etter utdannelsene fikk vi lån i banken og kunne kjøpe oss en leilighet i Oslo. Levde relativt nøkternt og fokuserte på å betale ned lån. Etter 6år solgte vi leiligheten for 4mill mer enn vi kjøpte for, pluss at vi hadde nedbetalt mye. Nå kunne vi låne mer, og kjøpe et fint rekkehus. Så nå er vi da to leger som eier et rekkehus i et bra område for våre to barn. Og dette syns vi er mer enn bra nok, vi føler absolutt at hardt arbeid har ført oss langt. Og vi har klart det helt uten arv og hjelp.

Anonymkode: b4cdc...85a

Fint for deg at du og mannen din (begge leger) lykkes i utdannelsen, men det du sier, er bare til min fordel, når jeg påpeker problemet med hele samfunnet i dag. Innlegget ditt preges litt av en "farlig" tankegang der man indirekte antyder at alle arbeiderklasse folk som ikke blir leger (og finner også ektemann som er lege) er liksom "tapere" og ellers deres egen "skyld" for at de ikke ble leger. 

Det at dere tjente 4.000.000 kroner på kun 6 år, sier det meste, og det bekrefter alt som er galt med dagens marked. Dagens marked tar fra en motivasjonen for å jobbe, når man ser hvordan "de øverst" leker med penger og investeringer og millioner og millioner renner inn på kontoen deres etter at de trykket litt rundt på laptoppen sin. 

Jeg har ikke engant tenkt å nevne hvordan utseende fokus blir også belønnet og de som er attraktive, kan tjene mer enn leger på OnlyFans og andre lignende plattformer. Men nå er mitt fokus på de som har et 2-sifret antall millioner og oppover.

Det er altså ingenting nytt i at to leger lykkes i å kjøpe fint eiendom, men prøv det alene i dagens marked, uten arv eller "hjelp", så skal du se at det blir langt verre. Det bør ikke være et signal til mennesker at de må ha kun 6-ere på Vitnemålet hvis de er fra arbeiderklassen, samtidig som de bør bli dermed lege for å kunne kjøpe seg en 2-roms leilighet i Oslo som singel.

For 14 år siden var det mulig å kjøpe leilighet i Oslo med 10% innskudd av kjøpesummen. Det betyr at leiligheten var helt ny, den kostet et sted mellom 1.75 - 2 millioner kroner (2-roms) og man måtte betale 175.000 - 200.000 kroner for å sikre den via kontrakt. Resten var rett og slett fellesgjeld som man arvet automatisk ved underskrevet kontrakt. Men hvis leiligheten ikke var blitt bygd ennå, så koster ikke fellesgjelda noe før leiligheten er blitt bygd og man har flyttet inn. 

Så hadde de ordninger med avdragsfrihet på fellesgjelda i 10 år. Det betyr at folk som jobbet sånn ca full stilling på Meny eller Rimi eller Kiwi, kunne kjøpe seg leilighet alene, midt i selveste Oslo, og de trengte ikke engang å snakke med banken. De kunne fikse det innskuddet på 200.000 kroner via forbrukslån eller til og med studielån fra Lånekassen, om de ikke hadde egenkapital og dermed så kunne de unngå hele banken og alle de kravene der.

Problemet er selvfølgelig at man opplevde den jævla krisen høsten 2008, fra Amu-ri-KKK-A som hette finanskrisen, og dritten spredte seg her til Norge og resten av Europa også. Det førte til at Stortinget innførte nye og mye strengere lover med tanke på kjøp av leiligheter. 

Dette ble innført fordi en haug med spekulanter kunne plutselig kjøpe et helt nytt bygg på 1 time, for det var ingen begrensninger på hvor mange sånne kontrakter en kunne kjøpe. 

Du skjønner nå kanskje, hvorfor det finnes så "mange" boligkakser her i landet, som nå suger økonomisk livet ut av minst 1.100.000 mennesker som ikke greier å komme seg inn på boligmarkedet.  Politikere hadde en intensjon om å hindre spekulasjon, men endte med å spenne beina på de lavtlønte med de reglene. 

Hvert år blir bare verre, så det som var tilfellet for kun 10 år siden betyr ikke at det er "like lett" å få til nå. Spesielt når man er alene, enslig og ikke har noe arv i vente. 

 

Anonymkode: 99fc2...c68

[Majer]

Jeg tenker det ofte går greit så lenge man er en som har muligheten til å gjøre det bra, men prøver man å være best mens man går rundt med en udiagostisert adhd eller dysleksi så blir presset fort veldig skadelig. Jeg er et konkurransemenneske som presterer, men jeg angrer litt på at jeg begynte å prestere. Tror jeg hadde vært lykkeligere om jeg hadde latt være. Er vanskelig å slutte når man først har begynt, for da virker årene bortkastet😅 Nå er målet å sikre så gode jobbmuligheter at jeg slipper å jobbe mer enn et par timer hver dag og fremdeles få god lønn. 

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sagt til lærene til sønnen min at faller det seg naturlig at han får en 6 er i faget så er det greit, hvis han må slite seg ut for å få det, kommer jeg til å stoppe han. Nå har han valgt yrkesfaglig utdanning på vgs og jeg måtte fortelle han, kun de 12 beste går videre til 2.året og hvis han vil videre så kan han ikke ligge på latsiden. Han har høyt karakter snitt men uten å strebe heldigvis. Dette er jo på "papiret" men han har en lang vei og gå for å lære seg praktisk arbeide. Så papiret med flott resultat er døråpneren forhåpentligvis, personligheten nr 2. 

Har sett mange på kullet hans som er blitt pisket til å gjøre det best ialt, liker hverken oppførsel til foreldre eller barna som holder på slik de er jo pokker meg ikke ikke hyggelige i heletatt. Hvordan blir de på arbeidsplassen da? 

Anonymkode: c5805...ba4

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være noen motsetning mellom det å ønske å være best og sette noen grenser. Det er noen av oss som faktisk trives i jobb, og som ønsker å gjøre det beste ut av det. Uten de som bidrar mest vil man heller ikke drive utviklingen fremover, og det ville vært lite verdiskapning. 

Anonymkode: b42c9...248

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette går under quiet quitting fordi jeg føler begrepet dekker for mye; men jeg er veldig bevisst på arbeidstidene mine. Jeg er hverken på jobb 1 min. før eller blir der et eneste sekund lenger enn det som er avtalt i min arbeidskontrakt. Det har jeg vært åpen om med alle arbeidsgivere jeg har hatt selv under intervju. De har faktisk blitt ganske imponerte over verdiene mine rundt spørsmålet når jeg begrunner det. For latskap 1 sekund etter jobb, er ikke det samme som latskap de 7,5 timene resten av dagen man er på jobb.

Intervju er for å se om du kan gjøre jobben. Jobben gjøres i satte tidsrom. Utenom det skal jeg ikke ha dårlig samvittighet 0 % for å ikke f.eks. svare på den e-posten som kommer inn 16:01 hvis jeg f.eks. slutter 16.

Det har ingenting å si på deg som menneske, eller deg som medarbeider, eller noe om verdiene dine. Det er litt som alle andre arrangementer på fritiden som er satt i gitte tidsrom, ingenting skjer hverken før eller etter, og ingen hverken tjener eller taper på om du gjør mer/mindre.

Anonymkode: 5a5c4...f04

[AnonymBruker]

Kjenner ganske mange som har stått på i jobben. Når de ble utbrente eller syke fikk de en blomst som takk for innsatsen. Ikke noe mer.

Anonymkode: 5aa97...530

[Mwanafunzi]

Å yte ekstra på jobb handler ikke nødvendigvis om å ville være best, men om at det er vanskelig å sette grenser for seg selv. Jobber man med mennesker, vil det jo gå ut over dem om man ikke gir alt man har, og i offentlig sektor er det i tillegg flere steder stor underbemanning og tidspress. 

Så: å sette grenser for seg selv høres lurt ut, men kan være veldig vanskelig.