Gå til innhold

Er dette normalt for fedre?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Dette kommer selvfølgelig bare til å fortsette så lenge ungen bor hjemme. Denne typen kommer heller til å gå på byen og drikke seg full, i stedet for å være til stede ved for eksempel barnebursdager. Skal ungen på foreldre-møter med skolen, så gidder vel ikke denne typen å dukke opp til noe som helst. Da er det bare "dette glemte jeg" eller "dette har jeg ikke tid til" fordi han heller ønsker å sitte foran TV-skjermen (eller på datamaskinen og mobiltelefonen) i stedet for å faktisk være med på ting - eller stikke på byen sammen med kameratene sine, eller kollegaer fra jobben.  

Skal ungen på fritidsaktiviteter etter som man blir eldre, så gidder vel ikke dennee typen å kjøre til eller fra. Skal ungen kjøres eller hentes til noen i klassen skal ha bursdag, så gidder vel ikke denne typen å dukke opp i det hele tatt. Du må garantert betale for ALT av doktor / frisør / tannlege, og så videre. Hvis ungen trenger en ny ryggsekk, eller nye klær og sko, så kommer typen bare til å sutre og klage over hvor mye penger dette koster - samtidi som han tar absolutt NULL prosent av disse utgiftene.          

Anonymkode: ff7af...a26

  • Liker 6
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette kommer selvfølgelig bare til å fortsette så lenge ungen bor hjemme. Denne typen kommer heller til å gå på byen og drikke seg full, i stedet for å være til stede ved for eksempel barnebursdager. Skal ungen på foreldre-møter med skolen, så gidder vel ikke denne typen å dukke opp til noe som helst. Da er det bare "dette glemte jeg" eller "dette har jeg ikke tid til" fordi han heller ønsker å sitte foran TV-skjermen (eller på datamaskinen og mobiltelefonen) i stedet for å faktisk være med på ting - eller stikke på byen sammen med kameratene sine, eller kollegaer fra jobben.  

Skal ungen på fritidsaktiviteter etter som man blir eldre, så gidder vel ikke dennee typen å kjøre til eller fra. Skal ungen kjøres eller hentes til noen i klassen skal ha bursdag, så gidder vel ikke denne typen å dukke opp i det hele tatt. Du må garantert betale for ALT av doktor / frisør / tannlege, og så videre. Hvis ungen trenger en ny ryggsekk, eller nye klær og sko, så kommer typen bare til å sutre og klage over hvor mye penger dette koster - samtidi som han tar absolutt NULL prosent av disse utgiftene.          

Anonymkode: ff7af...a26

Hva får du ut av å skrive slike innlegg? Hva er vitsen med å krisemaksimere? På hvilken måte hjelper det ts at du hauser dette opp på denne måten? 

Jeg synes det er utrolig leit for alle deperimerte pappaer der ute at dette er måten de blir møtt på. 

Tenk om mødre ble møtt på samme måte om de får seg en smell etter fødselen. 

Anonymkode: d2bac...dfa

Skrevet

Ville han også ha barn? Gledet han seg på forhånd? Hvordan var han før og under graviditeten? Det store spørsmålet her er jo om han har hatt en fullstendig personlighetsforandring etter at ungen kom (på tide å søke hjelp) eller om dette er hans vanlige væremåte og at du har hatt en urealistisk forhåpning om at alt mirakuløst skulle bli bra bare barnet kom (i så fall vil det neppe bli så mye bedre). Og ikke minst - du sier du har et barn fra før av - hvordan er han med denne ungen?

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg blir bekymret av flere ting her. 
-viser ingen omsorg eller omtanke ovenfor hverken deg eller baby

-kaller en kontaktsøkende baby for en «jævla sutreunge»

-mener babyer blir bortskjemt hvis de blir tatt opp når de gråter

-slenger en klut i ansiktet på baby 

Dette er omsorgssvikt så til de grader, at han neppe ville klart å holde liv i babyen om han skulle hatt omsorgen på egenhånd for noen timer/dager. Og da tar jeg ikke engang med de livslange psykiske og relasjonelle skadene han ville påført babyen. 
 

Helt tydelig mangel på tilknytning mellom far og sønn, i tillegg til at far viser mangel på empati. 
Hvor mange røde flagg trenger du trådstarter?

Sånn helt praktisk; sørg for å få full foreldrerett til barnet. Du ønsker ikke at en slik far skal ha samvær. FVK er et godt sted å starte. Bvtj kan også være behjelpelig. 
 

Flere nevner fødselsdepresjon hos far. Det kan selvfølgelig ikke utelukkes, men her tror jeg det er snakk om en mann som først og fremst ikke burde vært far (eller kjæreste).

  • Liker 9
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han går ofte rett forbi babyen når han kommer hjem, gidder ikke hilse. Han tar aldri initiativ til å bære, holde, trille tur, stå opp. Han har aldri badet han, aldri stått opp på natta for å skifte bleie, aldri stått opp med han på morgenen, kommer så og si alltid sent hjem og går tidlig i ukedagene. Hvis han holder han så er det fordi jeg gir han til han og da sitter sitter han som regel å ser på tv eller tlf når babyen sitter å ser på han og liker å bli snakket til/ønsker kontakt. Hvis han gråter så blir han irritert og sier jævla sutreunge. 

Hadde vært på 3 mnd kontroll på helsestasjonen og tatt vaksiner. Sa til han senere på dagen at han hadde fått vaksiner, da sa han bare åja, spurte hverken om for hva, hvordan det gikk, eller hvordan ting ellers var med helse, vekt, lengde osv. Et par dager senere fikk babyen feber og han så bare jeg tok temp uten å spørre engang. Neste morgen gikk han bare på jobb uten å sjekke åssen formen hans var. Han lar meg betale alt babyen trenger også. Nei, han har betalt kanskje 5%. 

Jeg har spurt om han i det hele tatt er glad i han. Han svarte ja, men det føles ikke sånn. Jeg er kjempe trist over dette. Jeg prøver å være alt han ikke er. Kanskje det er mer normalt enn jeg tror, kanskje jeg bare er var for det siden jeg hadde en pappa som ikke var glad i meg. 

Anonymkode: da240...03f

Huff, hadde hatt lyst å slå han her i hue med en avis, men man skal vel ikke si sånt høyt før man blir beskyldt for voldstanker! 😅 Men seriøst, jævla sutreunge?! Til en baby på 3 mnd? Det hadde blitt månelyst, verbalt altså. Sånt sier man faen meg ikke! 

Går det an å be denne fjotten om å skjerpe seg og bidra litt, før han står i fare for at det får seriøse konsekvenser for forholdet deres? Sånn går det ikke an å ha det. Han er sikkert ikke helt ubrukelig og håpløs men han oppfører seg sånn og det er ikke greit! 

Her blir alltid babyen hilst på, det verste han har sagt etter timesvis med skriking og nedroing (mens jeg er på jobb og ikke kan roe ned med amming) er at hun er "sur" - ikke noe banning eller stygge kallenavn, mannen er b-menneske og ingen morgenfugl som meg, men han tar det med et smil om jeg trenger å sove lengre! Dette er det minste du skal kreve av din, og at han engasjerer seg litt mer i helsestasjon, så han ikke sitter der som det jævla brødet når du skal i perm, og han skal ha med babyen dit. Tenk så flaut, "eeeh øøøh jeg kan ingenting". Han fremstår som kjempesvak og bør ta seg sammen.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han lager middag nå etter baby kom, mens jeg tar det andre husarbeidet. Det er den omtanken jeg/vi får fra han. 

Anonymkode: da240...03f

Omsorg, omtanke, gode ord, godt samvær, kjærlighet, hensyn, gode samtaler, stell av baby, kos med baby, danne relasjon til baby, ansvar, praktisk hjelp, økonomi, interesse, styrket samhold med deg, avlastning med særkullsbarn og handlinger som viser dere er en familie der alke er glade i hverandre og ønsker en fremtid sammen, et familieliv som er genuint godt. 
Det er omtanken som er normal. Da jeg var i barsel og permisjon var mannen fullstendig oppslukt i baby, og selvfølgelig tok han ansvar og viste interesse i det meste.

Men dere høres ikke ut som er glad i hverandre i det hele tatt? Hvorfor bor du sammen med og har fått barn med en som ikke er snill med verken deg eller baby? Og med særkullsbarn i tillegg? 

 

Anonymkode: 5a6b4...7f9

  • Liker 6
Skrevet

En ting er i hvert fall helt jævla sikkert. Jeg hadde aldri latt han være alene med ungen om han hadde sagt jævla sutreunge og vært så ekstremt kald i oppførselen sånn ellers som du beskriver. Jeg hadde konfrontert han så det sang etter, og gitt han et knallhardt ultimatum. 

Det som skremmer meg er at du faktisk må spørre om dette er normal oppførsel. 

 

  • Liker 11
Skrevet (endret)

Jeg syns det er flere i denne tråden skriver en del som er litt stygt, krisemaksimerer og antar mye uten å ha informasjon på bordet. Det enkleste å skrive til en nybakt mor er «dump han», som om det vil hjelpe henne noe som helst emosjonelt, men vi forstår at det er en såpass annerledes og avvikende oppførsel for en nybakt far at det kan ligge noe bak. Kanskje man kan avvente litt og se hva TS skriver om forholdet deres tidligere, fremfor å sette alle mulige tanker i hodet på henne? Man er ganske sårbar og sliten allerede fra et svangerskap. Tenker også det er ganske leit om han sliter med depresjon, og det er et heiakor om at han er det ene og det andre, fremfor at han burde få hjelp og støtte, så de kan komme seg gjennom dette som en familie. Hadde dette vært en mor, hadde denne tråden utviklet seg i en helt annen retning med mye empati, omsorg og forklaringer til hvorfor det er slik - ikke bare en helt tydelig oppfattelse av «jævla menn». Det finnes selvsagt mennesker av ulike slag, som tenker at dette er helt innafor, og det kan hende at det er i dette tilfellet, at han har alltid vært slik, men la oss ha litt is i magen, for TS sin skyld også. 

Endret av HelloMindy
  • Nyttig 2
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

 Vi har vært i parterapi på fvk og han fikk tilsnakk der om alvorlighetsgraden av oppførselen mot meg. Dette var før babyen kom. 

Anonymkode: da240...03f

Da er han ikke deprimert etter fødsel, så det argumentet som brukes i tråden kan du legge bort. 

Har han vært slik hele tiden eller ble det slik etter at du ble gravid? Uansett er det skadelig for barnet å vokse opp med en far som oppfører seg slikt, så du bør innkalle til parterapi igjen. Blir det ikke bedre da er det egentlig bare en løsning, å flytte. 

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Skrevet
HelloMindy skrev (7 minutter siden):

Jeg syns det er flere i denne tråden skriver en del som er litt stygt, krisemaksimerer og antar mye uten å ha informasjon på bordet. Det enkleste å skrive til en nybakt mor er «dump han», som om det vil hjelpe henne noe som helst emosjonelt, men vi forstår at det er en såpass annerledes og avvikende oppførsel for en nybakt far at det kan ligge noe bak. Kanskje man kan avvente litt og se hva TS skriver om forholdet deres tidligere, fremfor å sette alle mulige tanker i hodet på henne? Man er ganske sårbar og sliten allerede fra et svangerskap. Tenker også det er ganske leit om han sliter med depresjon, og det er et heiakor om at han er det ene og det andre, fremfor at han burde få hjelp og støtte, så de kan komme seg gjennom dette som en familie. Hadde dette vært en mor, hadde denne tråden utviklet seg i en helt annen retning med mye empati, omsorg og forklaringer til hvorfor det er slik - ikke bare en helt tydelig oppfattelse av «jævla menn». Det finnes selvsagt mennesker av ulike slag, som tenker at dette er helt innafor, og det kan hende at det er i dette tilfellet, men la oss ha litt is i magen :) 

I begynnelsen av forholdet var han noe annet. Vi ble enige om å få baby, etter jeg ble gravid ble han gradvis verre. Han har barn fra før og barnevern var inne i bildet. De anbefalte han psykolog. Det samme gjorde familievernkontoret, det samme har jeg mast om. Han sier han ikke trenger psykolog. Familievernkontoret sa når jeg var gravid og vi gikk der at han utøver psykisk vold mot meg og uansett om han mente han hadde en unnskyldning så var det ikke ok. Han skjerpet seg en periode, så ble det verre enn noen gang. Han skylder på meg, derfor så vanskelig. Men jeg forstår ikke hva jeg gjør galt. Han sier jeg manipulerer alle. Derfor prøver jeg å spørre om ting her før jeg forteller alt slik at jeg kan høre om jeg tenker helt galt. Jeg er så forvirret og usikker. Kjenner bare på kroppen at noe er veldig galt. 

Anonymkode: da240...03f

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I begynnelsen av forholdet var han noe annet. Vi ble enige om å få baby, etter jeg ble gravid ble han gradvis verre. Han har barn fra før og barnevern var inne i bildet. De anbefalte han psykolog. Det samme gjorde familievernkontoret, det samme har jeg mast om. Han sier han ikke trenger psykolog. Familievernkontoret sa når jeg var gravid og vi gikk der at han utøver psykisk vold mot meg og uansett om han mente han hadde en unnskyldning så var det ikke ok. Han skjerpet seg en periode, så ble det verre enn noen gang. Han skylder på meg, derfor så vanskelig. Men jeg forstår ikke hva jeg gjør galt. Han sier jeg manipulerer alle. Derfor prøver jeg å spørre om ting her før jeg forteller alt slik at jeg kan høre om jeg tenker helt galt. Jeg er så forvirret og usikker. Kjenner bare på kroppen at noe er veldig galt. 

Anonymkode: da240...03f

Du tenker og gjør ikke noe galt; han gjør deg usikker fordi han utøver psykisk vold mot deg og får deg til å føle deg usikker. Det gjør at du syns det er vanskelig å konkludere med at dette er unormalt og søker råd fra andre. Jeg kan ikke se at det er potensiale for noen endring når han mener at alt er i orden, i tillegg til at det virker som om han har hatt en helt lik atferd før i tidligere forhold med barn. Siden har har vært annerledes før du ble gravid, og før dere fikk barn, virker det som om han har noen sterke følelser rundt barn, som du ikke skal trenge og stå i. Har du vurdert å forlate han? 

Anonymkode: aee2e...bdb

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du tenker og gjør ikke noe galt; han gjør deg usikker fordi han utøver psykisk vold mot deg og får deg til å føle deg usikker. Det gjør at du syns det er vanskelig å konkludere med at dette er unormalt og søker råd fra andre. Jeg kan ikke se at det er potensiale for noen endring når han mener at alt er i orden, i tillegg til at det virker som om han har hatt en helt lik atferd før i tidligere forhold med barn. Siden har har vært annerledes før du ble gravid, og før dere fikk barn, virker det som om han har noen sterke følelser rundt barn, som du ikke skal trenge og stå i. Har du vurdert å forlate han? 

Anonymkode: aee2e...bdb

Klarte trykke på Anonym :) 

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

I begynnelsen av forholdet var han noe annet. Vi ble enige om å få baby, etter jeg ble gravid ble han gradvis verre. Han har barn fra før og barnevern var inne i bildet. De anbefalte han psykolog. Det samme gjorde familievernkontoret, det samme har jeg mast om. Han sier han ikke trenger psykolog. Familievernkontoret sa når jeg var gravid og vi gikk der at han utøver psykisk vold mot meg og uansett om han mente han hadde en unnskyldning så var det ikke ok. Han skjerpet seg en periode, så ble det verre enn noen gang. Han skylder på meg, derfor så vanskelig. Men jeg forstår ikke hva jeg gjør galt. Han sier jeg manipulerer alle. Derfor prøver jeg å spørre om ting her før jeg forteller alt slik at jeg kan høre om jeg tenker helt galt. Jeg er så forvirret og usikker. Kjenner bare på kroppen at noe er veldig galt. 

Anonymkode: da240...03f

Her må du stole på magefølelsen din.

ALLE varsellamper blinker. 

Barnevernet har vært innblandet tidligere, familievernkontoret bekrefter at han utøver psykisk vold mot deg. Eksterne personer anbefaler at HAN oppsøker psykolog. Du er vitne til at han behandler sitt eget barn dårlig. Du har en dårlig følelse.

Alt dette viser at det er HAN det er noe galt med, og ikke deg. Det at han prøver å overføre skylden på deg istedenfor å ta tak i egne problemer, bekrefter jo også at han ikke er en god far/samboer.

Dessverre er det slik at vi ofte finner oss menn som er like våre egne fedre. Det er naturlig, da det er dette vi kjenner fra barndommen og søker oss mot det kjente. Du hadde en avvisende far, og har funnet en avvisende mann. Så historien gjentar seg, og ditt barn vil få den samme opplevelsen av sin far som du hadde. Jeg sier ikke dette for å klandre deg, for det er ikke din skyld! Jeg sier det for at du skal gjenkjenne mønsteret og klare å bryte det. 

Det var ikke din skyld at din far var avvisende mot deg. Og det er ikke din skyld at din mann er avvisende mot deg/barnet. Det er deres ansvar. DITT ansvar er å ta avgjørelser som beskytter ditt barn. Det må du avgjøre selv, men jeg vet hva jeg hadde gjort. Jeg hadde gått fra denne mannen, og tatt et oppgjør med egen fortid. Etterhvert finne en stefar som er snill og hengiven mot barnet, og barnet får den oppveksten det fortjener.

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I begynnelsen av forholdet var han noe annet. Vi ble enige om å få baby, etter jeg ble gravid ble han gradvis verre. Han har barn fra før og barnevern var inne i bildet. De anbefalte han psykolog. Det samme gjorde familievernkontoret, det samme har jeg mast om. Han sier han ikke trenger psykolog. Familievernkontoret sa når jeg var gravid og vi gikk der at han utøver psykisk vold mot meg og uansett om han mente han hadde en unnskyldning så var det ikke ok. Han skjerpet seg en periode, så ble det verre enn noen gang. Han skylder på meg, derfor så vanskelig. Men jeg forstår ikke hva jeg gjør galt. Han sier jeg manipulerer alle. Derfor prøver jeg å spørre om ting her før jeg forteller alt slik at jeg kan høre om jeg tenker helt galt. Jeg er så forvirret og usikker. Kjenner bare på kroppen at noe er veldig galt. 

Anonymkode: da240...03f

Nå går jeg bare ut ifra det du deler her, men jeg får mistanke om en personlighetsforstyrrelse hos kjæresten din. Da tenker jeg i retning antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse. 

Det er skummelt at han legger skylden på deg og anklager deg for å manipulere "alle". Det er stort sett ofte motsatt. Han manipulerer deg, får deg til å føle deg usikker, slik at du ikke skal gjøre noe drastisk (som å forlate han). 

Det er bra du søker hjelp. Jeg synes du skal ta kontakt med fastlegen din og forklare kort situasjonen. Kjæresten din virker ikke mottagelig for hjelp, antagelig fordi han ikke ser at han trenger hjelp. 

 

  • Liker 1
Skrevet

Dette er tydelig psykisk vold ja. Jeg hadde kommet meg unna om jeg var deg. Vold mot mor er også vold mot barnet. Vet at det er vanskelig å gå og klandrer deg så absolutt ikke!❤️

Jeg tenker også at han har en personlighetsforstyrrelse som noen andre påpekte, i retning narsissistisk eller dyssosial. Kanskje du kan kontakte krisesenteret, de er eksperter på det du opplever.

Anonymkode: ee470...3f6

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Hvordan skal jeg klare å nekte han samvær etterhvert? Det er det jeg er mest redd for. At han skal være alene med han, og jeg vet samvær med begge foreldre stiller sterkt 😢

Anonymkode: da240...03f

Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvordan skal jeg klare å nekte han samvær etterhvert? Det er det jeg er mest redd for. At han skal være alene med han, og jeg vet samvær med begge foreldre stiller sterkt 😢

Anonymkode: da240...03f

Tror du han egentlig kommer til å kjempe for å ha samvær? Siden han ikke gidder å prøve nå en gang.

Men siden det er flere fagpersoner som har vært involvert så tror jeg nok du stiller sterkere uansett❤️

  • Liker 3
Skrevet
Frk Iren :) skrev (4 minutter siden):

Tror du han egentlig kommer til å kjempe for å ha samvær? Siden han ikke gidder å prøve nå en gang.

Men siden det er flere fagpersoner som har vært involvert så tror jeg nok du stiller sterkere uansett❤️

Jeg håper jo ikke det, men det liksom stemmen i hodet mitt som får meg til å bli i forholdet fordi da har jeg kontroll og kan beskytte han enn om han skal ha han helt alene. 

Han er såpass ustabil at jeg har blitt mer og mer redd for han fysisk også. 

Moren til de andre barna meldte han til barnevernet fordi han har dyttet henne en gang og hun var visst bekymret for barna når de var hos han. De sjekket han ut, men fant ikke noe galt.. Det verste var at jeg også snakket med barnevernet den ganga og gikk god for han da moren til barna også har vist seg å være meget ustabil og hevngjerrig til tider. Det var jo før jeg fikk se hans sanne jeg 😩

Anonymkode: da240...03f

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg håper jo ikke det, men det liksom stemmen i hodet mitt som får meg til å bli i forholdet fordi da har jeg kontroll og kan beskytte han enn om han skal ha han helt alene. 

Han er såpass ustabil at jeg har blitt mer og mer redd for han fysisk også. 

Moren til de andre barna meldte han til barnevernet fordi han har dyttet henne en gang og hun var visst bekymret for barna når de var hos han. De sjekket han ut, men fant ikke noe galt.. Det verste var at jeg også snakket med barnevernet den ganga og gikk god for han da moren til barna også har vist seg å være meget ustabil og hevngjerrig til tider. Det var jo før jeg fikk se hans sanne jeg 😩

Anonymkode: da240...03f

Skjønner godt problemstillingen..jeg tror jeg ville snakket med noen, fvk eller barnevernet kanskje? og presentert bekymringene dine og med ønske om å gå. Og spurt om hvordan du kan gjøre det ift samvær osv. Ønsker deg lykke til uansett❤️

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...