enda en gravid venninne....

[Gjest prøver]

Var på besøk hos ei venninne. Nå er hun også gravid, 3 mnd på vei. Kjempehyggelig det! Hun er den fjerde av mine venninner som venter/har fått barn på det siste året.

Så kommer alle lystige tilrop om at du er neste ut, dere skal ikke ha noe snart dere da? og så videre og så videre.

Har lyst å skrike at de skal holde kjeft! Har prøvd i 4 måneder, men har ikke en gang EL enda. Sa rolig at jeg syns egentlig ikke det er noe særlig å mase om slikt, at jeg sier fra hvis jeg skal ha unge og at jeg syns egentlig det er en privatsak når vi velger å få det. Det har jeg sagt før også og de er så forståelsesfulle hver gang jeg sier det, men maser gjør de likevel.

Og normalen for søren, er ikke å bli gravid første og andre måned etter pilleslutt - de fleste bruker lengre tid etter hva statistikken sier! Og vi tilhører dessverre normalen og prøver og prøver, men det har så langt ikke blitt noe. Og fortsetter dere å mase slik som det der så stresser dere meg og det tar kanskje enda lengre tid!

Vær så snill å slutt å mase og la meg være i fred! Jeg gleder meg oppriktig over deres unger og graviditeter, ikke trykk meg ned med å mase om at jeg skal bli det - det er ikke noe jeg heller vil, men det skjer jo bare ikke!

Nå kryper jeg laaangt under dyna og griner som jeg gjør stadig oftere. Slutt å mas og slutt å stress meg!!!!

[Gjest Gjest_tante pose_*]

Skjønner deg så godt! Det må vere fortvilende og stresser deg,må du skjønne.

Tips fra meg:

Ta det med ro. Sov godt og ikke ha sex hver bidige dag.

Bruk heller tid på å kose med mannen din.

Når mensen er over,start å ta ovulasjonstest hver dag. Finn et mønster.

Utrolig mange kvinner tror at EL er 14. dag i cyklus,men for meg var det dag 10!

Da slo den ut,og jeg ilet til min kjære og fikk han med på et par inderlige og dype samleier der vi sovnet rett etterpå.Altså : bunning og ikke opp etterpå.

Og: tok flytende E-vitamin en mnd før. Det er fruktbarhetsvitaminet og det fønker for stressa damer . Lykke til.

[Gjest prøver]

Takk for omtanken! Skal kjøpe ny haug EL-tester til neste mnd. Har testet rundt 14 dg før og ikke fått utslag, dog sterkere strek de første dagene jeg testet (ingen strek i de hele tatt rundt beregnet EL), så kanskje har jeg også EL tidligere som du.

Så kjøper jeg flytende e-vitamin - trenger noe for å stresse ned tror jeg Pleier ikke bli så hysterisk, men det bikket bare litt over i går...

[Lassie]

Kjenner meg veldig igjen. Har er nært familiemedlem som er gravid nå, skal ha barn nr. 2. Førstemann fødte hun en måned etter jeg hadde Sa med tvillinger i 2002. Hun har nå termin en måned før jeg skal gifte meg. Dette familiemedlemmet ble gravid i pp3.

Min tidligere bestevenninne skal også ha barn. Hun har termin ca. når jeg skal gifte meg. Da hun sluttet på pillen, hadde jeg allerede vært pillefri over et halvt år. Nå er hun altså gravid.

En annen bekjent av meg er også gravid, termin i mai - gravid etter et tilfeldig knull...

Vi er i pp14 nå, og jeg må innrømme jeg begynner å bli temmelig frustrert. For all del, vår tid kommer sikkert også en dag, men når jeg hører om alle som lykkes så jævla lett så er det vanskelig å holde motet oppe. Nesten så jeg har gitt opp tanken på at vi skal bli gravide, tror ikke det går likevel. Triste og tunge tanker, man blir fortvilet og lei seg. Og på toppen av alt skulle jeg virkelig ønske at jeg klarte å glede meg mer på andres vegne istedenfor å bli lei meg og "misunnelig" på et vis.. At jeg klarte å være oppriktig glad på deres vegne og ikke bare ta på den glade masken foran dem....

Lykke til! Ikke mist motet allerede, husk at 4mnd er ikke så lenge å prøve for å bli gravid egentlig..

[c",)]

Høres velkjent ut for mitt vedkommende. Jeg ble gravid da jeg var 31 år, og da hadde alle mine venninder og søstre fått barn. I mon familie mente de at jeg skulle glede meg over barna til søstrene mine som var friske og velskapte, noe som ikke er lett når det eneste man ønsker seg er et barn selv. Det var ganske bittert å se på at min ene søster fikk 5 barn og andre søster fikk 3 barn, mens jeg ikke fikk noen. Ble gravid da jeg hadde innsett at jeg ikke fikk barn, og har kun vært gravid den ene gangen selv om jeg ikke har brukt prevansjon på 20 år.

Håper det klaffer for deg snart og at du slipper å vente like lenge som meg

[Gjest prøver]

Stakkars dere - blir skamfull for at jeg klager etter fire korte måneder...

Men nå føles det som alle andre hopper til køys og blir gravid tvert.... Selv om all statistikk sier at det er mer normalt at det tar en stund før det blir klaff.

Ble invitert på førjulsfest hos hun ene neste helg. Der er de samlet alle med unger og mager - og så meg. Kan ikke si jeg gleder meg... Hvis det vanlige maset begynner "skal ikke prøve snart dere da?", "nå er det deres tur neste!" så tror jeg jeg sier rimelig hardt i fra eller går hjem. Har prøvd å fleipe bort maset deres; neida har nok med hunden vi, har prøvd å si høflig at jeg syns ikke noe om det maset der, men ingenting ser ut til å hjelpe.

Fatter ikke at folk kan være så ubetenksomme! Blir så sint når de sitter der og prater og forteller hvor utrolig lett det er å bli gravid "første periode etter pille-slutt og det var det", "tok hele to måneder og syns sååå synd på folk som må prøve lenger!" Blæh!

Men de som blir gravid fort er vel gjerne dem som prater mest og høyest om det. Andre som må prøve og prøve og må bite i seg sinne og skuffelse hver gang mensen kommer er kanskje ikke like lysten på å fortelle resten av verden om at "joda vi prøver fortsatt". Og de fire månedene vi har prøvd er jo slettes ikke så lenge.

[Cymbidium]

En stor klem til "prøver" og Lassie! Skjønner at det er vanskelig å holde motet oppe

Men tenkt så bra det blir den dagen dere sitter med barnet deres i armene - enten det skjer på den ene eller den andre måten!

[Stemor]

Hei jeg kjenner meg i gjenn der.

Vet nøyaktig hvordan du har det. Har 3 deilige jenter i fra et tidligere forhold men ønsker sterkt et kjerlighets barn med den snille gode mannen min.

Vi har prøvd siden november 02 og har enda ikke noe barn i vente.

Var til utrdning å da fant de ut att jeg mangler eggløsning å vart satt på medisin som ikke hjalp denne gangen men den hjalp meg men gang da jeg ønsket meg nr 2.

Den 1 skall vi på sykehuset å er veldig spente på hva de sier der.

[~Belle~]

Har selv ikke prøvd så lenge, bare 4 pp her, men folk maser sånn. Venner, familie og kollegaer. Holder på å bli gal. Har til og med fått tilbudt en ammepute av noen som ikke har bruk for den lenger og skal flytte. Fikk beskjed på at siden vi var neste som skulle ha barn kunne vi likegodt få den nå. Jeg takket høflig nei, og sa at det kan jo være at dere får en til før vi får noen, hvem vet, eller kanskje noen andre får bruk for en sånn før oss. Bruker også kommentaren om at vi har nok med katten så lenge .

Jeg forstår godt dine frustrasjoner . Folk må slutte å mase. Om man prøver eller ikke er en privatsak, og man forteller det dersom man har lyst, eller føler at man har bruk for noen å snakke med det om.

Endret 29. november 2005 av Rain

[Gjest Gjest]

Er i samme situasjon som "prøver". Alle rundt meg blir gravide eller har nettopp fått barn. Alle lurer på om ikke vi også vil ha barn snart...

Det er så frustrerende!!!! Ja, vi vil ha barn, og gjerne med en gang. Har i følge eggløsningstestene eggløsning hver mnd, men tanta kommer like fordømt, uansett hvor mye vi koser.

Nå går 2 på jobben gravide også, og hos begge gikk det fort å bli gravide. De går der så fornøyde og lurer på om ikke flere skal følge deres eksempel.

Har lyst til å begynne å grine hver gang tanta dukker opp, vi vil jo så gjerne ha et barn. Tankene kretser rundt "hva om vi ikke får barn", har vi ventet for lenge?", "jeg er 30 år nå, jeg har ikke all verdens med år på dette" osv.

Det er sårt når noen hele tiden minner en på at man ikke har barn. Skulle ønske at andre kunne vise litt mer hensyn og respekt. Det er ikke alle av oss som er frivillig barnløse....

Sender en til alle dere andre som har det som oss. Måtte lykken stå oss bi en av disse mnd.

[Gjest gjesta]

Har hørt det kan hjelpe med sex annenhver dag..

så ikke sæden utvannes..

Og tempe EL.. istedenfor test.

[Ciara]

Vet de at dere prøver? I så fall er det veldig ubetenksomme kommentarer de kommer med.

Har et vennepar som ble mast på hele tiden om de skulle ha barn snart. De hadde vært godt etablert veldig lenge, og virket veldig barnekjære. Men "alle" fikk barn før dem, og selv nektet de å uttale seg om de ønsket barn eller ikke. Etter en god stund ble hun gravid, og de ble foreldre. Da kom det fram at de hadde prøvd i mange år. Hver kommentar de fikk må ha vært et slag for dem. Men samtidig undrer jeg meg over hvorfor de ikke ville si at de prøvde. Vi er jo vennene deres. Et annet vennepar har vært åpne om at de prøver, og ingen har kommet med kommentarer til dem, alle har støttet dem og ønsket dem alt godt. Dersom dette andre paret hadde sagt fra, ville de fått masse støtte.

Tror selv jeg kommer til å være åpen om det når vi skal prøve å få barn.

Men for alt jeg vet er du jo åpen om det allerede. Dette var bare noen tanker jeg fikk da jeg leste innlegget ditt Skjønner uansett at du ikke har det lett - ønsker deg masse lykke til, og håper det blir fullklaff snart

[Lassie]

Hos meg så vet de fleste rundt meg at vi prøver. Likevel kommer det ubetenksomme kommentarer. Tilogmed da jeg fortalte at vi kommer til å gå til utredning på nyåret så var det ei som sa til meg "ja, jeg tror nå kanskje at det blir enda et barn på meg snart.." (Hun har en sønn på 1 år) Da var hennes mens forsinket, så hun begynte å tro at hun var gravid igjen. Dette forteller hun meg da jeg i fortrolighet forteller at vi kommer til å gå til utredning for ufrivillig barnløshet.. Hyggelig..

Klem til alle dere som prøver. En vakker dag blir det forhåpentligvis vår tur også, på den ene eller andre måten!

[Gjest Gjest]

Hos meg så vet de fleste rundt meg at vi prøver. Likevel kommer det ubetenksomme kommentarer. Tilogmed da jeg fortalte at vi kommer til å gå til utredning på nyåret så var det ei som sa til meg "ja, jeg tror nå kanskje at det blir enda et barn på meg snart.." (Hun har en sønn på 1 år) Da var hennes mens forsinket, så hun begynte å tro at hun var gravid igjen. Dette forteller hun meg da jeg i fortrolighet forteller at vi kommer til å gå til utredning for ufrivillig barnløshet.. Hyggelig..

Klem til alle dere som prøver. En vakker dag blir det forhåpentligvis vår tur også, på den ene eller andre måten!

←

du fortalte henne noe i fortrolighet, kanskje hun fortalte deg sin mistanke om graviditet i fortrolighet? Jeg har mange barn og en venninne som nå skal adoptere. Jeg ble gravid to ganger på 13 mnd mens de prøvde å få.

Du forteller jo gode venninner om du blir gravid.

[Lassie]

du fortalte henne noe i fortrolighet, kanskje hun fortalte deg sin mistanke om graviditet i fortrolighet? Jeg har mange barn og en venninne som nå skal adoptere. Jeg ble gravid to ganger på 13 mnd mens de prøvde å få.

Du forteller jo gode venninner om du blir gravid.

←

Ja, selvfølgelig - det var ikke noe med det. Poenget var at det var kanskje ikke det mest passende tidspunktet å fortelle meg at hun skulle ha barn igjen når jeg satt der trist og deppa og fortalte om at vi snakker om å gå til utredning?! Hun kunne muligens ha drøyet et par dagers tid før hun sa det til meg.. Det var det jeg mente.

[Gjest Gjest]

da skjønner jeg deg bedre

jeg kan umulig sette meg inn i min venninnes situasjon, men det jo klart at en bør vise litt hensyn når det gjelder tid og sted for å fortelle om graviditet.

Men det kan være litt vanskelig å vite, for oss som ikke vil trampe i klaveret, når tidspunktet er best. Uansett så blir det vel sårt å høre?

[Lassie]

Klart det kan være vanskelig å vite når tidspunktet er best. Sårt kan det være uansett å høre at andre lykkes veldig lett. Men det er jo liksom noen tidspunkter folk burde forstå at absolutt ikke passet, sånn som i min situasjon..

Men selvfølgelig skjønner jeg det er vanskelig å vite. Og alle vi prøverne er jo forskjellige, noen takler det veldig bra, mens andre takler det verre. Dette kan jo også ha noe med hvor lenge man prøver også..

[Gjest Gjest]

Vet så altfor godt hvordan det føles. Hver gang jeg hører om eller ser noen som er gravide, spesielt de jeg kjenner, gjør det fysisk vondt inni meg. Vi har hatt noen prøverørsforsøk nå, men til og med noen av de som vet det har en tendens til å mase, de sier ikke "når har dere tenkt å få barn", men mere som det og det må du ha når du blir gravid og nå må det snart klaffe ellers så blir det så stor aldersforskjell på mine og dine barn. Hallo! Det er sårende, tror nok det er mange som ikke skjønner det.

Vi ufrivillige barnløse klarer ikke å få barn som "alle" andre klarer, noe som er "verdens mest naturlige ting" og som man klarer uansett hvor man er i fra eller hvor mye penger man har. Og det er sårende og forferdelig vondt. Da hjelper det ikke at man putter en baby oppi ansiktet og håper det "smitter". Er så lei dumme kommentarer! Og jeg er lei de som har prøvd under 6 mnd som klager, kom tilbake etter du har fått påvist at dere ikke klarer det på egenhånd.

Orker ikke dumme tankeløse mennesker som ikke vet når man skal holde kjeft. Hvis man ikke vet eller ikke skjønner så spør ordentlige spørsmål så får dere ordentlige svar. Og ikke kom med falske forhåpninger eller "smarte" tips for hvordan man kan få det til, det er bare sårende.

Hilsen ufrivillig barnløs.

[Gjest prøver]

Vi har valgt å ikke fortelle noen at vi prøver. Et annet par i venneflokken forkynte at de prøver å få barn snarest mulig på våren/forsommeren. Nå blir dette omtalt stadig vekk "har det ikke blitt noe enda? Stakkars dem!" når de ikke er tilstede, og spørsmål og medlidende blikk og klapp på skuldra når man treffer dem. Vi ønsker ikke å bli noen "stakkars" derfor sier vi det ikke.

Men man skal ikke være så veldig oppegående for å forstå at ved å spørre om når barna kommer så tramper man inn i et minefelt av dimensjoner; mange sliter, en del kan ikke, noen mister, mange må ha behandling så hvorfor ikke vise litt respekt å la være å ta opp så private ting! La folk ta opp dette selv hvis de vil og la de slippe om de ikke vil dele dette med alle og enhver!

[Gjest prøver]

Vet så altfor godt hvordan det føles. Hver gang jeg hører om eller ser noen som er gravide, spesielt de jeg kjenner, gjør det fysisk vondt inni meg. Vi har hatt noen prøverørsforsøk nå, men til og med noen av de som vet det har en tendens til å mase, de sier ikke "når har dere tenkt å få barn", men mere som det og det må du ha når du blir gravid og nå må det snart klaffe ellers så blir det så stor aldersforskjell på mine og dine barn. Hallo! Det er sårende, tror nok det er mange som ikke skjønner det.

Vi ufrivillige barnløse klarer ikke å få barn som "alle" andre klarer, noe som er "verdens mest naturlige ting" og som man klarer uansett hvor man er i fra eller hvor mye penger man har. Og det er sårende og forferdelig vondt. Da hjelper det ikke at man putter en baby oppi ansiktet og håper det "smitter". Er så lei dumme kommentarer! Og jeg er lei de som har prøvd under 6 mnd som klager, kom tilbake etter du har fått påvist at dere ikke klarer det på egenhånd.

Orker ikke dumme tankeløse mennesker som ikke vet når man skal holde kjeft. Hvis man ikke vet eller ikke skjønner så spør ordentlige spørsmål så får dere ordentlige svar. Og ikke kom med falske forhåpninger eller "smarte" tips for hvordan man kan få det til, det er bare sårende.

Hilsen ufrivillig barnløs.

←

Stakkars deg! Håper det ordner seg for deg og for alle andre som sliter!