Gå til innhold

Er dette normalt for fedre?


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 16.9.2022 den 8.36):

Han går ofte rett forbi babyen når han kommer hjem, gidder ikke hilse. Han tar aldri initiativ til å bære, holde, trille tur, stå opp. Han har aldri badet han, aldri stått opp på natta for å skifte bleie, aldri stått opp med han på morgenen, kommer så og si alltid sent hjem og går tidlig i ukedagene. Hvis han holder han så er det fordi jeg gir han til han og da sitter sitter han som regel å ser på tv eller tlf når babyen sitter å ser på han og liker å bli snakket til/ønsker kontakt. Hvis han gråter så blir han irritert og sier jævla sutreunge. 

Hadde vært på 3 mnd kontroll på helsestasjonen og tatt vaksiner. Sa til han senere på dagen at han hadde fått vaksiner, da sa han bare åja, spurte hverken om for hva, hvordan det gikk, eller hvordan ting ellers var med helse, vekt, lengde osv. Et par dager senere fikk babyen feber og han så bare jeg tok temp uten å spørre engang. Neste morgen gikk han bare på jobb uten å sjekke åssen formen hans var. Han lar meg betale alt babyen trenger også. Nei, han har betalt kanskje 5%. 

Jeg har spurt om han i det hele tatt er glad i han. Han svarte ja, men det føles ikke sånn. Jeg er kjempe trist over dette. Jeg prøver å være alt han ikke er. Kanskje det er mer normalt enn jeg tror, kanskje jeg bare er var for det siden jeg hadde en pappa som ikke var glad i meg. 

Anonymkode: da240...03f

Pappa til en 3 åring og 8 åring her.. dette hørtes tragisk ut. Sorry ass. Ja, det er slitsomme stunder med barn , men det har vært totalt 8 år med barn barn, trøst, kos, legging, tørking av dritt snørr tårer neseblod. Lage middag hver dag, støvsuge tre ganger om dagen, svare på en kontinuerlig strøm av spørsmål, kle på i 30 minutter på med skia kun for å hyle og grine og gå inn igjen. 

 Å ha barn er utmattende. 

Men til gjengjeld det mest utrolige jeg har opplevd. Det er en gave å kunne følge to friske utrolige barn gjennom deres barndom og forhåpentligvis en stor del av deres voksne liv. 

Min yngste (jente) har vært ekstremt mammete. Det har ikke gått å legge henne, hun har skriket til hun kaster opp og gir seg ikke før mamma kommer hjem. Litt rart, for jeg har aldri vært annet enn snill god og varm. Aldri ropt eller sagt noe stygt. Teorien vår er at jeg har vært for tilgjengelig. En far skal kanskje være litt mer utiljgengelig. Dette har vært en stor sorg for meg, men nå nylig sa hun at hun elsker meg og at jeg er bare hennes. Herregud som det gjorde opp for disse tre årene. 

Sett det i perspektiv til mannen din som gir faen. Jo, kanskje barnet ditt vil crave hans oppmerksomhet som det aldri får.. men statistisk sett ender det ofte ikke så bra med barn hvor far er fraværende. 

Høres ut som mannen din har store emosjonelle problemer, mobil avhengiget osv. 

 

Anonymkode: eff22...356

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fenne mannen her har aldri ønsket å bli far, og det har han ikke vært ærlig om 

 

Anonymkode: 80bf3...85d

  • Liker 1
Skrevet

Det er ikke normalt… mannen min tar all nattevåket, steller babyen, koser med han, går på babysvøm og babysang med han. Koser han hele tiden, slik at baby nesten blir utålmodig av all kosen. Tror du burde flytte og på sikt finne deg en bedre mann. Det der er ikke normalt.

Anonymkode: 2f4aa...00b

  • Liker 1
Skrevet

Fødselsdepresjon, dette høres mere ut som en som ikke ville ha en baby. Hvordan var faren i fødestua og under svangerskapet? Var han interessert i å få et barn da? Uansett om han har fødselsdepresjon så er det veldig spesielt å reagere slik på at en baby gråter. 

  • Liker 1
Skrevet

Nei det finnes ikke normalt. 

Anonymkode: dfa43...75a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...