Jeg er en oversipser!

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, jeg er en overspiser. Jeg vil så gjerne slutte med det og få et normalt forhold til mat, men jeg klarer bare ikke! 
 

Jeg er høyt utdannet, rimelig oppegående og vet det meste om hva som er et sunt kosthold og ikke. Lager variert mat og har således et bra kosthold, men jeg har overhodet ingen mengdebegrensning! Til middag forsyner jeg meg gjerne med to store porsjoner, til sammenlikning spiser mannen min én av samme størrelse. Han er fysisk aktiv i jobb hele dagen, mens jeg for det meste sitter stille. Jeg bør derfor ikke ha større behov for mat enn ham.. Ofte er det rester og det spiser jeg opp så fort jeg er alene, for jeg føler skam for å spise så mye. Jeg kan også stå opp om natten for å spise mer. Jeg vet at dette ikke er normalt, men jeg har ingen viljestyrke på dette området og dytter i meg til jeg blir uvel. 
 

Utfordringen min er at jeg er 160 høy og veier 51 kilo, så jeg er jo slank. Dermed er det bare en «morsom» greie blant venner og familie at jeg kan spise så mye som jeg gjør. Jeg vil ha hjelp og har tatt det opp med nåværende og tidligere fastlege, men merker godt at de avfeier meg og ikke tar det på alvor siden jeg veier som jeg gjør. 
 

Det skal sies at jeg alltid har vært sånn, men det har nok blitt verre de siste årene. Er 35 nå. Jeg er vokst opp i et hjem hvor man alltid spiste så buksa måtte kneppes opp, og mamma og pappa trengte en halvtime på sofaen etterpå. De er også helt normale i kroppen. 
Utover dette har jeg det veldig bra, og det handler ikke om trøst eller noe sånt, bare at jeg synes alt er digg! Problemet er at jeg har mye vondt i magen, føler meg så sliten, stappet og mett at jeg sjelden orker noe på kveldene. 
 

Er det noen andre som kjenner seg igjen og som kanskje har noen råd om hvordan jeg kan ta meg sammen?

Anonymkode: 539a3...d05

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen, men har dessverre ingen råd å gi. Har også en enorm appetitt. Hadde fri og var alene hjemme i to dager og de mengdene jeg spiste var utrolig. Drev og spiste frokostblanding flere ganger mellom måltidene, fordi det var så godt.🙄 I tillegg spiste jeg én pose med potetgull, en pakke med Safarikjeks, is med sjokolade, en pose med biler, en hel pizza og mer - og dette på ÉN dag!

Jeg klarer ikke å begrense meg. Er også slank, 163 cm og veier nå 53, har veid 50 kg før, men har gått opp i vekt. Syns ikke jeg har et normalt forhold til mat. Hvis jeg skal skjerpe meg og holde meg unna usunn mat og å spise normale mengder, så begynner jeg å spise veldig lite. Altså enten spiser jeg mye eller så spiser jeg lite.  Det gir meg lite glede å spise god mat og snop om jeg må begrense meg. Eneste som fungerer noenlunde er å ikke storhandle, ikke ha mye mat liggende i skapet og å kjøpe små porsjoner. Grunnen til at jeg ikke er overvektig er at jeg er ganske aktiv og er mye på jobb, slik at jeg har mulighet til å sitte hjemme og spise. Har gått opp fra 50 til 53 kg pga ferie… 😓

Anonymkode: e1ccf...bcb

[AnonymBruker]

Fokuser på noe annet. Veldig enkelt råd å gi, men overraskende effektivt!

Anonymkode: 8a7e7...0ec

[Maskinfører]

Artig og overspise spesielt om det er noe godt som man spiser sjeldent   Overspiste koteletter da jeg fikk middagsrester på sykehjemmet der min far bor om  Søndagen   

[AnonymBruker]

Kanskje det er noe medisinsk som gjør at du overspiser når overspising  ikke leder til vektøkning? Da trenger du jo tydeligvis all den maten med mindre du kompenserer med oppkast/trening/kompensering ved andre måltider. 

Anonymkode: 5fc9d...827

[AnonymBruker]

Lag kjedeligere mat! Tenk på mat som "bensin" og ikke noe som skal nytes.

Anonymkode: f42c1...438

[AnonymBruker]

Du overspiser ikke på totalen med den vekta, men du spiser kanskje for skjeldent og for fort? 

Det tar tid å endre en vane, og å spise 2 porsjoner er jo ikke feil dersom totalen pr dag er rett. 

Men du kan lage mindre middag, lag det dere skal spise så det ikke blir rester. Spis saktere, det tar ca 20 minutter før kroppen merker den er mett. Spis en posjon sakte, vent ( sett på en vaskemaskin, løs en sudoko eller noe annet) så kjenn etter om du vil ha en til. Og gjør det i minst 3 uker uansett hvordan du syns det er. 

Å endre vaner som trigger velvære for hjernen er aldri enkelt, man må bare stå i det en periode. 

 

Anonymkode: acb13...20a

[AnonymBruker]

Et par tips:

- Ikke lag så mye middag at det blir rester. Lag to porsjoner, fordel dem på tallerkene til deg og mannen også er det tomt.
- Ikke ha snacks eller god mat i hus. Kun knekkebrød, enkelt pålegg og frukt(grønnsaker. Hvis du da overspiser så er det i det minste sunn mat.
- Legg en plan for hva du skal gjøre når trangen kommer. Hold deg gjerne mer aktiv utenfor huset med hobbyer, venner, gå tur osv. 

Anonymkode: a1752...872

[AnonymBruker]

Åhhh, det er så provoserende når helsepersonell henger seg opp i vekta! "Du er tynn så du kan ikke ha det problemet" eller "du er tykk så problemet ditt skyldes helt sikkert overvekten". Hva med å ha et åpent sinn?? Og ha forståelse for at noen kan oppleve noe som et problem selv om andre kanskje ikke hadde opplevd det slik.

Jeg forstår at det er ubehagelig. Det er kjipt å føle at man ikke har kontroll, at man spiser til det blir fysisk ubehagelig og enda litt til.

Vil anbefale deg å prøve nettros.no i stedet. Eller kjøpe boka som jeg tror de benytter, "Få bukt med overspising" av Christopher Fairburn.

Anonymkode: 36a69...db7

[AnonymBruker]

Men om det ikke er noe fysisk i veien, så vil du vel gå ned i vekt om du slutter med dette uten å øke med noe annet? 🤔

Du får i deg det du trenger av kalorier, og ikke for mye, det er bare skjevt fordelt og inntatt på et problematisk vis? Stemmer det?

Anonymkode: 66052...1cb

[AnonymBruker]

Jeg forsøker heller å tygge på en tyggegummi eller noe, bare for å få noe i munnen som gir litt smak. 

Da kan jeg heller forsøke å tenke litt på dette, i stedet for at jeg finner meg for eksempel brødskiver eller masse annen mat. 

Anonymkode: e79ac...82f

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Som overskriften sier, jeg er en overspiser. Jeg vil så gjerne slutte med det og få et normalt forhold til mat, men jeg klarer bare ikke! 
 

Jeg er høyt utdannet, rimelig oppegående og vet det meste om hva som er et sunt kosthold og ikke. Lager variert mat og har således et bra kosthold, men jeg har overhodet ingen mengdebegrensning! Til middag forsyner jeg meg gjerne med to store porsjoner, til sammenlikning spiser mannen min én av samme størrelse. Han er fysisk aktiv i jobb hele dagen, mens jeg for det meste sitter stille. Jeg bør derfor ikke ha større behov for mat enn ham.. Ofte er det rester og det spiser jeg opp så fort jeg er alene, for jeg føler skam for å spise så mye. Jeg kan også stå opp om natten for å spise mer. Jeg vet at dette ikke er normalt, men jeg har ingen viljestyrke på dette området og dytter i meg til jeg blir uvel. 
 

Utfordringen min er at jeg er 160 høy og veier 51 kilo, så jeg er jo slank. Dermed er det bare en «morsom» greie blant venner og familie at jeg kan spise så mye som jeg gjør. Jeg vil ha hjelp og har tatt det opp med nåværende og tidligere fastlege, men merker godt at de avfeier meg og ikke tar det på alvor siden jeg veier som jeg gjør. 
 

Det skal sies at jeg alltid har vært sånn, men det har nok blitt verre de siste årene. Er 35 nå. Jeg er vokst opp i et hjem hvor man alltid spiste så buksa måtte kneppes opp, og mamma og pappa trengte en halvtime på sofaen etterpå. De er også helt normale i kroppen. 
Utover dette har jeg det veldig bra, og det handler ikke om trøst eller noe sånt, bare at jeg synes alt er digg! Problemet er at jeg har mye vondt i magen, føler meg så sliten, stappet og mett at jeg sjelden orker noe på kveldene. 
 

Er det noen andre som kjenner seg igjen og som kanskje har noen råd om hvordan jeg kan ta meg sammen?

Anonymkode: 539a3...d05

Etter å ha lest dette, blir jo spørsmålet mitt: Legger du på deg noe av all denne spisingen? Eller gjør du aktivt noe som gjør at du ikke legger på deg? Overdreven trening, tvinger deg til å kaste opp?

Legger du ikke på deg selv om du har overskredet antallet kalorier inn-kalorier ut forholdet, så må du jo ha en sinnsyk forbrenning som kan forklare hvorfor du føler du må spise så mye? Har du sjekket ut det?

Og om det er overdreven trening/tvinger deg til å kaste opp etterpå, så har du jo forsåvidt enten en overspisningslidelse eller bulimi og bør få hjelp med dette av de rette folkene?

[AnonymBruker]

Jeg også sipser i overkant mye! 😭

Anonymkode: f42c1...438

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åhhh, det er så provoserende når helsepersonell henger seg opp i vekta! "Du er tynn så du kan ikke ha det problemet" eller "du er tykk så problemet ditt skyldes helt sikkert overvekten". Hva med å ha et åpent sinn?? Og ha forståelse for at noen kan oppleve noe som et problem selv om andre kanskje ikke hadde opplevd det slik.

Jeg forstår at det er ubehagelig. Det er kjipt å føle at man ikke har kontroll, at man spiser til det blir fysisk ubehagelig og enda litt til.

Vil anbefale deg å prøve nettros.no i stedet. Eller kjøpe boka som jeg tror de benytter, "Få bukt med overspising" av Christopher Fairburn.

Anonymkode: 36a69...db7

Vel.. jeg er overvektig og fikk bare beskjed om å skjerpe meg, tåle å være sulten og ikke knekke sammen psykisk 🙄 Hyggelig fastlege..

Men poenget mitt er at min erfaring er at leger ikke har peiling på sammenhengen mellom psyken og mat. Og hvor sterk driften kan være. Er jo ikke som å slutte å røyke. For man kan jo ikke bare la være å kjøpe mat 🤷🏼‍♀️
 

Skulle ønske jeg har noen råd til deg. For det er plagsomt å holde på slik og føle at man ikke har kontroll. 

Anonymkode: 3542f...6bf

[AnonymBruker]

Tusen takk for så mange gode tips, og ikke minst forståelse for at det er et problem for meg!

Jeg trener ikke, og har en veldig stillesittende jobb, så jeg er i mindre aktivitet enn de fleste. Fra jeg var 15 til nå har jeg variert noe i vekt, mellom 50-56. Veide 58 den dagen barnet mitt ble født, det er det høyeste. 
Men da jeg skrev innlegget tenkte jeg ikke på at jeg stadig bruker avføringsmidler som microlax eller laktulose for å komme meg på do, fordi jeg føler meg så stappa og uvel.

Jeg skal ta rådene deres og lage meg en skriftlig plan for hvordan jeg skal endre 🤞

 

ts.

Anonymkode: 539a3...d05

[Matas]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Med vennlig hilsen,

Matas, moderator.