Gå til innhold

Er dette normalt for fedre?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han går ofte rett forbi babyen når han kommer hjem, gidder ikke hilse. Han tar aldri initiativ til å bære, holde, trille tur, stå opp. Han har aldri badet han, aldri stått opp på natta for å skifte bleie, aldri stått opp med han på morgenen, kommer så og si alltid sent hjem og går tidlig i ukedagene. Hvis han holder han så er det fordi jeg gir han til han og da sitter sitter han som regel å ser på tv eller tlf når babyen sitter å ser på han og liker å bli snakket til/ønsker kontakt. Hvis han gråter så blir han irritert og sier jævla sutreunge. 

Hadde vært på 3 mnd kontroll på helsestasjonen og tatt vaksiner. Sa til han senere på dagen at han hadde fått vaksiner, da sa han bare åja, spurte hverken om for hva, hvordan det gikk, eller hvordan ting ellers var med helse, vekt, lengde osv. Et par dager senere fikk babyen feber og han så bare jeg tok temp uten å spørre engang. Neste morgen gikk han bare på jobb uten å sjekke åssen formen hans var. Han lar meg betale alt babyen trenger også. Nei, han har betalt kanskje 5%. 

Jeg har spurt om han i det hele tatt er glad i han. Han svarte ja, men det føles ikke sånn. Jeg er kjempe trist over dette. Jeg prøver å være alt han ikke er. Kanskje det er mer normalt enn jeg tror, kanskje jeg bare er var for det siden jeg hadde en pappa som ikke var glad i meg. 

Anonymkode: da240...03f

  • Hjerte 8
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

Jeg tror du innerst inne vet svaret på spørsmålet ditt. Det er: nei, dette er ikke normalt hverken for mødre eller fedre.

Min partner hilser til og med på katten og hunden når han kommer hjem, og bruker noen minutter på dem for de er en del av flokken vår. Om han ikke hadde hilst på barnet vårt og brydd seg om hvordan dagen hadde vært, eller hvordan barnet har det, hadde jeg vært ganske bekymret. 

Har du spurt han helt konkret, som du skriver her, hvorfor han har denne atferden? Har du spurt han om han kan utføre noen av oppgavene, og hva sier han da? Han sier at han er glad i barnet, men handling sier mye mer enn ord. 

Endret av HelloMindy
  • Liker 23
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Nei, dette er ikke normalt. 

Anonymkode: c5bfa...431

  • Liker 11
Skrevet

Kanskje han har en fødselsdepresjon? Rundt 10% av fedre får det etter en fødsel. Å være uinteressert og irritabel og "nummen" er symptomer. 

Anonymkode: d2bac...dfa

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Skrevet

Nei, det er ikke normalt.

Anonymkode: 0f6d3...4d4

  • Liker 3
Skrevet

Krev, krev, krev. Ikke sitt å vent på at han skal ta i et tak selv. Sørg for at han betaler 100% hvis du gjør 100% arbeid. Fader heller det er hans ansvar også. 
 

Sist, men det viktigste: ikke få flere barn med han. Dette for barnets skyld

  • Liker 11
Skrevet
Hmmmmmm skrev (Akkurat nå):

Krev, krev, krev. Ikke sitt å vent på at han skal ta i et tak selv. Sørg for at han betaler 100% hvis du gjør 100% arbeid. Fader heller det er hans ansvar også. 
 

Sist, men det viktigste: ikke få flere barn med han. Dette for barnets skyld

Før man går rett i konfrontasjon, og antar det verste, og går inn i det med det synet at han gjør det kun fordi han er udugelig, så KAN det være lurt å heller prøve med nysgjerrighet... For som nevnt over: det kan være en fødselsdepresjon. 

Det går an å være ørlite granne raus med partneren sin, og møte med nysgjerrighet og et åpent sinn, i stedet for å gå inn med tenner og klør først.. 

Anonymkode: d2bac...dfa

  • Liker 7
Skrevet
HelloMindy skrev (5 minutter siden):

Jeg tror du innerst inne vet svaret på spørsmålet ditt. Det er: nei, dette er ikke normalt hverken for mødre eller fedre.

Min partner hilser til og med på katten og hunden når han kommer hjem, og bruker noen minutter på dem for de er en del av flokken vår. Om han ikke hadde hilst på barnet vårt og brydd seg om hvordan dagen hadde vært, eller hvordan barnet har det, hadde jeg vært ganske bekymret. 

Har du spurt han helt konkret, som du skriver her, hvorfor han har denne atferden? Har du spurt han om han kan utføre noen av oppgavene, og hva sier han da? Han sier at han er glad i barnet, men handling sier mye mer enn ord. 

Ja og da skylder han på dårlig økonomi, men mitt motsvar er at penger ikke har noe med hvordan han behandler barnet å gjøre. Har etterlyst at han kommer tidligere hjem, tar mer ansvar, hjelper til når jeg har eldste gutten min på besøk så jeg får litt tid med han også, men han gjør ikke noe med det. Hvis han skulle finne på å gjøre det er han merkbart irritert. Svaret hvis babyen gråter er å la han ligge der å gråte for han blir bortskjemt hvis ikke. En gang gikk han å slengte en fille over ansiktet hans og gikk bare. Mente han skulle ta den som sutteklut, men han er for liten til å gjøre det og filla dekket hele ansiktet. Ble ganske paff og sa han kan ikke gjøre sånn. 

Anonymkode: da240...03f

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja og da skylder han på dårlig økonomi, men mitt motsvar er at penger ikke har noe med hvordan han behandler barnet å gjøre. Har etterlyst at han kommer tidligere hjem, tar mer ansvar, hjelper til når jeg har eldste gutten min på besøk så jeg får litt tid med han også, men han gjør ikke noe med det. Hvis han skulle finne på å gjøre det er han merkbart irritert. Svaret hvis babyen gråter er å la han ligge der å gråte for han blir bortskjemt hvis ikke. En gang gikk han å slengte en fille over ansiktet hans og gikk bare. Mente han skulle ta den som sutteklut, men han er for liten til å gjøre det og filla dekket hele ansiktet. Ble ganske paff og sa han kan ikke gjøre sånn. 

Anonymkode: da240...03f

Han trasser overfor deg. Skal sørge for at du ikke har noe annet valg en å ta jobben selv. Han er 3 år må du skjønne. Enten terapi, han må få høre det utenifra. Undervurder ikke familievernkontoret. Eller vurder å stikke, da må han stå i arbeidet uten å lage et skuespill ovenfor deg. Vil han ikke ha samvær, så må han betale. 

  • Liker 7
Skrevet

«Jævla sutreunge»!!!!🚩

TS, du vet dette er verken normalt eller bra for verken deg eller baby, og slettest ikke for dere tre som familie. Han viser ingen av dere et minimum av omsorg og omtanke, og bidrar heller ikke på annet vis. 

Anonymkode: 5a6b4...7f9

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Skrevet

Himmel og hav, nei! Blir nysgjerrig på hvordan han er som kjæreste. Viser han følelser der? 
Som noen over sier, finn ut av om det er depresjon, men uansett om det er det, så må ting endres!

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

«Jævla sutreunge»!!!!🚩

TS, du vet dette er verken normalt eller bra for verken deg eller baby, og slettest ikke for dere tre som familie. Han viser ingen av dere et minimum av omsorg og omtanke, og bidrar heller ikke på annet vis. 

Anonymkode: 5a6b4...7f9

Han lager middag nå etter baby kom, mens jeg tar det andre husarbeidet. Det er den omtanken jeg/vi får fra han. 

Anonymkode: da240...03f

  • Hjerte 1
Skrevet

Høres ut som slik det var her i huset, og det ble aldri bedre. 

  • Liker 4
  • Hjerte 3
Skrevet
Hmmmmmm skrev (9 minutter siden):

Han trasser overfor deg. Skal sørge for at du ikke har noe annet valg en å ta jobben selv. Han er 3 år må du skjønne. Enten terapi, han må få høre det utenifra. Undervurder ikke familievernkontoret. Eller vurder å stikke, da må han stå i arbeidet uten å lage et skuespill ovenfor deg. Vil han ikke ha samvær, så må han betale. 

Ja, takk jeg får bekreftet det jeg føler. For han skal ha det til at jeg er den urimelige. At jeg ikke kan klare det selv siden jeg trossalt får betalt for å være hjemme. Vi har vært i parterapi på fvk og han fikk tilsnakk der om alvorlighetsgraden av oppførselen mot meg. Dette var før babyen kom. 

Ulla Ullsokk skrev (Akkurat nå):

Himmel og hav, nei! Blir nysgjerrig på hvordan han er som kjæreste. Viser han følelser der? 
Som noen over sier, finn ut av om det er depresjon, men uansett om det er det, så må ting endres!

Han viser meg ingen omsorg. Jeg satt å gråt når han kom hjem en dag. Var lei meg over at babyen min ikke har en far som er glad i han og jeg føler meg skyldig siden han er faren hans. Han ga meg ingen klem, trøstet meg, ingenting. Satt bare å så sur ut en stund og sa det er min feil også. 

Anonymkode: da240...03f

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, takk jeg får bekreftet det jeg føler. For han skal ha det til at jeg er den urimelige. At jeg ikke kan klare det selv siden jeg trossalt får betalt for å være hjemme. Vi har vært i parterapi på fvk og han fikk tilsnakk der om alvorlighetsgraden av oppførselen mot meg. Dette var før babyen kom. 

Han viser meg ingen omsorg. Jeg satt å gråt når han kom hjem en dag. Var lei meg over at babyen min ikke har en far som er glad i han og jeg føler meg skyldig siden han er faren hans. Han ga meg ingen klem, trøstet meg, ingenting. Satt bare å så sur ut en stund og sa det er min feil også. 

Anonymkode: da240...03f

Han er totalt empatiløs, altså. Merkelig mann å velge og leve med, men heldigvis kan du slutte med det og flytte fra han. ❤️

  • Liker 5
Skrevet

Trenger du å spørre om det er normalt...?

 

Bare å begynne å finne seg ny bolig.

Anonymkode: 507b0...87c

  • Liker 6
Skrevet

Nei, det er ikke normalt.

Hvordan i alle dager fungerte han som kjæreste og likestilt partner før baby? Du må da ha merket noe til at han ikke er helt riktig skrudd sammen? 

Anonymkode: 33d06...d64

  • Liker 8
Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han lager middag nå etter baby kom, mens jeg tar det andre husarbeidet. Det er den omtanken jeg/vi får fra han. 

Anonymkode: da240...03f

Hvordan var han før babyen kom? Hva slags samliv og relasjon hadde dere da? Viste han mer omsorg og empati mot deg? 

  • Liker 1
Skrevet

Høres ikke normalt ut. Kanskje pappa er deprimert? Spør han rett ut. Spør hvorfor han oppfører seg som han gjør, hvorfor han ikke bryr seg, hvorfor han ikke hjelper til og tar tak. 
Min samboer gikk på en smell. Når vi kom hjem fra sykehuset var han der 100%, ordnet og styrte på. Noen uker etter han hadde startet på jobb traff han veggen. Det ble for mye for han å få for lite søvn, gå på jobb (hjemmesykepleien) hvor han måtte smile og stå på, komme hjem til en grinete baby og en mamma som trengte avlasting. Han fikk rett og slett ikke kommet seg oppå og være litt for seg selv. Han følte heller ikke at det var noe han kunne bidra med lengre, for baby trengte jo bare mamma.. Etterhvert når baby har blitt større, og vil ha pappa mer, så har det blitt bedre og kjekkere for pappa. Vi har også vært åpne om når en av oss har en dårlig dag og ikke klarer å strekke helt til. Kanskje det kan hjelpe å snakke med HS? Ikke for å dra pappa ned, men dele bekymringer du har. Kanskje pappa kan bli med på neste kontroll slik at dere kan snakke sammen der og ha en 3. part som er nøytral?

Det er ganske vanlig at pappaer sliter etter en fødsel, det blir bare ikke snakket om like mye som at mamma er deprimert.. Håper det blir lettere for dere etterhvert. 

Anonymkode: 34502...7fd

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...